Gå til innhold
Hundesonen.no

Vennene mine syns jeg er retard :P


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

HAHA, jeg har endel venner som ikke er intresert i hund, og jeg prøver så godt jeg kan og ikke plage de med galskapen min :)

Vi har det kjempe kjekkt sammen, men alt går liksom i drikking, hest eller typer... og jeg liker ikke noen av delene :)

Ofte når de sender melding og spør hva jeg gjør, så involverer det alltid hund :) og vennene mine sier bare "BOMBE AT MELDINGEN DIN INNEHOLDT HUND DA" ;)

HAHA, de skulle bare vist hva de går glipp av.. det er jo så KJEKKT!

Jeg går i den tro at jeg tror det og holde på med hund er en sunn hobby/livstil! Jeg simpelten ELSKER det!

Hva sier dine "ikke hunde" venner om hundeholdet ditt ?

Skrevet

Jeg er 23 år og mange av mine venner har sine egne liv om hverdagen. Noen har unger, og andre bor ikke her.

Vi møtes som oftes om kvelden/i helgene for å slarve :) Da blir det sikkert litt snakk om hund.. men så har jo de fleste vennene mine en eller flere firbeinte :)

Skrevet

Når jeg sa til mormor at vi skulle ha bikkje, så skjønte hu absolutt ikke hvorfor, og når det var en schäfer så blei hu helt krakilsk for bestefar (hennes mann) hadde alltid ment at det var den verste rasen som finnes. Skal sies at mormor er veldig kattemenneske, selv om hu har hatt bikkje før.

Er en del folk jeg kjenner som syns det er dumt med hund, da man blir en smule mer bundet av det.

Skrevet

Vel, jeg var ille... Jeg har roet meg ned litt, men de årene på vgs dro jeg vel så og si aldri på klassetur... Jeg kunne jo ikke komme sent hjem på fredag når det var utstilling i helgen, det gikk jo ikke. Eller så skulle jeg på et eller annet kurs, eller så hadde jeg ikke hundevakt... Kveldene gikk jo vanligvis til hund de og, osv osv.

Skrevet

Jeg er Retard uten like når det kommer til hunden min!

Fikk en komentar av en venninde for ikke så lenge sia rett før jeg skulle på kurs:

"Herregud.. Hvor mange kurs skal du gå med den bikkja a egentlig?! Du burde kanskje skaffe deg ett liv snart?!?"

Jeg tenkte mitt, og satte navne hennes litt lenger ned på "like-lista" mi :)

Skrevet

Kommentarer som at "jøss, sjokkerende at du snakker om dyr" er vanlige ja :) Men heldigvis så har de fleste vi er med nå, hund selv, så da går det greit :)

Skrevet

Jeg hadde skaffet meg nye venner om de hadde syntes jeg var retard fordi jeg har hund som hobby. Vennene mine syns det er veldig artig at jeg har en "ordentlig" hobby - i tillegg til at jeg er interessert i veldig mye av det de er interessert i også.

Skrevet

Man kan jo ikke bare gi opp vennene sine for at de syns hobbyen din er teit.. det er jo bare å la vær å involvere de, og overhøre klagingen når jeg "aldri" kan vær me på ting for jeg prioriterer hundene forann festing og film :)

Skrevet

Ja de forstår det, det de ikke forstår, er hvorfor jeg bruker så mye tid på hobbyen min. :rolleyes:

Men uansett, jeg har ikke tenkt og gi opp vennene mine av den grunn, de har da hobbyer jeg ikke intreserer meg for, BILER feks...

Men jeg lar bare vær og komentere når de snakker, og skrøyter av det...

Jeg gidde ikke diskutere ting jeg ikke "kan".. men jeg later som om jeg er intresert, og virker til å bry meg, helt til de ikke gidder mer :)

Alle dine venner liker altså at du prater om hund? eller...

Skrevet
Alle dine venner liker altså at du prater om hund? eller...

De syns det er interessant å høre på det jeg har å si når jeg gidder å snakke om hund, akkurat som jeg syns det er interessant å høre om det de har å si om sine interesser. Uansett gidder jeg ikke å snakke så ****** mye om hund til "ikke-hunde"-vennene mine - det blir nok av hund uansett liksom, og jeg har så mye annet som jeg liker å skravle om at det er fint å ha noen å gjøre det med også.

Guest Christine
Skrevet

Vennene mine er ordentlige venner. De spør hvordan hundene har det, hvis de vet at jeg har vært på utstilling eller noe så er de interesert i hvordan det gikk, de kommer til meg hvor de hjelper meg med å gå tur med hundene hvis vi har det travelt, og i seg selv er de syykt gode venner.

Skrevet

Du er heldig du..

Jeg kan jo ikke forvente at vennene mine har lyst å gå tur med hundene for eller med meg...

Men de har faktisk spørt om hvordan det har gått på utstillinger :)

Uansett, de er gode venner, men eier ikke interesse for hund!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har venner som ikke interesserer seg for hund, og venner som gjør det. De vennene jeg har som interesserer seg for hund er mine nærmeste venner. Og er ofte sammen med dem og trener osv. Eneste som er litt dumt er at vi bor litt langt fra hverandre.. De andre vennene mine bryr seg lite om hund, og jeg snakker ikke mye hund med dem heller da.

Skrevet

Når jeg er utenfor hundeverden så snakker jeg aldri om hund. Spør noen meg om noe som har noe med hund å gjøre, så avslutter jeg temaet ganske fort. Det er få som vet at jeg driver med hund hvis de ikke kjenner meg :wub:

Nei, jeg snakker ikke om hund så lenge jeg ikke snakker med hundefolk :closedeyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...