Gå til innhold
Hundesonen.no

Vennene mine syns jeg er retard :P


ipadda

Recommended Posts

HAHA, jeg har endel venner som ikke er intresert i hund, og jeg prøver så godt jeg kan og ikke plage de med galskapen min :)

Vi har det kjempe kjekkt sammen, men alt går liksom i drikking, hest eller typer... og jeg liker ikke noen av delene :)

Ofte når de sender melding og spør hva jeg gjør, så involverer det alltid hund :) og vennene mine sier bare "BOMBE AT MELDINGEN DIN INNEHOLDT HUND DA" ;)

HAHA, de skulle bare vist hva de går glipp av.. det er jo så KJEKKT!

Jeg går i den tro at jeg tror det og holde på med hund er en sunn hobby/livstil! Jeg simpelten ELSKER det!

Hva sier dine "ikke hunde" venner om hundeholdet ditt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 23 år og mange av mine venner har sine egne liv om hverdagen. Noen har unger, og andre bor ikke her.

Vi møtes som oftes om kvelden/i helgene for å slarve :) Da blir det sikkert litt snakk om hund.. men så har jo de fleste vennene mine en eller flere firbeinte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sa til mormor at vi skulle ha bikkje, så skjønte hu absolutt ikke hvorfor, og når det var en schäfer så blei hu helt krakilsk for bestefar (hennes mann) hadde alltid ment at det var den verste rasen som finnes. Skal sies at mormor er veldig kattemenneske, selv om hu har hatt bikkje før.

Er en del folk jeg kjenner som syns det er dumt med hund, da man blir en smule mer bundet av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg var ille... Jeg har roet meg ned litt, men de årene på vgs dro jeg vel så og si aldri på klassetur... Jeg kunne jo ikke komme sent hjem på fredag når det var utstilling i helgen, det gikk jo ikke. Eller så skulle jeg på et eller annet kurs, eller så hadde jeg ikke hundevakt... Kveldene gikk jo vanligvis til hund de og, osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er Retard uten like når det kommer til hunden min!

Fikk en komentar av en venninde for ikke så lenge sia rett før jeg skulle på kurs:

"Herregud.. Hvor mange kurs skal du gå med den bikkja a egentlig?! Du burde kanskje skaffe deg ett liv snart?!?"

Jeg tenkte mitt, og satte navne hennes litt lenger ned på "like-lista" mi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo ikke bare gi opp vennene sine for at de syns hobbyen din er teit.. det er jo bare å la vær å involvere de, og overhøre klagingen når jeg "aldri" kan vær me på ting for jeg prioriterer hundene forann festing og film :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de forstår det, det de ikke forstår, er hvorfor jeg bruker så mye tid på hobbyen min. :rolleyes:

Men uansett, jeg har ikke tenkt og gi opp vennene mine av den grunn, de har da hobbyer jeg ikke intreserer meg for, BILER feks...

Men jeg lar bare vær og komentere når de snakker, og skrøyter av det...

Jeg gidde ikke diskutere ting jeg ikke "kan".. men jeg later som om jeg er intresert, og virker til å bry meg, helt til de ikke gidder mer :)

Alle dine venner liker altså at du prater om hund? eller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dine venner liker altså at du prater om hund? eller...

De syns det er interessant å høre på det jeg har å si når jeg gidder å snakke om hund, akkurat som jeg syns det er interessant å høre om det de har å si om sine interesser. Uansett gidder jeg ikke å snakke så ****** mye om hund til "ikke-hunde"-vennene mine - det blir nok av hund uansett liksom, og jeg har så mye annet som jeg liker å skravle om at det er fint å ha noen å gjøre det med også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Vennene mine er ordentlige venner. De spør hvordan hundene har det, hvis de vet at jeg har vært på utstilling eller noe så er de interesert i hvordan det gikk, de kommer til meg hvor de hjelper meg med å gå tur med hundene hvis vi har det travelt, og i seg selv er de syykt gode venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er heldig du..

Jeg kan jo ikke forvente at vennene mine har lyst å gå tur med hundene for eller med meg...

Men de har faktisk spørt om hvordan det har gått på utstillinger :)

Uansett, de er gode venner, men eier ikke interesse for hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har venner som ikke interesserer seg for hund, og venner som gjør det. De vennene jeg har som interesserer seg for hund er mine nærmeste venner. Og er ofte sammen med dem og trener osv. Eneste som er litt dumt er at vi bor litt langt fra hverandre.. De andre vennene mine bryr seg lite om hund, og jeg snakker ikke mye hund med dem heller da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er utenfor hundeverden så snakker jeg aldri om hund. Spør noen meg om noe som har noe med hund å gjøre, så avslutter jeg temaet ganske fort. Det er få som vet at jeg driver med hund hvis de ikke kjenner meg :wub:

Nei, jeg snakker ikke om hund så lenge jeg ikke snakker med hundefolk :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...