Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen til separasjonsangst?


Zoey

Recommended Posts

Ja, jeg lurer litt på nettopp dette.. Hvor grensen går til separasjonsangst..

Er det separasjonsangs om hunden ikke liker å være alene hjemme, og piper litt innimellom, Eller er det ikke angst før hunden viser tegn til panikk?

(vet det er uendelig med gråsoner her, måtte bare sette det litt i hvert sitt hjørne)

Noen som kan hive inn noen innspill på dette, sånn at det kanskje kan bli litt orden oppi hodet mitt? :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ting at hunden ikke liker så godt å være alene hjemme. (som min) og ligger og uler og syns synd på seg selv. Angst er hakket værre, og hunden viser tydelig tegn til ubehag når man skal til å gå ut. Den stresser seg opp, peser og virker redd, noen hunder kan gjøre ifra seg inne, tisse på seg, sikler og prøve å grave seg ut av evnt bur, dører, og mange ødelegger også invertar inne. Det er ganske ekstremt ja, men er det angst så er det angst. At hunden piper og går litt frem og tilbake inne, uler , bjeffer så liker den seg ikke. Men angst syns jeg ikke det blir..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det finnes en sensitiv-utgave av Hill's i/d, kanskje hunden din tåler den? Litt avhengig av hva hun er allergisk mot.
    • Prøver å ignorere det faktumet at det kommer en pubertet... Ikke bare én, men to, faktisk. Tjohei! I mens koser jeg med med Ild (7mnd) som har begynt treningen sin som gjeterhund, hun har tent til og viser at hun er litt unghund allerede. Også denne lille spiren da, Pod (3mnd), det skal bli spennende å se om det blir noe av han også. Link til video
    • De fleste gjeterhunder har en lavsesong mellom innsett på høsten og lamming/beiteslipp på våren, det er helt normalt. Så det ser jeg ingen utfordring med, om man har andre aktiviteter hunden kan bedrive i tillegg Bare vær klar over at det å trene en gjeterhund tar mye tid og innsats, især om man ikke har gjort det før. Man må også forvente at det for din søster ikke bare er å overta hunden, også hun må trene og bli kjent med den. Det sagt, så må det da være en midt-i-blinken løsning, om hun ikke kan ha hund selv og dere likevel vurderer rasen. Som tips er å ta kontakt med lokale gjeterhundlag for bistand, og for all del kjøp valp etter foreldre hvor BEGGE er godkjente gjeterhunder, ikke bare annonsert som 'den gjeter'. Mine har lavsesong på vinteren, selv om vi prøver å ha tilgjengelig trening, så er det lite arbeid for dem og ikke alltid vær og føre spiller på lag. Vi driver da med litt annen trening sporadisk, og passer på å holde kroppene deres fysisk i gang med trekk og tur. Vi gleder oss alltid til våren! I høysesong både jobber og konkurrerer dem aktivt, da har vi lite tid og overskudd (for min del) til annen trening. Det sagt, så er en velbalansert border collie fullt i stand til lengre perioder med ro og lite aktivitet, man burde bare ikke ha det som utgangspunkt når man går til anskaffelse av rasen. Veit ikke om det var svar på spørsmålene dere skulle ha, men!
    • Tusen takk, alle, for deling av erfaringer. Nå er det slik at hunden har fôrallergi, og går på et Specific-fôr. Så jeg tør ikke skifte fôr uten videre, til for eksempel Hills. Men ringte dyreklinikken i dag, og fikk time i morgen, siden det nå har pågått i to uker. Vet ikke hvor lenge mage-/tarm-infeksjoner kan vare? Kjenner jeg er veldig spent, håper på en relativt "grei" diagnose. Men takk igjen for innspill! 
    • Personlig er jeg fortsatt litt skeptisk til miniaussie. Selv om det er blitt en mer etablert og godkjent rase så har det vært mye rusk på dem (dårlig mentalitet, og jeg aner ikke hvordan det er med leddproblematikken), og jeg aner ikke hvordan de er bruksmessig. Jeg ville ikke hengt meg så veldig opp i det med førstegangshund, så lenge dere er innstilte på å sette dere inn i hundehold og trening, og prioritere det hunden trenger. Om lydighet og agility er målet ville jeg valgt sheltie av de alternativene du nevner. De kan bjeffe en del, og krever litt pelsstell (børsting regelmessig), men er fine familiehunder, aktive og som oftest ganske lette å trene. Selv er jeg ganske svak for kooikeren, men den er litt særere og mer krevende å trene. Anbefaler dere å lese rasestandarden og RAS-dokumentet på NKK eller raseklubb-sidene, og dra gjerne på noen treff eller arrangement der dere møter flere hunder av rasen og får se hvordan de er. Snakk med eiere og oppdrettere og få ulike erfaringer, så blir det kanskje litt lettere å velge.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...