Rasers historie, allmenn skepsis, "farlighet, osv

[bardmand]

Det er vel ikke bare nyere tids media som har bidratt til å skape bildet av bullehunder som farlige. Disney-versjonen av bulldogen er som regel temmelig blodtørstige beist, lenket med tjukk kjetting til et lite hundehus, og med et kraftig underbitt som viser stooooore tenner.

At okse- og hundekamper er en del av rasenes historie er vel heller ikke med på skjønnmale dem. Kamp og storviltjakt er mer spektaktulært enn avventende vokting, som jo er det de fleste andre "farlige" hunder har vært brukt til (og ikke noe særlig utbredt som konkurransegrein...). Hundekamper har vel også alltid vært mer urbant enn sauegjeting. Dessuten tror jeg rett og slett de store vokterrasene kan bli for krevende for de som bare ønsker seg et statussymbol. Det er forskjell på å ha en hund som er troende til å forsøke å "ta" nabopuddelen og en som ikke slipper kompisgjengen inn, liksom.

[Mari]

Jeg tror faktisk at frykt er nedarvet.

Selvsagt er det det. Frykt har en helt åpenbar og viktig rolle i evolusjonen.

Det er også grunnen til at vi er reddere for trusselen om snerrende hunder, enn for klumper av metall på over et tonn, som tross alt fyker rundt i 80 km/t. Det siste er jo helt klart en mye større trussel for oss, og tar livet av langt flere mennesker enn det hunder gjør. Alikevel får hunder proposjonalt sett mye mer omtale og spalteplass enn biler.

Det er sasnnsynligvis fordi de rører ved våre biologiske fryktresponser. Tenk sabeltanntiger og huleboere.

Et prima eksempel er faktisk fra her inne på Sonen. For en stund siden var det en bitehendelse med en Rottweiler involvert, og en eier av Rottweiler her inne skrev noe som (fritt gjengitt!) "jeg blir nesten redd for min egen hund jeg, når jeg leser om sånt!".

Det synes jeg er ganske skremmende å lese!

[mene]

Jeg kan glatt argumentere for at Pit Bulls står for opptil 60% av den amerikanske hundebefolkningen, så det er jammen ikke rart de veldig ofte dukker opp på Animal Planet heller.

Når man begynner å se på det store bildet når det kommer til Pit Bulls, så ser man at rasen egentlig aldri hadde nubbsjans. Alt lå til rette for at det kunne bli som det har blitt. Så ja, jeg har helt klart definerte meninger rundt problemstillingen jeg forsøker å belyse i denne tråden.

Kom med de (konstruktive) definerte meningene da... pespespes... Når du skriver sånn, så tenker jeg, ser de forskjell kanskje, hundemennesker i USA? På en "familie"pitbull, og en "farlig" pitbull, pga. menneskene hunden omgir seg med? Handler egentlig hele denne diskusjonen om menneskets behov for å plassere ting i helt klart definerte bokser kanskje?

Husker du hva denne dokumentaren het, og ca når den kom ut? Var den norsk?

Opplyst om i tidligere innlegg! *fnis* Britisk-/svenskprodusert tror jeg, og kan den ha hett bare Bandit - a pitbull? hmm, husker ikke (alder, alder).

Men jeg vet fortsatt ikke helt når det er du mener det ble en økning i fargede mennesker som eier/eide(?) Pit Bulls?

Vet ikke om jeg mente økning, (skrev "gikk over til å bli" faktisk). Jeg tenker at *ler* at media framstilte Pitbull som en hund for mennesker som ikke "klarte seg så bra"....unnskyld!. Klart definerte mottiltak mottas med takk!

[Mari]

Det er vel ikke bare nyere tids media som har bidratt til å skape bildet av bullehunder som farlige. Disney-versjonen av bulldogen er som regel temmelig blodtørstige beist, lenket med tjukk kjetting til et lite hundehus, og med et kraftig underbitt som viser stooooore tenner.

Disney har også glorifisert. Se bare på Chance i Den Utrolige Reisen.

Uansett er det ikke Disney versjonen av bulldogger som er de som har dårlig rykte. Bulldoggen du (og Disney!) framstiller er helt klart av Engelsk Bulldog-type, ikke av kamphundtype.

At okse- og hundekamper er en del av rasenes historie er vel heller ikke med på skjønnmale dem. Kamp og storviltjakt er mer spektaktulært enn avventende vokting, som jo er det de fleste andre "farlige" hunder har vært brukt til (og ikke noe særlig utbredt som konkurransegrein...).

Ja, jeg skrev endel om det i det første innlegget mitt. Men som jeg nevnte også der så finnes det mange raser som har en like blodig historie som Pit Bulls, selv om seleksjonen gikk på dyr og ikke hunder. Resultatet er i bunn og grunn det samme.

Bruksområde har nok helt sikkert noe med hvordan rasene blir oppfattet ja, og det ser man også historisk med tanke på svingningene med hvilke raser som har blitt oppfattet som farlige gjennom tidene.

Men igjen må jeg nevne at Pit Bullens blodige historie har vært der siden rasens opprinnelse, ikke bare i perioden de har hatt sitt dårlige rykte. Det var jo faktisk en større del i den tiden rasen hadde sin storhetstid.

Men som med gansta og thugs'a så har den jo ikke hjulpet på.

Forresten. Takk for at du gjenkjenner at hunde- og oksekamper kun er en del av disse rasenes historie.

Hundekamper har vel også alltid vært mer urbant enn sauegjeting.

Nei, de har egentlig ikke det. Det er etter hundekamper ble forbudt at hundekamper ble en ghettomachotesto-greie (f.eks hele Michael Vick-saken). Organisert hundekamp"sport" skjedde i aller høyeste grad i rurale strøk. Kamphundrasene i mer urbane strøk var kjæledyr først og fremst, og noen av dem var satt til å passe på bedrifter og slikt no.

Dessuten tror jeg rett og slett de store vokterrasene kan bli for krevende for de som bare ønsker seg et statussymbol. Det er forskjell på å ha en hund som er troende til å forsøke å "ta" nabopuddelen og en som ikke slipper kompisgjengen inn, liksom.

Statussymbolrasene har selvsagt variert gjennom tidene de også. Helt i tråd med de forskjellige rasenes omtalte farlighet og popularitet. Men jeg er helt enig i at det kan være langt mer krevende med en solid vakthund enn en bullehund. I motsetning av hva folk tror er de fleste individer av kamphundrasene faktisk ganske enkle og ukompliserte hunder.

[mene]

Et prima eksempel er faktisk fra her inne på Sonen. For en stund siden var det en bitehendelse med en Rottweiler involvert, og en eier av Rottweiler her inne skrev noe som (fritt gjengitt!) "jeg blir nesten redd for min egen hund jeg, når jeg leser om sånt!".

Det synes jeg er ganske skremmende å lese!

Jeg skjønner heller ikke den uttalelsen. Men, dersom en blir skadd av en hund som ligner ens egen, vil det røkke litt i nervesystemet i en sammenlignbar (sansebasert) situasjon med egen hund. Sånn er vi laget, vi drar til oss hånda hvis det blir for varmt. Selvfølgelig betyr ikke dette at en er redd for sin egen hund, men at kroppen reagerer med faresignaler...

[Mari]

Kom med de (konstruktive) definerte meningene da... pespespes...

Jeg må få satt ting litt i system først. Men det kommer nok. For å være helt ærlig så var jeg egentlig like mye ute etter å høre fra dere andre om hva dere synes, som å fortelle mine egne meninger. Men nå medfører det første at jeg faktisk klarer å danne, og ikke minst sette ord på, hva mine meninger faktisk er. Det synes jeg er veldig morsomt og lærerikt.

Når du skriver sånn, så tenker jeg, ser de forskjell kanskje, hundemennesker i USA? På en "familie"pitbull, og en "farlig" pitbull, pga. menneskene hunden omgir seg med?

Hvordan da mener du? Hvem er "de"? Alle Pit Bulls er utsatt for fordommer fra omgivelsene. Men jeg kan jo tenke meg at Pit Bulls virker litt mer avskrekkende om du ser gullkjeder og ghettoblaster.

Selv har jeg dreads, høl og tatoveringer. Alikevel liker jeg å tro at jeg har hatt en positiv innflytelse på synet av rasene mine for de mennesker jeg har møtt på min vei. Men det er jo helt klart mulig at det er ren ønsketenkning!

Handler egentlig hele denne diskusjonen om menneskets behov for å plassere ting i helt klart definerte bokser kanskje?

Eller kanskje om behovet for å legge skyld når noe uforklarelig og tragisk skjer?

"Dem" vs. "oss". Det gode mot det onde. Ganske tidløst egentlig. Hvem vet?

Opplyst om i tidligere innlegg! *fnis* Britisk-/svenskprodusert tror jeg, og kan den ha hett bare Bandit - a pitbull? hmm, husker ikke (alder, alder).

Oops. Skal se om jeg kan finne den. Hadde jo vært interessant å se hva du prater om.

Vet ikke om jeg mente økning, (skrev "gikk over til å bli" faktisk). Jeg tenker at *ler* at media framstilte Pitbull som en hund for mennesker som ikke "klarte seg så bra"....unnskyld!. Klart definerte mottiltak mottas med takk!

Nja... Det er vel like ofte "familiehunden som angrep uten forvarsel!"? Jeg vet ikke. Jeg kan ikke huske å ha sett noe annet enn antydningen om at det kun er kriminelle som velger disse rasene. Noe vi selvsagt vet bare er tull.

Jeg skjønner heller ikke den uttalelsen. Men, dersom en blir skadd av en hund som ligner ens egen, vil det røkke litt i nervesystemet i en sammenlignbar (sansebasert) situasjon med egen hund. Sånn er vi laget, vi drar til oss hånda hvis det blir for varmt. Selvfølgelig betyr ikke dette at en er redd for sin egen hund, men at kroppen reagerer med faresignaler...

Den kommentaren kom som en følge av en biteulykke som ble omtalt i media. Brukeren var ikke involvert i hendelsen.

Men tenk bare på hvor uendelig mange positive erfaringer denne brukeren har hatt med sin hund. Det er skremmende at én hendelse med en helt annen hund skal føre til at man blir skeptisk til sin egen. Det sier litt om hvor alvorlig vi tar disse (ekstremt sjeldne) hendelsene hvor hunder alvorlig skader mennesker. Mens skader fra biler og mer statiske ting blir tatt som en selvfølge.

[Kim&Zizou&Cuba]

Jeg minnes noen oppslag i Sverige da en svensk boerboel-oppdretter flyttet hjem fra Frankrike og hadde sine boerboels og cane corsos med seg. Da ble avisene helt fra seg over at boerboelen var blitt forbudt i Frankrike "og nu finns den i Sverige!" Hvis da en boerboel hadde røsket noen i buksebeinet, så ville utvilsomt ******* ha brutt løs i svensk media.

Nevnte oppdretter av Boerboel klarte det kunststykket å bli utestengt fra de 2 store Boerboel - forbundene, SABBA (South African Boerboel Breeders Association) og EBBASA (Elite Boerboel Breeders Association of South Africa). Så vidt jeg husker er alle raser som ikke er opptatt i FCI - organisasjonen "ulovlige" i Franrike.

Boerboel og Cane Corso, samt en hel del andre Mastiff - typer, er aldri brukt som typisk kamphund - hverken til kamp mellom hunder eller hund/annet dyr. Dette er kvegdrivende hunder, som også beskytter buskap og bonden mot den lokale vilmarkens utfordringer. At de som muskuløse og korthåret ser skummle ut, blir en helt annen diskusjon.

[Mari]

Så vidt jeg husker er alle raser som ikke er opptatt i FCI - organisasjonen "ulovlige" i Franrike.

Dette stemmer ikke. Det ville jo bety at alle blandinger er ulovlige.

Men "Boerbulls" (bl.a) er ulovlige i Frankrike (jeg tror det fortsatt er tilfelle). Hva nå enn en Boerbull måtte være. Det sier litt om hvor mye forarbeid som er utført i forkant av enkelte raseforbud.

Link

[Bananen]

Jeg tror også at Pit Bulls blir satt høyere på topp i sitt hjemland i forhold til Europa. Amerika er som de aller fleste vet, et ganske så patriotisk land, sant?

Se bare på WWI (det er vel kanskje ikke noe vits å skrive en stor regle om den?). Da ble det laget en propogandaplakat, nettopp med en Pit bull. Under plakaten står det "I'm neutral, but not afraid of any of them.". Den står for styrke og lojalitet. Og profileringen av Stubby - helten i WWI? Som for øvrig fikk en sersjanttittel, og hans titler? Hvor mange menneskelige soldater har det i det hele tatt? God som poteten, var'n.

* 3 Service Stripes

* Yankee Division YD Patch

* French Medal Battle of Verdun

* 1st Annual American Legion Convention Medal

* New Haven WW1 Veterans Medal

* Republic of France Grande War Medal

* St Mihiel Campaign Medal

* Wound stripe, replaced with Purple Heart when introduced in 1932

* Chateau Thierry Campaign Medal

* 6th Annual American Legion Convention

* Humane Education Society Gold Medal

Eller Pete the Pup i "Little Rascals". Han var vel den som først profilierte en Pit Bull som en familiekjær hund, god som poteten, som kan brukes til alt. Hva var det som skjedde? Eller vår kjære familie i "Huset på prærien" (den eldre), der Laura selv eide en Pit Bull. Jepp, jeg vil si at media spiller en stor rolle, både positivt og negativt. Og det var nok etter dette at Amerika så på sin rase som en hund med styrke, lojalitet, modighet og grunn til å bli respektert. Det hører med til historien.

Går man tilbake i tiden da Pit Bulls faktisk ble brukt ofte til hundekamper, skulle de aldri i verden være aggressive mot mennesker. Om de var, hva tror dere skjedde med dem? En ordenlig dogman ville avlivet hunden med en gang. Aggressivitet mot mennesker var så absolutt ikke tolerert, uansett hvor god den var i piten. De ble ekskludert fra programmet med en gang. For å sitere John Tantor Foote "Civilize him as you please, make him whatever color you like, and Man will still worship the born fighter.". De fortjener så mye mer enn vi gir tilbake. Hadde det ikke vært for disse dogmens, så hadde vi aldri i verden hatt de hundene som lever her og der i dag. Man kan ikke luke ut historien til rasen, det er jo derfor den er den hunden den er i dag. Nå er det lett for hvermansen å skaffe seg en "kamphund" av såkalte gangstas and thugs. Ting skjer i ukontrollerte omgivelser med gatefights og statussymbol (med opplæring til å gjerne ofte angripe mennesker), og hva godtgjør det? Jeg beskytter for all del ikke noen del av hundekampene, men er det virkelig så mye bedre? De skal jo så absolutt ikke være aggressive mot mennesker!

Og som Mari også sier, er Pit Bulls en av de eldste rasene som faktisk er stambokført. Hvorfor? Fordi det var en viktig rase, med en veldig viktig historie bak seg. Grotesk som den er, så er det fakta på bordet. Men hva med Pit Bulls i dag i forhold til før? Da vil jeg si at den er på vei til å bli vannet ut. Det er ikke det samme, og BYBs over der popper ut valper i hytt og pine, uten å fokusere på det psykiske eller fysiske. De velger ikke foreldredyr med omhu, men tenker rett og slett bare på å få spenn i lomma og gir rett beng i hvem som får hva. Å være en slik oppdretter er rett og slett a piece of cake. Alle kan jo historien med blomster og bier. Dette var noe av de gamle dogmennene fryktet. At rasen skulle ut og havne i alle andres, som den vanlige mannen i gatas hender etter AWA i 1976. De fortjente ikke disse hundene.

Den veien rasen er på vei nå er rett og slett trist, og vi mennesker er den eneste og farligste rasen av dem alle. Fri vilje kan ofte være ganske skummelt i bunn og grunn.

[mene]

Nja... Det er vel like ofte "familiehunden som angrep uten forvarsel!"? Jeg vet ikke. Jeg kan ikke huske å ha sett noe annet enn antydningen om at det kun er kriminelle som velger disse rasene. Noe vi selvsagt vet bare er tull.

...mmm... og hvem har da definert at hunden er en familiehund, og ikke en hund som er vokst opp i en 1/2 meter lenke i bakgården, uten kontakt med noen? Media? hmmm...

Hvordan da mener du? Hvem er "de"? Alle Pit Bulls er utsatt for fordommer fra omgivelsene. Men jeg kan jo tenke meg at Pit Bulls virker litt mer avskrekkende om du ser gullkjeder og ghettoblaster.

"De" er hundemennesker i USA. "Dårlige" pitbulls er hunder som er eid av mennesker som ser ut på en viss måte, mens "bra" pitbulls er eid av andre typer mennesker... vi dømmer kanskje slik selv? Jeg tror alt som går på fire bein, to eller seks også, er utsatt for fordommer fra omgivelsene jeg... Noe av problemet (wow nå tar hun helt av her!) er vel at vi ikke er villige til å se hvordan vi selv er! Og da mener jeg hver og en av oss, neida, vi skal bare åpne hullet, og la det fosse ut en masse meninger om hvordan ting er vi, uten å tenke over hva vi skaper av holdninger og fordommer av den grunn. En "uvitende" (sukk, jeg skal gi meg nå!) ser kanskje på enhver med en hund i bånd som en som vet "alt" om hund, og tror på denne, uansett hva som presenteres.

Selv har jeg dreads, høl og tatoveringer. Alikevel liker jeg å tro at jeg har hatt en positiv innflytelse på synet av rasene mine for de mennesker jeg har møtt på min vei. Men det er jo helt klart mulig at det er ren ønsketenkning!

Sammenlikne? Jeg tror det samme om min presentasjon av min rase også, og det er så utrolig viktig! Jeg fatter og begriper ikke folk som slipper unga sine bort til golden, "den kan du klappe, for den er snill.." grøss!

Kim&Co:

Nevnte oppdretter av Boerboel klarte det kunststykket å bli utestengt fra de 2 store Boerboel - forbundene, SABBA (South African Boerboel Breeders Association) og EBBASA (Elite Boerboel Breeders Association of South Africa). Så vidt jeg husker er alle raser som ikke er opptatt i FCI - organisasjonen "ulovlige" i Franrike.

Hvorfor ble hun utestengt? På hjemmesiden hennes står det jo at hun snart (var det i '04?) ville bli godkjent SABT-dommer? Nysgjerrig? Hvem? Jeg?

Wow! Stor ny tanke - skaffer amerikanerne (sorry, generalisering her igjen!) seg pit bulls for å se farlige ut - fordi de er trygge på rasen!??? Selvfølgelig. Det er derfor machogutta ikke går rundt med dobermann, rottweiler, schäfer o.l., ....

*Dobbelpost, husk å bruke siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

[ladydiva]

Vet at dette virker teit på mange, men når jeg treffer en løs amstaff eller lignende blir jeg faktisk skitredd, ikke pga ryktet deres, men jeg ser hvor galt det kan gå hvis den ryker sammen med min whippet tispe.. Whippeten vil ikke ha en sjangs! Skjer det som ikke skal skje så blir min hund revet i fillebiter.. For meg ganske skremmende. Jeg ser ofte an hvem som er i den andre enden av kobbelet også. Det er for mange matcho ung gutter som synes det er tøfft me ei sint bikje, som har slike hunder. Trist at ikke oppdrettere er mer seriøse i forhold til hvem de selger hunden til. Dette ødelegger mye for slike raser.. Håper at dere med slike hunder ser hvordan jeg tenker. Jeg er bare redd for hva som kan skje med hunden min hvis det går galt.... Mener ikke å diskriminere..

[Mari]

Se bare på WWI (det er vel kanskje ikke noe vits å skrive en stor regle om den?). Da ble det laget en propogandaplakat, nettopp med en Pit bull. Under plakaten står det "I'm neutral, but not afraid of any of them.". Den står for styrke og lojalitet. Og profileringen av Stubby - helten i WWI? Som for øvrig fikk en sersjanttittel, og hans titler? Hvor mange menneskelige soldater har det i det hele tatt? God som poteten, var'n.

*klipp*

Disse/dette er blitt nevnt tidligere i diskusjonen.

Men uansett, og litt av poenget med tråden, er at realiteten ikke er slik i dag. Det florerer med raseforbud i USA, mange shelters avliver alle Pit Bulls og alle hunder som ligner no questions asked, som en del av retningslinjene. Dette gjelder også valper. Tilstandene i USA er slettes ikke så mye bedre enn her hjemme. Det er faktisk mulig at det er enda verre der.

Men hva med Pit Bulls i dag i forhold til før? Da vil jeg si at den er på vei til å bli vannet ut. Det er ikke det samme, og BYBs over der popper ut valper i hytt og pine, uten å fokusere på det psykiske eller fysiske. De velger ikke foreldredyr med omhu, men tenker rett og slett bare på å få spenn i lomma og gir rett beng i hvem som får hva. Å være en slik oppdretter er rett og slett a piece of cake. Alle kan jo historien med blomster og bier. Dette var noe av de gamle dogmennene fryktet. At rasen skulle ut og havne i alle andres, som den vanlige mannen i gatas hender etter AWA i 1976. De fortjente ikke disse hundene.

Omfanget av Pit Bull problemet er enormt. Jeg kan ikke understreke dette nok. Det er så stort at det er vanskelig å vri hjernen rundt det rett og slett. Og Pit Bull problemet handler veldig lite om påstanden om deres genetiske farlighet. Pit Bull Problemet handler ikke om problemet vårt samfunn har med Pit Bulls, men er heller en referanse til problemet Pit Bulls har med samfunnet.

I de siste 20 årene har rasen blitt utsatt for misbruk, mishandling og grusomheter av en grad, og av en skala som ingen andre raser har vært i nærheten av i hele historien. Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned (og kommer sikkert til å gjøre det en gang og).

Du bare piller litt i overflaten, Ane. Det er så uendelig stort, det vil ingen ende ta.

Hvis menneskeheten skulle blitt dømt på grunnlag av vår behandling av Amerikansk Pit Bull Terrier, så ville vi alle vært fordømt. Svulstig, men så sant...

...mmm... og hvem har da definert at hunden er en familiehund, og ikke en hund som er vokst opp i en 1/2 meter lenke i bakgården, uten kontakt med noen? Media? hmmm...

Hehe, du er right on the money. Hvem tror du det er som har identifisert rasene til de hundene vi leser om i media? Helt seriøst?

"De" er hundemennesker i USA. "Dårlige" pitbulls er hunder som er eid av mennesker som ser ut på en viss måte, mens "bra" pitbulls er eid av andre typer mennesker... vi dømmer kanskje slik selv? Jeg tror alt som går på fire bein, to eller seks også, er utsatt for fordommer fra omgivelsene jeg...

Joda, det er nå så. Men det er en forskjell på hva Anebanana opplever i sin hverdag, enn hva jeg opplever i min.

Men de fordommer vi opplever som hundeeiere, og de restriksjoner vi må leve med, er vi i en viss grad skyld i selv.

Wow! Stor ny tanke - skaffer amerikanerne (sorry, generalisering her igjen!) seg pit bulls for å se farlige ut - fordi de er trygge på rasen!??? Selvfølgelig. Det er derfor machogutta ikke går rundt med dobermann, rottweiler, schäfer o.l., ....

Som jeg sa tidligere i diskusjonen. I motsetning til hva de fleste tror, så er kamphundrasene ganske så ukompliserte hunder. De er nesten altfor tilgivelige, og tåler relativt mye feilhåndtering før de tar skade av det.

Vet at dette virker teit på mange, men når jeg treffer en løs amstaff eller lignende blir jeg faktisk skitredd, ikke pga ryktet deres, men jeg ser hvor galt det kan gå hvis den ryker sammen med min whippet tispe..

Jeg tipper nok at det er litt på grunn av ryktet deres jeg. Eller er du akkurat like redd om du møter en annen hund av mellom- til stor type?

Men la oss nå ikke la denne diskusjonen gå veien som så mange før den. Med ord som "fillebiter" og "angrep" og slik, blir det fort rene følelser. Vi mister vår objektivitet og evnen til å se realiteten.

Jeg skjønner at du er redd for disse rasene, ladydiva. Det er din rett, og jeg har full forståelse med tanke på hvor mye folk har blitt pepret med når det gjelder disse hundene. Jeg sier det igjen, det er er så mye feilinformasjon om disse rasene selv iblandt oss hundefolk at det er utrolig vanskelig å finne fram til det som faktisk stemmer.

Men kanskje vi kan ta det i en annen tråd? Så kan vi forsøke å holde denne til det litt større bildet om du skjønner hva jeg mener. Og det er vennlig og oppriktig ment.

*Dobbelpost, husk å bruke siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie

[mene]

Hvem tror du det er som har identifisert rasene til de hundene vi leser om i media? Helt seriøst?

Det vet jeg ikke, må tenke litt... ...har ikke tenkt sånne tanker før - knute inni hjernen... Var det det du ville oppnå?

Vel, hva gjelder seriøs journalistikk så vil man sitere kilde når avis/kanal presenterer et så absolutt standpunkt; at det er den og den rasen. Men, å bestemme rase ut fra et bilde, enn si "livebedømming" er ikke alltid like lett. Da kan man anta at det foreliger noe bull i rasen, et voila!

I mindre seriøse kanaler/aviser så bruker man vel det som selger mest.. ser det ut som en pitbull, så er det en pitbull. Men, hva gjør at vi så gjerne kjøper slike historier, framfor historier om "ikke-kamphundrase" hadde skadet familien sin? Frykttrigger? Bekreftelse på at vi har rett i å være skeptiske/redde/fordømmende... Ble vel nevnt her før... Nå kom jeg plutselig på at en teori som helt seriøst ble presentert om hvorfor Amstaff og Pitbull var så ille, var at rasen fikk endorfinkick når de ble skadet, og derfor fikk veldig lav terskel for kamp. Nei, husker ikke hvem som presenterte den teorien heller, men husker at jeg leste om det på den tiden (dvs. seint 80-tall.)

Edit: Gjort teksten litt klarere

[Mari]

Det vet jeg ikke, må tenke litt... ...har ikke tenkt sånne tanker før - knute inni hjernen... Var det det du ville oppnå?

At du skulle tenke litt? Selvsagt. Når det kommer til akkurat disse tingene så knaker det titt og ofte hos meg også.

Vel, hva gjelder seriøs journalistikk så vil man sitere kilde når avis/kanal presenterer et så absolutt standpunkt; at det er den og den rasen. Men, å bestemme rase ut fra et bilde, enn si "livebedømming" er ikke alltid like lett. Da kan man anta at det foreliger noe bull i rasen, et voila!

Er en livebedømming nok tror du?

Da jeg begynte å undersøke dette litt nærmere ble jeg faktisk sjokkert jeg. For de som oftest bestemmer rase når det kommer til biteulykker er offeret selv, evt politiet. Og det sier seg selv at vi ikke kan forvente noen særlig rasekunnskap blandt vanlige folk, ei heller den gjengse politimann! Og tenk litt på det, If it bit, it must be a pit...

Dette er én av grunnene til at de få statistikkene som finnes om hvilke raser som biter mest er helt ubrukelige. Feilmarginen på identifiseringen er enorm!

I mindre seriøse kanaler/aviser så bruker man vel det som selger mest.. ser det ut som en pitbull, så er det en pitbull. Men, hva gjør at vi så gjerne kjøper slike historier, framfor historier om "ikke-kamphundrase" hadde skadet familien sin? Frykttrigger?

Du kan så spørre. Det er en rimelig ond sirkel iallefall.

Nå kom jeg plutselig på at en teori som helt seriøst ble presentert om hvorfor Amstaff og Pitbull var så ille, var at rasen fikk endorfinkick når de ble skadet, og derfor fikk veldig lav terskel for kamp. Nei, husker ikke hvem som presenterte den teorien heller, men husker at jeg leste om det på den tiden (dvs. seint 80-tall.)

Ja, det finnes mange fine teorier der ute. Endorfiner blir for øvrig ofte byttet ut med adrenalin forresten.

Men nei, de er nok bare hunder. På godt og vondt selvsagt.

[Lemen]

Dette var en veldig interessant tråd Og jeg er reddd jeg kanskje sporer av, i så fall overse mitt innlegg.

Men jeg tenker at diskusjonen om raseforbud i veldig stor grad dreier seg om følelser, og jeg forstår godt Ladydiva's tankegang. Når det er sagt så har ikke jeg satt meg så veldig inn i raseforbudet, jeg var ikke på banen da det var aktuelt og vet alt for lite om lovgivningen og årsakene til at det ble som det ble. Men om jeg forstår Mari rett er det dette du vil ha svar på:

Joda. Men jeg snakker om (forsøker iallefall ), er hvorfor kamphundene har fått det ryktet de har.

Ikke om reell farlighet egentlig.

Min tanker (med fare for å bli halshogd) er jeg blitt mer skeptisk til staffe/bulle raser etter å ha lært mer om rasen, ikke via media, men gjennom rasebeskrivelser, historier og erfaringer fra "kamphund" eiere. Jeg er ikke skeptisk for min egen del, men med tanke på min hund. Og jeg er faktisk ikke skeptisk til mellom/store hunderaser generelt, kun til raser jeg vet har sammekjønnsaggresivitet, kort lunte og som er større enn min dvergpuddel...

Jeg vet godt at staffer/buller er veldig menneskekjære dyr (nannydogs osv), men det at de ofte har sammekjønnsaggressivitet og kort lunte gjør meg skeptisk. I enkelte miljøer blir det visstnok anbefalt å ha med seg en "stick" (som skal kunne tvinge hundens kjevene fra hverandre) på tur om hunden skulle barke sammen med en annen. For all del det viser at eier tar ansvar, men for min smak blir det et litt vel spesialisert hundehold som slettes ikke er for alle, tenker jeg. Jeg mener ikke at alle skal ha labrador eller puddel for den saks skyld , men et hundehold som har et såpass stort element av "katastrofe"håndtering (beklager ordbruken, men i mangel av bedre ord..) må da være veldig slitsomt og kun for spesielt interesserte? Og slik jeg kjenner hundeNorge er de færreste hundeeiere så opptatt av atferd, preging, sosialisering osv osv som hundeeiere på Sonen, hvermansen vil ha en hund som er pen/tøff av riktig størrelse og som er en god familiehund. Og det er er i hundeNorge de aller aller fleste hundeeierene er. På tur i skogen møter jeg stadig vekk løse bikkjer i skogen (båndtvang eller ei) og det har gått bra så langt. Men jeg vil helst ikke møte hvermansen på tur med sin løse middels til store (hann)hund med mye driv, kort lunte og sammekjønnsaggressivitet når hvermansen ikke har innkalling eller kontroll på hunden sin, og helt ælig det har de færreste jeg møter uansett rase.

For meg koker "kamphund" saken ned til eierenes (u)/egnethet, rasens særtrekk og kombinasjonen. Jeg ville gjerne møtte Mari med en staff/bulle hund på tur jeg , men mitt (følelsemessig/fryktbaserte) standpunkt er at det er ikke Mari jeg kommer til å møte på tur med staffe/bullehunden sin, men hvermansen som synes at staffe/bullehunden sin burde løpe løs og gjøre opp "rang" seg i mellom...

Jeg mener ikke at et raseforbud var/er veien å gå, og jeg har ingen "fasit" å komme med. Jeg ville bare fortelle mine tanker om hvorfor "kamphunder" har fått de ryktet de har.. Jeg håper ikke jeg ødela eller sporet debatten helt av, men jeg tenker at følelser er 90% av hundeholdet og 100% av årsaken til at folk er redd for hund.

[Kim&Zizou&Cuba]

Kim&Co:

Hvorfor ble hun utestengt? På hjemmesiden hennes står det jo at hun snart (var det i '04?) ville bli godkjent SABT-dommer? Nysgjerrig? Hvem? Jeg?

Det har jeg nok ikke lov til å informere om, i henhold til forumets lover og regler - for det har vi prøvd på før

På generelt grunnlag kan jeg si at å avle på dårlig temperament eller arvelige sykdommer, er en garanti for å miste "lisensen" som Boerboel - oppdretter, og da er det selvfølgelig ikke snakk om et kull eller 2 med dårlige hunder.

I Sverige er det bare en godkjent oppdretter, ift SABBA - ingen EBBASA registrerte, og det er NorthStar som drives av Phillip. Han har mange flotte hunder, og har importert mye bra fra nettopp Norge.

Mari:

Alle gatemixer som inkluderer ikke godkjente FCI - raser er ulovlige i Frankrike, bl.a Boerbull og lignede kombinasjoner. For øvrig er en kamphund per definisjon er en hund som brukes til kamp, og ingen hunderaser fortjener et slikt stempel på generelt grunnlag. Det er nok av raser som kan brukes til dette formålet, som lovlig oppholder seg her til lands - og jeg er ikke så naiv at jeg tror dette raseforbudet hindrer kamphundmiljøet i å hente både Pitbuller og Am.Staffer, og det de ellers måtte trenge.

[Josephine]

Spennende tema dette her...

Mine tanker så langt er at hvis man har null peiling på hund eller Bullehunder/Såkalte kamphund raser og den eneste informasjon du får om di rasene er at dem biter/angriper/dreper og er med i hundekamper så har man ikke grunnlag til å tro noe annet enn det. Hvor ofte er det man ser solskinnshistorier om bullehunder i media? Som hvermansen hadde hatt sjans til å sett...

Klær og væremåte på eieren har også mye å si hva folk tror, er du kledd som en gangster, bikkja har kjetting og pigghalsbånd så er du dømt før du går ut døra, sånn er det bare...

Jeg selv dømmer folk etter klær, utseende og væremåte. Desverre så tror jeg en narkoman/gangster(kall det hva du vil) ikke kjøper seg en amstaff/rottis/schæfer/osv. for å starte bruks, gå lange turer i fjellet og trene lydighet, og det tror jeg di fleste kan gjennomskue.Ikke at de skal bruke dem i hundekamp, men som penisforlenger/status symbol, ja...

Jeg har for det meste møtt imøtekommende folk som skal hilse og få seg en ekte bulldog suss, i mellomtiden prøver jeg å predikere litt om rasen. Desverre kan ikke vi redde hele verden alene, men litt kan vi hjelpe til med

Den værste kommentaren vi har fått til nå var når vi skulle på stranda en dag og bade, tok med oss hundene og ante fred og ingen fare.. Det var varmt så Xena gikk å smilte(les: peste).. Så kommer en gutt og en jente i 20 årene opp på siden vår og gutten peker på Xena, "fyyyy f***n den bikkja der så sinna ut".

Jeg kjente jeg ble en smule provosert og sendte dødens blikk tilbake til gutten...

Jeg håper han tenkte at eieren så mer sinna ut enn bikkja

[mene]

Er en livebedømming nok tror du?

Nei, og det tror jeg ikke det er i noe tilfelle... For meg så er dette reinspikka rasisme, at en hund kan bli "dømt" for at den "ser ut som en kamphund". Men lovverket har jo (så vidt meg bekjent) også tillatt at dyr er dømt kun på grunn av utseendet, og da legger jo det litt føringer på hvor vilt det kan bli!

Ja, det finnes mange fine teorier der ute. Endorfiner blir for øvrig ofte byttet ut med adrenalin forresten.

Men nei, de er nok bare hunder. På godt og vondt selvsagt.

Grunnen til at jeg nevnte denne (eller kom på det i det hele tatt, tror jeg) er at denne saken var et helt helt seriøst forskningsresultat framlagt av en forsker i riksdekkende media, og da er det jo både sant og riktig. <_<

Jeg er tilbake på spørsmålet om hva vi tenker/tror jeg, og jeg tror at denne haussingen gjorde sitt den gangen til å etablere i folks tanker at disse hundetypene = farlige. Tror problematikken ble importert fra kontinentet, før dette kom opp i mediene så visste vi jo pokker ikke hva en amstaff eller pitbull var her på bjerget en gang! Det var liksom bare en terrier det... og pitbull hadde ingen hørt om. Men det jeg og kan huske(!) er at hundemiljøet glatt adopterte disse holdningene til rasene, det var bare "ikke-hundemennesker" som hadde sånne raser, og da for et helt annet formål enn godt hundehold. Keep in mind, det var det som ble presentert ... så hundetypen(e) var i prinsippet uglesett før vi ble kjent med hvordan hund det var faktisk....

Husker jeg gikk bort til noen på en utstilling, og spurte "Er det sånn amstaff?" hihi, det var kjempefine de - men når folk etterpå spurte meg om det faktisk VAR det, og jeg bekreftet, så spurte de: "Åssen turte du å gå bort da?" meniallverden! Jeg opplevde faktisk diverse (små) utageringer av ANDRE hundetyper på den tiden, både grand danois, schäfer, doberman, riesen og labrador(!) "passet jeg meg litt for", men det var enkeltindividet, og ikke rasen!

Kom også på at det var et innlegg i lokalavisen her også, en godt voksen oppdretter som hadde drevet med amstaff i mange år gikk ut og forsvarte rasen, og det var mange år før forbudet faktisk kom... hmmmm. Men det var jo ikke spennede lesing, og ikke var bildene skumle heller - hundene hennes så jo bare søte ut!

Før var det doberman som var det skumleste en kunne ha, men det var ikke mange fra "belasta" miljøer som gikk rundt med en sånn - hvorfor det tru?

Kim&Co:

Det har jeg nok ikke lov til å informere om, i henhold til forumets lover og regler - for det har vi prøvd på før

På generelt grunnlag kan jeg si at å avle på dårlig temperament eller arvelige sykdommer, er en garanti for å miste "lisensen" som Boerboel - oppdretter, og da er det selvfølgelig ikke snakk om et kull eller 2 med dårlige hunder.

Takk!

EDIT: Mer lesbar tekst.

[Tyson]

Vet at dette virker teit på mange, men når jeg treffer en løs amstaff eller lignende blir jeg faktisk skitredd, ikke pga ryktet deres, men jeg ser hvor galt det kan gå hvis den ryker sammen med min whippet tispe.. Whippeten vil ikke ha en sjangs! Skjer det som ikke skal skje så blir min hund revet i fillebiter.. For meg ganske skremmende. Jeg ser ofte an hvem som er i den andre enden av kobbelet også. Det er for mange matcho ung gutter som synes det er tøfft me ei sint bikje, som har slike hunder. Trist at ikke oppdrettere er mer seriøse i forhold til hvem de selger hunden til. Dette ødelegger mye for slike raser.. Håper at dere med slike hunder ser hvordan jeg tenker. Jeg er bare redd for hva som kan skje med hunden min hvis det går galt.... Mener ikke å diskriminere..

Jeg er også redd om jeg går tur, og det kommer fykende en løs Am.Staff, MEN det er da ikke noe bedre om det kommer fykende en Rottweiler. De er minst like gale som Am.Staffer, spør du meg

[Mari]

Mari:

Alle gatemixer som inkluderer ikke godkjente FCI - raser er ulovlige i Frankrike, bl.a Boerbull og lignede kombinasjoner.

Kan du vise meg noe info om dette? I den informasjonen jeg har funnet, så er de forbudte rasene navngitt og delt inn i to forskjellig grupper med respektive restriksjoner. De hunder uten FCI-stamtavle bregrenser seg til: "dogs looking like AST, ST, Tosa without recognized stud book" & "Rottweilers without registration"

For øvrig er en kamphund per definisjon en hund som brukes til kamp, og ingen hunderaser fortjener et slikt stempel på generelt grunnlag.

Nei. I følge bokmålsordboka:"kamphund: ~hund hund som er avlet fram for å slåss med andre hunder eller andre dyr."

Ironisk nok inkluderer dette ganske så mange raser som tradisjonelt ikke er blitt brukt i hundekamper.

Vanligvis kaller jeg kamphundrasene for bullehunder. Jeg synes rett og slett det passer bedre, nettopp fordi det kun er en bitteliten promille som brukes i, eller har blitt brukt i hundekamper også historisk sett. Men ikke alle bullehunder har dårlig rykte (fransk og engelsk bulldog, og Boxer bl.a), og denne diskusjonen handler nettopp om noen ganske spesifikke rasers elendige generelle oppfatning. Det er i hovedsak de med hundekamp-histore. Så jeg bruker ordet kamphundraser med god samvittighet. At jeg skulle indikere at en hel rase blir brukt i hundekamper er jo bare komisk. Derimot har jeg understreket at hundekamper kun er en del av disse rasenes historie, og at det var minoriteten av hundene som faktisk ble brukt i, eller selektert for hundekamper.

Det er nok av raser som kan brukes til dette formålet, som lovlig oppholder seg her til lands - og jeg er ikke så naiv at jeg tror dette raseforbudet hindrer kamphundmiljøet i å hente både Pitbuller og Am.Staffer, og det de ellers måtte trenge.

Det er jo ikke det vi diskuterer akkurat i denne tråden. Men ja. Loven er en feel good lov. Det viser seg gang på gang at raseforbud ikke fungerer.

Heldigvis er hundekampmiljøet knøttlite, til motsetning fra det mange tror. Det blir hauset opp det også nemlig, og alle som har en omplasserings amstaff har plutselig en Pit Bull som har blitt brukt i kamp. Kåmm ån, det er en mikrobrøkdel av disse historiene som faktisk kan stemme.

Men det er en helt annen diskusjon.

mene og LivB: Jeg lover å komme tilbake til dere. Jeg må bare huske å gjøre litt andre ting også. Jeg blir altfor engasjert!

[amstaff]

Jeg er også redd om jeg går tur, og det kommer fykende en løs Am.Staff, MEN det er da ikke noe bedre om det kommer fykende en Rottweiler. De er minst like gale som Am.Staffer, spør du meg

Blir du redd om du går tur og møter en løs hund av en retrieverrasene?

Og hva slags belegg har du for å si at en rase er minst like "gal" som en annen?

[Mari]

De er minst like gale som Am.Staffer, spør du meg

Jeg skjønte noe slikt måtte komme. Utvilker det seg blir en ellers oppegående og produktiv diskusjon ødelagt og redusert til ingenting. Det ville vært fryktelig trist.

Det hadde vært fint om du holdt slikt til den diskusjonen du selv startet i deballkjelleren om raser og galskap og hva det nå enn måtte være.

Ja, jeg vet jeg ikke kan bestemme hva andre skal skrive eller poste. Men jeg håper de fleste er enige i min oppfordring denne gang... *sukk*

Blir du redd om du går tur og møter en løs hund av en retrieverrasene?

Og hva slags belegg har du for å si at en rase er minst like "gal" som en annen?

Huff, kanskje ikke oppfordre til at vi starter denne diskusjonen... Vi som var så godt i gang.

Det finnes allerede en hel tråd om Tysons forhold til enkelte raser. Link

*Dobbelpost, husk å bruke redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

[amstaff]

Huff, kanskje ikke oppfordre til at vi starter denne diskusjonen...

Beklager, gamle ørn.... Dropper det jeg

[Mari]

Og jeg er reddd jeg kanskje sporer av, i så fall overse mitt innlegg.

Ja, du gjør egentlig det. Men du belyser noe som er en veldig vanlig oppfatning. Og siden jeg er så engasjert at det kanskje er på grensen til å ikke være bra for meg, så klarer jeg ikke å la vær å skrive et (sikkert altfor langt!) svar.

Hadde det vært vanlig at bullehunder hadde angrepet og skadet andre hunder, så haddde det garantert blitt blåst opp i media. Se bare på denne diskusjonen, hvor man ser hvor stor rolle media har hatt i forhold til å skape holdninger. Ikke minst hvor mye slike mördarhund-historier selger!

Det er ikke meningen å være nedlatende, aldeles ikke. Og iallefall ikke halshugge! Din frykt er ganske typisk blandt de hundefolkene jeg har møtt som har endel fordommer, og den er forståelig. Men den er unektelig følelsesbasert uten at den nødvendigvis er berettiget eller står i stil med trusselen. Jeg mener at frykten for kamphundrasene er blåst ut av proposjoner, men at din frykt alikevel bunner i en viss sannhet. Den er bare voldsomt overdrevet om du skjønner?

Du er hundemenneske, jeg tenker kanskje i denne diskusjonen mest på den allmenne oppfatningen blandt folk flest. Det er klart at din mening teller like mye som alle andres, misforstå meg ikke. Men den typiske urettferdige reaksjonen man møter som bulleeier er ikke fra andre hundeeiere i særlig stor grad. Derfra kommer det oppriktige spørsmål om hvorfor man velger en slik rase, og hvordan de egentlig er.

Det er ikke meningen å sette IWs mamma i dårlig lys, men hun er prakteksemplaret på en helt vanlig reaksjon fra mennesker. Hun hilser på Charlie, og snakker med go' stemmen. Litt senere spør hun om rase, og innrømmer selv at hun plutselig ble fryktelig skeptisk. Men trivelig som hun er, så understreker hun at "vi har alle våre fordommer". Hun har jo rett i det, men fordommer er alikevel ikke greit.

Akkurat den frykten er temmelig grunnløs, og det er fryktelig interessant at den har satt seg så godt hos den gjengse nordmann.

Jeg synes du trekker litt konklusjoner her også. Det kan nesten se ut som du mener at eiere av disse rasene ønsker at hundene skal havne i bråk. Det er langt ifra sannheten! Som du vet har jeg vært engasjert i miljøet rundt disse hundene i lang tid nå, og jeg har møtt garantert flere hundre av eierne. Jeg tror ikke jeg har opplevd en eneste som ønsker at hundene sine skal havne i bråk, ei heller er det det gjengse oppfatning om at de skal "ordne opp selv" om de nå skulle gjøre det.

Du tror kanskje at jeg har møtt de mest seriøse eierne, men etter flere år på Oslos østkant så medfører det ikke sannhet. Det eneste fellestrekket jeg kan komme på når det kommer til eierne av disse rasene er at de er oppriktig glade i hundene sine, like mye som deg og meg. De er familiemedlemmer og kosegriser og har en helt gjennomsnittlig hundehverdag. Dette gjelder også de som kan virke som de har rasen som statussymbol.

Dere tror for ille om eierne av disse rasene, selv de som ser ut som meg. Det er klart at det er linket opp mot rasens generelle rykte. Vi blir influert alle som en, og vi dømmer alle til en viss grad basert på utseende.

Men et eksempel vil jeg ta alikevel. Jeg har vært på til sammen fem Amerikansk Bulldog Spesialer, det har dukket opp flere hundre mennesker på hvert og en av de, tallene har økt fra år til år. Makan til trivelige, hyggelige, åpne og imøtekomne mennesker er det sjelden jeg ser i noe rasemiljø. Og det mener jeg helt seriøst. Det er smil og latter og masse skryt av hverandres hunder. På toppen av det kan jeg fortelle at det er mange av de som ser ut som de bullehundeierne du ville skydd som pesten om du hadde møt de i skogen. De er helt gjennomsnittlige bulleeiere, og de er også helt gjennomsnittlige mennesker.

Selv om en eier har tatoveringer og piercinger så betyr det ikke at den ikke tar ansvar eller er en dårlig hundeeier!

Det er sjelden jeg møter bullehunder i skogen uten bånd. Det er sjelden jeg ser bullehunder i løsslippsområder, med unntak av unge Staffordshire Bull Terriere. Det er jo gjort et poeng av i tidligere diskusjoner her inne til og med, som et slags argument i mot oss eiere av disse rasene.

Om disse machogutta er så opptatt av å bruke disse hundene som statussymbol så er de ute og går der det er folk, ikke hunder.

Ja, jeg er mer enn villig til å innrømme at det er flere som bruker disse rasene som statussymbol enn f.eks en storpuddel (som er i stand til å gjøre like mye skade forøvrig). Jeg jeg er jammen ikke sikker på at du møter flere av "la de ordne opp selv"-"jeg går med bikkja løs uansett toleransegrense"-folket enn f.eks hos Schäfereierne. Men de som ser litt annerledes ut ses bedre, vi biter oss merke i dem, og vi husker dem. Schäfereieren i jaktklærne får vi et annet inntrykk av, selv om de kanskje har den samme innstillingen.

Så med mindre vi klarer å vise til noe håndfast så blir det litt urettferdig å hoppe til konklusjonene om at eierne av disse rasene er så mye mindre ansvarlige. Jeg vet ikke om det er så lett å følge tankegangen min, men jeg tror det er viktig at vi forsøker å ikke la oss styre av våre egne følelser. Men heller tar et skritt vekk og forsøke å se på det store bildet mer objektivt.

Når det kommer til din beskrivelse av hverdagen med disse hundene så kjenner jeg den absolutt ikke igjen! Helt ærlig. Og jeg tviler sterkt på at noen særlig andel av andre eier gjør det heller. Er det ditt inntrykk da sant?

Den største grunnen jeg har hørt til at folk velger vekk bullehundene etter å har eid en, er på grunn av reaksjonene man får fra andre mennesker, ikke på grunn av hundenes temperament. Noen av reaksjonene er rimelig drøye, jeg har fått drapstrusler på en av mine hunder! Det uten at hun hadde gjort en flue fortred. Det er rett og slett for slitsomt for mange til å orke det. I don't blame them. Men jeg er sikker på at du er enig i at det unektelig er veldig trist?

Men sannheten er at de fleste som mister Amstaffene sine, og som nå ikke lengre har mulighet til å anskaffe seg en ny. Vel, mange av de går over til andre bullehunder. Slik som Staffordshire Bull Terrier, Amerikansk Bulldog osv.

Så om det nå er så ille å eie en bullehund at man må se seg over skuldra og titte rundt et hvert hjørne med skuldrene oppover ørene, så skulle man ikke tro at de er så utrolig populære som det de er. Eller?

For å komme med en sammenligning. Jeg ser for meg at livet med en Puddel er fylt med pelsstell, klipping, børsting, bading og plukking av en hel skog ut av huden på dem, og det i flere timer hver eneste dag. I tillegg er de fryktelig sarte sjeler som ikke tåler spesielt mye, og en hundehverdag som dette må da være fryktelig slitsomt og lite gledesfylt!?

Men jeg er rimelig sikker på at Puddeleiere er dønn uenig med meg, og da må jeg bare site i det sure eplet og innrømme at jeg tar feil.

Diff'rent stokes for diff'rent folks. Når man velger Puddel velger man også en del pelsstell. Velger man bullehund velger man å akseptere en viss grad av hundeaggresjon. Man trenger ikke gjøre det til et større problem enn det det er.

Ja, jeg eier breakstick. Jeg har aldri hatt behov for å bruke den på egne hunder, og alle sammen har vært involvert i hundeoppgjør på et eller annet tidspunkt i livet sitt. Det er et hjelpemiddel i worst case scenario. Det handler om å være ansvarlig, og om å ordne opp i eventuelle situasjoner så raskt og smertefritt som mulig. Jeg oppfordrer faktisk folk med kamphundraser til å eie en og å lære seg å bruke den. Det betyr ikke at særlig mange faktisk får bruk for den i løpet av sin karriere som hundeeier. Tvert imot!

De er først og fremst hunder. Ikke tikkende bomber!

Man få dessuten få lov til å forvente at andre hundeeiere følger loven og ikke slipper hunden sin løs uten kontroll. Jeg krever å slippe å bli antastet av løse hunder uansett hvor snille de er. Dette sier jeg ikke bare som bullehundeier. Samme kjønnaggresjon er et av de vanligste atferds "problemene" på hund uansett rase, og eierne av disse hundene fortjener å få gå i fred og trene passering uten at noen kommer og slenger dem langt tilbake i utviklingen.

PS: Samme kjønn aggresjon betyr IKKE at hunden vil ta alt av samme kjønn, er utagerende eller angriper uten forvarsel! Det kan like gjerne være at de er hundeselektive og kan være løs med de meste av hunder av samme kjønn bare ikke alle. Eller det kan være at de ikke tåler særlig mye provokasjon før de svarer opp.

Det er fryktelig store nyanser ute og går.

Jeg håper ikke jeg ødela eller sporet debatten helt av, men jeg tenker at følelser er 90% av hundeholdet og 100% av årsaken til at folk er redd for hund.

Ja, det er klart det er følelser det hele koker ned i. Frykt er jo følelser, og ikke så mye annet. Men det fascinerende er jo hvordan denne frykten intensiveres når det gjelder enkelte raser, at disse rasene skiftes ut i perioder, og at det samme skjer igjen og igjen og igjen!

Beklager, gamle ørn.... Dropper det jeg

Yay!

Edit: Rødmer over hvor forbaska langt jeg skriver...

[mene]

*sitter og tenker på hvor mange historier jeg kan huske om bullehunder som har bitt i Norge*

Här och nu - ingen... Så da tenker jeg, hvilke historier er det man leser om bullehunder da? Hvor er opphaussinga i dag?

Vet at jeg har lest om en som var terapihund, men var det i Norge eller Sverige? Vet at jeg leste at en amstaff nylig var blitt viltsporchampion... Vet at jeg så en amstaff som gikk LP2 sist jeg starta... mejkeli'....

Vet også at av de historiene jeg kan huske å ha lest i nyere tid så kan det synes som at politiet ønsker å begrense kriminell virksomhet, altså her mener jeg at det blir brukt som en advarsel sant - å bli tatt fra hunden...virker sikkert...