Gå til innhold
Hundesonen.no

Sikler i møte med hund som har sår


Tab07

Recommended Posts

Hunden min lekte med en av sine beste venner i dag, en golden retriver. Den hadde fått et lite sår rett ved øret som hadde blødd litt. Hunden min var veldig opptatt av dette såret, og luktet veldig på det. Men det jeg reagerte på var at han siklet, noe helt enormt mye. Han sikler ikke til vanlig, har aldri sett han sikle før i det hele tatt. Men nå bare rant det, og det skummet litt også. Jeg har aldri sett eller hørt om noen andre hunder som har en sånn reaksjon på sår hos andre hunder. Så det jeg lurer på er om noen vet hvorfor dette skjedde? Og er det normal reaksjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ble vel sulten da han kjente blodlukta, tenker jeg.. :P

Nei, jammen om jeg vet. Men noen hunder er veldig opptatt av å stelle sår og sånt hos andre hunder. Valpen (terrier) her er veldig opptatt av ørene til den eldste (spaniel), og slikker og ordner. Forrige hunden var også opptatt av ørene til spanielen da jeg hadde renset de; da skulle han på død og liv rense han også. Mange hunder liker jo også å slikke på eiers sår, eller sin egen ørevoks når den er fjernet, eller øyegugge eller lukte og smake på tannstein man fjerner. Antar at din opplevelse kommer inn i denne kategorien på en måte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tequila er sånn, alt av sår må suttes på, Litas ører og øyne blir vasket til den store gullmedaljen flere ganger om dagen. Men jeg har aldri sett henne sikle når hun holder på.. Hehe, men når jeg tenker meg om så har jeg aldri sett henne sikle noen gang, ever! Og hun er 8,5 år :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Er kanskje normalt å være opptatt av andre sine sår, men denne siklingen var litt rart synes jeg. Spesielt siden jeg aldri har sett han sikle før. Er nok som du sier Huldra, han ble nok sulten da han kjente blodlukta :P Farlige, blodtørste valpen min :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Er kanskje normalt å være opptatt av andre sine sår, men denne siklingen var litt rart synes jeg. Spesielt siden jeg aldri har sett han sikle før. Er nok som du sier Huldra, han ble nok sulten da han kjente blodlukta ;) Farlige, blodtørste valpen min :)

Hehe, ja det var nok noen ur-instinkter som våknet der ja! ;)

Ang sikling, så kom jeg på at hannhunder (spesielt, men også noen tisper) kan jo finne på å slikke på tiss etter andre hunder (tispers tiss i hovedsak) når de finner en lukteflekk. Så får de tiss i munnen og står og "tygger" på det, ser det ut som. Noen ganger kan de også begynne å sikle når de gjør det. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor de gjør det (antageligvis for å fremheve noe lukt, for å kjenne lukten bedre, analysere lukten), men kanskje det var noe sånt din hund gjorde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja det var nok noen ur-instinkter som våknet der ja! :o

Ang sikling, så kom jeg på at hannhunder (spesielt, men også noen tisper) kan jo finne på å slikke på tiss etter andre hunder (tispers tiss i hovedsak) når de finner en lukteflekk. Så får de tiss i munnen og står og "tygger" på det, ser det ut som. Noen ganger kan de også begynne å sikle når de gjør det. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor de gjør det (antageligvis for å fremheve noe lukt, for å kjenne lukten bedre, analysere lukten), men kanskje det var noe sånt din hund gjorde?

Når du sier det, så så det ut som han tygde mens han stod der å siklet. Så der har vi nok svaret. Takk skal du ha :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
    • Ja det med at jeg bor alene er en utfordring i starten siden valpene ikke kan være alene. Og det er en utfordring når jeg da må gå lengre turer med de to voksne hundene med to valper også. Med en valp så putta jeg den bare i sekken. Men dette er den største problemet en måned eller to. Jeg vet også at en ny utfordring er når de da kommer i puberteten og begge skal finne sin rang. Jeg er da redd de to valpene skal bonde seg sammen mot de voksne hundene og at de da blir sterkere sammen. Eller er ikke dette ett problem ? Men finner ikke noe annet negativt enn det dere allerede har nevnt her. Virker som om dere er samstemte som ikke anbefaler to valper fra samme kull. Jeg har da veldig lyst til å prøve dette.
    • Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet. Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring. Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.
    • Gratulerer! Kult med de norske rasene!
    • Gratulerer. Så nydelig hun er.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...