Gå til innhold
Hundesonen.no

Har strekt/ryki deler av korsbåndet


Recommended Posts

Mike har i dag klart å enten strekke eller røket deler av korsbåndet sitt..

Var ikke lett å få tak i veterinær men fikk tatt en sjekk på han, og han hadde enten fått en kraftig strekk eller røket deler av korsbåndet sitt.. Han fikk smertestillende og vi skulle se ann i helgen hvordan det gikk med han. Han har nå sovet ut narkosen, men går virkelig ikke bra med beinet, han vrir kneet på en merkelig måte når han går. Han virker i fin form ellers, spiser og et i godt humør og trasker litt rundt..

Hvordan er egentlig behandlingen og prossessen videre mht dette?

Vi skal ta ultralyd av korsbåndet på mandag og må mulig operere hvis det er røket.

Og på toppen av det hele har den lille cockeren fått skabb :rolleyes:

*Håpe på bedre tider*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Finner du opp alt dette, eller er du virkelig så uheldig?! :o:o

Korsbåndskader har jeg vært borti flere hunder som har hatt. Nå for tiden passer jeg delvis ei tispe med røket korsbånd. Det blir ikke operert, men forventes å gro sammen av seg selv igjen. Hun halter, men har lite smerter. Turgåing blir det ikke noe av, hun må bare ta det rolig. Ikke hoppe opp/ned fra ting og ikke belaste det mye. Hvis hun har vært på en litt lengre tur kan foten bli verre. Det er vondt når selve korsbåndet blir revet av, men jeg har hørt at det ikke skal gjøre så veldig vondt etterpå, da er det visstnok bare en litt merkelig følelse i foten. Har ikke opplevd det selv, men det var noen som sa det en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Finner du opp alt dette, eller er du virkelig så uheldig?! :|:frantics:

Jeg skulle neste ønske det...

Vi var innom Oslo dyreklinikk i dag for full sjekk på han. Dessverre kom jeg for sent til timen min pga de hadde stengt den veien jeg pleier å kjøre til klinikken, og jeg er håpløs midt i Oslo sentrum (Dette er jenta som ikke så Sinsenkrysset og kjørte under :rolleyes: )

Så vi rakk ikke å dope han ned, og Mike var svært lite sammarbeidsvillig i dag. Hadde uffe og vondt alle steder og veterinæren må jo ha trodd at jeg misshanlda stakkars Cockeren da han peip bare han tok litt på han..

Vi fant hvertfall ut at det satt noe i kneet hans eller hoftene hans, så vi skal inn i morgen så vi får tatt bilder av han.

Ellers så går han veldig bra på beinet sitt, han stamper det litt mer ned enn det andre og vrir litt på kneet sitt. Er ikke mye lett å holde han i ro egentlig...

Virker ikke som han har så vondt bare, han hadde veldig vondt på fredagen og sleit med å gå normalt, men nå virker han veldig fin. Så blir spennende i morgen å se hva vi finner ut da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alt fra små til store, men det er mest hyppig på de som er 18kg og oppover.

Veterinæren min sa at det ikke var så ofte at små hunder fikk denne type skade... Så er vel som du sier at det er mest hyppig på de som er 18 kg og over.

Er kanskje derfor veterinærene er så usikre på hva det kan være med Mike også, de funderer litt på hoftene hans også, han ble røntget fri for 1 år siden, så er jo et godt utgangspunkt.

Er bare så dritt å ikke vite, er 4 gang vi skal til veterinæren denne uka nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg skulle neste ønske det...

Vi var innom Oslo dyreklinikk i dag for full sjekk på han. Dessverre kom jeg for sent til timen min pga de hadde stengt den veien jeg pleier å kjøre til klinikken, og jeg er håpløs midt i Oslo sentrum (Dette er jenta som ikke så Sinsenkrysset og kjørte under :rolleyes: )

Så vi rakk ikke å dope han ned, og Mike var svært lite sammarbeidsvillig i dag. Hadde uffe og vondt alle steder og veterinæren må jo ha trodd at jeg misshanlda stakkars Cockeren da han peip bare han tok litt på han..

Vi fant hvertfall ut at det satt noe i kneet hans eller hoftene hans, så vi skal inn i morgen så vi får tatt bilder av han.

Ellers så går han veldig bra på beinet sitt, han stamper det litt mer ned enn det andre og vrir litt på kneet sitt. Er ikke mye lett å holde han i ro egentlig...

Virker ikke som han har så vondt bare, han hadde veldig vondt på fredagen og sleit med å gå normalt, men nå virker han veldig fin. Så blir spennende i morgen å se hva vi finner ut da :D

Korsbåndskader er vel relativt uvanelig på små hunder, det forekommer oftest på hunder som har for mye motor og for dårlig karosseri - dvs. hunder som f.eks. labrador, rottweiler osv. - På begge de rasene er korsbåndsskader veldig vanlig.

Jeg har hatt to hunder som har revet av korsbåndet - en terv og en rottweiler, og tro meg, hadde korsbåndet vært revet av dvs. røket - så hadde han ikke gått på beinet i dag - ei heller om flere uker - om det bare er en rift i korsbåndet og hunden er haltefri etter fem dager så er det neppe noe behov for operasjon. I så fall så blir dere lurt.

Jeløy dyreklinikk har kanskje landets fremste ekspertise på korsbåndsskader og operasjon av dette på hunder, vi ble sendt dit med begge våre. De fikk to forskjellige operasjoner, den ene var vellykket, den andre ikke - men felles for begge hundene var at der var det ingen tvil om at korsbåndet var røket - rottisen gikk i 6 uker før operasjon uten å trå på beinet mer enn for å balansere.

Korsbånd gror ikke sammen av seg selv, rifter i korsbåndet vil alltid være rifter, kosbånd er en sene og sener vokser ikke ut igjen om de blir ødelagt. Jeg har rufsete korsbånd i ene kneet - det må jeg ofr alltid leve med - (menisken min kan de imidlertid operere heldigvis). Så sånn er det.

Forøvrig - OM det er en korsbåndsskade hunden din har så skal den ikke holdes i ro, den skal mosjoneres under kontroll, svømming er bra, bevegelse er bra osv. - men ikke herjing uten bånd........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupper tråden litt her...

Belgerpia: Et par spørsmål.

Amerikansk Bulldog er også utsatt for korsbåndsskader, og jeg er helt enig med deg i at det kan ha en sammenheng med hvordan hunden er bygget. Jeg synes jeg ser en fellesnevner i at de utsatte hundene er middels til dårlig vinklet bak? I tillegg til dette så synes jeg det dukker opp oftere på enkelte linjer enn andre. Det kan selvsagt ha noe med typiske konstruksjonfeil som ligger på nettopp de linjene, men tror du at korsbåndsskader som med så mye annet kan ha en genetisk predisposisjon annet enn konstruksjonsfeil?

Du sier at korsbånd (sener) ikke kan lege seg selv, men jeg skjønner ikke helt at dette kan stemme. Mener du at alle kordbåndsskader er kroniske? Og dermed at hunder med korsbåndskader er dømt til et liv med fysiske restriksjoner uten herje løs-tid? Eller er det bare under oppbygningen? Det indikerer isåfall at mindre korsbåndskader kan leges av seg selv.

Jeg vet at sener alltid er spent, og om de rives helt av så kan de ikke gro sammen igjen av seg selv. De kan stiftes sammen igjen under operasjon, så der er jeg helt med deg i at de ikke kan bli bedre av seg selv. Men jeg var da overbevist om at korsbånd ikke er fullstendig avrevet kan heles med nok hvile, og muligens fysioterapi. Jeg trodde at siden sener har liten gjennomstømming av blod så tar det riktignok fryktelig lang tid før de heles, helt opp til et år med ro kan være nødvendig, men at de alikevel kan leges av seg selv med riktig behandling?

Er det helt avrevne sener du snakker om? Eller snakker du også om delvis avrevne eller strukne sener?

Jeg vet av flere hunder som har fått streng hviletid, type bur 24/7 minus doturer, i flere uker ved korsbåndskader hvor det ikke er helt revet av, men delvis. Mange av disse hundene blir helt fine igjen etter en oppbygningsperiode.

Sorry om det ble mange spørsmål, men korsbåndskader fascinerer meg litt. Og jeg kan egentlig altfor lite om de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korsbåndskader er vel relativt uvanelig på små hunder, det forekommer oftest på hunder som har for mye motor og for dårlig karosseri - dvs. hunder som f.eks. labrador, rottweiler osv. - På begge de rasene er korsbåndsskader veldig vanlig.

Jeg har hatt to hunder som har revet av korsbåndet - en terv og en rottweiler, og tro meg, hadde korsbåndet vært revet av dvs. røket - så hadde han ikke gått på beinet i dag - ei heller om flere uker - om det bare er en rift i korsbåndet og hunden er haltefri etter fem dager så er det neppe noe behov for operasjon. I så fall så blir dere lurt.

Jeløy dyreklinikk har kanskje landets fremste ekspertise på korsbåndsskader og operasjon av dette på hunder, vi ble sendt dit med begge våre. De fikk to forskjellige operasjoner, den ene var vellykket, den andre ikke - men felles for begge hundene var at der var det ingen tvil om at korsbåndet var røket - rottisen gikk i 6 uker før operasjon uten å trå på beinet mer enn for å balansere.

Korsbånd gror ikke sammen av seg selv, rifter i korsbåndet vil alltid være rifter, kosbånd er en sene og sener vokser ikke ut igjen om de blir ødelagt. Jeg har rufsete korsbånd i ene kneet - det må jeg ofr alltid leve med - (menisken min kan de imidlertid operere heldigvis). Så sånn er det.

Forøvrig - OM det er en korsbåndsskade hunden din har så skal den ikke holdes i ro, den skal mosjoneres under kontroll, svømming er bra, bevegelse er bra osv. - men ikke herjing uten bånd........

Takk for et innholdsrikt svar!

Vi har nå vært og tatt røntgenbilder av knæra til Mike, alt ser supert ut og ingen avvik fra normalen. Veterinæren så på han endel før han ble dopet ned, og han går ikke rent med høyre bakkne. Han gjør mer motstand på det kneet enn det andre, og vrir og stamper forsatt litt på det når han går. Hun sier at det er noe der, men det er i hvertfall ikke ryket helt av,men det kunne være noen rifter eller at han hadde fått seg en liten smell/strekk der.

Fikk beskjed om å holde han i ro i 3 uker (dvs, 15-20 min turer noen ganger om dagen) ikke herjing, gå mye i trapper eller hoppe og og ned av/på ting. Og holde han på smertestillende i 2 uker og siste uken uten smertestillende, så skal vi på ny kontroll om 2 uker.

Har vurdert Jeløya faktisk, men jeg kvier meg litt pga de gjorde en feil med katten vår i jula, og vi mistet hun pga det. Men jeg vet at de er svært dyktige der, men holder meg til denne veterinæren nå i første omgang da jeg har hatt 4 forskjellige til å se på han og de alle sender han videre... Men Jeløya blir nok neste viser han ikke tegn til bedring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korsbåndskader er vel relativt uvanelig på små hunder, det forekommer oftest på hunder som har for mye motor og for dårlig karosseri - dvs. hunder som f.eks. labrador, rottweiler osv. - På begge de rasene er korsbåndsskader veldig vanlig.

Jeg har hatt to hunder som har revet av korsbåndet - en terv og en rottweiler, og tro meg, hadde korsbåndet vært revet av dvs. røket - så hadde han ikke gått på beinet i dag - ei heller om flere uker - om det bare er en rift i korsbåndet og hunden er haltefri etter fem dager så er det neppe noe behov for operasjon. I så fall så blir dere lurt.

Jeløy dyreklinikk har kanskje landets fremste ekspertise på korsbåndsskader og operasjon av dette på hunder, vi ble sendt dit med begge våre. De fikk to forskjellige operasjoner, den ene var vellykket, den andre ikke - men felles for begge hundene var at der var det ingen tvil om at korsbåndet var røket - rottisen gikk i 6 uker før operasjon uten å trå på beinet mer enn for å balansere.

Korsbånd gror ikke sammen av seg selv, rifter i korsbåndet vil alltid være rifter, kosbånd er en sene og sener vokser ikke ut igjen om de blir ødelagt. Jeg har rufsete korsbånd i ene kneet - det må jeg ofr alltid leve med - (menisken min kan de imidlertid operere heldigvis). Så sånn er det.

Forøvrig - OM det er en korsbåndsskade hunden din har så skal den ikke holdes i ro, den skal mosjoneres under kontroll, svømming er bra, bevegelse er bra osv. - men ikke herjing uten bånd........

Interessant. :o Og slenger meg på Maris innlegg, og lurer på mer. Jeg har i det siste nemlig hørt om fryktelig mange hunder som har fått korsbåndsskader, de aller fleste (om ikke alle, for nå husker jeg ikke så godt), har vært cairn terrier. Mulig jeg har hørt om disse skadene hos cairn fordi jeg har mye med cairn å gjøre, men synes kanskje det var overraskende mange skader. Har ikke peiling på bygning og sånt, men har de dårlige vinkler, sånn generelt; altså er de bygget sånn at disse skadene lett kan oppstå? De har jo tildels mye motor, og kaster seg avgårde og tenker nok ikke helt på knall og fall. De jeg har hørt om har hatt flere årsaker; en hang fast foten i et gjerde da den hoppet over, en annen har masse problemer med korsbånd grunnet ekstrem overvekt, og en tredje fikk visstnok skade pga en "rar bevegelse eller noe" (løs hund i terrenget); ergo er det litt usikkert hva som egentlig skjedde. En fjerde fordi han er kjempegammel og hoppet ned fra en høy terasse og hadde nok ikke fysikken til å tåle det. Har hørt om flere tilfeller også, men disse vet jeg i alle fall hva som sies å være "årsaken". Har de bare vært uheldige alle sammen, eller? Syns det er litt skremmende når det er så mange cairn rundt omkring som får korsbåndsskader, blir jo bekymret for å la min egen utfolde seg skikkelig.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Interessant. :) Og slenger meg på Maris innlegg, og lurer på mer. Jeg har i det siste nemlig hørt om fryktelig mange hunder som har fått korsbåndsskader, de aller fleste (om ikke alle, for nå husker jeg ikke så godt), har vært cairn terrier. Mulig jeg har hørt om disse skadene hos cairn fordi jeg har mye med cairn å gjøre, men synes kanskje det var overraskende mange skader. Har ikke peiling på bygning og sånt, men har de dårlige vinkler, sånn generelt; altså er de bygget sånn at disse skadene lett kan oppstå? De har jo tildels mye motor, og kaster seg avgårde og tenker nok ikke helt på knall og fall. De jeg har hørt om har hatt flere årsaker; en hang fast foten i et gjerde da den hoppet over, en annen har masse problemer med korsbånd grunnet ekstrem overvekt, og en tredje fikk visstnok skade pga en "rar bevegelse eller noe" (løs hund i terrenget); ergo er det litt usikkert hva som egentlig skjedde. En fjerde fordi han er kjempegammel og hoppet ned fra en høy terasse og hadde nok ikke fysikken til å tåle det. Har hørt om flere tilfeller også, men disse vet jeg i alle fall hva som sies å være "årsaken". Har de bare vært uheldige alle sammen, eller? Syns det er litt skremmende når det er så mange cairn rundt omkring som får korsbåndsskader, blir jo bekymret for å la min egen utfolde seg skikkelig.. :banana:

At korsbåndet ryket har ingenting med vinkler og sånn å gjøre, kanskje til nøde vinkelen på selve kne-leddet, men da ikke vinkelen man ser utenpå, men hvordan leddet ligger inni. Det er derfor helt umulig å "se" om en hund er disponibel for korsbåndsskader eller ikke sånn utenpå.

Når det gjelder hvorfor det skjer så finnes det jo 100 grunner, som du selv skriver over. På de to hos oss som fikk avrevet korsbånd så handlet det om fysisk utfoldelse som beinet rett og slett ikke tålte. Rottweileren hadde helt klart altfor mye motor i forhold til karosseriet - dvs. det var for mye sprut, action osv. i bikkja i forhold til hva en molosskropp skal tåle. Bikkja trodde hun var belger og hadde samme løpemønster som dem - og det gikk skikkelig galt, på flatmark faktisk.

Alle søskenene har også tatt korsbåndet, og felles for hele kullet er at det er ekstremt mye krutt i dem - veldig mye krutt.

Terven sklei bare og fikk en vridning og snappet det av.

Veterinærene på Jeløya kallte skaden til rottisen en typisk rottis-skade, på terven var det rein skjær uflaks rett og slett. Og det de sa var at noen var uheldig, andre var bygd for mindre fart og spenning enn hodet ville ha - og siste kategori var hunder i dårlig kondisjon - dvs. utrente hunder som forsøkte stunts som krevde litt krefter og så tålte ikke korsbåndet belastningen.

På Jeløy forsøker de å kartlegge og følge opp skikkelig fordi det er stor interesse for hvorfor dette rammer noen raser mer enn andre, og om det er en genetisk greie eller ikke. Men uansett hvordan det oppstår så er det en drital skade å få på en hund. or det første så koster det mye å operere, for det andre så er rekonvalenstiden lang og omstendelig. Avrevet korsbånd opereres på to måter, enten fjernes alle ligament i kneet og erstattes med en stålplate - eller så legges det inn strikk som erstatning for korsbåndet. Førstnevnte operasjon er den beste og er eier dedikert og gjør en god jobb med opptrening så blir resultatet perfekt. Den andre metoden er vel mer usikker egentlig, jeg har enda tilgode å treffe en hund som er operert på den måten som ikke halter av og til. Terven hos oss ble operert med sistnevnte og hun halter enda - rottisen var fit for fight og var med på sykkelturer fullstendig haltefri etter tre-fire måneder.

Det er imidlertid bare avrevne korsbånd som opereres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Beklager sent svar, men jeg har ikke vært helt på nett i det siste. Takk for utfyllende svar, Belgerpia! Vinkler har ikke noe med saken å gjøre skriver du, men jeg innbiller meg at jeg hang meg opp i det pga noe noen skrev her. Men, men.. Hva er da av betydning? Er bare størrelsen nok; stor kraktig/tung hund, og mye guts, fart og motor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Beklager sent svar, men jeg har ikke vært helt på nett i det siste. Takk for utfyllende svar, Belgerpia! Vinkler har ikke noe med saken å gjøre skriver du, men jeg innbiller meg at jeg hang meg opp i det pga noe noen skrev her. Men, men.. Hva er da av betydning? Er bare størrelsen nok; stor kraktig/tung hund, og mye guts, fart og motor?

Det er jo sikkert flere ting som spiller inn, men ifølge veterinærene som opererte min hund (som regnes som noen av landets fremste på akkurat dette området) så handler det ikke om vinkler.

Det er ikke sikkert størrelsen har noe å si sånn generelt heller selv om korsbåndsskade er veldig utbredt hos blant annet rottweiler og labrador. Disse rasene er jo i utgangspunktet ikke bygget for å oppføre seg som Border Collie eller greyhounds - men fordi folk ønsker å konkurrere i bruks/lydighet osv. - så har man ønsket mer fart - (her kan man legge skylden på dommere faktisk som ikke evner å dømme hunder ut i fra hvilken rase de har, men forventer og forlanger BC fart hos alt som kan krype og gå) så har man da på en måte satt større motor i ett karosseri som kanskje ikke helt tåler påkjenningen.

Blir som å sette en stor og kjapp motor i en bil som ikke helt er laget for den slags - og ting går ikke så bra.

Det går ikke ant å se på en hund at den kan få korsbåndsskade - dessverre - sånt skjer, men noen raser er mer utsatt enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo sikkert flere ting som spiller inn, men ifølge veterinærene som opererte min hund (som regnes som noen av landets fremste på akkurat dette området) så handler det ikke om vinkler.

Det er ikke sikkert størrelsen har noe å si sånn generelt heller selv om korsbåndsskade er veldig utbredt hos blant annet rottweiler og labrador. Disse rasene er jo i utgangspunktet ikke bygget for å oppføre seg som Border Collie eller greyhounds - men fordi folk ønsker å konkurrere i bruks/lydighet osv. - så har man ønsket mer fart - (her kan man legge skylden på dommere faktisk som ikke evner å dømme hunder ut i fra hvilken rase de har, men forventer og forlanger BC fart hos alt som kan krype og gå) så har man da på en måte satt større motor i ett karosseri som kanskje ikke helt tåler påkjenningen.

Blir som å sette en stor og kjapp motor i en bil som ikke helt er laget for den slags - og ting går ikke så bra.

Det går ikke ant å se på en hund at den kan få korsbåndsskade - dessverre - sånt skjer, men noen raser er mer utsatt enn andre.

Okei, så kort sagt så er det mindre sjanse for skade hvis hunden er bygget for litt fart og sprell? Hvis de er mer av "spurte-typen" enn av den "seige" typen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...