Gå til innhold
Hundesonen.no

Har strekt/ryki deler av korsbåndet


Recommended Posts

Skrevet

Mike har i dag klart å enten strekke eller røket deler av korsbåndet sitt..

Var ikke lett å få tak i veterinær men fikk tatt en sjekk på han, og han hadde enten fått en kraftig strekk eller røket deler av korsbåndet sitt.. Han fikk smertestillende og vi skulle se ann i helgen hvordan det gikk med han. Han har nå sovet ut narkosen, men går virkelig ikke bra med beinet, han vrir kneet på en merkelig måte når han går. Han virker i fin form ellers, spiser og et i godt humør og trasker litt rundt..

Hvordan er egentlig behandlingen og prossessen videre mht dette?

Vi skal ta ultralyd av korsbåndet på mandag og må mulig operere hvis det er røket.

Og på toppen av det hele har den lille cockeren fått skabb :rolleyes:

*Håpe på bedre tider*

Skrevet

Herlighet! Finner du opp alt dette, eller er du virkelig så uheldig?! :o:o

Korsbåndskader har jeg vært borti flere hunder som har hatt. Nå for tiden passer jeg delvis ei tispe med røket korsbånd. Det blir ikke operert, men forventes å gro sammen av seg selv igjen. Hun halter, men har lite smerter. Turgåing blir det ikke noe av, hun må bare ta det rolig. Ikke hoppe opp/ned fra ting og ikke belaste det mye. Hvis hun har vært på en litt lengre tur kan foten bli verre. Det er vondt når selve korsbåndet blir revet av, men jeg har hørt at det ikke skal gjøre så veldig vondt etterpå, da er det visstnok bare en litt merkelig følelse i foten. Har ikke opplevd det selv, men det var noen som sa det en gang..

Skrevet
Vi har utrolig mange hunder til rehab på jobben med korsbåndskader, send meg gjerne en PM hvis du vil :frantics:

Er det noe som er vanligere hos noen raser enn hos andre?

Skrevet
Herlighet! Finner du opp alt dette, eller er du virkelig så uheldig?! :|:frantics:

Jeg skulle neste ønske det...

Vi var innom Oslo dyreklinikk i dag for full sjekk på han. Dessverre kom jeg for sent til timen min pga de hadde stengt den veien jeg pleier å kjøre til klinikken, og jeg er håpløs midt i Oslo sentrum (Dette er jenta som ikke så Sinsenkrysset og kjørte under :rolleyes: )

Så vi rakk ikke å dope han ned, og Mike var svært lite sammarbeidsvillig i dag. Hadde uffe og vondt alle steder og veterinæren må jo ha trodd at jeg misshanlda stakkars Cockeren da han peip bare han tok litt på han..

Vi fant hvertfall ut at det satt noe i kneet hans eller hoftene hans, så vi skal inn i morgen så vi får tatt bilder av han.

Ellers så går han veldig bra på beinet sitt, han stamper det litt mer ned enn det andre og vrir litt på kneet sitt. Er ikke mye lett å holde han i ro egentlig...

Virker ikke som han har så vondt bare, han hadde veldig vondt på fredagen og sleit med å gå normalt, men nå virker han veldig fin. Så blir spennende i morgen å se hva vi finner ut da :D

Skrevet
Er det noe som er vanligere hos noen raser enn hos andre?

Vi har alt fra små til store, men det er mest hyppig på de som er 18kg og oppover.

Skrevet
Vi har alt fra små til store, men det er mest hyppig på de som er 18kg og oppover.

Veterinæren min sa at det ikke var så ofte at små hunder fikk denne type skade... Så er vel som du sier at det er mest hyppig på de som er 18 kg og over.

Er kanskje derfor veterinærene er så usikre på hva det kan være med Mike også, de funderer litt på hoftene hans også, han ble røntget fri for 1 år siden, så er jo et godt utgangspunkt.

Er bare så dritt å ikke vite, er 4 gang vi skal til veterinæren denne uka nå...

Guest Belgerpia
Skrevet
Jeg skulle neste ønske det...

Vi var innom Oslo dyreklinikk i dag for full sjekk på han. Dessverre kom jeg for sent til timen min pga de hadde stengt den veien jeg pleier å kjøre til klinikken, og jeg er håpløs midt i Oslo sentrum (Dette er jenta som ikke så Sinsenkrysset og kjørte under :rolleyes: )

Så vi rakk ikke å dope han ned, og Mike var svært lite sammarbeidsvillig i dag. Hadde uffe og vondt alle steder og veterinæren må jo ha trodd at jeg misshanlda stakkars Cockeren da han peip bare han tok litt på han..

Vi fant hvertfall ut at det satt noe i kneet hans eller hoftene hans, så vi skal inn i morgen så vi får tatt bilder av han.

Ellers så går han veldig bra på beinet sitt, han stamper det litt mer ned enn det andre og vrir litt på kneet sitt. Er ikke mye lett å holde han i ro egentlig...

Virker ikke som han har så vondt bare, han hadde veldig vondt på fredagen og sleit med å gå normalt, men nå virker han veldig fin. Så blir spennende i morgen å se hva vi finner ut da :D

Korsbåndskader er vel relativt uvanelig på små hunder, det forekommer oftest på hunder som har for mye motor og for dårlig karosseri - dvs. hunder som f.eks. labrador, rottweiler osv. - På begge de rasene er korsbåndsskader veldig vanlig.

Jeg har hatt to hunder som har revet av korsbåndet - en terv og en rottweiler, og tro meg, hadde korsbåndet vært revet av dvs. røket - så hadde han ikke gått på beinet i dag - ei heller om flere uker - om det bare er en rift i korsbåndet og hunden er haltefri etter fem dager så er det neppe noe behov for operasjon. I så fall så blir dere lurt.

Jeløy dyreklinikk har kanskje landets fremste ekspertise på korsbåndsskader og operasjon av dette på hunder, vi ble sendt dit med begge våre. De fikk to forskjellige operasjoner, den ene var vellykket, den andre ikke - men felles for begge hundene var at der var det ingen tvil om at korsbåndet var røket - rottisen gikk i 6 uker før operasjon uten å trå på beinet mer enn for å balansere.

Korsbånd gror ikke sammen av seg selv, rifter i korsbåndet vil alltid være rifter, kosbånd er en sene og sener vokser ikke ut igjen om de blir ødelagt. Jeg har rufsete korsbånd i ene kneet - det må jeg ofr alltid leve med - (menisken min kan de imidlertid operere heldigvis). Så sånn er det.

Forøvrig - OM det er en korsbåndsskade hunden din har så skal den ikke holdes i ro, den skal mosjoneres under kontroll, svømming er bra, bevegelse er bra osv. - men ikke herjing uten bånd........

Skrevet

Kupper tråden litt her...

Belgerpia: Et par spørsmål.

Amerikansk Bulldog er også utsatt for korsbåndsskader, og jeg er helt enig med deg i at det kan ha en sammenheng med hvordan hunden er bygget. Jeg synes jeg ser en fellesnevner i at de utsatte hundene er middels til dårlig vinklet bak? I tillegg til dette så synes jeg det dukker opp oftere på enkelte linjer enn andre. Det kan selvsagt ha noe med typiske konstruksjonfeil som ligger på nettopp de linjene, men tror du at korsbåndsskader som med så mye annet kan ha en genetisk predisposisjon annet enn konstruksjonsfeil?

Du sier at korsbånd (sener) ikke kan lege seg selv, men jeg skjønner ikke helt at dette kan stemme. Mener du at alle kordbåndsskader er kroniske? Og dermed at hunder med korsbåndskader er dømt til et liv med fysiske restriksjoner uten herje løs-tid? Eller er det bare under oppbygningen? Det indikerer isåfall at mindre korsbåndskader kan leges av seg selv.

Jeg vet at sener alltid er spent, og om de rives helt av så kan de ikke gro sammen igjen av seg selv. De kan stiftes sammen igjen under operasjon, så der er jeg helt med deg i at de ikke kan bli bedre av seg selv. Men jeg var da overbevist om at korsbånd ikke er fullstendig avrevet kan heles med nok hvile, og muligens fysioterapi. Jeg trodde at siden sener har liten gjennomstømming av blod så tar det riktignok fryktelig lang tid før de heles, helt opp til et år med ro kan være nødvendig, men at de alikevel kan leges av seg selv med riktig behandling?

Er det helt avrevne sener du snakker om? Eller snakker du også om delvis avrevne eller strukne sener?

Jeg vet av flere hunder som har fått streng hviletid, type bur 24/7 minus doturer, i flere uker ved korsbåndskader hvor det ikke er helt revet av, men delvis. Mange av disse hundene blir helt fine igjen etter en oppbygningsperiode.

Sorry om det ble mange spørsmål, men korsbåndskader fascinerer meg litt. Og jeg kan egentlig altfor lite om de.

Skrevet
Korsbåndskader er vel relativt uvanelig på små hunder, det forekommer oftest på hunder som har for mye motor og for dårlig karosseri - dvs. hunder som f.eks. labrador, rottweiler osv. - På begge de rasene er korsbåndsskader veldig vanlig.

Jeg har hatt to hunder som har revet av korsbåndet - en terv og en rottweiler, og tro meg, hadde korsbåndet vært revet av dvs. røket - så hadde han ikke gått på beinet i dag - ei heller om flere uker - om det bare er en rift i korsbåndet og hunden er haltefri etter fem dager så er det neppe noe behov for operasjon. I så fall så blir dere lurt.

Jeløy dyreklinikk har kanskje landets fremste ekspertise på korsbåndsskader og operasjon av dette på hunder, vi ble sendt dit med begge våre. De fikk to forskjellige operasjoner, den ene var vellykket, den andre ikke - men felles for begge hundene var at der var det ingen tvil om at korsbåndet var røket - rottisen gikk i 6 uker før operasjon uten å trå på beinet mer enn for å balansere.

Korsbånd gror ikke sammen av seg selv, rifter i korsbåndet vil alltid være rifter, kosbånd er en sene og sener vokser ikke ut igjen om de blir ødelagt. Jeg har rufsete korsbånd i ene kneet - det må jeg ofr alltid leve med - (menisken min kan de imidlertid operere heldigvis). Så sånn er det.

Forøvrig - OM det er en korsbåndsskade hunden din har så skal den ikke holdes i ro, den skal mosjoneres under kontroll, svømming er bra, bevegelse er bra osv. - men ikke herjing uten bånd........

Takk for et innholdsrikt svar!

Vi har nå vært og tatt røntgenbilder av knæra til Mike, alt ser supert ut og ingen avvik fra normalen. Veterinæren så på han endel før han ble dopet ned, og han går ikke rent med høyre bakkne. Han gjør mer motstand på det kneet enn det andre, og vrir og stamper forsatt litt på det når han går. Hun sier at det er noe der, men det er i hvertfall ikke ryket helt av,men det kunne være noen rifter eller at han hadde fått seg en liten smell/strekk der.

Fikk beskjed om å holde han i ro i 3 uker (dvs, 15-20 min turer noen ganger om dagen) ikke herjing, gå mye i trapper eller hoppe og og ned av/på ting. Og holde han på smertestillende i 2 uker og siste uken uten smertestillende, så skal vi på ny kontroll om 2 uker.

Har vurdert Jeløya faktisk, men jeg kvier meg litt pga de gjorde en feil med katten vår i jula, og vi mistet hun pga det. Men jeg vet at de er svært dyktige der, men holder meg til denne veterinæren nå i første omgang da jeg har hatt 4 forskjellige til å se på han og de alle sender han videre... Men Jeløya blir nok neste viser han ikke tegn til bedring.

Skrevet
Korsbåndskader er vel relativt uvanelig på små hunder, det forekommer oftest på hunder som har for mye motor og for dårlig karosseri - dvs. hunder som f.eks. labrador, rottweiler osv. - På begge de rasene er korsbåndsskader veldig vanlig.

Jeg har hatt to hunder som har revet av korsbåndet - en terv og en rottweiler, og tro meg, hadde korsbåndet vært revet av dvs. røket - så hadde han ikke gått på beinet i dag - ei heller om flere uker - om det bare er en rift i korsbåndet og hunden er haltefri etter fem dager så er det neppe noe behov for operasjon. I så fall så blir dere lurt.

Jeløy dyreklinikk har kanskje landets fremste ekspertise på korsbåndsskader og operasjon av dette på hunder, vi ble sendt dit med begge våre. De fikk to forskjellige operasjoner, den ene var vellykket, den andre ikke - men felles for begge hundene var at der var det ingen tvil om at korsbåndet var røket - rottisen gikk i 6 uker før operasjon uten å trå på beinet mer enn for å balansere.

Korsbånd gror ikke sammen av seg selv, rifter i korsbåndet vil alltid være rifter, kosbånd er en sene og sener vokser ikke ut igjen om de blir ødelagt. Jeg har rufsete korsbånd i ene kneet - det må jeg ofr alltid leve med - (menisken min kan de imidlertid operere heldigvis). Så sånn er det.

Forøvrig - OM det er en korsbåndsskade hunden din har så skal den ikke holdes i ro, den skal mosjoneres under kontroll, svømming er bra, bevegelse er bra osv. - men ikke herjing uten bånd........

Interessant. :o Og slenger meg på Maris innlegg, og lurer på mer. Jeg har i det siste nemlig hørt om fryktelig mange hunder som har fått korsbåndsskader, de aller fleste (om ikke alle, for nå husker jeg ikke så godt), har vært cairn terrier. Mulig jeg har hørt om disse skadene hos cairn fordi jeg har mye med cairn å gjøre, men synes kanskje det var overraskende mange skader. Har ikke peiling på bygning og sånt, men har de dårlige vinkler, sånn generelt; altså er de bygget sånn at disse skadene lett kan oppstå? De har jo tildels mye motor, og kaster seg avgårde og tenker nok ikke helt på knall og fall. De jeg har hørt om har hatt flere årsaker; en hang fast foten i et gjerde da den hoppet over, en annen har masse problemer med korsbånd grunnet ekstrem overvekt, og en tredje fikk visstnok skade pga en "rar bevegelse eller noe" (løs hund i terrenget); ergo er det litt usikkert hva som egentlig skjedde. En fjerde fordi han er kjempegammel og hoppet ned fra en høy terasse og hadde nok ikke fysikken til å tåle det. Har hørt om flere tilfeller også, men disse vet jeg i alle fall hva som sies å være "årsaken". Har de bare vært uheldige alle sammen, eller? Syns det er litt skremmende når det er så mange cairn rundt omkring som får korsbåndsskader, blir jo bekymret for å la min egen utfolde seg skikkelig.. :D

Guest Belgerpia
Skrevet
Interessant. :) Og slenger meg på Maris innlegg, og lurer på mer. Jeg har i det siste nemlig hørt om fryktelig mange hunder som har fått korsbåndsskader, de aller fleste (om ikke alle, for nå husker jeg ikke så godt), har vært cairn terrier. Mulig jeg har hørt om disse skadene hos cairn fordi jeg har mye med cairn å gjøre, men synes kanskje det var overraskende mange skader. Har ikke peiling på bygning og sånt, men har de dårlige vinkler, sånn generelt; altså er de bygget sånn at disse skadene lett kan oppstå? De har jo tildels mye motor, og kaster seg avgårde og tenker nok ikke helt på knall og fall. De jeg har hørt om har hatt flere årsaker; en hang fast foten i et gjerde da den hoppet over, en annen har masse problemer med korsbånd grunnet ekstrem overvekt, og en tredje fikk visstnok skade pga en "rar bevegelse eller noe" (løs hund i terrenget); ergo er det litt usikkert hva som egentlig skjedde. En fjerde fordi han er kjempegammel og hoppet ned fra en høy terasse og hadde nok ikke fysikken til å tåle det. Har hørt om flere tilfeller også, men disse vet jeg i alle fall hva som sies å være "årsaken". Har de bare vært uheldige alle sammen, eller? Syns det er litt skremmende når det er så mange cairn rundt omkring som får korsbåndsskader, blir jo bekymret for å la min egen utfolde seg skikkelig.. :banana:

At korsbåndet ryket har ingenting med vinkler og sånn å gjøre, kanskje til nøde vinkelen på selve kne-leddet, men da ikke vinkelen man ser utenpå, men hvordan leddet ligger inni. Det er derfor helt umulig å "se" om en hund er disponibel for korsbåndsskader eller ikke sånn utenpå.

Når det gjelder hvorfor det skjer så finnes det jo 100 grunner, som du selv skriver over. På de to hos oss som fikk avrevet korsbånd så handlet det om fysisk utfoldelse som beinet rett og slett ikke tålte. Rottweileren hadde helt klart altfor mye motor i forhold til karosseriet - dvs. det var for mye sprut, action osv. i bikkja i forhold til hva en molosskropp skal tåle. Bikkja trodde hun var belger og hadde samme løpemønster som dem - og det gikk skikkelig galt, på flatmark faktisk.

Alle søskenene har også tatt korsbåndet, og felles for hele kullet er at det er ekstremt mye krutt i dem - veldig mye krutt.

Terven sklei bare og fikk en vridning og snappet det av.

Veterinærene på Jeløya kallte skaden til rottisen en typisk rottis-skade, på terven var det rein skjær uflaks rett og slett. Og det de sa var at noen var uheldig, andre var bygd for mindre fart og spenning enn hodet ville ha - og siste kategori var hunder i dårlig kondisjon - dvs. utrente hunder som forsøkte stunts som krevde litt krefter og så tålte ikke korsbåndet belastningen.

På Jeløy forsøker de å kartlegge og følge opp skikkelig fordi det er stor interesse for hvorfor dette rammer noen raser mer enn andre, og om det er en genetisk greie eller ikke. Men uansett hvordan det oppstår så er det en drital skade å få på en hund. or det første så koster det mye å operere, for det andre så er rekonvalenstiden lang og omstendelig. Avrevet korsbånd opereres på to måter, enten fjernes alle ligament i kneet og erstattes med en stålplate - eller så legges det inn strikk som erstatning for korsbåndet. Førstnevnte operasjon er den beste og er eier dedikert og gjør en god jobb med opptrening så blir resultatet perfekt. Den andre metoden er vel mer usikker egentlig, jeg har enda tilgode å treffe en hund som er operert på den måten som ikke halter av og til. Terven hos oss ble operert med sistnevnte og hun halter enda - rottisen var fit for fight og var med på sykkelturer fullstendig haltefri etter tre-fire måneder.

Det er imidlertid bare avrevne korsbånd som opereres.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Beklager sent svar, men jeg har ikke vært helt på nett i det siste. Takk for utfyllende svar, Belgerpia! Vinkler har ikke noe med saken å gjøre skriver du, men jeg innbiller meg at jeg hang meg opp i det pga noe noen skrev her. Men, men.. Hva er da av betydning? Er bare størrelsen nok; stor kraktig/tung hund, og mye guts, fart og motor?

Guest Belgerpia
Skrevet
Beklager sent svar, men jeg har ikke vært helt på nett i det siste. Takk for utfyllende svar, Belgerpia! Vinkler har ikke noe med saken å gjøre skriver du, men jeg innbiller meg at jeg hang meg opp i det pga noe noen skrev her. Men, men.. Hva er da av betydning? Er bare størrelsen nok; stor kraktig/tung hund, og mye guts, fart og motor?

Det er jo sikkert flere ting som spiller inn, men ifølge veterinærene som opererte min hund (som regnes som noen av landets fremste på akkurat dette området) så handler det ikke om vinkler.

Det er ikke sikkert størrelsen har noe å si sånn generelt heller selv om korsbåndsskade er veldig utbredt hos blant annet rottweiler og labrador. Disse rasene er jo i utgangspunktet ikke bygget for å oppføre seg som Border Collie eller greyhounds - men fordi folk ønsker å konkurrere i bruks/lydighet osv. - så har man ønsket mer fart - (her kan man legge skylden på dommere faktisk som ikke evner å dømme hunder ut i fra hvilken rase de har, men forventer og forlanger BC fart hos alt som kan krype og gå) så har man da på en måte satt større motor i ett karosseri som kanskje ikke helt tåler påkjenningen.

Blir som å sette en stor og kjapp motor i en bil som ikke helt er laget for den slags - og ting går ikke så bra.

Det går ikke ant å se på en hund at den kan få korsbåndsskade - dessverre - sånt skjer, men noen raser er mer utsatt enn andre.

Skrevet
Det er jo sikkert flere ting som spiller inn, men ifølge veterinærene som opererte min hund (som regnes som noen av landets fremste på akkurat dette området) så handler det ikke om vinkler.

Det er ikke sikkert størrelsen har noe å si sånn generelt heller selv om korsbåndsskade er veldig utbredt hos blant annet rottweiler og labrador. Disse rasene er jo i utgangspunktet ikke bygget for å oppføre seg som Border Collie eller greyhounds - men fordi folk ønsker å konkurrere i bruks/lydighet osv. - så har man ønsket mer fart - (her kan man legge skylden på dommere faktisk som ikke evner å dømme hunder ut i fra hvilken rase de har, men forventer og forlanger BC fart hos alt som kan krype og gå) så har man da på en måte satt større motor i ett karosseri som kanskje ikke helt tåler påkjenningen.

Blir som å sette en stor og kjapp motor i en bil som ikke helt er laget for den slags - og ting går ikke så bra.

Det går ikke ant å se på en hund at den kan få korsbåndsskade - dessverre - sånt skjer, men noen raser er mer utsatt enn andre.

Okei, så kort sagt så er det mindre sjanse for skade hvis hunden er bygget for litt fart og sprell? Hvis de er mer av "spurte-typen" enn av den "seige" typen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...