Gå til innhold
Hundesonen.no

Har strekt/ryki deler av korsbåndet


Recommended Posts

Skrevet

Mike har i dag klart å enten strekke eller røket deler av korsbåndet sitt..

Var ikke lett å få tak i veterinær men fikk tatt en sjekk på han, og han hadde enten fått en kraftig strekk eller røket deler av korsbåndet sitt.. Han fikk smertestillende og vi skulle se ann i helgen hvordan det gikk med han. Han har nå sovet ut narkosen, men går virkelig ikke bra med beinet, han vrir kneet på en merkelig måte når han går. Han virker i fin form ellers, spiser og et i godt humør og trasker litt rundt..

Hvordan er egentlig behandlingen og prossessen videre mht dette?

Vi skal ta ultralyd av korsbåndet på mandag og må mulig operere hvis det er røket.

Og på toppen av det hele har den lille cockeren fått skabb :rolleyes:

*Håpe på bedre tider*

Skrevet

Herlighet! Finner du opp alt dette, eller er du virkelig så uheldig?! :o:o

Korsbåndskader har jeg vært borti flere hunder som har hatt. Nå for tiden passer jeg delvis ei tispe med røket korsbånd. Det blir ikke operert, men forventes å gro sammen av seg selv igjen. Hun halter, men har lite smerter. Turgåing blir det ikke noe av, hun må bare ta det rolig. Ikke hoppe opp/ned fra ting og ikke belaste det mye. Hvis hun har vært på en litt lengre tur kan foten bli verre. Det er vondt når selve korsbåndet blir revet av, men jeg har hørt at det ikke skal gjøre så veldig vondt etterpå, da er det visstnok bare en litt merkelig følelse i foten. Har ikke opplevd det selv, men det var noen som sa det en gang..

Skrevet
Vi har utrolig mange hunder til rehab på jobben med korsbåndskader, send meg gjerne en PM hvis du vil :frantics:

Er det noe som er vanligere hos noen raser enn hos andre?

Skrevet
Herlighet! Finner du opp alt dette, eller er du virkelig så uheldig?! :|:frantics:

Jeg skulle neste ønske det...

Vi var innom Oslo dyreklinikk i dag for full sjekk på han. Dessverre kom jeg for sent til timen min pga de hadde stengt den veien jeg pleier å kjøre til klinikken, og jeg er håpløs midt i Oslo sentrum (Dette er jenta som ikke så Sinsenkrysset og kjørte under :rolleyes: )

Så vi rakk ikke å dope han ned, og Mike var svært lite sammarbeidsvillig i dag. Hadde uffe og vondt alle steder og veterinæren må jo ha trodd at jeg misshanlda stakkars Cockeren da han peip bare han tok litt på han..

Vi fant hvertfall ut at det satt noe i kneet hans eller hoftene hans, så vi skal inn i morgen så vi får tatt bilder av han.

Ellers så går han veldig bra på beinet sitt, han stamper det litt mer ned enn det andre og vrir litt på kneet sitt. Er ikke mye lett å holde han i ro egentlig...

Virker ikke som han har så vondt bare, han hadde veldig vondt på fredagen og sleit med å gå normalt, men nå virker han veldig fin. Så blir spennende i morgen å se hva vi finner ut da :D

Skrevet
Er det noe som er vanligere hos noen raser enn hos andre?

Vi har alt fra små til store, men det er mest hyppig på de som er 18kg og oppover.

Skrevet
Vi har alt fra små til store, men det er mest hyppig på de som er 18kg og oppover.

Veterinæren min sa at det ikke var så ofte at små hunder fikk denne type skade... Så er vel som du sier at det er mest hyppig på de som er 18 kg og over.

Er kanskje derfor veterinærene er så usikre på hva det kan være med Mike også, de funderer litt på hoftene hans også, han ble røntget fri for 1 år siden, så er jo et godt utgangspunkt.

Er bare så dritt å ikke vite, er 4 gang vi skal til veterinæren denne uka nå...

Guest Belgerpia
Skrevet
Jeg skulle neste ønske det...

Vi var innom Oslo dyreklinikk i dag for full sjekk på han. Dessverre kom jeg for sent til timen min pga de hadde stengt den veien jeg pleier å kjøre til klinikken, og jeg er håpløs midt i Oslo sentrum (Dette er jenta som ikke så Sinsenkrysset og kjørte under :rolleyes: )

Så vi rakk ikke å dope han ned, og Mike var svært lite sammarbeidsvillig i dag. Hadde uffe og vondt alle steder og veterinæren må jo ha trodd at jeg misshanlda stakkars Cockeren da han peip bare han tok litt på han..

Vi fant hvertfall ut at det satt noe i kneet hans eller hoftene hans, så vi skal inn i morgen så vi får tatt bilder av han.

Ellers så går han veldig bra på beinet sitt, han stamper det litt mer ned enn det andre og vrir litt på kneet sitt. Er ikke mye lett å holde han i ro egentlig...

Virker ikke som han har så vondt bare, han hadde veldig vondt på fredagen og sleit med å gå normalt, men nå virker han veldig fin. Så blir spennende i morgen å se hva vi finner ut da :D

Korsbåndskader er vel relativt uvanelig på små hunder, det forekommer oftest på hunder som har for mye motor og for dårlig karosseri - dvs. hunder som f.eks. labrador, rottweiler osv. - På begge de rasene er korsbåndsskader veldig vanlig.

Jeg har hatt to hunder som har revet av korsbåndet - en terv og en rottweiler, og tro meg, hadde korsbåndet vært revet av dvs. røket - så hadde han ikke gått på beinet i dag - ei heller om flere uker - om det bare er en rift i korsbåndet og hunden er haltefri etter fem dager så er det neppe noe behov for operasjon. I så fall så blir dere lurt.

Jeløy dyreklinikk har kanskje landets fremste ekspertise på korsbåndsskader og operasjon av dette på hunder, vi ble sendt dit med begge våre. De fikk to forskjellige operasjoner, den ene var vellykket, den andre ikke - men felles for begge hundene var at der var det ingen tvil om at korsbåndet var røket - rottisen gikk i 6 uker før operasjon uten å trå på beinet mer enn for å balansere.

Korsbånd gror ikke sammen av seg selv, rifter i korsbåndet vil alltid være rifter, kosbånd er en sene og sener vokser ikke ut igjen om de blir ødelagt. Jeg har rufsete korsbånd i ene kneet - det må jeg ofr alltid leve med - (menisken min kan de imidlertid operere heldigvis). Så sånn er det.

Forøvrig - OM det er en korsbåndsskade hunden din har så skal den ikke holdes i ro, den skal mosjoneres under kontroll, svømming er bra, bevegelse er bra osv. - men ikke herjing uten bånd........

Skrevet

Kupper tråden litt her...

Belgerpia: Et par spørsmål.

Amerikansk Bulldog er også utsatt for korsbåndsskader, og jeg er helt enig med deg i at det kan ha en sammenheng med hvordan hunden er bygget. Jeg synes jeg ser en fellesnevner i at de utsatte hundene er middels til dårlig vinklet bak? I tillegg til dette så synes jeg det dukker opp oftere på enkelte linjer enn andre. Det kan selvsagt ha noe med typiske konstruksjonfeil som ligger på nettopp de linjene, men tror du at korsbåndsskader som med så mye annet kan ha en genetisk predisposisjon annet enn konstruksjonsfeil?

Du sier at korsbånd (sener) ikke kan lege seg selv, men jeg skjønner ikke helt at dette kan stemme. Mener du at alle kordbåndsskader er kroniske? Og dermed at hunder med korsbåndskader er dømt til et liv med fysiske restriksjoner uten herje løs-tid? Eller er det bare under oppbygningen? Det indikerer isåfall at mindre korsbåndskader kan leges av seg selv.

Jeg vet at sener alltid er spent, og om de rives helt av så kan de ikke gro sammen igjen av seg selv. De kan stiftes sammen igjen under operasjon, så der er jeg helt med deg i at de ikke kan bli bedre av seg selv. Men jeg var da overbevist om at korsbånd ikke er fullstendig avrevet kan heles med nok hvile, og muligens fysioterapi. Jeg trodde at siden sener har liten gjennomstømming av blod så tar det riktignok fryktelig lang tid før de heles, helt opp til et år med ro kan være nødvendig, men at de alikevel kan leges av seg selv med riktig behandling?

Er det helt avrevne sener du snakker om? Eller snakker du også om delvis avrevne eller strukne sener?

Jeg vet av flere hunder som har fått streng hviletid, type bur 24/7 minus doturer, i flere uker ved korsbåndskader hvor det ikke er helt revet av, men delvis. Mange av disse hundene blir helt fine igjen etter en oppbygningsperiode.

Sorry om det ble mange spørsmål, men korsbåndskader fascinerer meg litt. Og jeg kan egentlig altfor lite om de.

Skrevet
Korsbåndskader er vel relativt uvanelig på små hunder, det forekommer oftest på hunder som har for mye motor og for dårlig karosseri - dvs. hunder som f.eks. labrador, rottweiler osv. - På begge de rasene er korsbåndsskader veldig vanlig.

Jeg har hatt to hunder som har revet av korsbåndet - en terv og en rottweiler, og tro meg, hadde korsbåndet vært revet av dvs. røket - så hadde han ikke gått på beinet i dag - ei heller om flere uker - om det bare er en rift i korsbåndet og hunden er haltefri etter fem dager så er det neppe noe behov for operasjon. I så fall så blir dere lurt.

Jeløy dyreklinikk har kanskje landets fremste ekspertise på korsbåndsskader og operasjon av dette på hunder, vi ble sendt dit med begge våre. De fikk to forskjellige operasjoner, den ene var vellykket, den andre ikke - men felles for begge hundene var at der var det ingen tvil om at korsbåndet var røket - rottisen gikk i 6 uker før operasjon uten å trå på beinet mer enn for å balansere.

Korsbånd gror ikke sammen av seg selv, rifter i korsbåndet vil alltid være rifter, kosbånd er en sene og sener vokser ikke ut igjen om de blir ødelagt. Jeg har rufsete korsbånd i ene kneet - det må jeg ofr alltid leve med - (menisken min kan de imidlertid operere heldigvis). Så sånn er det.

Forøvrig - OM det er en korsbåndsskade hunden din har så skal den ikke holdes i ro, den skal mosjoneres under kontroll, svømming er bra, bevegelse er bra osv. - men ikke herjing uten bånd........

Takk for et innholdsrikt svar!

Vi har nå vært og tatt røntgenbilder av knæra til Mike, alt ser supert ut og ingen avvik fra normalen. Veterinæren så på han endel før han ble dopet ned, og han går ikke rent med høyre bakkne. Han gjør mer motstand på det kneet enn det andre, og vrir og stamper forsatt litt på det når han går. Hun sier at det er noe der, men det er i hvertfall ikke ryket helt av,men det kunne være noen rifter eller at han hadde fått seg en liten smell/strekk der.

Fikk beskjed om å holde han i ro i 3 uker (dvs, 15-20 min turer noen ganger om dagen) ikke herjing, gå mye i trapper eller hoppe og og ned av/på ting. Og holde han på smertestillende i 2 uker og siste uken uten smertestillende, så skal vi på ny kontroll om 2 uker.

Har vurdert Jeløya faktisk, men jeg kvier meg litt pga de gjorde en feil med katten vår i jula, og vi mistet hun pga det. Men jeg vet at de er svært dyktige der, men holder meg til denne veterinæren nå i første omgang da jeg har hatt 4 forskjellige til å se på han og de alle sender han videre... Men Jeløya blir nok neste viser han ikke tegn til bedring.

Skrevet
Korsbåndskader er vel relativt uvanelig på små hunder, det forekommer oftest på hunder som har for mye motor og for dårlig karosseri - dvs. hunder som f.eks. labrador, rottweiler osv. - På begge de rasene er korsbåndsskader veldig vanlig.

Jeg har hatt to hunder som har revet av korsbåndet - en terv og en rottweiler, og tro meg, hadde korsbåndet vært revet av dvs. røket - så hadde han ikke gått på beinet i dag - ei heller om flere uker - om det bare er en rift i korsbåndet og hunden er haltefri etter fem dager så er det neppe noe behov for operasjon. I så fall så blir dere lurt.

Jeløy dyreklinikk har kanskje landets fremste ekspertise på korsbåndsskader og operasjon av dette på hunder, vi ble sendt dit med begge våre. De fikk to forskjellige operasjoner, den ene var vellykket, den andre ikke - men felles for begge hundene var at der var det ingen tvil om at korsbåndet var røket - rottisen gikk i 6 uker før operasjon uten å trå på beinet mer enn for å balansere.

Korsbånd gror ikke sammen av seg selv, rifter i korsbåndet vil alltid være rifter, kosbånd er en sene og sener vokser ikke ut igjen om de blir ødelagt. Jeg har rufsete korsbånd i ene kneet - det må jeg ofr alltid leve med - (menisken min kan de imidlertid operere heldigvis). Så sånn er det.

Forøvrig - OM det er en korsbåndsskade hunden din har så skal den ikke holdes i ro, den skal mosjoneres under kontroll, svømming er bra, bevegelse er bra osv. - men ikke herjing uten bånd........

Interessant. :o Og slenger meg på Maris innlegg, og lurer på mer. Jeg har i det siste nemlig hørt om fryktelig mange hunder som har fått korsbåndsskader, de aller fleste (om ikke alle, for nå husker jeg ikke så godt), har vært cairn terrier. Mulig jeg har hørt om disse skadene hos cairn fordi jeg har mye med cairn å gjøre, men synes kanskje det var overraskende mange skader. Har ikke peiling på bygning og sånt, men har de dårlige vinkler, sånn generelt; altså er de bygget sånn at disse skadene lett kan oppstå? De har jo tildels mye motor, og kaster seg avgårde og tenker nok ikke helt på knall og fall. De jeg har hørt om har hatt flere årsaker; en hang fast foten i et gjerde da den hoppet over, en annen har masse problemer med korsbånd grunnet ekstrem overvekt, og en tredje fikk visstnok skade pga en "rar bevegelse eller noe" (løs hund i terrenget); ergo er det litt usikkert hva som egentlig skjedde. En fjerde fordi han er kjempegammel og hoppet ned fra en høy terasse og hadde nok ikke fysikken til å tåle det. Har hørt om flere tilfeller også, men disse vet jeg i alle fall hva som sies å være "årsaken". Har de bare vært uheldige alle sammen, eller? Syns det er litt skremmende når det er så mange cairn rundt omkring som får korsbåndsskader, blir jo bekymret for å la min egen utfolde seg skikkelig.. :D

Guest Belgerpia
Skrevet
Interessant. :) Og slenger meg på Maris innlegg, og lurer på mer. Jeg har i det siste nemlig hørt om fryktelig mange hunder som har fått korsbåndsskader, de aller fleste (om ikke alle, for nå husker jeg ikke så godt), har vært cairn terrier. Mulig jeg har hørt om disse skadene hos cairn fordi jeg har mye med cairn å gjøre, men synes kanskje det var overraskende mange skader. Har ikke peiling på bygning og sånt, men har de dårlige vinkler, sånn generelt; altså er de bygget sånn at disse skadene lett kan oppstå? De har jo tildels mye motor, og kaster seg avgårde og tenker nok ikke helt på knall og fall. De jeg har hørt om har hatt flere årsaker; en hang fast foten i et gjerde da den hoppet over, en annen har masse problemer med korsbånd grunnet ekstrem overvekt, og en tredje fikk visstnok skade pga en "rar bevegelse eller noe" (løs hund i terrenget); ergo er det litt usikkert hva som egentlig skjedde. En fjerde fordi han er kjempegammel og hoppet ned fra en høy terasse og hadde nok ikke fysikken til å tåle det. Har hørt om flere tilfeller også, men disse vet jeg i alle fall hva som sies å være "årsaken". Har de bare vært uheldige alle sammen, eller? Syns det er litt skremmende når det er så mange cairn rundt omkring som får korsbåndsskader, blir jo bekymret for å la min egen utfolde seg skikkelig.. :banana:

At korsbåndet ryket har ingenting med vinkler og sånn å gjøre, kanskje til nøde vinkelen på selve kne-leddet, men da ikke vinkelen man ser utenpå, men hvordan leddet ligger inni. Det er derfor helt umulig å "se" om en hund er disponibel for korsbåndsskader eller ikke sånn utenpå.

Når det gjelder hvorfor det skjer så finnes det jo 100 grunner, som du selv skriver over. På de to hos oss som fikk avrevet korsbånd så handlet det om fysisk utfoldelse som beinet rett og slett ikke tålte. Rottweileren hadde helt klart altfor mye motor i forhold til karosseriet - dvs. det var for mye sprut, action osv. i bikkja i forhold til hva en molosskropp skal tåle. Bikkja trodde hun var belger og hadde samme løpemønster som dem - og det gikk skikkelig galt, på flatmark faktisk.

Alle søskenene har også tatt korsbåndet, og felles for hele kullet er at det er ekstremt mye krutt i dem - veldig mye krutt.

Terven sklei bare og fikk en vridning og snappet det av.

Veterinærene på Jeløya kallte skaden til rottisen en typisk rottis-skade, på terven var det rein skjær uflaks rett og slett. Og det de sa var at noen var uheldig, andre var bygd for mindre fart og spenning enn hodet ville ha - og siste kategori var hunder i dårlig kondisjon - dvs. utrente hunder som forsøkte stunts som krevde litt krefter og så tålte ikke korsbåndet belastningen.

På Jeløy forsøker de å kartlegge og følge opp skikkelig fordi det er stor interesse for hvorfor dette rammer noen raser mer enn andre, og om det er en genetisk greie eller ikke. Men uansett hvordan det oppstår så er det en drital skade å få på en hund. or det første så koster det mye å operere, for det andre så er rekonvalenstiden lang og omstendelig. Avrevet korsbånd opereres på to måter, enten fjernes alle ligament i kneet og erstattes med en stålplate - eller så legges det inn strikk som erstatning for korsbåndet. Førstnevnte operasjon er den beste og er eier dedikert og gjør en god jobb med opptrening så blir resultatet perfekt. Den andre metoden er vel mer usikker egentlig, jeg har enda tilgode å treffe en hund som er operert på den måten som ikke halter av og til. Terven hos oss ble operert med sistnevnte og hun halter enda - rottisen var fit for fight og var med på sykkelturer fullstendig haltefri etter tre-fire måneder.

Det er imidlertid bare avrevne korsbånd som opereres.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Beklager sent svar, men jeg har ikke vært helt på nett i det siste. Takk for utfyllende svar, Belgerpia! Vinkler har ikke noe med saken å gjøre skriver du, men jeg innbiller meg at jeg hang meg opp i det pga noe noen skrev her. Men, men.. Hva er da av betydning? Er bare størrelsen nok; stor kraktig/tung hund, og mye guts, fart og motor?

Guest Belgerpia
Skrevet
Beklager sent svar, men jeg har ikke vært helt på nett i det siste. Takk for utfyllende svar, Belgerpia! Vinkler har ikke noe med saken å gjøre skriver du, men jeg innbiller meg at jeg hang meg opp i det pga noe noen skrev her. Men, men.. Hva er da av betydning? Er bare størrelsen nok; stor kraktig/tung hund, og mye guts, fart og motor?

Det er jo sikkert flere ting som spiller inn, men ifølge veterinærene som opererte min hund (som regnes som noen av landets fremste på akkurat dette området) så handler det ikke om vinkler.

Det er ikke sikkert størrelsen har noe å si sånn generelt heller selv om korsbåndsskade er veldig utbredt hos blant annet rottweiler og labrador. Disse rasene er jo i utgangspunktet ikke bygget for å oppføre seg som Border Collie eller greyhounds - men fordi folk ønsker å konkurrere i bruks/lydighet osv. - så har man ønsket mer fart - (her kan man legge skylden på dommere faktisk som ikke evner å dømme hunder ut i fra hvilken rase de har, men forventer og forlanger BC fart hos alt som kan krype og gå) så har man da på en måte satt større motor i ett karosseri som kanskje ikke helt tåler påkjenningen.

Blir som å sette en stor og kjapp motor i en bil som ikke helt er laget for den slags - og ting går ikke så bra.

Det går ikke ant å se på en hund at den kan få korsbåndsskade - dessverre - sånt skjer, men noen raser er mer utsatt enn andre.

Skrevet
Det er jo sikkert flere ting som spiller inn, men ifølge veterinærene som opererte min hund (som regnes som noen av landets fremste på akkurat dette området) så handler det ikke om vinkler.

Det er ikke sikkert størrelsen har noe å si sånn generelt heller selv om korsbåndsskade er veldig utbredt hos blant annet rottweiler og labrador. Disse rasene er jo i utgangspunktet ikke bygget for å oppføre seg som Border Collie eller greyhounds - men fordi folk ønsker å konkurrere i bruks/lydighet osv. - så har man ønsket mer fart - (her kan man legge skylden på dommere faktisk som ikke evner å dømme hunder ut i fra hvilken rase de har, men forventer og forlanger BC fart hos alt som kan krype og gå) så har man da på en måte satt større motor i ett karosseri som kanskje ikke helt tåler påkjenningen.

Blir som å sette en stor og kjapp motor i en bil som ikke helt er laget for den slags - og ting går ikke så bra.

Det går ikke ant å se på en hund at den kan få korsbåndsskade - dessverre - sånt skjer, men noen raser er mer utsatt enn andre.

Okei, så kort sagt så er det mindre sjanse for skade hvis hunden er bygget for litt fart og sprell? Hvis de er mer av "spurte-typen" enn av den "seige" typen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...