Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forbrede en fødsel?


Turnip

Recommended Posts

Vi har fått en katt i pensjon som venter kattunger når som helst.

Eieren visste dessverre ikke at den var gravid, og veterinæren sa heller ikke at hun var det når hun fikk vaksine i forrige uke.

Katten har også fått p-piller under hele svangerskapet.

Vi fikk veterinæren vår til å ta en titt på hun i sta, og hun kan føde når som helst.

Vi har tatt henne hjem til oss, så hun er i rolige omgivelser og vi har lagd en fødekasse til hun. Vi gir henne også kattungemat..

Er det noe mer vi kan gjøre? Vi har ikke hatt en kattefødsel før, og med fare for at kattungene kan være vannskapt, så er vi litt bekymret rett og slett...

Somregel så ordner de jo opp selv, men tenk hvis hun kun har en svær kattunge i magen og ikke får den ut uten hjelp..

Vi vet svært lite om dette, så setter pris på alle råd og innspill!

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stakkars pusemamma'n.... så bra at dere har tatt henne til dere! har lite peiling på kattefødsel,mamman ordner jo som regel opp sjøl som du sier,men hvis en unge setter seg fast eller er for stor,er det vel kanskje en mulighet at hun og ungen dør. kjempebra med føde kasse,det spørs jo om hun vil bruke den,når katten min fikk unger,så løp ho under badekaret og føda der selv om vi hadde lagd i stand kasse\plass til ho...men ho var såpass ung da det sjedde så ho skjønte det ikke tror jeg.. det er kanskje ikke så lett å se\vite når fødselen er i gang,mulig ho kommer til å sleike seg mer der de skal ut,lage div lyder,gå rastløs rundt osv... ,så hvis dere kan, så vær i nærheten hele tiden,snakk med katten,prøve å få henne til å roe seg ned. hvis hu har det helt for jævelig,så burde dere kanskje ringe en ambulerende vetrinær som kan komme å hjelpe,evt ringe til dyrlegen som kan assistere dere gjennom fødselen.. masse lykke til hverfall!! håper det ordner seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  -Silje- skrev:
Vi har fått en katt i pensjon som venter kattunger når som helst.

Eieren visste dessverre ikke at den var gravid, og veterinæren sa heller ikke at hun var det når hun fikk vaksine i forrige uke.

Katten har også fått p-piller under hele svangerskapet.

Vi fikk veterinæren vår til å ta en titt på hun i sta, og hun kan føde når som helst.

Vi har tatt henne hjem til oss, så hun er i rolige omgivelser og vi har lagd en fødekasse til hun. Vi gir henne også kattungemat..

Er det noe mer vi kan gjøre? Vi har ikke hatt en kattefødsel før, og med fare for at kattungene kan være vannskapt, så er vi litt bekymret rett og slett...

Somregel så ordner de jo opp selv, men tenk hvis hun kun har en svær kattunge i magen og ikke får den ut uten hjelp..

Vi vet svært lite om dette, så setter pris på alle råd og innspill!

Silje

Det er ikke stort mer dere kan gjøre. Våre katter fikk også unger i hytt og gevær og de fødte skjelden der jeg hadde planlagt, men slo seg til ro i kurven når jeg hadde flyttet familien fra kott eller klesskap. En kattefødsel går som regel veldig greit. Seks til åtte uker etter fødselen, ville jeg kastrert henne. (Man lærer da.) Jeg forstår ikke hvorfor dere gir henne kattungefôr. Det er vel kattunger som skal begynne med fast føde det er beregnet på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  ida skrev:
Det er ikke stort mer dere kan gjøre. Våre katter fikk også unger i hytt og gevær og de fødte skjelden der jeg hadde planlagt, men slo seg til ro i kurven når jeg hadde flyttet familien fra kott eller klesskap. En kattefødsel går som regel veldig greit. Seks til åtte uker etter fødselen, ville jeg kastrert henne. (Man lærer da.) Jeg forstår ikke hvorfor dere gir henne kattungefôr. Det er vel kattunger som skal begynne med fast føde det er beregnet på..

Dette er jo en katt vi har i pensjon når eieren er på ferie (vi driver kattepensjonat) Så om hun blir sterlistert, det er opp til eieren.

Vi er litt redde for fødselen, pga ungene kan være vannskapte, veterinæren sa også at det er mye mulig det blir dødfødte unger.

Vi ble anbefalt å gi henne kattungemat i svangeskapet da det gir mye av den næringen hun trenger (+ endel andre ting jeg ikke helt fikk med meg).. Akkurat som når tisper skal ha valper, at tispa får valpefòr.

Vi har veterinær på gården og kan ringe hun når som helst.. Så vi har det meste i orden vil jeg tro. Er bare veldig stort ansvar da dette ikke er vår katt engang, og vi er ganske ferske på akkurat dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel litt sent å svare deg på dette nå, fødselen er kanskje overstått forlengst! Men jeg ga en hunnkatt vi hadde for noen år siden, p-piller frem til hun fødte. Hun fikk 6 små, og 3 av de var døde ved fødselen! Grunnen til at vi gorde det var at hun var helt utrolig til å stikke av! Hun skulle i det minste ha ett kull i året, og da kom hun hjem igjen slik at det var forsent å gi henne pillen! :o Dette hadde hun gjort flere ganger før, og jeg var passe luta lei over å måtte sørge for at ungene fikk gode hjem, så jeg ga henne piller etter hun var kommet hjem ígjen! Visste ikke den gangen at ungene kunne risikere å bli født vanskapte...

Men det ble de heldigvis ikke da, 3 vokste opp og kom til gode hjem! :D

Jeg var tilogmed så sprø at da jeg averterte kattunger, det ble jo noen etterhvert, selv om begge hunnkattene bare fikk et kull pr. år, så skrev jeg i annonsen. Kattunger gis bort, søte, renslige og hundevante. Helst ikke til småbarnsforeldere! ;)

Nå bodde vi på et småbruk den gangen, så hunnkattene ble bare 3 og 5 år. Vet ikke hva som hendte med de, averterte etter de, men fikk ingen respons dessverre..

Og dette er jo flere år siden, så vi visste vel ikke om farene ved å gi de p-piller for lenge! Siden har vi hatt bare hannkatter, som vi har kasterert! Mannen min sier at vi har meldt de inn i den exclusive klubben: The ballfree brothers! :o

Eller på godt norsk: Brødrene bjellefri! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...