Gå til innhold
Hundesonen.no

Splittet fra: Hvordan gikk det på Oppdal?


MariaN

Recommended Posts

Nå skriver jeg bare min frustrasjon som jeg hadde for noen timer siden :)

Jeg ER faktisk fornøyd med helgen. Tenker ikke over det nå.. Var værre da han nektet å vise tenner i april, DA ble jeg lei meg.

Han oppførte seg fint og gjorde det han fikk beskjed om :) Kunne ikke gjort det stort bedre. Han har fått masse skryt av alle andre, og det teller mer for meg enn ei sløyfe i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Nå skriver jeg bare min frustrasjon som jeg hadde for noen timer siden :)

Jeg ER faktisk fornøyd med helgen. Tenker ikke over det nå.. Var værre da han nektet å vise tenner i april, DA ble jeg lei meg.

Han oppførte seg fint og gjorde det han fikk beskjed om :) Kunne ikke gjort det stort bedre. Han har fått masse skryt av alle andre, og det teller mer for meg enn ei sløyfe i ringen.

Det går opp og ned med dommere, noen er snillere enn andre - jeg tok bare en bråkjapp titt på hva disse dommerne satt opp for hunder (resultater ett annet sted), og de har satt opp hunder av veldig høy kvalitet, hunder som har gjort det veldig bra for alle slags dommere, så jeg tror ikke de har dømt helt borti natta noen av dem.

Tenkte bare jeg ville nevne det.

Noen dommere har sperre for å skrive negative ting, andre dommere skriver det som det er - ikke alltid like hyggelig - men sånn er det. Personlig så foretrekker jeg å få det servert som det er enn å få en god kritikk jeg vet ikke stemmer med virkeligheten. Klart - jeg har kanskje mer øvelse i å se og vite hvilke feil jeg mener dommere bør "ta" mine hunder for - og en ting er sikkert, dersom mine hunder ikke oppfører seg i ringen og er tilgjengelig - så forventer jeg faktisk at dommerne trekker ned premiegraden i forhold til det.

..... og det skal være unødvendig å trene på å være tilgjengelig - det skal en belger være, den skal være tilgjengelig og håndterbar og den skal ikke trekke seg - uansett alder (min personlige mening).

Lurer forresten på om det kanskje var søsteren til Diesel som ble stilt på Brårud i dag, hun var også en ekstremt forsiktig type og likte seg ikke helt (selv om hun ble venner med meg sånn helt plutselig). Tror også hun fikk blått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..... og det skal være unødvendig å trene på å være tilgjengelig - det skal en belger være, den skal være tilgjengelig og håndterbar og den skal ikke trekke seg - uansett alder (min personlige mening).

Lurer forresten på om det kanskje var søsteren til Diesel som ble stilt på Brårud i dag, hun var også en ekstremt forsiktig type og likte seg ikke helt (selv om hun ble venner med meg sånn helt plutselig). Tror også hun fikk blått.

Vet du hva hun het? Har Znavnene på hjemmesiden min i linken under(hvis de bruker stamtavlenavnet i hverdagen).

Skulle gjerne likt å fått kontakt med noen av de andre kjøperte for å se hvordan de er :)

Rett meg gjerne der jeg stiller spm.tegn :)

Dommer Leni Finne.

Korr. prop (korrekte proposjoner?) og benstamme.

Kunne vært modigere. Noe uparalelle hodelinjer. Nok hals. knapt f.bryst(?) korrekt bitt, v.bårne ører (som betyr?), noe bratt o/u arm (er ikke sikker på om det er en o eller u). korr brystkasse. nok viklet bak. Ønskes bedre bevegelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Vet du hva hun het? Har Znavnene på hjemmesiden min i linken under(hvis de bruker stamtavlenavnet i hverdagen).

Skulle gjerne likt å fått kontakt med noen av de andre kjøperte for å se hvordan de er :)

Rett meg gjerne der jeg stiller spm.tegn :)

Dommer Leni Finne.

Korr. prop (korrekte proposjoner?) og benstamme.

Kunne vært modigere. Noe uparalelle hodelinjer. Nok hals. knapt f.bryst(?) korrekt bitt, v.bårne ører (som betyr?), noe bratt o/u arm (er ikke sikker på om det er en o eller u). korr brystkasse. nok viklet bak. Ønskes bedre bevegelser.

Det var Tommy og Edyta som var der selv med denne tispen, søt - men litt stor og litt for forsiktig - men jeg har ikke katalogen og jeg husker ikke om det var en Z tispe dessverre...

Ut ifra hva jeg har sett på bilder av Diesel - så er ikke den kritikken feil. Hun kommenterer temperamentet hans, han mangler stop og det kommenterer hun (derav manglende parallelle linjer - nese og hode skal danne to paralelle linjer noe som er vanskelig når det ikke er noe stop som skiller ), han er smal i fronten. v.bårne ører betyr Velbårne ører som betyr at hun synes øresettet hans er bra. Hun synes han er steil i fronte og det er han, og derfor blir også bevegelsene hans antagelig kommentert.

Nå har jeg som sagt bare sett bilder, men jeg synes nok at dette ut i fra hva jeg kan klare å se av bildene er ganske riktig. Skal jeg gjette så hadde du antagelig fått en blå om han hadde vært mer frimodig og vist seg bedre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det var Amber? De har fått en ny vet jeg, men hun er noen mnd yngre enn Diesel(rundt året). Tror ikke de beholdte noen i kullet selv. De fikk også et kull noen mnd etter han.

Mange belgerfolk jeg har snakket med i helgen foretrekker Diesel slik som han er nå, og vil ikke ha noe mere stop. Det er kanskje smak og behag dette også?

Front og bevegelser, er det noe som kommer seg når han blir gamlere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg tror i allefall alle hann-belgere trenger litt tid på å bli trygg og rolig i seg selv. Dette kommer med alderen. Ace var også uvillig på utstillinger før, men han har roet seg og har mer trygghet i seg nå en før.

Det går over...

Nåja, det er vel litt feil å feie alle over én kam. Omgås en del med "hann-belgere" og de er nå enkle å håndtere alle sammen. Har vel mest med trening å gjøre.

Klart de trenger tid til å bli mer stabile i måten å oppføre seg på, men det gjelder vel generelt alle hunder i alle raser. Noen trenger mer tid og trening enn andre, noen kommer fra mer "belastede" linjer enn andre og trenger mer oppfølging på akkurat det punktet enn andre. Så har du de igjen som er naturlig åpen og enkel å ha med å gjøre...

Uansett, mengdetrening er vel et clue her når det gjelder å "venne" en hund til plukking i "ekle" miljøer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg tror i allefall alle hann-belgere trenger litt tid på å bli trygg og rolig i seg selv. Dette kommer med alderen. Ace var også uvillig på utstillinger før, men han har roet seg og har mer trygghet i seg nå en før.

Det går over...

Det hørtes merkelig ut. Cane gikk iallefall inn i en utstillingshall 8 mnd gammel og trodde han eide hele hallen. Dommere var bare kos, og han ble jo plukket litt på i løpet av en helg. Det er og eneste gangen han har blitt stilt ut og vi hadde ikke trent en døyt på det før vi stilte heller.

Ellers er jeg enig i at man kan trene på slike ting hvis hunden blir brydd av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ett år siden var Diesel i ringen(fire mnd). Han gikk som en prest og sjarmerte alle dommerene i senk. Han eide også hele plassen :)

Ni mnd var han flink i ringen. Der var det vel mere jeg som var uerfaren og vimsete. Han viste tenner og viste ikke tegn på å være usikker.

Jeg tror dette vil gå over med trening. Han er jo bare 16 mnd. Rette alderen for tull og tøys. Han var ikke den eneste på utstillingen som ikke ville vise seg fram :)

Han er en åpen og glad hund mot alle -unntatt enkelte mannfolk. Og om DET er bølling eller usikkerhet vet jeg ikke?

Vi prøver hvertfall å gjøre det beste ut av det og tvinger han ikke til å bli klappet av noen han ikke vil skal klappe han. Derfor blir det ikke flere utstillinger før i evt november(orkanger). Jeg lar han ta ting i sitt eget tempo, og hvis han føler for det går han bort til de for å få seg en kos :)

Jeg syns han har blitt flinkere på det området allerede i helga!

Og hvorfor skal folk på død og liv stille ut hunden sin når de VET den ikke trives i ringen??

Jeg overhørte en samtale med en hundeeier. Hun fortalte at hunden hennes hadde bitt etter dommeren i helga, og det var ikke første gangen... Så hvorfor utsette hunden for det gang på gang?

Viser det seg at Diesel aldri kommer til å bli noe fan av å være på utstilling så betyr ikke det all verdens for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utstilling er en presset situasjon. Selv den tryggeste hunden kan bli usikker. Seff er de annerledes utenfor ringen, der situasjonen er avslappet og annerledes. Det har også noe å gjøre med den som stiller hunden evt. Belgere leser lett kroppsspråk. Belgere er generelt like i oppførselen, alle kan ha/få tendenser til samme reaksjon i en spesiel sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh? Jeg skjønner jo hvorfor det dukker opp tråder som den i debattkjelleren (Hva er galt med belgeravl eller hva den nå heter), med holdninger som man ser her..

En utstilling er ikke en mer presset situasjon for belgere enn det er for andre raser, det er heller ikke mer presset for belgerhanner enn for belgertisper (siden det ble nevnt her at belgerhanner trenger tid). Det er ikke normalt/greit/ok at en hund trekker seg for dommeren - såpass håndtering BØR den tåle, selv en belger, selv en belgerhannhund. Gjør den ikke det, så er den enten dårlig forberedt/oppdratt (stryk det som ikke passer), eller så har den dårlig mentalitet.. Punktum.

Man kan og bør trene på å bli sjekket av fremmede, men noen hunder trenger mer (eller mindre) av sånt enn andre. Men å hevde at det er normalt at de trekker seg unna dommeren fordi de trenger tid til å bli voksne, er å gjøre både rasen og bikkja en bjørnetjeneste, for belgeren skal faktisk ikke være sånn de heller. Greit nok at utstilling kanskje ikke er det viktigste for hverken eier eller hund (hunden gir helt sikkert ****), men hva med veterinærkontor? Er det greit at bikkja oppfører seg fjollete på et veterinærkontor og? Er det greit at man må ha på munnkurv eller dope ned hunden for den minste lille ting fordi den ikke liker å bli tatt på?

Og selv om den tryggeste hunden kan bli usikker den og, så bør den være såpass oppdratt og stole såpass på eieren sin at den takler de situasjonene den blir satt i uten å oppføre seg som den aldri har sett et sånt menneske før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan man faktisk ikke forvente....!

Neivel? Hvorfor kan man ikke forvente at ei trygg bikkje som er normalt godt oppdratt har et såpass godt forhold til eieren sin at den stoler på at den ikke blir satt i en situasjon den ikke takler? Og hva forventer du, siden du mener at dette blir for mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det finnes ganger hvor hunden overhodet ikke er slik man forventer? Det er alltid, uansett en gang hvor hunden ikke er som en forventer, og kanskje den gangen er i ringen da?

Det er greit nok det, Stine. Problemet er bare at det gjør det ikke "normalt", det betyr ikke at det skal være sånn, eller at det er en periode de må gjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med 2ne. Men vil gjerne føye til noen ting. I alle fall enda en grunn til at hunder kan være usikre i ringen; dårlige opplevelser (i ringen helst). Ofte merker man det kanskje ikke der og da, men neste gang man skal stille kan det slå ut. Kanskje. Dette henger jo litt sammen med mentalitet og sånt, men likvel.

Så var det dette med sammenligningen mellom utstilling og veterinærkontor. Jeg stiller meg laglig til for hogg, og bruker min egen hund som eksempel. JEG får gjøre hva jeg vil med henne. Er jeg med, får også andre gjøre som de vil. Andre, som er like bestemte og "strenge" som med ved håndtering, får også lov å gjøre hva de vil med henne. Dyrleger er ikke noe problem, hun godtar hva enn de nå finner på, og jeg kan helt fint etterlate henne alene hos dyrlegen hvis det trengs, uten at de trenger å dope henne ned. Men hun er jo ikke slik på utstilling! Eller, dvs, det er kanskje nettopp det hun er? Hun "viser" seg ikke hos dyrlegen. Hun godtar det ja, uten å mukke, og hun godtar også dommerens håndtering. Men det er langt fra det å godta noe, til det å stå der og digge det, og å vise seg frem i "all sin prakt". Nå har ikke jeg jobbet på dyrlegekontor, 2ne (men det har vel du?), så da kan vel du svare på om det er vanlig at hunder "shower" når de får sprøyte, eller får analkjertlene klemt, eller renset sår og ører? Det er kanskje her trening kommer inn i bildet? Noen er fornøyd bare med å ha en hund som godtar håndtering, mens andre, som stiller ut, må trene på at hunden stråler mens dommeren går over og kjenner på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun "viser" seg ikke hos dyrlegen. Hun godtar det ja, uten å mukke, og hun godtar også dommerens håndtering. Men det er langt fra det å godta noe, til det å stå der og digge det, og å vise seg frem i "all sin prakt". Nå har ikke jeg jobbet på dyrlegekontor, 2ne (men det har vel du?), så da kan vel du svare på om det er vanlig at hunder "shower" når de får sprøyte, eller får analkjertlene klemt, eller renset sår og ører? Det er kanskje her trening kommer inn i bildet? Noen er fornøyd bare med å ha en hund som godtar håndtering, mens andre, som stiller ut, må trene på at hunden stråler mens dommeren går over og kjenner på den.

Øh? Jeg er ikke helt sikker på hva du vil frem til her? Det er stor forskjell på å la seg håndtere av en dommer - det er ikke mer enn en tannsjekk og telling av testikler, liksom - og å showe i ringen? Det har vel ikke så veldig mye med hverandre å gjøre heller?

Jeg veit og om bikkjer som ikke liker seg på utstilling, en cockerhanne jeg kjente ble alltid halt etter bad og trimming av pels (eller så fort han så et ringbånd) han. Det gikk over så fort utstillingsdagen var over da. Jeg vil ikke si han var dårlig mentalt av den grunn, han lot seg jo håndtere uten å hverken trekke seg eller bli aggressiv. Han "protesterte" ved å bli halt, bare..

Men nei, svært få hunder "shower" hos veterinær. De aller fleste lar seg allikevel håndtere uten altfor mye dikkedarier, enten eieren er der eller ikke. Men tømming av analkjertler, rensing av sår eller ører, å få sprøyte kan ikke helt sammenlignes med en dommersjekk på utstilling. Det gjør ytterst sjeldent vondt på noen måte (ja jeg veit, tispa du har fikk støt pga statisk elektrisitet). Og en enkel og grei sjekk bør bikkja tåle OG finne seg i uten tull, enten det er av dommeren eller veterinæren..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange skal ha det til at belgere(terv, groen) er så EKSTREME!? (tenker ikke på dere, men jeg har møtt folk som har den holdningen)

Når en BELGER gjør sånn og sånn i ringen, da er det verdens undergang?? Og DET må jeg slå hardt ned på, hvis ikke får jeg problemer osv osv.. Det får det jo til å høres ut som jeg gjør noe kjempegalt og Diesel er ekstrem. Jeg blir faktisk litt lei meg jeg når folk kommer med krasse uttalelser -uten å kjenne meg eller mitt hundehold. Ikke at jeg er plaget med det, men det har skjedd.

En belger er en hund som alle andre raser. Den har sine dager, sine fjortisperioder. Har en hund dårlige erfaringer med å bli tatt på, så er det klart den ikke vil at dommeren skal kjenne på stellet. Det må jo trenes på, ikke bare komme i ringen å forvente at hunden oppfører seg når den ikke har noe særlig god erfaring med det.

Alle gangene Diesel har vært til dyrelegen har det endt med sprøyte i baken! Derfor er det vanskelig å komme innpå han i situasjoner han ikke føler han har kontroll over. Men det er jo noe vi jobber med..

Nå vet jeg ikke hvordan linjene til min hund er, men kanskje de spiller inn?(hvis dere har noen tanker/erfaringer der, send meg gjerne en pm).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh? Jeg er ikke helt sikker på hva du vil frem til her? Det er stor forskjell på å la seg håndtere av en dommer - det er ikke mer enn en tannsjekk og telling av testikler, liksom - og å showe i ringen? Det har vel ikke så veldig mye med hverandre å gjøre heller?

Jeg veit og om bikkjer som ikke liker seg på utstilling, en cockerhanne jeg kjente ble alltid halt etter bad og trimming av pels (eller så fort han så et ringbånd) han. Det gikk over så fort utstillingsdagen var over da. Jeg vil ikke si han var dårlig mentalt av den grunn, han lot seg jo håndtere uten å hverken trekke seg eller bli aggressiv. Han "protesterte" ved å bli halt, bare..

Men nei, svært få hunder "shower" hos veterinær. De aller fleste lar seg allikevel håndtere uten altfor mye dikkedarier, enten eieren er der eller ikke. Men tømming av analkjertler, rensing av sår eller ører, å få sprøyte kan ikke helt sammenlignes med en dommersjekk på utstilling. Det gjør ytterst sjeldent vondt på noen måte (ja jeg veit, tispa du har fikk støt pga statisk elektrisitet). Og en enkel og grei sjekk bør bikkja tåle OG finne seg i uten tull, enten det er av dommeren eller veterinæren..

"Øh?" selv. Klarer du å finne et nytt ord å starte innleggene dine med neste gang?

Jeg skjønner heller ikke hva du mener med dette?

Det var vel du som dro inn at hunder skal tåle å bli håndtert hos dyrlegen, i forbindelse med at noen hunder ikke liker å bli håndtert av dommeren. Og da ville jeg bare påpeke at en hund kan fint la seg bli håndtert hos dyrlegen (eller andre steder, også av dommeren), men hos dyrlegen har det liksom ikke noe å si hvordan hunden oppfører seg/ser ut under håndteringen, så lenge den tåler å bli håndtert uten å vise noe særlig aggresjon. I en utstillingsring kreves det ganske mye mer; hunden skal stå der bom stille, den får ikke tid/lov til å hilse på dommeren, og den skal stå der stram og fin og "stråle" selv om den blir håndtert.

Hvor eksempelet med cocker-hannen kommer inn, skjønner jeg ikke, bortsett fra at det er et eksempel på en hund som tåler å bli håndtert, men som ikke viser seg på utstilling. Akkurat det jeg var ute etter å belyse. Det betyr ikke, som du sier selv, at mentaliteten er dårlig, det kan like gjerne ha å gjøre med trening.

Så nei, det har ikke så mye med hverandre å gjøre, men siden det var du som dro det inn, så...

Men så er det så langt fra det å "finne seg i" håndtering av dommeren (eller veterinæren for den saks skyld), og det å få en god premiering. Jeg innbiller meg kanskje at dommere liker å plassere hunder som lett lar seg håndtere høyere opp enn de som er litt motvillige, eller bare synker litt sammen om du vil. De kan fint stå der og godta det uten å gjøre så mye, men synker de litt sammen og ikke ser så bra ut, kan det forandre vinkler, noe som igjen fører til at dommeren får et dårligere inntrykk av hunden enn om den hadde stått der stø som en klippe og vært helt dønn sikker - og strålt/showet.

Så ang Diesel da; ts skriver at han er litt motvillig under tannvisningen, og det er nettopp det jeg mener; dommeren kan trekke for sånt. Hvis han mener hunden bør tåle det (og vi er enige i at de bør tåle det), så er det helt rett at dommeren trekker for sånt. Måten ts skriver på, gir inntrykk av at hunden ikke står støtt og viser seg, men at han kanskje viker litt unna, mister litt holdning liksom. Ikke at han trenger å flykte eller knurre eller noe sånt, men at man "taper seg litt". Det var det jeg prøvde å belyse i forrige innlegg. Men nå viser det seg jo at hunden heller ikke tåler dyrlegebesøk særlig bra, men selv om han hadde gjort det, så mener jeg dommeren gjør rett i å trekke ned premiegraden pga at hunden oppfører seg sånn.

For å belyse enda mer da, så går det kanskje inn: sist utstilling vi var på, hadde jeg ikke fått særlig tid til å trene. Gangen før hadde det gått veldig bra, men det gikk ikke så bra denne gangen. Hun likte seg ikke helt da dommeren skulle komme og se over henne, men for all del - hun stod da i ro! Men når hun ikke er helt trygg i situasjonen, eller hun er "underdanig" (i mangel på et bedre ord), så synker hun sammen; ryggen blir svai og rumpa lav, i tillegg lener hun seg mot meg. Det som kom på vår kritikk, var ikke at hunden ikke var trygg i situasjonen, men at hun for dagen var overdrevent vinklet bak. Og det blir hun av å stå svai i ryggen når jeg har plassert beina hennes der de skal være hadde hun stått bra. Jeg mener det hadde vært mer korrekt om dommeren hadde skrevet at hun ikke var trygg/trengte mer trening, enn at hun var overdrevent vinklet bak, for det er hun ikke. Når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis mentaliteten til hunden min det er noe galt med, men heller mangel på trening. Som sagt; gangen før gikk det jo kjempebra - hun stod som en støtte og logret til dommeren da han kom og var generelt veldig trygg i situasjonen fordi vi hadde trent mye på det da. (Disse utstillingene jeg har omtalt her, skjedde etter det berømte støtet, sånn til opplysning.)

Så ja, en enkel sjekk bør hunden tåle. Men det er forskjell på hvordan en dommer vil ha det, og slik en dyrlege kan godta det. Sånn apropos..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Øh?" selv. Klarer du å finne et nytt ord å starte innleggene dine med neste gang?

>klippe klippe<

Så ja, en enkel sjekk bør hunden tåle. Men det er forskjell på hvordan en dommer vil ha det, og slik en dyrlege kan godta det. Sånn apropos..

Nei, jeg klarer ikke å finne et nytt ord å starte innleggene mine med - ikke når du klarer å spørre om det er det samme om en hund trekker seg for dommeren og protesterer på å få tømt analkjertler. At en dommer sjekker at det er 2 testikler i punger er ikke helt det samme som at en veterinær stikker en finger i rompa på den og klemmer. Tipper du og ser at det er en forskjell der?

Jeg skal prøve å forklare så tydelig som jeg kan..

Dommeren går gjerne over hunden, sjekker tenner, hodeform (ihvertfall på belgeren, den skal ha parallelle linjer), drar over skuldre og fronten, langs ryggen og til slutt - på hanner åff kårs - sjekker om det er to steiner der det skal være to steiner.

En veterinær - når man f.eks skal ta en vaksine - sjekker øyne og munnhule, ører, lytter på hjertet og klemmer på magen.

Nei, de ser ikke etter det samme, men håndtering er håndtering, og en hund bør tåle begge deler. Derfor dro jeg inn håndtering hos veterinær. Beklager at det ble vanskelig for deg..

Selvsagt trekker det ned for hunden at den trekker seg for dommeren, særlig om han eller hun ikke får sett det han eller hun vil se - som bitt og antall tenner, eller antall testikler. En hund som ikke lar dommeren ta på seg, er utilgjengelig. Det SKAL trekkes.

Hvorfor du drar inn showing hos veterinær, skjønner jeg fortsatt ikke. Det er ikke alle hunder som shower i utstillingsringen engang, uten at det nødvendigvis har noe å si. Jeg tør faktisk å påstå at ikke mer enn 20 % av hundene som stilles på f.eks Bjerke i morgen, shower i ringen. Det er en helt annen greie, og har ikke så himla mye med håndtering å gjøre - selv om ja, det ER lettere å SE en hund som shower blant en haug med hunder som bare løper pent. Det er "det lille ekstra" som er showing, det som gjør at hunden ikke er anonym, selv om den er pen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...