Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og baby


NasseNøff

Recommended Posts

Jeg har et potensielt alvorlig problem:

Vi har en omplassert whippet på ca 5 år og en baby på 6 mnd.

Whippeten var ekstremt nervøs, urolig og aggressiv når vi fikk henne. Hun nappet i alle menn som kom hjem til oss og noen damer. Nå etter 2 år hos oss har hun roet seg, men "hater" fremdeles menn. Damer er nå ok, fremmede såvel som kjente.

To ganger har hun nappet så hardt at det har blødd. Siste gangen var i høst (hun var på et fremmed sted og ble overrasket/følte seg truet når en mann lente seg over henne).

Vi vet ikke så mye om hennes fortid, men vet at hun ikke hadde det godt. Hun har mye arr etc som taler for seg selv, sammen med lynnet hennes når vi fikk henne.

Hun har vært ekstremt "mamma-jente" og veldig knyttet til meg fra hun kom til oss. Har bestandig ligget på fanget mitt, inntill meg etc frem til jeg ble gravid. Da tok hun litt avstand fra meg og knyttet seg mer til "pappa".

Det har i store trekk gått bra med henne og babyen, selv om hun virket lei seg og snurt på meg i begynnelsen, siden jeg ikke hadde så mye tid til henne som før. "Pappa" var likevel flink til å overta som "sjefs-koser", så det har gått fint. Hun har ikke vært så interessert i babyen, bare litt snusing nå og da.

Nå i det siste har babyen blitt mer mobil og interessert i hunden. Vi har hele tiden fulgt nøye med om de har vært i nærheten av hverandre. Hunden har vært veldig grei og tolvmodig om babyen har tatt på henne og når hun har blitt lei, har hun bare gått bort.

For to dager siden begynte babyen å kravle og kan nå komme bort til hunden på egenhånd. Vi har da fulgt enda tettere med dem, da babyen elsker hunden og smiler og kravler bort til den hver gang den ser den.

Stort sett har hunden flyttet seg vekk eller hoppet opp i en stol, så babyen ikke kan "forfølge den", men nå i kveld snerret og nappet den etter babyen. Jeg satt rett ved, men kunne likevel ikke se om babyen hadde gjort noe som kunne gjort vondt for hunden. Det skjedde veldig fort.

Babyen hylte hysterisk og jeg jaget bort hunden..

Hva gjør vi nå?????????

Er så fantastisk glade i denne hunden, men er veldig redd for at hun kan være utstabil og en mulig trussel mot babyen.

Noen gode råd?????????

Har allerede tenkt tanken på å avlive hunden, men vil så gjerne unngå dette. På den andre siden så må vi prioritere sikkerheten til babyen.

Takker på forhånd for alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå veldig godt hvordan du har det,og det er tydelig at du er glad i hunden og egentlig skulle ønske at hunden var tryggere,og at du kunne slappe mer av med den og ungen din.

Det hørres veldig bra ut at du passer på,men for å være ganske direkte så vil du ikke orke/klare å være 100 % på vakt.

Det er veldig slitsomtå ha en hund som er slik,men det vet du vel sikkert også...

Barnet ditt blir større,og jo større barnet blir,jo mer utforskertrang får det.Det vet du også..

Det er vanskelig for meg å si om hunden din ville skremme barnet til å holde seg unna,eller aller helst kunne tenkt seg og bitt...men uansett så er en slik advarsel noe hvertfall jeg hadde tatt alvorlig.

Det spiller i mitt hode ingen rolle hvorfor hunden gjorde det,sålenge det er barnet som er viktigst.

Regner med du ikke vil ha det på samvittigheten at barnet blir bitt...?

Har selv vært i en situasjon der jeg følte en hund jeg overtok på omplassering var truende mot barna til min kjæreste.

Der var det "av og på" for hunden,for den ble kjempeglad hver helg dem kom..men fantes aldri mønster i hvorfor han gjorde som han gjorde når han plutselig ble usikker..Og en slik hund med barn vil jeg si er meget uansvarlig.

Du bør konsentrere deg om ungen din,og bruke den energi du har på den.

Hunden har du sikkert gjort godt og hatt glede av...men jeg ville aldri anbefale deg og beholde hunden.

Det hørres heller ikke videre bra ut å omplassere hunden,ut i fra det du forteller..Men det må du avgjøre.

Avliving er det enkleste for hunder som er slik.Jeg synes ikke der finnes rom for tabber ihvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner så absolutt hvordan det er å ha en hund som må passes på døgnet rundt. Det er utrolig krevende og tapper deg mye for energi. Du merker det kanskje ikke selv med det første, men kanskje ikke før hunden er borte. Det gjorde i hvertfall jeg, man blir mye mer slappet av, og kan bruke den energien på andre ting.

Jeg sier ikke nå at du skal omplassere ham, selv om det faktisk er lurest.. til det beste for barnet! Men det er også hjelp å få :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare du kan ta avgjørelsen, men selv om det skulle være hjelp å få, har man ingen garantier for at den virker, og uansett vil det kreve mye av både dere og hunden - kanskje mer enn det er verdt. Jeg tror ikke noen vil klandre deg om dere bestemmer dere for avliving. Hunden har hatt det bra så lenge den har vært hos dere, og dere har gjort det dere kan for henne. Det er temmelig uvanlig at en whippet biter, så hun for meg høres hun ganske skadet ut.

Jeg skjønner at dere har en tung tid, og håper dere kommer fram til en løsning dere kan leve med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten var ekstremt nervøs, urolig og aggressiv når vi fikk henne. Hun nappet i alle menn som kom hjem til oss og noen damer. Nå etter 2 år hos oss har hun roet seg, men "hater" fremdeles menn.

men nå i kveld snerret og nappet den etter babyen. Jeg satt rett ved, men kunne likevel ikke se om babyen hadde gjort noe som kunne gjort vondt for hunden. Det skjedde veldig fort.

Babyen hylte hysterisk og jeg jaget bort hunden..

Hva gjør vi nå?????????

Vel, du sier selv at det i utgangspunktet var, og er for så vidt enda mot menn, en ekstremt nervøs, aggressiv og urolig hund.

Jeg tror ikke dere har så mye annet valg enn å avlive hunden, dessverre :) Hadde hunden vært et tryggere individ kunne man kanskje omplassert den, men slik den blir beskrevet vil nok det gjøre vondt verre...

Og for all del, dere gjør ikke noe galt i å avlive hunden, her er det en lite barn som går foran alt annet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne hunden har det bedre med å sovne inn etter en giftsprøyte, ikke noe omplasseringsmatriale dette her desverre.

Sikkerheten til barnet er det som bør veie mest her, hard sannhet å svelge og kjempe vondt,

jeg føler kjempe mye med deg hvis du syns jeg virker for "slem" nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...