Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og baby


NasseNøff

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et potensielt alvorlig problem:

Vi har en omplassert whippet på ca 5 år og en baby på 6 mnd.

Whippeten var ekstremt nervøs, urolig og aggressiv når vi fikk henne. Hun nappet i alle menn som kom hjem til oss og noen damer. Nå etter 2 år hos oss har hun roet seg, men "hater" fremdeles menn. Damer er nå ok, fremmede såvel som kjente.

To ganger har hun nappet så hardt at det har blødd. Siste gangen var i høst (hun var på et fremmed sted og ble overrasket/følte seg truet når en mann lente seg over henne).

Vi vet ikke så mye om hennes fortid, men vet at hun ikke hadde det godt. Hun har mye arr etc som taler for seg selv, sammen med lynnet hennes når vi fikk henne.

Hun har vært ekstremt "mamma-jente" og veldig knyttet til meg fra hun kom til oss. Har bestandig ligget på fanget mitt, inntill meg etc frem til jeg ble gravid. Da tok hun litt avstand fra meg og knyttet seg mer til "pappa".

Det har i store trekk gått bra med henne og babyen, selv om hun virket lei seg og snurt på meg i begynnelsen, siden jeg ikke hadde så mye tid til henne som før. "Pappa" var likevel flink til å overta som "sjefs-koser", så det har gått fint. Hun har ikke vært så interessert i babyen, bare litt snusing nå og da.

Nå i det siste har babyen blitt mer mobil og interessert i hunden. Vi har hele tiden fulgt nøye med om de har vært i nærheten av hverandre. Hunden har vært veldig grei og tolvmodig om babyen har tatt på henne og når hun har blitt lei, har hun bare gått bort.

For to dager siden begynte babyen å kravle og kan nå komme bort til hunden på egenhånd. Vi har da fulgt enda tettere med dem, da babyen elsker hunden og smiler og kravler bort til den hver gang den ser den.

Stort sett har hunden flyttet seg vekk eller hoppet opp i en stol, så babyen ikke kan "forfølge den", men nå i kveld snerret og nappet den etter babyen. Jeg satt rett ved, men kunne likevel ikke se om babyen hadde gjort noe som kunne gjort vondt for hunden. Det skjedde veldig fort.

Babyen hylte hysterisk og jeg jaget bort hunden..

Hva gjør vi nå?????????

Er så fantastisk glade i denne hunden, men er veldig redd for at hun kan være utstabil og en mulig trussel mot babyen.

Noen gode råd?????????

Har allerede tenkt tanken på å avlive hunden, men vil så gjerne unngå dette. På den andre siden så må vi prioritere sikkerheten til babyen.

Takker på forhånd for alle svar.

Skrevet

Jeg kan forstå veldig godt hvordan du har det,og det er tydelig at du er glad i hunden og egentlig skulle ønske at hunden var tryggere,og at du kunne slappe mer av med den og ungen din.

Det hørres veldig bra ut at du passer på,men for å være ganske direkte så vil du ikke orke/klare å være 100 % på vakt.

Det er veldig slitsomtå ha en hund som er slik,men det vet du vel sikkert også...

Barnet ditt blir større,og jo større barnet blir,jo mer utforskertrang får det.Det vet du også..

Det er vanskelig for meg å si om hunden din ville skremme barnet til å holde seg unna,eller aller helst kunne tenkt seg og bitt...men uansett så er en slik advarsel noe hvertfall jeg hadde tatt alvorlig.

Det spiller i mitt hode ingen rolle hvorfor hunden gjorde det,sålenge det er barnet som er viktigst.

Regner med du ikke vil ha det på samvittigheten at barnet blir bitt...?

Har selv vært i en situasjon der jeg følte en hund jeg overtok på omplassering var truende mot barna til min kjæreste.

Der var det "av og på" for hunden,for den ble kjempeglad hver helg dem kom..men fantes aldri mønster i hvorfor han gjorde som han gjorde når han plutselig ble usikker..Og en slik hund med barn vil jeg si er meget uansvarlig.

Du bør konsentrere deg om ungen din,og bruke den energi du har på den.

Hunden har du sikkert gjort godt og hatt glede av...men jeg ville aldri anbefale deg og beholde hunden.

Det hørres heller ikke videre bra ut å omplassere hunden,ut i fra det du forteller..Men det må du avgjøre.

Avliving er det enkleste for hunder som er slik.Jeg synes ikke der finnes rom for tabber ihvertfall...

Skrevet

Jeg skjønner så absolutt hvordan det er å ha en hund som må passes på døgnet rundt. Det er utrolig krevende og tapper deg mye for energi. Du merker det kanskje ikke selv med det første, men kanskje ikke før hunden er borte. Det gjorde i hvertfall jeg, man blir mye mer slappet av, og kan bruke den energien på andre ting.

Jeg sier ikke nå at du skal omplassere ham, selv om det faktisk er lurest.. til det beste for barnet! Men det er også hjelp å få :)

Lykke til!

Skrevet

Bare du kan ta avgjørelsen, men selv om det skulle være hjelp å få, har man ingen garantier for at den virker, og uansett vil det kreve mye av både dere og hunden - kanskje mer enn det er verdt. Jeg tror ikke noen vil klandre deg om dere bestemmer dere for avliving. Hunden har hatt det bra så lenge den har vært hos dere, og dere har gjort det dere kan for henne. Det er temmelig uvanlig at en whippet biter, så hun for meg høres hun ganske skadet ut.

Jeg skjønner at dere har en tung tid, og håper dere kommer fram til en løsning dere kan leve med.

Skrevet
Whippeten var ekstremt nervøs, urolig og aggressiv når vi fikk henne. Hun nappet i alle menn som kom hjem til oss og noen damer. Nå etter 2 år hos oss har hun roet seg, men "hater" fremdeles menn.

men nå i kveld snerret og nappet den etter babyen. Jeg satt rett ved, men kunne likevel ikke se om babyen hadde gjort noe som kunne gjort vondt for hunden. Det skjedde veldig fort.

Babyen hylte hysterisk og jeg jaget bort hunden..

Hva gjør vi nå?????????

Vel, du sier selv at det i utgangspunktet var, og er for så vidt enda mot menn, en ekstremt nervøs, aggressiv og urolig hund.

Jeg tror ikke dere har så mye annet valg enn å avlive hunden, dessverre :) Hadde hunden vært et tryggere individ kunne man kanskje omplassert den, men slik den blir beskrevet vil nok det gjøre vondt verre...

Og for all del, dere gjør ikke noe galt i å avlive hunden, her er det en lite barn som går foran alt annet!

Skrevet

Denne hunden har det bedre med å sovne inn etter en giftsprøyte, ikke noe omplasseringsmatriale dette her desverre.

Sikkerheten til barnet er det som bør veie mest her, hard sannhet å svelge og kjempe vondt,

jeg føler kjempe mye med deg hvis du syns jeg virker for "slem" nå :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...