Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og baby


NasseNøff

Recommended Posts

Jeg har et potensielt alvorlig problem:

Vi har en omplassert whippet på ca 5 år og en baby på 6 mnd.

Whippeten var ekstremt nervøs, urolig og aggressiv når vi fikk henne. Hun nappet i alle menn som kom hjem til oss og noen damer. Nå etter 2 år hos oss har hun roet seg, men "hater" fremdeles menn. Damer er nå ok, fremmede såvel som kjente.

To ganger har hun nappet så hardt at det har blødd. Siste gangen var i høst (hun var på et fremmed sted og ble overrasket/følte seg truet når en mann lente seg over henne).

Vi vet ikke så mye om hennes fortid, men vet at hun ikke hadde det godt. Hun har mye arr etc som taler for seg selv, sammen med lynnet hennes når vi fikk henne.

Hun har vært ekstremt "mamma-jente" og veldig knyttet til meg fra hun kom til oss. Har bestandig ligget på fanget mitt, inntill meg etc frem til jeg ble gravid. Da tok hun litt avstand fra meg og knyttet seg mer til "pappa".

Det har i store trekk gått bra med henne og babyen, selv om hun virket lei seg og snurt på meg i begynnelsen, siden jeg ikke hadde så mye tid til henne som før. "Pappa" var likevel flink til å overta som "sjefs-koser", så det har gått fint. Hun har ikke vært så interessert i babyen, bare litt snusing nå og da.

Nå i det siste har babyen blitt mer mobil og interessert i hunden. Vi har hele tiden fulgt nøye med om de har vært i nærheten av hverandre. Hunden har vært veldig grei og tolvmodig om babyen har tatt på henne og når hun har blitt lei, har hun bare gått bort.

For to dager siden begynte babyen å kravle og kan nå komme bort til hunden på egenhånd. Vi har da fulgt enda tettere med dem, da babyen elsker hunden og smiler og kravler bort til den hver gang den ser den.

Stort sett har hunden flyttet seg vekk eller hoppet opp i en stol, så babyen ikke kan "forfølge den", men nå i kveld snerret og nappet den etter babyen. Jeg satt rett ved, men kunne likevel ikke se om babyen hadde gjort noe som kunne gjort vondt for hunden. Det skjedde veldig fort.

Babyen hylte hysterisk og jeg jaget bort hunden..

Hva gjør vi nå?????????

Er så fantastisk glade i denne hunden, men er veldig redd for at hun kan være utstabil og en mulig trussel mot babyen.

Noen gode råd?????????

Har allerede tenkt tanken på å avlive hunden, men vil så gjerne unngå dette. På den andre siden så må vi prioritere sikkerheten til babyen.

Takker på forhånd for alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå veldig godt hvordan du har det,og det er tydelig at du er glad i hunden og egentlig skulle ønske at hunden var tryggere,og at du kunne slappe mer av med den og ungen din.

Det hørres veldig bra ut at du passer på,men for å være ganske direkte så vil du ikke orke/klare å være 100 % på vakt.

Det er veldig slitsomtå ha en hund som er slik,men det vet du vel sikkert også...

Barnet ditt blir større,og jo større barnet blir,jo mer utforskertrang får det.Det vet du også..

Det er vanskelig for meg å si om hunden din ville skremme barnet til å holde seg unna,eller aller helst kunne tenkt seg og bitt...men uansett så er en slik advarsel noe hvertfall jeg hadde tatt alvorlig.

Det spiller i mitt hode ingen rolle hvorfor hunden gjorde det,sålenge det er barnet som er viktigst.

Regner med du ikke vil ha det på samvittigheten at barnet blir bitt...?

Har selv vært i en situasjon der jeg følte en hund jeg overtok på omplassering var truende mot barna til min kjæreste.

Der var det "av og på" for hunden,for den ble kjempeglad hver helg dem kom..men fantes aldri mønster i hvorfor han gjorde som han gjorde når han plutselig ble usikker..Og en slik hund med barn vil jeg si er meget uansvarlig.

Du bør konsentrere deg om ungen din,og bruke den energi du har på den.

Hunden har du sikkert gjort godt og hatt glede av...men jeg ville aldri anbefale deg og beholde hunden.

Det hørres heller ikke videre bra ut å omplassere hunden,ut i fra det du forteller..Men det må du avgjøre.

Avliving er det enkleste for hunder som er slik.Jeg synes ikke der finnes rom for tabber ihvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner så absolutt hvordan det er å ha en hund som må passes på døgnet rundt. Det er utrolig krevende og tapper deg mye for energi. Du merker det kanskje ikke selv med det første, men kanskje ikke før hunden er borte. Det gjorde i hvertfall jeg, man blir mye mer slappet av, og kan bruke den energien på andre ting.

Jeg sier ikke nå at du skal omplassere ham, selv om det faktisk er lurest.. til det beste for barnet! Men det er også hjelp å få :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare du kan ta avgjørelsen, men selv om det skulle være hjelp å få, har man ingen garantier for at den virker, og uansett vil det kreve mye av både dere og hunden - kanskje mer enn det er verdt. Jeg tror ikke noen vil klandre deg om dere bestemmer dere for avliving. Hunden har hatt det bra så lenge den har vært hos dere, og dere har gjort det dere kan for henne. Det er temmelig uvanlig at en whippet biter, så hun for meg høres hun ganske skadet ut.

Jeg skjønner at dere har en tung tid, og håper dere kommer fram til en løsning dere kan leve med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten var ekstremt nervøs, urolig og aggressiv når vi fikk henne. Hun nappet i alle menn som kom hjem til oss og noen damer. Nå etter 2 år hos oss har hun roet seg, men "hater" fremdeles menn.

men nå i kveld snerret og nappet den etter babyen. Jeg satt rett ved, men kunne likevel ikke se om babyen hadde gjort noe som kunne gjort vondt for hunden. Det skjedde veldig fort.

Babyen hylte hysterisk og jeg jaget bort hunden..

Hva gjør vi nå?????????

Vel, du sier selv at det i utgangspunktet var, og er for så vidt enda mot menn, en ekstremt nervøs, aggressiv og urolig hund.

Jeg tror ikke dere har så mye annet valg enn å avlive hunden, dessverre :) Hadde hunden vært et tryggere individ kunne man kanskje omplassert den, men slik den blir beskrevet vil nok det gjøre vondt verre...

Og for all del, dere gjør ikke noe galt i å avlive hunden, her er det en lite barn som går foran alt annet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne hunden har det bedre med å sovne inn etter en giftsprøyte, ikke noe omplasseringsmatriale dette her desverre.

Sikkerheten til barnet er det som bør veie mest her, hard sannhet å svelge og kjempe vondt,

jeg føler kjempe mye med deg hvis du syns jeg virker for "slem" nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...