Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og baby


NasseNøff

Recommended Posts

Jeg har et potensielt alvorlig problem:

Vi har en omplassert whippet på ca 5 år og en baby på 6 mnd.

Whippeten var ekstremt nervøs, urolig og aggressiv når vi fikk henne. Hun nappet i alle menn som kom hjem til oss og noen damer. Nå etter 2 år hos oss har hun roet seg, men "hater" fremdeles menn. Damer er nå ok, fremmede såvel som kjente.

To ganger har hun nappet så hardt at det har blødd. Siste gangen var i høst (hun var på et fremmed sted og ble overrasket/følte seg truet når en mann lente seg over henne).

Vi vet ikke så mye om hennes fortid, men vet at hun ikke hadde det godt. Hun har mye arr etc som taler for seg selv, sammen med lynnet hennes når vi fikk henne.

Hun har vært ekstremt "mamma-jente" og veldig knyttet til meg fra hun kom til oss. Har bestandig ligget på fanget mitt, inntill meg etc frem til jeg ble gravid. Da tok hun litt avstand fra meg og knyttet seg mer til "pappa".

Det har i store trekk gått bra med henne og babyen, selv om hun virket lei seg og snurt på meg i begynnelsen, siden jeg ikke hadde så mye tid til henne som før. "Pappa" var likevel flink til å overta som "sjefs-koser", så det har gått fint. Hun har ikke vært så interessert i babyen, bare litt snusing nå og da.

Nå i det siste har babyen blitt mer mobil og interessert i hunden. Vi har hele tiden fulgt nøye med om de har vært i nærheten av hverandre. Hunden har vært veldig grei og tolvmodig om babyen har tatt på henne og når hun har blitt lei, har hun bare gått bort.

For to dager siden begynte babyen å kravle og kan nå komme bort til hunden på egenhånd. Vi har da fulgt enda tettere med dem, da babyen elsker hunden og smiler og kravler bort til den hver gang den ser den.

Stort sett har hunden flyttet seg vekk eller hoppet opp i en stol, så babyen ikke kan "forfølge den", men nå i kveld snerret og nappet den etter babyen. Jeg satt rett ved, men kunne likevel ikke se om babyen hadde gjort noe som kunne gjort vondt for hunden. Det skjedde veldig fort.

Babyen hylte hysterisk og jeg jaget bort hunden..

Hva gjør vi nå?????????

Er så fantastisk glade i denne hunden, men er veldig redd for at hun kan være utstabil og en mulig trussel mot babyen.

Noen gode råd?????????

Har allerede tenkt tanken på å avlive hunden, men vil så gjerne unngå dette. På den andre siden så må vi prioritere sikkerheten til babyen.

Takker på forhånd for alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå veldig godt hvordan du har det,og det er tydelig at du er glad i hunden og egentlig skulle ønske at hunden var tryggere,og at du kunne slappe mer av med den og ungen din.

Det hørres veldig bra ut at du passer på,men for å være ganske direkte så vil du ikke orke/klare å være 100 % på vakt.

Det er veldig slitsomtå ha en hund som er slik,men det vet du vel sikkert også...

Barnet ditt blir større,og jo større barnet blir,jo mer utforskertrang får det.Det vet du også..

Det er vanskelig for meg å si om hunden din ville skremme barnet til å holde seg unna,eller aller helst kunne tenkt seg og bitt...men uansett så er en slik advarsel noe hvertfall jeg hadde tatt alvorlig.

Det spiller i mitt hode ingen rolle hvorfor hunden gjorde det,sålenge det er barnet som er viktigst.

Regner med du ikke vil ha det på samvittigheten at barnet blir bitt...?

Har selv vært i en situasjon der jeg følte en hund jeg overtok på omplassering var truende mot barna til min kjæreste.

Der var det "av og på" for hunden,for den ble kjempeglad hver helg dem kom..men fantes aldri mønster i hvorfor han gjorde som han gjorde når han plutselig ble usikker..Og en slik hund med barn vil jeg si er meget uansvarlig.

Du bør konsentrere deg om ungen din,og bruke den energi du har på den.

Hunden har du sikkert gjort godt og hatt glede av...men jeg ville aldri anbefale deg og beholde hunden.

Det hørres heller ikke videre bra ut å omplassere hunden,ut i fra det du forteller..Men det må du avgjøre.

Avliving er det enkleste for hunder som er slik.Jeg synes ikke der finnes rom for tabber ihvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner så absolutt hvordan det er å ha en hund som må passes på døgnet rundt. Det er utrolig krevende og tapper deg mye for energi. Du merker det kanskje ikke selv med det første, men kanskje ikke før hunden er borte. Det gjorde i hvertfall jeg, man blir mye mer slappet av, og kan bruke den energien på andre ting.

Jeg sier ikke nå at du skal omplassere ham, selv om det faktisk er lurest.. til det beste for barnet! Men det er også hjelp å få :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare du kan ta avgjørelsen, men selv om det skulle være hjelp å få, har man ingen garantier for at den virker, og uansett vil det kreve mye av både dere og hunden - kanskje mer enn det er verdt. Jeg tror ikke noen vil klandre deg om dere bestemmer dere for avliving. Hunden har hatt det bra så lenge den har vært hos dere, og dere har gjort det dere kan for henne. Det er temmelig uvanlig at en whippet biter, så hun for meg høres hun ganske skadet ut.

Jeg skjønner at dere har en tung tid, og håper dere kommer fram til en løsning dere kan leve med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten var ekstremt nervøs, urolig og aggressiv når vi fikk henne. Hun nappet i alle menn som kom hjem til oss og noen damer. Nå etter 2 år hos oss har hun roet seg, men "hater" fremdeles menn.

men nå i kveld snerret og nappet den etter babyen. Jeg satt rett ved, men kunne likevel ikke se om babyen hadde gjort noe som kunne gjort vondt for hunden. Det skjedde veldig fort.

Babyen hylte hysterisk og jeg jaget bort hunden..

Hva gjør vi nå?????????

Vel, du sier selv at det i utgangspunktet var, og er for så vidt enda mot menn, en ekstremt nervøs, aggressiv og urolig hund.

Jeg tror ikke dere har så mye annet valg enn å avlive hunden, dessverre :) Hadde hunden vært et tryggere individ kunne man kanskje omplassert den, men slik den blir beskrevet vil nok det gjøre vondt verre...

Og for all del, dere gjør ikke noe galt i å avlive hunden, her er det en lite barn som går foran alt annet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne hunden har det bedre med å sovne inn etter en giftsprøyte, ikke noe omplasseringsmatriale dette her desverre.

Sikkerheten til barnet er det som bør veie mest her, hard sannhet å svelge og kjempe vondt,

jeg føler kjempe mye med deg hvis du syns jeg virker for "slem" nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...