Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyrhunder og atferd.


ida

Recommended Posts

Er enig i noe av det Lisbeths sier om sin Chihuahua.

Arwen, papillonen min er helt lik. Han elsker Kaiza (Border Collie) og leker med henne heele tiden og koser seg. Når vi var på tur for litt siden gikk vi med keela og kaiza. Arwen knurret på keela og blusset seg ganske opp. Med Kaiza er han en helt annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en miniatyrhund som er skeptisk av seg, og som kan finne på å "kjefte" etter noen(ikke alle)store hunder når vi går forbi den på gata. Bare for å gjøre det klart, det er IKKE tøft at min lille hund kjefter på en større hund(skjønner ikke at folk kan synes det er kult), det er heller flaut og ikke minst trist at hun føler at hun må yppe seg for den store hunden. Jeg har sikkert noe av skylden i dette selv. Hun var nok født som en skeptisk hund, og selv om jeg sosialiserte Chica mye da hun var valp og dro på valpekurs, sosialiserte jeg henne tydeligvis ikke nok. Og kanskje jeg ikke leste språket hennes tydelig nok heller.. Men jeg tør å påstå at skylden til skepsisen hennes ikke bare ligger hos meg. Det er også opplevelser med store hunder, som har fått henne til å bli skeptisk.

Hvis vi har vært på et sted hvor det er mange hunder tilstede, har hun alltid foretrukket å være nær menneskene og ikke være med i leken om det er mange og store hunder, og jeg har latt hun få lov til det - vil jo ikke tvinge henne til noe hun ikke vil - men selv da hun har stått stille og sett på, har disse store hundene klart å løpe henne ned, komme raskt, plutselig og sikkert skremmende mot henne, selv om hun tydelig viser at hun ikke liker det. Vi har også opplevd store hunder som går løse og som plutselig har kommet løpende og bjeffende mot henne mens hun selv er i bånd - selv jeg blir overrasket da, så ikke rart hun blir skremt! Og så er det desverre en del hundeeiere av store hunder som ikke vil respektere at den lille hunden min ikke vil hilse på deres, store, snille hund, og da er det ikke så lett å trene med skepsisen hennes. Jeg vet det er viktig at hun får hilse på store hunder, og jeg lar henne gjøre det også, men av noen grunner reagerer hun sterkere på visse hunder, og da er det ikke de hundene jeg velger å trene henne på.. Det er ikke alltid så lett å respektere!

Uansett, se verden fra en miniatyrhunds hode.. Kan tenke meg at verden blir ganske stor og skummel da. Og da særlig hvis du selv har opplevd noe av det du frykter - bli løpt etter og løpt ned, glefset etter, ikke bli lest osv osv.. Bjeffingen er jo bare et forsøk på å vise at "her er jeg, og jeg vil ikke at du skal komme bort til meg, for jeg er litt usikker på deg".

..og det må selvfølgelig vi som hundeeiere respektere, men vi må samtidig prøve å få hunden til å bli tryggere!

Men som flere har nevnt, er det nok desverre slik at det er flere miniatyrhunder enn store hunder som havner hos de mindre intresserte og ansvarsbevisste eierne.. og sikkert spesielt for Chihuahua'ene - det er nå vi ser bølgen av konskevensene fra den tiden Chihuahua og hund i veske var så populært!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...