Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir man tullete av å ha hund ?


Callista44

Recommended Posts

Skrevet

Ja jeg bare lurer - nå går jeg rundt å smatter til folk og kaller dem alskens rare navn og i går la jeg meg i hundekurven til min rampetass sin store forundring, det var nemlig veldig godt å ligge der..

har DERE forandret dere siden dere fikk hund (ble hund?)... :blink:

Skrevet

Tullete er jeg vel ikke blitt. (Ikke mer enn før i alle fall), men det er klart folk ser litt ekstra når jeg sitter å kysser hunden min på munnen.

Det at vi fikk hund har hjulpet meg mye, på mange måter. Jeg har forledre som jobber mye, og det sier seg selv at som en 11-åring (som jeg var da i fikk Tassen), var det ikke noe særlig å komme hjem til tomt hus hver eneste dag etter skolen. Nå har jeg alltid noen å komme hjem til ! :blink:

Tiden før vi fikk Tassen hadde jeg en "downperiode". Jeg hadde kikhoste, alvorlig lungebetennelse og vannkopper rett etter hverandre, jeg hadde ingen interesser var jevnt over lei av alt. Jeg spiste lite.

Men så skjedde det noe fantastisk i livet mitt. Vi anskaffet oss Tassen, og livet mitt lysnet med det samme. Nye interesser kom som følge av den nye interessen, som fotografering og webdesign.

Tenk at den lille hårballen har forandret livet mitt så mye!

Nå ble dette veldig OT, men ville bare si det :lol:

Skrevet

Det synns jeg var fantastisk, og jeg skjønner veldig godt det du beskriver - disse små gir varme og glede på så mange vis -

kjempegodt å lese :blink:

Skrevet

Tullete har jeg alltid vært, men jeg tror ikke det ble noe bedre etter at jeg fikk hund for å si det sånn. :blink: Et eksempel kan du jo lese om her. Ellers har han jo beriket livet mitt på alle måter. Det vil si - etter at jeg fikk ham har jeg faktisk fått et liv. :lol:

Skrevet

Kjempefin hjemmeside Aina, original og morsom navn på den også, veldig bra, den skal du ha skryt for :)

Har en jeg jobber med, men er ikke så teknisk av meg, så den er ikke så fin enda.

Livet mitt ble også helt anderledes når jeg fikk meg hund, det er før og etter han ja.

:)

Skrevet
Kjempefin hjemmeside Aina, original og morsom navn på den også, veldig bra, den skal du ha skryt for :)

Har en jeg jobber med, men er ikke så teknisk av meg, så den er ikke så fin enda.

Livet mitt ble også helt anderledes når jeg fikk meg hund, det er før og etter han ja.

:)

Takk. :) Det tekniske kommer, selv begynte jeg min "hjemmesidekarriere" på MSN Groups. :rolleyes: Dette ble litt OT, men men.

Skrevet
Takk. :) Det tekniske kommer, selv begynte jeg min "hjemmesidekarriere" på MSN Groups. :rolleyes: Dette ble litt OT, men men.

Nei tuller du :) det gjorde jeg også..Du var ikke tilfeldig vis medlem av de derre heste sidene? :)

Skrevet
Nei tuller du :) det gjorde jeg også..Du var ikke tilfeldig vis medlem av de derre heste sidene? :)

Jo! :) Det var faktisk hesteside jeg hadde de første årene.

Dette ble veldig OT, men det er kanskje bare et bevis på at man BLIR tullete av å ha hund. :)

Skrevet

Tullete nei? Finnes ikke... :rolleyes:

Når man begynner å sammenligne alle mannfolk med hunder, og klikkertrener dem, og ikke minst i villfarelse der man har tatt bilde av gubben og hund, foran døra med bånd i munnen, løper inn på kjøkkenet, græbber tak i TO godbiter, og roper "så flinke DERE er!!" Neida, ikke tullete... :)

Skrevet

haha, datra til ei venninne av meg ble nok litt påvirket av å ha hund i huset... Hu var vel da 3,5 år eller noe sånt tror jeg, de var i selskap og jenta stod å nappet sin mor i gensern for å få oppmerksomhet. Mor var opptatt med å snakke med de voksne, og jenta fikk pent vente litt. Hvorpå vesle tyta tilslutt TRAMPER i bakken, peker ved siden av seg, og sier med streng stemme "LENE! PÅ PLASS!".

Trenger jeg å si at det virket? Jenta fikk oppmerksomheten sin hu! :) Og bikkja? Ja, han har vel alltid hørt da, når mor er blitt streng i stemmen og ropt "Oliver! På plass!!". :)

Skrevet
Tullete nei? Finnes ikke... :rolleyes:

Når man begynner å sammenligne alle mannfolk med hunder, og klikkertrener dem, og ikke minst i villfarelse der man har tatt bilde av gubben og hund, foran døra med bånd i munnen, løper inn på kjøkkenet, græbber tak i TO godbiter, og roper "så flinke DERE er!" Neida, ikke tullete... :D

haha, datra til ei venninne av meg ble nok litt påvirket av å ha hund i huset... Hu var vel da 3,5 år eller noe sånt tror jeg, de var i selskap og jenta stod å nappet sin mor i gensern for å få oppmerksomhet. Mor var opptatt med å snakke med de voksne, og jenta fikk pent vente litt. Hvorpå vesle tyta tilslutt TRAMPER i bakken, peker ved siden av seg, og sier med streng stemme "LENE! PÅ PLASS!".

Trenger jeg å si at det virket? Jenta fikk oppmerksomheten sin hu! :) Og bikkja? Ja, han har vel alltid hørt da, når mor er blitt streng i stemmen og ropt "Oliver! På plass!". :)

Hahaha! :) :) :D De gærne har det godt. :)

Skrevet

:) her lager jeg bare snøftelyder så vet min basse at det er tid for å køye :)

Forøvrig ser jeg for tida også :) :oops: ut som et villdyr på håret hi hi..

Skrevet

Tullete av å ha hund?! Dummeste jeg har hørt! Det er jo "alle de andre" som er tullete!!

Alle vettuge folk vet da at det er heeeelt normalt å sove i hundeseng, studere avføring, og rope høyt og begeistret: BRAAAAAAAAAAAAAAAA, MOR ER SÅ STOLT AV DEG!! osvosv.. hihi :)

Skrevet
hehe, ja det er bare hundeeiere og småbarnsforeldre som kan diskutere utseende på bæsj og spy under middagen. :)

Haha :)

Det er sant det asså! Nå er hverken jeg, eller min mor og min far småbarnsforeldre ennå/lenger da..

Men du kan tro naboen lurte når alle tre, (mutter, fatter og jeg) stod krokbøyd i flokk å studerte bajsen til voffan, (som var veldig varierende en periode) med stoooor entusiasme :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...