Endring av atferd + lydighet, innkalling

[Arhirwen]

Hei!

Jeg skal overta en Shetland Sheepdog på ca 2,5 år (3 år september 08). Det spesielle her er at jeg var den som kjøpte hunden og hadde han som valp. Men av ulike årsaker hadde ingen av oss (samboer og meg) mulighet til å ha hunden, som forøvrig heter Trym. En i familien min overtok derfor Trym, men nå har det blitt endringer der i gården, så vi har bestemt oss (jeg og samboer) for å overta han igjen. Er klar over at dette er ikke helt sunt for en hund, men han har taklet omstendighetene og miljøforandringene bra. (og det måtte bare bli slik)

Nå over til det jeg lurer på.

I dag er Trym er hyperaktiv og stresset/usikker hund (og ja, jeg vet at det kan stamme fra forhistorien, men jeg ønsker konstruktive tilbakemeldinger ), men samtidig en veldig glad hund. Det er en del ting jeg vil ta tak i, slik at han blir en rolig familiehund som kan bli med på mye morro. Slik det er i dag, blir det bare mas og stress.

1) Han blir fort rastløs og utålmodig. Han piper og maser, og klarer ikke å legge seg og slappe av. Dette kommer spesielt frem når det kommer besøk, eller når Trym er på besøk andre steder. Dette gjelder både kjente og ukjente. Det skjer også når han er med ut for å møte folk - enten det har vært kurs, møte venner på gatekjøkken osv.

Han blir også VELDIG glad når det kommer besøk, og løper opp og ned av sofaer, inn og ut av forskjellige rom og det ser ut til at han blir så glad at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg! Ikke får vi til å roe han ned heller - da kommer pipingen mens han gnir seg opp etter oss og vil ha oppmerksomhet. Prøver å ignorere dette uten hell, da han blir bare enda mer innpåsliten og til tider blir det så ekstremt at han gnir hodet sitt inn til halsen vår og gjør ALT for å få oppmerksomhet.

Når han er ute (for eks møter venner ved et gatekjøkken) klarer han ikke å være rolig - han piper, maser, trekker i båndet og så videre. Hvis vi setter han inn i bilen, blir det bare enda mer piping.

Når dette nå er sagt, synes jeg at dette er tydelige tegn på minimal aktivisering av han som har Trym nå. De går en tur eller to i løpet av en dag, men ut over det er det lite stimulering. (en sheltie trenger jo mye stimuli og aktivisering). Kan det hende at vi får bukt med det jeg har nevnt ovenfor ved hjelp av aktivisering på tur/i park/hodebry osv.?

2) Trym er ram til å løpe vekk. Han som har hunden nå, har ved et par anledninger hatt Trym løs i hagen sin. Den ene gangen var Trym løs i hagen og etter et par minutter var hunden borte, og jeg (som står oppført som eier på microchipen) fikk en telefon fra Viking noen timer senere! Det gikk jo heldigvis bra, og det er jo løpetid nå så man må være obs på slike ting. (nabohunden der hadde visst også prøvd å stikke av)

Jeg skal derfor trene på innkalling og har funnet mange flotte tips om dette her inne! Men det jeg lurer på, er om det finnes andre ting jeg bør fokusere på her, i tillegg til innkalling?

3) Jeg må også få i gang en (altfor sen) sosialiseringsprosess. Han er ufattelig usikker når han er ute på tur, enten det er i en park eller vanlig gåtur langs veien. Ser han mennesker eller hunder, merker man at Trym spenner seg og blir veldig usikker. Når han var mindre skalv han også til tider. Sheltier er jo kjent for å være litt nervøse, derfor synes jeg det er kjedelig for hunden (og meg) at han skal være slik. Vil jo ha han med på mye fremover, og drømmen er å kunne sitte ute på cafe med Trym i bånd! Hva kan jeg gjøre her?

Jeg kjenner ikke så mange som har hund i dag, som egner seg til å ta del i en slik prosess.. Har heller ingen mulighet til å bli med på noe kurs akkurat nå.

Min personlige mening her er at mye kan stamme fra for lite aktivisering. Men det kommer også av en uklar sosialisering, der det har vært litt "hipp som happ" hva som har blitt gjort.

Og sist, men ikke minst: er det noe sjans ennå til å få Trym bedre, når han snart er 3 år? Sheltier er jo lærevillige, men er læringsprosessen like enkel som når han var yngre? Er forberedt på at det kan ta lengre tid enn det ville ha gjort med en valp/ettåring, men fint om noen har noen erfaringer!

Tusen takk for at du har lest gjennom hele dette innlegget! Det betyr mye for meg å få tips til disse spørsmålene!

[starlight]

Jeg er ikke noen "ekspert", men jeg har selv Sheltie (du har verdens beste rase forresten ). Noe av dette stresset kan så klart, komme av flyttingen, men det kan jo også være mange andre grunner. Ser du nevner lite aktivisering, kanskje også feil aktivisering? Jeg ville i alle fall tatt det litt med "ro" til å begynne med. Bygd opp tilliten mellom dere. Sheltier elsker jo å vite at de er "alt" for deg Min kan også bli stresset/usikker i noen situasjoner, men hun har forbedret seg kraftig den siste tiden. Vi har aldri "presset" henne til noe, hun har fått tatt ting i sitt tempo. Ros/belønning når han er rolig vil jeg tro er viktig i dette tilfellet. Jeg ville også fortsatt å overse maset, uansett hvor innpåsliten han blir Og masse belønning når det er slutt på det. I tillegg ville jeg tatt ham bort, slik at han ikke fikk lov til å "klikke helt" når det kommer besøk, og ikke få hilse før han er rolig (og klarer å hilse rolig). Jeg ville ikke tvunget ham inn i en omfattende sosialiseringsprosess, men fortsatt latt han få ta ting i sitt tempo. La han se på/klare å være rolig i nærheten av andre først og ta det gradvis nærmere og nærmere.

I tillegg ville jeg aktivisert ham mest mulig psykisk. Godbitsøk, lære inn triks og løse oppgaver. Håper det ordner seg for dere, lykke til!

[Arhirwen]

Dette høres veldig fornuftig ut! Kan hende jeg formulerte meg slik at det virket som om dette skulle skje i løpet av noen måneder - slik var det ikke ment.

Men tror det du sier om sosialisering er lurt - la det komme i sitt eget tempo, og heller fokusere på at han vet at han er den eneste i verden! Hehe.. selv om vi har to katter! Men de kommer han godt overens med, så tror ikke det blir noe problem!

Har også utrolig lyst til å trene agility med han etterhvert, og eventuelt kjøpe inn litt tuneller og holde på på egen hånd! Tror dette kan bli fin trim og lek, så fremt jeg går frem riktig. Hehe..

Sheltie er en flott hunderase, og jeg syns de er så flinke med kroppspråket sitt! Gleder meg virkelig til å få han tilbake nå, har savnet han fra dag 1! Og det vet jeg samboern har også!

[Guest Belgerpia]

Han er nok kanskje en smule understimulert, samtidig så tror jeg han stresser og er utilpass fordi dere forsøker å ingorere han når han søker støtte, dermed blir han enda mer opprørt og stressa.

Slutt å ignorer hunden når han ber om støtte er første råd. Eller første råd er at dere lærer dere å se forskjell på hva slags adferd som skal oppmuntres og hva som ikke skal.

En hund som søker kontakt og helt klart har behov for det - skal ha det - og trenger det for føle seg trygg. En hund som føler seg "alene" dvs. må fikse verden på egenhånd kan ofte bli stressa, pipete og utilpass.

For å få han roligere så skal dere ha han sammen med dere, gi den støtten han trenger - lær han at han ikke trenger å påta seg ansvar.

Når det kommer folk - ha bånd på han sånn at dere kan kontrollere han, vent med å la andre hilse på han til han puster med magen og er litt mer behersket. Støtt han - ikke vær sinte og sure - men rolig og behersket. Dette kommer han til å ta ganske fort vil jeg anta. Men først og fremst så føler jeg at den hunden trenger en bekreftelse på at noen faktisk er på hans lag.

Det er 100 måter å vise usikkerhet på...

[Arhirwen]

Det du skriver virker veldig klokt! Og jeg har faktisk ikke tenkt over den siden at han muligens ønsker en bekreftelse. Dette er noe jeg skal fokusere mye på - takk for vinklingen!

Kan hende han har møtt så mange mennesker at han ikke vet hva som skjer eller hvem han kan forholde seg til. Kan hende vi har vært lite mottakelige for hans glede fordi vi har tolket det som stress eller hyperaktivitet.

Hyggelig at dere svarer, dette gir meg mye!

[starlight]

Agility kan nok være kjempelurt. Mi elsker det, og det har virkelig bygd opp selvtilliten hennes til de grader! Og det er jo ikke til å stikke under en stol at rasen gjør det godt i grenen

Jeg må forresten si at jeg er enig med Belgerpia her. Det jeg sa om ignorering var ment på "feil" type oppmerksomhet og mas. Der han trenger støtte er det så klart ikke ignorering som gjelder, men støtte