Gå til innhold
Hundesonen.no

Over the rainbowbridge


Linevh

Recommended Posts

Over the rainbowbrigde

Just this side of heaven is a place called Rainbow Bridge.

When an animal dies that has been especially close to someone here, that pet goes to Rainbow Bridge.

There are meadows and hills for all of our special friends so they can run and play together. There is plenty of food, water and sunshine, and our friends are warm and comfortable.

All the animals who had been ill and old are restored to health and vigor; those who were hurt or maimed are made whole and strong again, just as we remember them in our dreams of days and times gone by.

The animals are happy and content, except for one small thing; they each miss someone very special to them, who had to be left behind.

They all run and play together, but the day comes when one suddenly stops and looks into the distance. His bright eyes are intent; His eager body quivers. Suddenly he begins to run from the group, flying over the green grass, his legs carrying him faster and faster.

You have been spotted, and when you and your special friend finally meet, you cling together in joyous reunion, never to be parted again. The happy kisses rain upon your face; your hands again caress the beloved head, and you look once more into the trusting eyes of your pet, so long gone from your life but never absent from your heart .

Then you cross the Rainbow Bridge...together...

Original tittel: Over the Rainbow Brigde Forfatter: ukjent

==================================================

===========

Her kommer den på Norsk

På den vakreste plassen i himmelen finnes regnbuebroen

Når et høyt elsket dyr dør,kommer det til regbue broen.

Der finnes det store gress sletter,

vakre innsjøer og høye fjell hvor de kan leke så mye de vil sammen.

Det er masse mat og drikke, og solen skinner hele dagen.

Alle dyr som har vært syk blir helbredet og alle som er skadet blir

igjen friske og sterke,akkurat slik vi husket dem.

Alle dyrene er lykkelige og koser seg.

Men en ting vil de aldri glemme: Den personen som elsket dem høyest.

Og de savner den personen grusomt.

De løper rundt og leker sammen hver dag.

Men en dag stopper en av dem opp og myser ut mot horisonten.

Øynene sperres opp og han begynner og skjelve.

Plutselig forlater han de andre og løper

mot det han så på.

Han løper fortere og fortere.

Han har fått øye på deg.

Og når dere møtes hopper han opp på deg og slikker deg vennlig

og overlykkelig i fjeset.

Og dere blir enig om å aldri skilles igjen.

Du holder hodet til det vakre kjæledyret ditt og ser det

dypt inni de glade øynene.

Han har vært vekke så utrolig lenge.

Men har aldri blitt glemt.

Du gir ham en god klem og dere reiser dere opp.

Så går dere over regnbue broen sammen.

-Det hjelper faktisk, å lese den :) Da vet du at hunden din er i gode og trygge hender!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si jeg tror på det :) Men det er litt søtt. Og forestille seg hunden sin der! Det er litt beroliggende, på en måte

Men hvist dette skulle stemme, da har jeg mange som venter på meg...

Begge mine tidligere hunder, Jonas og Rambo er der, hesten min Blue, 5 katter og 4 kaniner, samt 2 chinchillaer. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvist dette skulle stemme, da har jeg mange som venter på meg...

Begge mine tidligere hunder, Jonas og Rambo er der, hesten min Blue, 5 katter og 4 kaniner, samt 2 chinchillaer. :rolleyes:

hehe, da blir det folksomt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo trist. sånn er visst verden ;)

Men er det noen som har tips om "hvordan komme over en hund"? I så fall trenger jeg de ganske så fort :)

Men.. noe jeg lurer på, er det ikke normalt at vet. sier i fra om urnen med hunden blir forsinket? Nå har det gått 4 uker, og det skulle ha gått 3 uker.. Vi skulle liksom få beskjed om å hente den i den tredje uka.. hmm

synes det er litt respektløst å ikke ringe og si i fra:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...