Gå til innhold
Hundesonen.no

Basenji som hund nr 2


netteliten

Recommended Posts

Hva vet dere om Basenjien?

Jeg er veldig interesert i rasen, synes det er en ypperlig størrelse, enkel pels, virker som en sprek og sosial hund som passer til Irsk Terrieren min, som lekekamerat. Ja, nå vil jeg ikke ha hund nr to kun som en lekekamerat, men jeg har inntrykk at hunder trives godt som en flokk, og min hannhund er veldig sosial av seg. Han er mest vant med hanner. Og det lille jeg har sett av Basenjien virker det som kjemien mellom Irsk Terrier og Basenji er der.

Jeg er aktiv i klubben og kommer til å trene hundene hver sin dag. Peico på Agillity det første året, evt basenji på miljøtrening, så bytter jeg neste sesong slik at hundene gjør hver sin ting og får litt variasjon, for seg selv. Ikke bare gjør ting sammen! Det tror jeg er viktig, Vil ikke at hund nr to skal være helt avhengig av hund nr 1.

Basenjien er jo litt kattelik, hvordan er de med andre katter? Jeg vil tro at en tilvenning fra valp ville gå bra, og de vil trives i lag med katter.

Basenji og barn? (vi har ikke egne barn)

Mosjonsbehov?

Aktivitetsbehov?

Noe spesielt jeg bør vite om rasen?

Helse?

Jeg er interesert i alt, så kom med hva kunnskapen dere sitter inne med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm.. vet ikke en gang hvor jeg skal begynne vedr basenji..

Det aller aller viktigste du bør vite - og som det ikke helt virker som du vet - basenjien er en urhund og derfor ikke helt tam, selv om graden av "ur" varierer veldig fra linje til linje og fra basenji til basenji. Og jo mere "ur" den er, jo vanskeligere er den å ha med å gjøre. Jo mer ur jo mer fryktsom, skeptisk og tilsynelatende "ukonsentrert" er den (alltid på vakt for potensielle farer). Jo mer ur jo vanskeligere å sosialisere (for den opprinnelige basenjien var feks en god porsjon hunde-aggresjon viktig for overlevelse, de måtte jo finne maten sin selv og da var enhver annen hund en konkurrent som man jobbet for å holde vekk).

Hvordan er du på klikker? En basenji kan kun trenes positive metoder men selv da blir den aldri 100 % lydig. Dette med at den er katteaktig er egentlig ikke så mye at den vasker fjeset med forpotene slik katter gjør, men nettopp at de er så uavhenige og "udresserbare"" (skjønt udresserbare er de slets ikke, man må bare bruke en egnet treningsmetode og klikker funker veldig bra på dem). Den har et enormt jaktinstinkt - skal du slippe den løs er det viktig at omgivelsene er trygge i flere km radius skulle den finne noe å dra på jakt etter - for de blir lett overkjørt.

Det er svært viktig å sosialisere dem - forsiktig men omfattende - mens de er små (inntil ca 12 ukers alder) for deretter er det fint lite man kan gjøre med dem - som sagt, en slik ting som hunde-aggresjon og skepsis til fremmede er en iboende del. Personlig ville jeg sjekke et eventuelt kull inngående vedr de sosiale evnene til foreldrene, for genetikken har uhorvelig mye å si for hvor "vennlig" basenjien blir.

Det kan sies langt mer, men jeg har ikke tid - vil dog bare si at mer karismatisk og direkte morsom hund skal man lenge lete etter, såfremt man greier å legge alle ambisjoner om at den skal kunne nå langt i konkurranser eller forventer at den kan være med på alt av hundesosiale sysler. Det er ikke dermed sagt at det er umulig, bare at man skail ikke forvente det - og viser den seg å være "nesten labrador" i vesen så skal man bare ta det som en bonus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet de er en urhund, og jeg vet det med at de ikke er for å få lydige.

Men jeg tenker å jobbe mye med sosialisering, da jeg måtte det med peico også, er liksom "inne i den biten" allerede. Og jeg tenker å trene Agillity da for moro. Og klikker har jeg, klikkerboka har jeg, og jeg trener kun positivt. Så tenkte å øve meg med klikker frem til evt valpen kommer.

Mor og far er supersosiale, elsker folk, elsker barn. Finnes ikke agresiv. Og de lever i flokk på flere individer og går tur med andre hunder osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel,nå er jo basenjien min den aller første hunden min, så det er ikke så mye erfaring å snakke om og det blir vel litt mer om hvordan min hund er.

Ja hunden er meget lite lydig(men nå har ikke vi trent sann intenst med henne heller), og innkalling er det dårlig med, men vi bruker ofte å sleppe henne løs med hunder vi møter på tur så får ho springe fra seg. Får jo tak i ho igjen, enten fordi ho er helt utslitt av å løpe tulling eller fordi den andre eieren setter seg ned og ho går bort for å kose :rolleyes: Med andre ord, ikke den ideelle situasjon...

Katter er superspennende når de løper fra ho, men stopper de opp så tør ho ikke å gjøre noe. Då prøver ho å innynde seg med å slenge litt bort med rumpa og snuse litt forsiktig, og virker helt fra seg når de bare freser og er sinte på ho. Ho velger som oftast å gå der i fra:)

Og ja jeg syns ho har mange likheter med katter, dama her har for eksempel funne seg til rette i vinduskarmen og som de fleste basenjier misliker ho sterkt å bli våt(ikke lett å få ho med ut på tur i dag!)

Ho elsker barn! har vært på besøk i en barnehage og selv om der kom ti bråkete unger som skulle klappe ho på en gang(før jeg fikk summa meg til å stoppe alle)så tok ho seg tid til å lukte på alle:) Blei de for masse gjekk ho der i fra. Men ho er jo då vokst opp med barn hos oppdretter også;)

At basenjien skal gå bra sammen med en viss hunderase trur jeg ikke du skal gå etter, for det kan jo være så forskjellig fra individ til individ. Bonita liker noen store og noen små(trudde ei stund ho ikke likte små hunder, men så fant ho seg en fantastisk lekekamerat i en papillon :lol: ) I noen tilfeller så liker ho ikke den hunden vi møter, og det går nok på "personligheten" til den andre hunden, for til nå har vi ikke funnet noen likhetstrekk.

Det var iallefall litt om mitt dyr, og dette treng ikke nødvendigvis reflektere korleis gjennomsnitte av basenjiene er:) Men de jeg har møtt er noen herlige, komiske skapninger, men så trur jeg også at en er nødt til å være virkelig innstilt på at de har sine egne viljer.

Jeg var veldig klar over dette da ho kom i hus, men likevel har jeg vært skikkelig frustrert mange ganger fordi at jeg ikke får viljen min, men så har det blitt til at vi(jeg har gitt litt etter = innsett at ho aldri vil komme til å gå rolig ved siden av beina mine over lengre tid, og derfor går vi mest i skog og mark)har "inngått kompromiss" og er lykkelige sammen no:)

Samtidig tror jeg at det blir en helt annen opplevelse(kanskje litt enklere)når jeg om en 5-6 år kanskje skal ha meg en hund til av en annen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for kjempe fint svar Lilli.

Du beskriver din hund slik jeg har forestilt den.

Jeg tror ikke det er kun basenji som går som hund nr to her, ei heller at alle irsk terrier går med basenji.

Men slik min hund er, slik vi lever virker det som rasen som passer oss veldig godt.

Noe jeg lurer på, hva med Basenji og vinter? Peico elsker snø, elsker vinteren, men jeg tror neppe en basenji setter noe pris på snø? HVordan går du tur med hunden din om vinteren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :P

Så flott at du vil skaffe deg en basenji! Det er en utrolig flott hund.

Men for å være helt ærlig, klarer ikke jeg å anbefale den. Vil ikke at det samme skal skje med deg, som skjedde med meg. Altså jeg måtte avlive min, på grunn av at den bet familiemedlemmene i familien, var usikker og redd. Den likte ikke fremmede i det hele tatt og fremmede kunne så absolutt ikke ta på han! Grunnet dette måtte vi avlive ham. :lol:

Han var en fryd å gå tur med :P Ingen sure miner. Han gikk pent, bare sto der når andre hunder kom forbi, lukta på andre hunder. Men ble det for mye knurra han, og gikk unna. Han gikk fot, kom når jeg ropte og elsket å løpe + gå skiturer gå i fjellet.

Jeg elsker hunderasen, den er så utrolig flott ;)

MEN skal jo ikke skremme deg akkurat, fordi det er faktisk hjelp å få. Men det er jo uavhengig om du er villig til å bruke mye eller lite tid på ham. Altså hvis du får problemer, tar det som oftest utrolig lang tid med å "fikse" det igjen. Altså du må jobbe lenge med å få bort aggressjonen, lignende som min basenji hadde ovenfor fremmede og sine nærmeste.

Som sagt er det utrolig stor forskjell på basenji'er , noen er snillere enn andre osv. Sånn er det jo med andre hunderaser også, men med basenji er det vanskelig å dressere. Min basenji hadde mere ulvegener enn gener fra en annen hund. dette gjorde den agressiv, redd, usikker og når den var redd og usikker gikk den som oftest til angrep (selvforsvar).

Men dette som er så rart er at dette kun skjedde med de nærmeste og bestemor, men aldri meg. Han bet meg en gang da han skvatt når han var valp, men grunnen til at det gjorde vondt var at han hadde sylskarpe valpetenner :P Så han har vært utrolig trofast mot meg, og vært mine bestevenn gjennom de 3 årene han levde! Så ut i fra det, anbefaler jeg denne rasen.

Jeg synes du skal snakke nøye igjennom med de du kjøper den av, og spørre om mamma'n eller pappa'n til valpen noen gang har bitt eller vist synlige tegn til aggresjon.

Det som skjedde med meg var at eierne ikke sa noenting om rasen, ikke en gang hva som kunne skje og at den var nesten udressbar. Dette irriterer meg fryktelig.

MEN, masse lykke til med valget av hund :P

mvh Line

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis "enkel pels, virker som en sprek og sosial hund" er blant de fremste årsakene til at du er tiltrukket av basenji, samtidig som du har tenkt å trene aktivt med den, så tror jeg du kan få det mye lettere og hyggeligere med nokså mange andre raser som er spreke og sosiale - for å si det slik.

Har du derimot en særskilt interesse for hund og atferd - tidvis nokså sær atferd... sammenlignet med nokså mange andre hunder - videre at du vet at du kan havne på alt fra en sosial og grei basenji til det stikk, stikk motsatte (kremt, TonjeMs raring...), og har rom for at om så skjer så blir det bare enda mer interessant, ja - da går det sikkert fint. Du kan lære mye av slike hunder, hvis det er rom for det i hundeholdet.

De er litt for "spesielt interesserte", men utseendet er så flott at det kanskje frister litt flere? Men hvis mentaliteten faktisk interesserer deg, en annerledes mentalitet til å være hund, så får du jo sikkert mye interessant studietid! Som det stod på en button eieren av en spinnvill og gal hund bare "måtte" kjøpe engang: "Atferd er gøy"....

Jeg tror det kommer litt an på egen tålmodighet, og omstendighetene rundt. Noen er tålmodige, andre vil mer og vil ha med hunden; man lærer litt om egne tålegrenser når man er med på å prøve å fange en hund som ikke ønsker å bli "fanget" - les innkalt - av sin egen eier, for eksempel! Synes man sære hunder blir irriterende, styr unna - blir de fascinerende, med alle sine eventuelle større eller mindre prøvelser, så kjør på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Du har fått em del forskjellige svar her- og alle er i og for seg gode beskrivelser av rasen- for linjene og individene er svært forskjellige fra hverandre når det kommer til gemytt. Det kommer - som TonjeM- sier mye an på graden av "ur" hos foreldrene.

Selv har jeg to jenter her hjemme som uten problem går løse på tur (uten en eneste tanke om å stikke av). De elsker barn og andre mennesker (Centa overfaller vel omtrent fremmede i sin "Quest for cuddles") og er generelt hyggelige og ukompliserte å ha i hjem annet enn noen sprø påfunn de til tider får (Som de fleste Basenjier har de en altfor godt utviklet sans for humor og et skuespiller-talent de vet å dra utnytte av...)

Hannene våre har noe større "space" de mener det er OK å løpe på, og noe større jaktlyst, men slik generelt pleier det ikke å være noen sammenheng mellom kjønn og drifter når det gjelder jaktlyst/ basenji.

Jeg har også hatt "den andre enden av skalaen". - En meget bestemt og ur- basenji frøken som både stakk og var skeptisk til fremmede.

Ang. mosjonsbehov er dette litt hva du gjør det til. Våre har et mål tomt de får løpe fritt på så mye de vil, og får i tilegg ca 30 min tur på ukedagene, noe mer i helgene.

Min mor går vel ca 3 timer hver dag med sin hannhund, og han er i så supergod form at jeg vel aldri har sett han sliten.

De elsker å få brukt hodet, og litt psykisk stimuli daglig kommer godt med!

Den HATER kaldt, vindfullt og vått vær, og vil helst være inne hele tiden slike dager. I følge den er det kun nødvendig med en ultrakort tissetur om dagen de værste dagene. Med et godt dekken klarer den nok litt lenger, mem ikke sats på å få med deg en Basenji på langtur i - 20 grader eller høljregn.

Det er en forholdvis frisk rase, og HD forekommer ytterst sjelden. Det er også meget lite alvorlige øyesykdommer.

Basenjien er disponibel for en rasebetinget nyresykdom kalt "Fanconi" - men heldigvis finnes det nå en test på markedet som avgjør om avlsdyrene er bærer eller ikke av denne sykdommen. Gå etter testede linjer!

Det samme gjelder ubalanse i Thyroksin nivået. Ubalanse her kan faktisk være en medvirkende årsak til ampert gemytt hos enkelte Basenjier, så vær også her obs på om foreldre er testet.

Dessverre er det ikke alle oppdrettere som gjør disse testene.

På min hjemmeside har jeg skrevet utfyllende om rasen.

For meg virker du som en dame som kunne passet en Basenji- Du vet hva du går til, er innstillt på å jobbe.

Basenjien som rase skal IKKE være aggressiv! Og jeg vil si at gemyttet på dagens basenjier er vesentlig forbedret de siste årene.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode svar.

Det var ikke utseendet jeg falt for, jeg har kjent rasen av utseende siden jeg var ungdom. Men da har jeg sett aggresive hunder og helt ok hunder.

Men ettersom jeg har lest om den, startet litt allvor å lese om den da vi valgte rase sist. Men falt da for Irsk Terrieren. Så har jeg lest mer, kikket på dem på utstilling og bare falt enda mer da jeg traff de som skal bli mamma/pappa til evt kommende valp nå. De to finnes ikke agresive, de er supersosiale, trofaste mot sin eier, verdige og jeg bare smeltet helt.

Peico lekte med en valp og de fant tonen med en gang.

Jeg synes det er moro med hunder med personlighet. Og lydighet satser jeg ikke på, men sosialisering og oppdragelse. Og to utspekulerte, nysgjerrige viljesterke hunder, det er klart det vil by på utfordringer. Men jammen tror jeg det blir mye morsomheter ut av det også. Og jeg ser for meg at Peico med sine fakter og sin personlighet og en Basenji om den ligner sine foreldre, så vil de ha mye glede av herandre. Men kanskje er jeg forblindet av forelskelse til rasen?

Peico vil ha pasert 2 år før valpen kommer. NOe som er en ideell alder. Og jeg elsker å drive på nede i hundeklubben her jeg bor. Så da kan jeg bytte på hund, ser det er for mye for en hund alene.

Vi har mange turvenner med hunder i ulik alder, så jeg kommer til å ta valpen på turer alene også, ikke bare sammen med Peico. Slik at den skal bli selvstendig og ikke avhengig av Peico. Og den blir sosalisert slik jeg har gjort med Peico. Han får mye skryt av mennesker vi treffer.

Jeg tenker å velge hannhund igjen, da det er hanhunder jeg har best tone med.

De jeg tenker å kjøpe valp av tester sine avlsdyr. Det er ingen sykdommer i familien. Jeg er overbevist om at skal jeg ha basenji må det være fra nettop dette kullet. Kjent pappaen i 4 år pr mail og mammaen siden hun ble planlagt.

Jeg kjenner bare ingen IRL. Og det er jo ikke alltid virkeligheten stemmer med teorien.

Derfor jeg startet med denne tråden. Men jeg har ikke blitt skremt enda:) Jeg elsker hund, hundeatferd, hundetrening, kose hund, snakke hund osv. Nesten så det går foran mannen min, hehe.

Så tror jeg satser en hund nr to jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa i mitt forje innlegg så misliker tispa mi regnvær noe helt fryktelig, men snø elsker ho av en eller annen merkelig grunn!På dette bildet hadde ho valget mellom å gå på en nypløyd vei eller ut i nysnøen:)

post-2695-1213183112_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa i mitt forje innlegg så misliker tispa mi regnvær noe helt fryktelig, men snø elsker ho av en eller annen merkelig grunn!På dette bildet hadde ho valget mellom å gå på en nypløyd vei eller ut i nysnøen:)

hihi så søøøt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får vel legge inn noen beskrivende bilder, jeg også:

Basenji & forhold til barn: (iallefall barn den kjenner godt....)

d_dennis_med_gutt.jpg

Basenji & snø (om sola skinner vel og merke)

Bambi_runs_march08.jpg

Echo_runs_march08.jpg

(Legg merke til smilet....)

Billy_Dennis.jpg

(På skitur)

Centa_E_litter_week8_end3.jpg

En jodlende basenji

Centa_E_litter_week8_end2.jpg

"Det var ikke meg- basenji"

bambi_yawning_2.jpg

En Basenji som koser seg

centadag51mat.jpg

En utsultet (og drektig) Basenji

Enlitenbasenji-lur.jpg

En trøtt Basenji

EchoInABox020.jpg

EchoInABox015.jpg

Basenjis i lek...

Vare_hunder_dinari_running_leto_mar.jpg

En basenji med fine bevegelser

bambivalper2005-dag35072.jpg

Echodivmarch06075.jpg

Leken valp

Det får vel holde med bildespam i første omgang :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*smelt*

Nå er jeg sikker, det må bli en Basenji! Har kikket på siden din Yodel, maaange ganger! Kjempe fin hjemmeside!

Takk for det, og lykke til med din neste valp!

Redigert bort noe, da jeg ikke så at du allerede har funnet forelderedyr. Høres veldig flott ut!

Flott at vi får flere oppegående personer involvert i rasen. Håper du etterhvert også melder deg inn i klubben?

Det er bare å spørre om det er noe du lurer på :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at vi ikke bor så langt fra hverandre, sånnsett hadde det vært praktisk å få hund fra deg.

Men jeg har allerede plukket ut moren, det er Sharita, ser du vet hvem som eier henne.

Jeg har hilst på henne og falt helt for henne. Hun skal parres ved neste løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at vi ikke bor så langt fra hverandre, sånnsett hadde det vært praktisk å få hund fra deg.

Men jeg har allerede plukket ut moren, det er Sharita, ser du vet hvem som eier henne.

Jeg har hilst på henne og falt helt for henne. Hun skal parres ved neste løpetid.

Ja, som sagt så jeg ikke ditt forige innlegg før nå.

Siw er en flott person, og hundene har etter det jeg har sett meget godt gemytt, selvom jeg ikke kan si at jeg kjenner noen av dem særlig godt.

Det skal bli spennende.

Gleder meg til å se bilder av en liten brindle hannvalp her etterhvert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk beskrivende bilder :thumbs: Det jeg faller mest for er all mimikken i ansiktet. Utrolig hvor mange uttrykk én og samme hund kan ha.

Liv Irene kan det med å ta bilder ja! Men det er riktig det - jeg vet ikke om noen hunderase (og dette er altså ikke til forkleinelse av andre hunderaser, bare så det er sagt!) som har så mye mimikk som basenji. Nå har de faktisk mye "mer" språk enn "vanlig tamhund" om enn ikke av samme type som ulv. Den opprinnelige basenjien hadde et ganske "schizofrent" liv - om dagen når det var matjakt var det om å holde konkurrerende basenjier unna, men om kvelden hadde de bruk for å søke sammen for å holde varmen (og antar jeg, tryggere å være flere sammen). Det innebærer et språk som er svært nyansert mht "avstandsjustering" - og mye av det språket ligger i mimikken (i tillegg til resten av kroppen selvfølgelig). Vi mennesker ser nok bare de store "faktene", men allikevel - "å lese basenji" er veldig veldig interessant!

Jeg har også lyst til å si til Netteliten en kommentar vedr foreldredyrene som er friske.. hva menes med det? Er de testet for de der øye-greiene som jeg aldri husker navnet på, hypotyrose - og sist men ikke minst - Fanconi? Det ville jeg forlangt hvis jeg var deg. Hypotyrose er nok den "snilleste" av de lidelsene for den er lett å behandle - men det er dødsviktig å diagnostisere den tidlig, før det kommer symptomer. Fanconi er en grusom sykdom, den pleier ikke å slå til før hunden er 4-5 år, og diskusjonene går høyt hvorvidt man skal prøve seg på behandlingsopplegget den sykdommen krever - eller om man simpelthen skal avlive med en gang pga hunden får så redusert livskvalitet med behandlingen man har pr idag (og ubehandlet er sykdommen dødelig).. Nå er det kommet en foreløpig DNA-test som ihvertfall sier noe om sannsynligheten for at en hund skal være bærer eller ikke. Jeg vet at jeg personlig ALDRI ville kjøpe basenji-valp etter utestede foreldredyr, siden den testen nå finnes. Å få en Fanconi-basenji er nemlig bare tragisk, så det ville jeg gjort det jeg kunne for å unngå (selv om det selvfølgelig ikke finnes garantier, så kan man ihvertfall redusere risiko!)

Og greier man å leve med basenjiens små/store særheter - eventuelt t.o.m. sette pris på dem (jeg synes mitt lille utyske er den morsomste, artigste og kanskje mest elskelige lille hunden på jord, men de fleste ville kanskje ha vondt for å verdsette hennes mer aparte sider..), ja så finnes det ikke en bedre hund (eller "vesen", søsteren min sier at hun kan ikke med sin beste vilje tenke på lille basenji som en hund men et eksotisk, vakkert vesen med et helsikes gemytt!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo svare deg på generelt grunnlag, Tonje.

Klubben har f.o.m. i år innført krav om fanconi testing på avlsdyr, og jeg er rimelig sikker på at oppdretter netteliten planegger å kjøpe fra kommer til å følge klubbens retningslinjer.

Foreløpig er det dog kun Basenjier i vår husstand i Norge som er testet for Fanconi av norsk-eide Basenjis (3 x fri, 1 x bærer, ingen affiserte) men de fleste seriøse oppdrettere som planlegger kull i år planlegger også å teste. De begynner dog å få dårlig tid, da avlssesongen snart er i gang, og test resultatene tar omlag 2 mnd å få (fra innsendelse).

Når det gjelder Thyroksin og hypotherose er dette undervurdert blant oppdrettere, som ikke ser på testing av dette som en prioriterings-sak, og dermed er den vanskelig å bli kvitt.

Testing av Thyroksin er heller ikke et krav mht godkjenning, vi har kun en "anbefaling" om testing.

Det er et FÅTALL oppdrettere i Norge som tester for Hypotherose.

Bare spør og grav hos oppdretter, netteliten :thumbs:

Jeg har forøvrig bilde av alle de 3 hundene du refererer til (mor, far, valp) på min hjemmeside, under bildereportasjen fra vår spesialutstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, jeg vet bare at oppdretter ikke har fått svar på dna prøvene sine enda, så det blir ingen parring før alle prøvene er godkjente, men selvsagt skal jeg sjekke dette.

Og knallfine bilder, jeg fant de med en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...