Gå til innhold
Hundesonen.no

Mangel på respekt?


Frost

Recommended Posts

Vi som har tatt mange steg framover i treningen, har nå gått litt tilbake.

De siste treningsrundene (siste måneden?) har Frost begynt å over se meg.

Når vi trener "sitt-fri" "dekk-fri" kan han plutselig finne på å spurte opp. Dette korrigerer jeg vanligvis med et "nei" og ny kommando. Da retter det seg som regel fint opp, og det har alltid virket som om han har respektert mitt "nei".

I det siste har han derimot oversett meg _totalt_. Han stirrer i den andre retningen, fult opphengt i det som gjorde han ukonsentrert. Dette resulterer til at jeg blir sint og skarp i stemmen, og da virker det som om det bare blir enda værre. Hvorfor skjer dette? Han er snart 3 år nå og jeg har lenge trodd han var ute av den værste trassalderen.

Noen som opplever det samme?

Tips of triks?

Svar mottas med stor takk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe jeg opplever ca 3 måneder i året - men da i forbindelse med løpetid..

Men når du blir skarp så gjør du vel kanskje vondt verre. Det er rett og slett noe som er kulere enn deg der ute, så det spørs vel om du ikke må bruke tid på forsterkeren. Bygge opp noe som bikkja digger omtrent mer enn noe annet i verden.

Men nå er det mange her som er langt mer drevne enn meg, som sikkert kan komme med bedre råd ang dette :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var noe som slo meg sånn helt ut av det blå. Kanskje dere bare skulle legge hele treningen på is et par uker. Det hender at hunder også går lei, hvis det blir litt mye terping over en periode. Nå aner jeg jo ikke om det er tilfellet her, men revurder både metoder og variasjon, mens dere kanskje bare trener på noe helt annet, eller slett ingen ting en stund...

EDIT: "Nei" er vel et ord jeg aldri ville brukt når jeg trente. Straff øker vel ikke akkurat motivasjonen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat sånn er Oscar nå. Jeg er bare luft for han under trening. Men han er 16 mnd, så jeg tenker det går over. Jeg setter meg bare ned med ham i bånd jeg og trener kontakt, kontakt, kontakt, og han har bedret seg mye.

Ellers ville jeg gjort som LinKr og Ida sier ikke bruk "Nei" under trening og bygg opp en god forsterker. Oscar får roastbiff og tørkete godbiter etter Maris spesialoppskrift ("All makt i verden") :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som Ida, hva med å ta 14 dager med ferie? Slik jeg leser innlegget ditt så er dere inne i en litt ond sirkel. Du er sur fordi han detter ut og han demper deg fordi du blir sur osv, slik går nu dagan... Så ta en ferie, gjør noe hyggelig sammen og finn bedre godbiter eller leke til du skal starte opp igjen. Det går nok over, men liten vits i å fortsette å trene når han så åpenbart synes det er herk akkurat nå.

Her i huset tar vi titt og ofte ferier, han blir å sliten og lei, det blir jeg å, og da er det kjedlig å purke rundt bare for å trene. Det skal være artig å :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kan godt hende han demper meg :)

Iblandt vet han bedre.

Vi har nettopp begynt med trening etter en veldig sløv vinter, men det kan hende det hele ble litt bråstart.

Jeg vet ikke om jeg bruker "nei" som straff akkurat, men til korrigering. Er sikkert forskjellig synspukter, men jeg har bare lært det på et kurs. Noen andre tips? :) Kan det være derfor?

Takk for alle svar forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kan godt hende han demper meg :)

Iblandt vet han bedre.

Vi har nettopp begynt med trening etter en veldig sløv vinter, men det kan hende det hele ble litt bråstart.

Jeg vet ikke om jeg bruker "nei" som straff akkurat, men til korrigering. Er sikkert forskjellig synspukter, men jeg har bare lært det på et kurs. Noen andre tips? :) Kan det være derfor?

Takk for alle svar forresten!

Det spørs hvor langt dere har kommet i treningen. Det er viktig å sette krav ettervert og dersom hunden nærmest gir deg fingeren når du gir han en kommando han kan, mener jeg at det kan være på sin plass å korrigere, men det er viktig at du finner en belønning som hunden virkelig blir motivert av og ikke minst at du legger inn variabel forsterker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi trener "sitt-fri" "dekk-fri" kan han plutselig finne på å spurte opp. Dette korrigerer jeg vanligvis med et "nei" og ny kommando. Da retter det seg som regel fint opp, og det har alltid virket som om han har respektert mitt "nei".

I det siste har han derimot oversett meg _totalt_. Han stirrer i den andre retningen, fult opphengt i det som gjorde han ukonsentrert. Dette resulterer til at jeg blir sint og skarp i stemmen, og da virker det som om det bare blir enda værre. Hvorfor skjer dette? Han er snart 3 år nå og jeg har lenge trodd han var ute av den værste trassalderen.

For meg høres det ut som han demper deg, det er i hvert fall typiske symptomer på at han gjør det.

Når du sier "nei" demper han ved å unngå øyenkontakt, se vekk og "ikke være til stede". Jo sintere du blir, jo mer demper han og jo "fjernere" blir han.

Det samme kan ofte ses i lydighetskonkurranse, når eieren er stresset eller nervøs og hunden tar opp dette. Selv om eier ikke alltid blir sintere i stemmen, kan hunden oppfatte det som om eier er litt sinna og demper under konkurransen sli at det går dårlig. Dette blir eieren enda mer nervøs av (hvorfor er han helt lost I DAG?!?!) og hunden vil igjen bli enda fjernere.

Hunden er egentlig ikke mindre konsentrert, men bare later til å være opptatt med andre ting.

Noen hunder er veldig myke, f.eks min labrador, og jeg kunne aldri ha brukt "nei" på henne uten at hun hadde falt helt ut av treningen. Hva med å belønne hunden din med en godbit/leke etc når den gjør som du sier, og overse den når den gjør feil, for så å prøve åp nytt? Når du overser at hunden gjør feil, men ikke korrigerer, vil hunden miste muligheten til å oppnå belønningen. Altså har den ingen grunn til å føle seg truet og dermed dempe, men den vil ha lyst til å utføre kommandoen pga belønningen som kommer etterpå.

Hunder viser oss aldri fingeren, overser oss eller lignende på pur f. de er egoistiske dyr og gjør det som lønner seg for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du ber en hund gjøre noe den kan, men den bare fortsetter med sitt så ja, da er det så godt som å vise fingeren. Selvfølgelig gjør en hund det som lønner seg, det gjør vi mennesker også. Be et barn vaske rommet - "jeg gidder ikke". Vask rommet så får du en PS3 - "hvor er bøtta?".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du ber en hund gjøre noe den kan, men den bare fortsetter med sitt så ja, da er det så godt som å vise fingeren. Selvfølgelig gjør en hund det som lønner seg, det gjør vi mennesker også. Be et barn vaske rommet - "jeg gidder ikke". Vask rommet så får du en PS3 - "hvor er bøtta?".

Tja, jeg ville ikke kalt det for det. For hunden overser deg ikke for å være ******. Den gjør det bare fordi den ikke oppnår noe med det. Den er ikke kverrulerende eller sta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...

Men til vanlig reagerer han jo på et "nei" (ikke spesielt skarpt), og da ordner det seg liksom.

Han er egentlig myk og fin, trenger sjelder mye korrigering, men noen ganger så er det nesten som om han gjør det på pur altså. "Sitt" er jo en øvelse som er lett, tar lite tid og han før pølsebit eller leke sammen med "fri" kommando (han ELSKER både pøle og leke). Og om det ikke er noe _spesielt_ som distraherer han burde det jo ikke være noen grunn til å springe vekk å dempe meg når jeg ber han om å sitte?

Kan hende jeg er skarp, men det har jo ikke vært noe problem.

Jeg er uansett kjempe kjapp på rosen i det sekundet han "snur hjernen sin", og han får godbit eller leke + "fri" (springe vill rundt meg med leken osv...)

Takk for kloke svar.

Mye å tenke på :)

Er vel meg det står på i bunn og grunn, og det kan hende han demper meg. Men ifølge meg selv er jeg ikke hard. Jeg ber alltid først, korrigerer og gir masse ros etterpå når han gjør det han skal. Derfor virker det litt rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende også at han bare ikke syns det er verdt det? At korrigeringen ikke holder mål lenger, eller at godbiten ikke er kul nok. Har han aldri hatt problemer med å konsentrere seg i lik situasjon tidligere? Ute i naturen er det jo masse spennende som konkurrerer med din oppmerksomhet, spesielt på våren (merker jeg på min jakthund hvertfall :) ). Da gjelder det å belønne med kjøttkaker og ikke frolic

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant sant :)

Men jeg trener med i "langt tau" ute i hagen. Blir på en måte som om han er fri bare at jeg har litt kontroll ettersom han ikke er heeelt til å stole på :)

Så klart er det spennende med våren, det skjønner jeg.

Eneste rare er bare at han gjør det når det er ingenting som distrahere (som _jeg_ kan se ihvertfall).

Han er vill etter krokodilleleke som piper + godbiter.

Og etter han har "oversett" en stund kan han godt finne på å komme tilbake å utføre "sitt" eller noe perfekt for så å få leke med krokodillen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du kjenner til noen som driver en del med lydighet eller lignende kan du kanskje spørre dem om tips. Det er litt lettere å komme med kommentarer når man ser det. Det kan hende du får mer oppmerksomhet dersom du snakker til hunden på en annen måte, bruker andre godbiter eller en annen leke.

Off topic:

Nuffen er en herlig rase, også for førstegangs eiere, men den kan være veldig sta og så må du være forberedt på masse pelsstell.

Hvorvidt en hund kan være sta eller ikke får være opp til hver enkelt, men jeg kan skrive under på at det er mange nuffe eiere som ville vært uenig i at en en hund ikke kan være sta. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt en hund kan være sta eller ikke får være opp til hver enkelt, men jeg kan skrive under på at det er mange nuffe eiere som ville vært uenig i at en en hund ikke kan være sta. :rolleyes:

Jeg har eid to newfoundlandshunder jeg, de er ikke mer sta enn gjeterhunden eller labradoren jeg har i dag. Bare vanskeligere å belønne, noe som ofte overføres til "sta".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant, det er øyet som ser, og for å menneskeliggjøre det litt igjen; vask rommet - "jeg gidder ikke". Vask rommet så får du en PS3 - "jeg gidder ikke". Vask rommet så får du en PS3 og WII - "jeg gidder ikke". Vask rommet så får du en PS3, WII og Xbox360 - "okay da, men jeg gidder ikke å vaske det så bra". Det ville vi kalt en sta unge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville vi kalt en sta unge :)

1. Det ville vært en bortskjemt unge

2. Det ville vært en smart unge som visste det kom flere og bedre tilbud om man strakk strikken litt

Jeg ville ikke kalt ungen sta, det er bare et resultat av at den oppnår noe ved å ikke gidde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...

Men til vanlig reagerer han jo på et "nei" (ikke spesielt skarpt), og da ordner det seg liksom.

Han er egentlig myk og fin, trenger sjelder mye korrigering, men noen ganger så er det nesten som om han gjør det på pur altså. "Sitt" er jo en øvelse som er lett, tar lite tid og han før pølsebit eller leke sammen med "fri" kommando (han ELSKER både pøle og leke). Og om det ikke er noe _spesielt_ som distraherer han burde det jo ikke være noen grunn til å springe vekk å dempe meg når jeg ber han om å sitte?

Kan hende jeg er skarp, men det har jo ikke vært noe problem.

Jeg er uansett kjempe kjapp på rosen i det sekundet han "snur hjernen sin", og han får godbit eller leke + "fri" (springe vill rundt meg med leken osv...)

Det jeg har uthevet er det jeg legger vekt på i svaret mitt.

Hunder lærer.. hele tiden, og de er eksperter på kjeding.

Om du har bedt han om å sitte en gang han var opptatt av noe annet, og dermed ikke utførte kommandoen, og ble skarp, så KAN det være at han faktisk forbinder "sitt-kommandoen" med noe ubehagelig. Slett ikke sikkert, men det kan være..

Du sier at det ikke har vært noe problem at du er skarp, men kan det tenkes at det er det nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, han forbinder ikke "sitt" med noe negativt. Jeg roser muligens mer en nødvendig...alltid.

Det er ikke sånn at han er sånn _hver_ gang vi trener.

Har trent mange ganger der har alt har gått fint :lol:

Var interessert i å høre evt. hvorfor han gjør sånn.

Mange gode svar :) Tror han har litt "gi ****" dager, men det har vi vel alle sammen. Både mennesker og dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, hva med å ta en pause fra treningen? Kanskje han rett og slett er lei maset ditt?

Når dere begynner på igjen, så skal DU overse HAN. Ikke lokk og rop eller kjeft eller hint om hva han skal gjøre, men vent til han tar kontakt med deg helt av seg selv, frivillig. DA belønner du med det han synes er dritkult. Når belønningen er ferdig; overse igjen. Og slik fortsetter du til du har fått en oppmerksom hund som selv har funnet ut at det er kult og bra og gøy å ta kontakt. Dere er tross alt bare i hagen, så jeg har egentlig tro på at det er noe galt DU gjør, men det er nå så. Hvis du bare overser han, og gjør som jeg har skrevet her, så bør det ikke gå så lang tid før han er oppmerksom igjen.

Etterhvert som han er blitt flink å ta kontakt (og faktisk står og tigger av deg!), så kan du begynne med enkel trening igjen. Men altså; ikke mas på hunden - du blir bare bakgrunnsstøy for han og det er da klart han ikke gidder å høre på en jevn dur i bakgrunnen når du er sånn. Dessuten kan det være du irriterer han, og at han ikke vil ha noe med deg å gjøre når du er sånn (siden han ikke akkurat er samarbeidsvillig). Kall det "dempe" om du vil, men det kan godt hende han gjør. SÅ mange spennende lukter er det vel ikke i hagen deres?

PS: Bruk vanlig kobbel i vanlig lengde (max 2 m), så får han heller ikke så stort område å snuse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi trener "sitt-fri" "dekk-fri" kan han plutselig finne på å spurte opp. Dette korrigerer jeg vanligvis med et "nei" og ny kommando. Da retter det seg som regel fint opp, og det har alltid virket som om han har respektert mitt "nei".

I det siste har han derimot oversett meg _totalt_. Han stirrer i den andre retningen, fult opphengt i det som gjorde han ukonsentrert. Dette resulterer til at jeg blir sint og skarp i stemmen, og da virker det som om det bare blir enda værre. Hvorfor skjer dette? Han er snart 3 år nå og jeg har lenge trodd han var ute av den værste trassalderen.

Det du forteller er en typisk konsekvens av å bruke pf og ps i samme setting. Hunden blir forvirret og det den har lært tidligere, bryter sammen. Om du ønsker å fortsette å bruke "Nei", så ikke sett hunden ned i sitt/dekk igjen. Det momentet der og da er allikevel ødelagt. La heller ordet nei, få en annen mening for hunden. Ta den bort fra treningen og sett den i bilen som en konsekvens. Så prøver du igjen litt senere, senker du kriteriet og går inn og belønner mens han er i posisjon. Begynn å kvalitetssikre øvelsene med å legge en ball/konk eller noe hunden vil ha bak/foran hunden. Gå ned på tiden slik at du mestrer, fri ut og la den få forsterkeren. Og du... når du belønner at den får til noe, så må du ikke straffe at den ikke får det til. Da smuldrer det altså bort. Og du... les en gang til hva Huldra skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...