Gå til innhold
Hundesonen.no

Overkjørte katter


BjørnV

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen i landet som tar seg av slikt? Det er jo utrolig mange katter som blir overkjørt, og de fleste som kjører over en katt stikker jo bare av. Ufyselig dårlig gjort av folk som bare kjører avgårde, de kan da i det minste stoppe og se om den er merket eller har halsbånd så de får kontaktet eieren.

Hadde selv en hendelse igår da jeg var ute å kjørte. Så en katt la ved veikanten , og det så ut som den hadde ligget der en liten stund, så jeg ringte politiet og spurte om de kunne tilkalle viltnemda eller om de kunne gjøre noe for å få fjernet den. De svarte at de ikke kunne gjøre noe, heller ikke viltnemda for de tok ikke inn katter. Politiet skulle notere at det var en overkjørt katt, så da regner jeg med at de skulle fjerne den. Dette var ved ca 15.00 tiden.

Seinere på kvelden ved 23.00 tiden kjørte jeg forbi stedet hvor katten skulle ligge, og den lå der fortsatt, men nå med en svart søppelpose halveis over seg. Klarte ikke å la den ligge der, så jeg rullet den inn i plastposen og tok den med opp til politi stasjonen og forklarte dem at jeg hadde ringt dem tidligere osv. De kunne ikke gjøre noe sa dem igjen, de kunne heller ikke ta vare på den frem til mandag, så jeg foreslo at jeg la den på trappa til dyreklinikken så de fikk sjekket den på mandag om den var merket, politiet sa det var det eneste jeg kunne gjøre.

Så vi skrev en lapp om at vi hadde funnet en katt et sted, og tatt den med hit for så om de kunne sjekket den opp på mandag og evt få kontaktet eieren.

At et land som Norge ikke har ressurser til å ha bemanning til å ta seg av slikt er altfor dårlig, en katt er et husdyr, akkurat som en hund eller et annet dyr, og det er faktisk noen som eier disse dyra! Er det ingen som bryr seg? De fleste sjåfører som kjører over disse dyra kan jo ikke noe for det, men de burde ha vett på å stoppe hvertfall!

Skrevet

Venninna mi var på brannstasjonen for å sjekke om katten hennes lå i fryseren der! (noe den ikke gjorde, fordi den var bare på en stor runde rundt nabolaget. hehe). Så jeg tror de kanskje tar seg av slike saker ?? De gjør det her i byen hvertfall :P

Skrevet

ja det kan jo hende de tar seg av sånt:) men hørte med politiet og de visste ikke om noen annen mulighet her i byen hvertfall.

Skulle vært noen som tok seg av slikt..

Skrevet

Problemet er jo at ingen gjør det, mange katter blir jo bare liggende og råtner i vei kanten uten at eieren finner ut hva som har skjedd..

Skrevet

For noen år siden fant jeg en katt i veikanten, den var blitt påkjørt og var død. Jeg prøvde først å ringe politiet, men de sa (som du også sier) at det ikke var noe de kunne gjøre, og ba meg prøve Dyrebeskyttelsen. Jeg ringte Dyrebeskyttelsen, og de kunne heller ikke hjelpe meg - de hadde ikke ressurser til å reise rundt og hente døde dyr. De kunne imidlertid fortelle meg at det var Veivesenet som tok seg av døde dyr i veikanten, så jeg ringte dem og forklarte det hele, og dagen etter var den stakkars døde katten borte. Dette var i Oslo og det er noen år siden nå, så det er godt mulig at det er annerledes andre steder i Norge, men det kan jo være verdt et forsøk?

Skrevet

Har fått litt mer info om dette nå, og det er politiet som skal ta seg av dette, evt om du selv kan hjelpe dem med det. på hver fyllingstasjon har de et fryselager, og politiet har tilgang til dette stedet i 24t i døgnet, så hvis du spør dem pent så kjører nok en patrulje ut og låser opp for deg så du får lagt det avdøde dyret der. Vet ikke om det kommer noen fra dyrebeskyttelsen og sjekker om den er merket osv etterpå da men. Hvis den har en eier så vil den nok hente den hvis den er merket og få begravd den hjemme, noen vil hvertfall det :P

Skrevet

Jeg ville likt dersom noen tok seg bryet til å ta med seg min katt, slik at den kunne blitt identifisert. Er så trist å leve i uvisshet om hva som kan ha skjedd dersom pusen forsvinner... Jeg har selv funnet påkjørte katter. Disse lå i nabolaget, så da var det enkelt å finne eieren.

Godt du fant ut hva en skal gjøre i situasjoner der en ikke vet hvem som eier pus.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...