Gå til innhold
Hundesonen.no

Hesten min er redd for å gå på hengeren!


GunhildM

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Jeg trenger tips om hvordan jeg kan få hesten min til å gå på henger.

Jeg har aldri sett han gå innpå selv (ikke lenge siden jeg fikk ham) men jeg hadde planlagt å reise vekk i helgen, men måtte avlyse fordi alle sa at han var så redd for å gå på hengeren og sa ting som: han stailer innpå, svetter, spenner seg, kan skade seg og en sa at hvis jeg hadde sett ham selv hadde jeg skjønt det.

Jeg vil gjerne ta han med meg til andre steder både på ferie for oss begge og på stevner andre steder.

Er det noen som har opplevd dette, eller vet hva jeg kan gjøre for å få ham til å gå fint innpå??

på forhånd takk;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen!

Jeg trenger tips om hvordan jeg kan få hesten min til å gå på henger.

Jeg har aldri sett han gå innpå selv (ikke lenge siden jeg fikk ham) men jeg hadde planlagt å reise vekk i helgen, men måtte avlyse fordi alle sa at han var så redd for å gå på hengeren og sa ting som: han stailer innpå, svetter, spenner seg, kan skade seg og en sa at hvis jeg hadde sett ham selv hadde jeg skjønt det.

Jeg vil gjerne ta han med meg til andre steder både på ferie for oss begge og på stevner andre steder.

Er det noen som har opplevd dette, eller vet hva jeg kan gjøre for å få ham til å gå fint innpå??

på forhånd takk;)

Et par enkle tips kan være:

1. Bruke en stor henger. Evnt. sette midt bommen så mye som mulig til den ene siden, da blir hengeren større bakover på den andre siden.

2. La han se en annne hest som han er trygg på og som er trygg på hengeren gå inn i hengeren først.

3. Tålmodighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par enkle tips kan være:

1. Bruke en stor henger. Evnt. sette midt bommen så mye som mulig til den ene siden, da blir hengeren større bakover på den andre siden.

2. La han se en annne hest som han er trygg på og som er trygg på hengeren gå inn i hengeren først.

3. Tålmodighet.

Disse grund tips til at laste en hest er meget nyttige, nå du prøver at laste hesten, finder du ud af mere om den, da nogle heste er bange for mørket i traileren eller rampens højde etc, så det er vigtigt at der måske står en på sidelinjen der ikke hjælper, men observerer den, så i kan finde ud af disse ting.

Hvilken trailer model skal i bruge til det, det kan også have noget at sige.

Edit: Husk at i skal prøve en dag hvor i har god tid, og ingen stress, kan være at lastningen ha været et stort stess førud

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har brukt å gjøre er å sette heste hengeren på ridebanen, med bil... Så legger jeg mat inni hengeren. Så kan den få lov til å stå der en stund alene og fundere litt på om den skal gå inn eller ikke. Hesten er da ikke stressa og det er ingen som prøver å få den inn. Men den kan da velge det helt selv.. Og det har som regel funket. Gi den litt tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på det de andre sier her, og legger til:

Ikke dra han inn på hengeren, så han blir mer redd. Da blir han som oftest usikker på deg også. Og det vil du ikke.. :thumbs:

La han få lukte litt å se at det ikke er så farlig. Ha GOD tid og tålmodighet - Viktig!

Når du først får han opp på hengeren la han gå ut igjen med en gan, så litt lengre tid inni for hver gang.

Lykke til :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle sende tilbake en hest en gang. Tror vi brukte tre fire timer for å få henne inn på hengeren.

Leide inn en annen hest først.. og vips så tuslet hun etter!

Kanskje det kunne vært en ting å prøve :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle sende tilbake en hest en gang. Tror vi brukte tre fire timer for å få henne inn på hengeren.

Leide inn en annen hest først.. og vips så tuslet hun etter!

Kanskje det kunne vært en ting å prøve :thumbs:

Dette hjælper som regel ikke på heste der er bange for hængeren, kun hvis de ikke er vant til at blive læsset, da traileren virker mørkere og har mindre plads, husk at de er flugt dyr, så det er en naturlig reaktion på små mørke rom.

Jo større og lysere hængeren er jo mere trygge føler de sig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tipsene :angry:

Har ikke fått mulighet til å prøve de ut enda, men jeg gikk tilfeldigvis mot en åpen henger og måtte bare se om han var så redd dom de skulle ha det til.. Jeg stod på lemmen og han kom etter med en gang, men jeg stoppet der siden det ikke var min henger :rolleyes:

De har tydeligvis prøvd å ta en hest innpå før ham, men det har ikke virket sier de..

Det jeg synes er rart er at hvis jeg vil ha ham med meg på stevne så er det helt greit, men hvis jeg vil ta ham med meg på beite så får jeg denne kommentaren: jeg synes det er unødvendig å skade den beste skolehesten (han er privateid skolehest) de har bare for at du skal få viljen din... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyder rart at du gerne må det ene, men ikke det andet.

Problemet er helt sikkert at de på et eller andet tidspunkt har tvunget hesten i hængeren, og det kan skabe frygt.

Men lån hænger en dag og ikke stress, sørg for at du har god tid gør hængeren så stor og lys som muligt, hvis den ha en sidedør, så åben den og evt fjern skillerummet, tag hesten så tæt på hængeren den selv ønsker at gå, og lad slappe af der, i går kun et skridt fremover, når hesten slapper af og føler sig tryg, oftest må man selv rykke et ben frem på den ad gangen og hold den da i ro til den føler sig tryg(den må ikke bakke væk) hyg med den, hav noget godt hø/foder/gulerødder etc du kan give den.

Når i får hesten ind første gang så luk bag den, men ikke kør med den, bare last den ud efter at den har stået der et par minutter i ro, og gentag det nogle flere gange før i kører en tur med den , men hvis i har mulighed for at træne et par gange om ugen, så den lærer at stole på dig og at det ikke er farligt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan sikkert stemme at han er blitt tvunget innpå. De har sagt at de har brukt to longeliner bak ham og en som dro ham innpå...

Ridelæreren min tror han har hatt en dårlig opplevelse på henger, men det er ingen som vet hva som har skjedd hvis det er derfor han er redd <_< Hun sa også at det ikke er noe vits i å trene ham fordi hun mener at hester over 11 år ikke kan trenes til å gå på henger, men det har jeg aldri hørt om og andre jeg har spurt sier at det bare er tull :icon_redface:

Må jeg bruke beskyttelse på ham når jeg trener på å gå på henger??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan sikkert stemme at han er blitt tvunget innpå. De har sagt at de har brukt to longeliner bak ham og en som dro ham innpå...

Ridelæreren min tror han har hatt en dårlig opplevelse på henger, men det er ingen som vet hva som har skjedd hvis det er derfor han er redd <_< Hun sa også at det ikke er noe vits i å trene ham fordi hun mener at hester over 11 år ikke kan trenes til å gå på henger, men det har jeg aldri hørt om og andre jeg har spurt sier at det bare er tull :)

Må jeg bruke beskyttelse på ham når jeg trener på å gå på henger??

Brug gerne et par gamacher og et par klokker så den ikke får trådt på sig selv.

Står hesten her i bergen?

Så kunne jeg gerne tage med ud at se på den en dag, med hensyn til læsning.

Det at bruge longer er et godt hjælpeværktøj, hvis man ved hvordan man skal bruge dem som støtte, og ikke tvang som oftest er en kæmpebrøler, og bliver gjodt hvis man har travlt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om flere med samme problem som har brukt target stick (som vi bruker i klikkertrening) for å få hesten på hengeren. Det kan ta litt tid siden jeg regner med at hesten ikke er klikkertrent fra før av, og ikke har lært selv å være kreative. Allikevel er hester veldig enkle dyr å klikkertrene.

Det starter at du har en lang pinne (hva som helst, så lenge den er 30-50 cm ca) med en signaliserende ende.

Target stick: http://dogtraining.dk/shop/images/Thekla-med-target.jpg

Når jeg har lært target stick på hest har vi brukt en ende som er laget av stoff, slik at den blir mykere og mer egnet for hestens mule.

Målet er å lære hesten å berøre enden av target med mulen slik at den følger etter den for å oppnå godis.

Prøv med sukkerbiter, gulerotbiter og det hesten din liker best, og klikk med en klikker hver gang den ser på targeten/berører den litt eller nærmer seg den. Du skal nå "shape" inn atferden "touch på target", hvor du klikker og belønner for atferd som ligner mer og mer sluttmålet (at hesten skal touche target med mulen). Hesten vil etterhvert som den forstår poenget følge etter target for å nå borti den, få klikk og deretter godis.

Tren på at hesten følger etter target rundt omkring (varier på hvilket terreng den skal følge) og belønn godt hver gang den er borti. Da vil det å nå i target assosieres med noe positivt.

Når du da fører target bort til hengeren vil det bli mye mindre skummelt for hesten å nærme seg ("den kule target er på hengeren, da må jo hengeren være et kult sted å være"). Hold target på et sted hvor hesten tør å våge seg (f.eks starten på rampen). Ikke tving hesten til noe, men vær tålmodig og la den selv bestemme når den vil touche target. Når den ikke føler noe press, men gjør det på eget intiativ, vil treningen bli vellykket. Når hesten toucher får den verdens kuleste belønning, og rampen assosieres med noe positivt. Gjør dette flere ganger og flytt target lengre og lengre oppover rampen, for så helt inn i hengeren. Husk at den alltid skal belønnes når den gjør noe den ikke ville turt tidligere, og når den toucher target. Det er viktig å ikke kreve for mye av hesten. Blir det for skummelt trekker den seg tilbake og du må også gå tilbake i treningen. Gjør heller hesten gradvis trygg.

Neste gang du tar hesten på hengeren vil dette gå enda fortere, siden hesten nå vet hva som venter den dersom den går på rampen. Rampen og hengeren vil bare bli kulere, fordi hesten vet at rampe+henger=godis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Min forrige hest skal visstnok ha vært et helvette å få på henger hos de forrige eierne.... Det jeg gjorde var å trene endel på det på rolige vindstille kvelder, når det ikke var så mye folk til stede.... Sette opp paller for å lage en "tunnel" inn til hengeren og rett og slett ta tiden til hjelp ved å gå mot hengeren, uten å se på han (ikke se på hesten i dte hele tatt, og ikke snakk før den er på hengeren og ikke napp i tauet, bare lag motstand), feste leietauet under mulen og rett og slett holde fast sålenge han sto stille eller gikk bakover og slippe opp når han gikk fremover, slik sto vi og styra frem og tilbake en liten time den første gangen... de neste gangene en halvtime, så et kvarter... De siste to årene jeg hadde han brukte jeg aldri mer enn 5 minutter på å få han lastet, og han var ikke redd i det hele tatt...

Sørget også for at hengeren sto stille og at han fikk mat en stund etter at han var lastet før vi kjørte.

Så om du har god tid og ikke har sansen for longelinemetoden e.l kan det annbefales å anngripe det på en sånn måte :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par enkle tips kan være:

1. Bruke en stor henger. Evnt. sette midt bommen så mye som mulig til den ene siden, da blir hengeren større bakover på den andre siden.

2. La han se en annne hest som han er trygg på og som er trygg på hengeren gå inn i hengeren først.

3. Tålmodighet.

Signerer den helt klart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei... som de andre sier er det viktig gå bruke lang tid, ikke stress da blir hesten også stressa.. la hesten snuse litt på hengeren.. få den til å gå mot den.. og når hesten stopper så rygger du den... og når hesten først kommer inn på hengeren, så ryg den ut igjen... gjør det mange ganger... så er det bare å lukke den å kjøre... måtte gjøre dette med min gamle hest...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser det anbefales å skyve skilleveggen til sides. Jeg er uenig i det.

Den MÅ stå på plass for at man skal få bakbommen på plass, og mange heste ruser baklengs ut når skilleveggen skyves inntil igjen.

Senest for en uke siden ble jeg vitne til det. Ponnien raste baklengs ut, mistet balansen og datt bokstavlig talt på rævva. Resultat: Blødende sår på begge hasene. Halt i begge bakben.

Det beste rådet jeg kan gi er: Bruk tid. Ha tålmodighet, og tren jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...