Hva gjør vi videre ?

[Landy]

Her er saken, vi har ei omplassert schäfertispe på 2 år, hun har bodd hos oss i ett år nå i juni. Vi bor slik til at vi kun har et nabohus i nærheten så frøkna går stort sett løs. Dog ikke uten oppsyn.

I nabohuset er det ei jente på 6 år, frøkna og denne jenta har stort sett daglig kontakt og det har aldri vært noe problem. De er heller aldri alene sammen.

Vi merket det tidlig på vår frøken at hun var litt dårlig sosialisert på barn og større folkemengder (sykdom hos tidligere eier som er grunnen til omplassering, manglende sosialisering ligger nok der) så dette er noe vi har jobbet med og sett gode resultater.

Hun har aldri virket skeptisk til mennesker, men varsler med reist bust til hun får hilst og sjekket ut hvem det er. Hun har heller aldri vist noen tegn til agressivitet, ikke matforsvar, aldri knurret under litt vill lek/drakamper osv.

Det vi derimot har slitt litt mer med er separsjonsangst. Når vi fikk henne var hun ille, så fort hun ikke så oss hylte hun og løp i ring, skrapa på dører osv. Dette har vi jobbet med og synes det har bedret seg betraktlig, men mer en 2 timer i feks hundegården er nok til at hun forsøker å bryte seg ut av hundegården, i bilen hyler hun fortsatt når vi går fra henne.

Synes det har blitt verre de siste 2-3 ukene igjen.

Har også registrert at det virker som om hun blir fort sliten og enkelte dager virker "gammel".

Ved siden av plages hun med kløe (sjekket hos vet, ikke allergi) og er veldig variabel til å spise.

Hun har også sine runder md innbildt svangerskap etter løpetid.

Så var det denne nabojenta da..... i går var frøkna og jeg ute, naboen kom tuslende for å hjelpe meg med en liten ting, jentungen var selvsagt med bort. Frøkna tuslet, også som vanlig, rundt oss løs. Bikkja la seg ned på gresset rett bak meg, jenta går så bort for å klappe bikkja. Vanligvis sleiker hun da jenta på hånda og/eller velter seg over på rygg for å bli klødd på magen.

Jeg hører et knurr, snur meg selvsagt rundt for å se. Der står nabojenta med et stort rødt merke rett under øyet, skrapemerker etter tennene og ødelagte briller. Helt hvit i ansiktet og med et sjokkert blikk forteller hun at bikkja beit henne.

Bikkja glefset/beit samtidig som hun knurret, alt skjedde svært fort og det finnes overhode ikke noe som kan forklare det som skjedde, alt var normalt både før og etter.

Har bestilt time til full helsesjekk, men det store spørsmålet er : Hva gjør vi videre ??

Råd ? Forslag? Hva ville dere ha gjort ? Osv osv..

[BDD Girl]

Jeg ville avlivd henne jeg.

Jepp - så "brutal" er jeg, men jeg mener at en hund som gjør slik - uansett hvilken bagasje den måtte ha med seg, har det best i hundehimmelen (eller hvor nå hunder havner).

[Blondiemamma]

uff uff. .Så utrolig trist Vet ikke hva jeg ville gjort jeg.. Kanskje det er en GRUNN til at hun beit. At hun virkelig har vondt noen steder.. I utgangspungtet har jeg en null tolleranse for biting, men hvis hunden beviselig har det vondt så har hun kanskje rett på en sjanse til? uff nei, lei situasjon det der....

[Guest Gråtass]

Det første som slår meg er at det var en advarsel. Hadde det vært ett bitt, hadde ikke ungen kommet unna det med en skrape i huden.. Hvorfor hun advarte er jo ikke så lett å si, men hadde hun en gjenstand, leke, pinne mat etc når hun lå ute så kan det dreie som om et ressursforsvar. Er hun innbildt drektig nå? Det er mange ting som foregår oppe i en hunds hode. Hva gjorde jenta? Er det sikkert at jenta fortalte sannheten? Jeg hadde i hvertfall ikke avlivd hunden før jeg hadde fått klarhet i om hunden er fysisk frisk og "velfungerende" i andre sammenhenger. Husk at hun har kun vært hos dere kort tid og trenger å bli trygg og kjent med både dere og miljøet deres.

[Mari]

Slik som du forklarer hunden er det "tydelig" (i den grad det går an over nett) at hunden er redd. Om den er arvelig belastet og/eller dårlig sosialisert er vel egentlig ikke så farlig, det er uansett veldig vanskelig å trene vekk.

Jeg ville ikke holdt en slik hund i live. Det er et altfor stort ansvar til at jeg ønsker å ha det over hodet, og det betyr for mange innskrenkninger i hundens liv. Men det er ganske så forskjellig hva folk ønsker/orker å leve med, og en slik avgjørelse er det vare du som kan ta. Barn er essensen av uforutsigbarhet (det må de også få lov til å være), og det er vanskelig (umulig?) å skulle være i forkant til å vite med sikkerhet at man klarer å unngå de. Ikke minst er de fryktelig vanskelig å trene med, nettopp på grunn av deres uforutsigbarhet.

For meg er en slik hund en for stor risiko til at jeg føler det er rettferdig for omgivelsene å bli utsatt for, og jeg mener også at det kan være et etisk dilemma ved å holde en hund som er så redd at den føler at den må bite i live. Men det er meg.

Vi har ingenting sikkert til å hjelpe oss med til å forutse hvilke hunder det er som biter, bortsett fra en ting. Og det er at hunder som tidligere har bitt og skadet, gjerne er de som biter og skader igjen.

Tenk nøye igjennom hva det vil bety for ditt og hundens liv å sette igang de tiltakene som kreves for å ha full kontroll på en potensiell biter. Er det et slikt hundehold du ønsker å ha? Innebærer det er fullgodt liv for hunden? Det betyr at hun må skjermes fra alle uforutsigbare situasjoenr og settinger, og det krever en stålkontroll fra deg. Det gjør det vanskeligere på grunn av hennes separasjonsangst, fordi en skjerming betyr at hun ikke kan være med overalt.

Om du er veldig usikker på hva du skal gjøre ville jeg tatt kontakt med en artferdsspesialist som kan se både deg og hunden. Sørg for å få tak i en med en solid utdannelse, kanskje gå gjennom Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr ( www.nafs.no ) for å finne en i ditt nærområde. Evt kan du ta kontakt med Gry Eskeland eller Gry Løberg (google er din venn), og høre om de kan hjelpe eller har noen å anbefale.

Pass på å ikke ta svar over nettfora som det blodige alvor. Vi her inne har veldig forskjellige terskler for hva som er akseptabelt, og slike diskusjoner som dette vekker ofte engasjement og kan bli litt hete. Ikke ta det så veldig til deg, og husk at ingen her inne kjenner deg eller hunden godt.

Også ville jeg bare si at det er ikke et svik ovenfor hunden å ta et valg om avlivning. Jeg vet at det kan føles sånn, men det er ikke det. Ok?

Lykke til! Jeg misunner deg ikke situasjonen du er i nå, jeg kan bare tenke meg hvor vanskelig det er.

[Landy]

Takk for tilbakespill

Jeg synes selv det er vanskelig å si noe om HVORFOR hun glefset, var ikke noe hverken før eller etter som kan forklare det. Jenta er godt kjent med bikkja og vet at hun skal sette seg rolig ned ved siden av bikkja, rekke ut hånda rolig osv osv. De har som sagt vært sammen så og si daglig. Ett av hennes mange tyggeben lå ved siden av henne da det skjedde, men hun har aldri vist det minste tegn til matforsvar.

Tyggebena blir gjerne brukt som kasteleker og hun slipper de ofte ned ved bena våre så vi kan kaste dem eller ha en drakamp.

Vi hadde feks en, for bikkja, ukjent på besøk. Bikkja sto da å spiste, fyren stakk hånda si ned i matfatet til bikkja og tok opp noen fòrkuler. Bikkja bare kikket på ham, logret litt og spiste videre.

Jenta ser på bikkja som sin beste venn og de går fint sammen. Var nøye på at bikkja skulle få ta ting i eget tempo da hun kom til oss, nabojenta satt rolig på huk og lot bikkja ta kontakt osv.

Er enig med dere som sier null toleranse til bitt, men er også tilbøyelig til å være enig med gråtss som mener dette var en advarsel.

Men, hvor mye bør man "bortforklare" at bikkja glefset ? Er så himmla vanskelig når det er ens egen hund det gjelder...

Til nå har vi, og resten av våre omgivelser, ment at det ikke finnes noe vondt i bikkja. Instruktørene på et kurs vi gikk på mente at dette var ei stødig og fin tispe, finnes ikke skvetten eller redd for noe rundt seg, er svært nysgjerrig og alt skal sjekkes med hodet på skakke.

Det eneste hun er redd, slik vi oppfatter henne, er å bli forlatt.

Hun kan være en bitch mot andre hunder, men har aldri skadet noen av de hundene hun har vært i "klinch" med.

Tenkt på dette med å kontakte adfersterapeut, feks Gry Løberg, men er det da separasjonsangsten det bør jobbes med? For å roe et mer generellt stressnivå?

Vi føler jo ikke at hun har store eller "unormale" problemer, ikke noe gjentagende mønster eller bekymringsverdig adferd ovenfor mennesker.

Bortsett fra denne ene episoden.....

Jeg personlig vurderer veldig om hun bør avlives, men samboer er sterkt i mot det. Han har litt rosa briller og en veldig mye høyere toleranseterskel en meg når det gjelder dyr, spes vår egen hund <_<

På mandag skal hun uansett til full helsesjekk hos vet, håper vi blir litt klokere da...

Edit: skriveleifer

[Mari]

Men, hvor mye bør man "bortforklare" at bikkja glefset ? Er så himmla vanskelig når det er ens egen hund det gjelder...

Jeg kan tenke meg hvor vanskelig det er å skulle forsøke å være objektiv om noe man er så glad i ja...

Tenkt på dette med å kontakte adfersterapeut, feks Gry Løberg, men er det da separasjonsangsten det bør jobbes med? For å roe et mer generellt stressnivå?

Løberg vil nok se på hele hunden før hun setter sammen et treningsopplegg. Ting henger gjerne sammen, og det er viktig å få all informasjon tilgjengelig i den grad man kan.

Jeg personlig vurderer veldig om hun bør avlives, men samboer er sterkt i mot det. Han har litt rosa briller og en veldig mye høyere toleranseterskel en meg når det gjelder dyr, spes vår egen hund <_<

Samboer bør selvsagt også være med til en evt atferdstime. Noen ganger er det enklere å få høre ting fra folk som står utenifra. Det gjelder selvsagt for dere begge.

[Landy]

Satt og skrev svar til Mari da Gry Løbrg ringte tilbake. Vi er så heldige at vi har fått time til helsesjekk og adferdskonsultasjon hos Hanna Klinkenberg, Manimal, allerede i morgen kl 14

Blir spennende....

[akela]

Da får du det "snille" svaret, vil jeg tippe - rettet mot hvordan trene denne hunden.

Men når det først har vært et barn involvert og glefset til, så tror jeg personlig at jeg ville "kryssjekket" med en som har sett flere schäferhunder enn de fleste av oss - Terje Østlie på Østlies Hundesenter på Elverum. Kanskje svaret blir mer ubarmhjertig, men med en schäfer med litt ukjent bakgrunn og litt issues... vel, så tror jeg at jeg hadde lagt veien dit for en test og en evaluering.

Alle hunder har noe godt i seg, men å ha en hund som ikke tåler barn er en utfordring - det krever mye av dere, og et realistisk forhold til dette. Ja, det var en advarsel. Kanskje hunden var varm, kanskje er den ikke helt i form og har en lavere terskel, men den brukte tennene såpass at brillene ble ødelagt, forstod jeg, og jenta fikk en skrape.

Hvis hunden er frisk: Jeg ville kanskje tenkt litt sånn at denne hunden har misset ut på noe vesentlig, nemlig at man ikke kan bruke hundespråk - litt brutalt også, hvis dette hadde vært en valp den "tok" - til å ta for seg folk. Hunder har ofte et langt spekter med mer eller mindre "usynlige" varsler; har selv stått med hjertet i halsen når jeg har sett hunder få "blikket" mens hundebegeistrede folk kaster seg over dem... og tenkt "nå var du jaggu nær å bli bitt". En annen hund ville fått med seg dette, og fått tid til å reagere - men det virker dårlig på mennesker, derfor virker mange bitt "overraskende og plutselige". Og derfor må hunder tidlig lære at "sånn snakker man ikke med folk"...

Kanskje bør ikke denne hunden få omgås barn noe særlig mer, kanskje ikke nabojenta kan få ha samme frie omgang rundt deres hus som det er nå. Vil dere det? Kan - klarer - dere det?

Kjente en hund som reagerte negativt på familiens yngste barn når det løp, dog uten at det kom i nærheten av noe glefs eller verre; den ble omplassert tvert - til et barnløst ektepar og ble en gammel hund der. Men ingen tok noen sjanser, det krever at du følger med med falkeblikk. Og da kan det gå "bra", hunden kan ha det utmerket, og det kan barn også - fordi de to aldri møtes liksom...

Hvis hunden viser seg å være syk: Var selv borti en hund som glefset en gang til en som hilste da den hadde lagt seg i et kjent miljø, der den ofte var. Det ble et kutt som måtte plastres på mennesket som hadde "lagt seg over" hunden, og det viste seg at hunden hadde livmorbetennelse og var ganske påkjent av det. Den ble kastrert, humøret stabiliserte seg såvel som den fysiske formen, og den viste i resten av livet sitt aldri tegn til noe som helst lignende.

På den annen side er det mange hunder som kan være så syke som helst, uten at de glefser eller biter...

[Mari]

Da får du det "snille" svaret, vil jeg tippe - rettet mot hvordan trene denne hunden.

Du mener Manimal? Isåfall skal du ikke være så sikker på det. Manimal kan være brutalt ærlige de også, jeg kjenner personlig folk som har blitt anbefalt avlivning av redde/usikre hunder som har vist aggressive tendenser.

Jeg tipper at de ser an både individer og eiere jeg, akkurat slik jeg tror Østlie også gjør. Helheten liksom.

Lykke til på konsultasjon i morgen, Landy! Håper dere finner den beste løsningen for dere alle.

[Landy]

Ble litt forandring, timen hos manimal ble flyttet til førstkommende onsdag, da fikk vi time hos Gry Løberg og helsesjekken blir tatt i morgen hos vet.

Jeg personlig heller som sagt mot avlivning, en hund skal ikke bite, tilsynelatende, uprovosert, ferdig med det. Men, samboeren mener jeg hauser dette opp og at det ikke haster med å få sjekket bikkja

Uansett, det blir veterinærsjekk i morgen og GryL på onsdag.

Så får vi ta det derfra

[Landy]

Da får du det "snille" svaret, vil jeg tippe - rettet mot hvordan trene denne hunden.

Men når det først har vært et barn involvert og glefset til, så tror jeg personlig at jeg ville "kryssjekket" med en som har sett flere schäferhunder enn de fleste av oss - Terje Østlie på Østlies Hundesenter på Elverum. Kanskje svaret blir mer ubarmhjertig, men med en schäfer med litt ukjent bakgrunn og litt issues... vel, så tror jeg at jeg hadde lagt veien dit for en test og en evaluering.

Skal først ta den sjekken hos GryL og så får jeg vurdere om hun bør sjekkes videre, av feks Østlie

Alle hunder har noe godt i seg, men å ha en hund som ikke tåler barn er en utfordring - det krever mye av dere, og et realistisk forhold til dette. Ja, det var en advarsel. Kanskje hunden var varm, kanskje er den ikke helt i form og har en lavere terskel, men den brukte tennene såpass at brillene ble ødelagt, forstod jeg, og jenta fikk en skrape.

Ikke helt sikker på om jeg vil si at bikkja ikke tåler barn, hun har da gladelig "tålt" nabojenta i ett år nå. Viser det seg at hun har fått en altfor lav terskel på barn avlives hun.

Hvis hunden er frisk: Jeg ville kanskje tenkt litt sånn at denne hunden har misset ut på noe vesentlig, nemlig at man ikke kan bruke hundespråk - litt brutalt også, hvis dette hadde vært en valp den "tok" - til å ta for seg folk. Hunder har ofte et langt spekter med mer eller mindre "usynlige" varsler; har selv stått med hjertet i halsen når jeg har sett hunder få "blikket" mens hundebegeistrede folk kaster seg over dem... og tenkt "nå var du jaggu nær å bli bitt". En annen hund ville fått med seg dette, og fått tid til å reagere - men det virker dårlig på mennesker, derfor virker mange bitt "overraskende og plutselige". Og derfor må hunder tidlig lære at "sånn snakker man ikke med folk"...

Bikkja har aldri vist tegn til agresivitet ovenfor mennesker, ikke ved lek, matsituasjoner osv. Det har virket som om bikkja vet hvordan hun "snakker med folk". Ovenfor oss og andre kjente er bikkja tydelig underdanig, viser med hele seg at hun ikke "utfordrer" noen. Lav kroppsholdning, ørene bakover og lav, logrende hale, løper litt rundt med noe i munnen og når hun får løpt av seg litt kommer hun for å hilse, med normalt, oppreist kroppsholdning. Ukjente mennesker er hun uinteressert i, snuser kjapt på dem og ferdig med det.

Kanskje bør ikke denne hunden få omgås barn noe særlig mer, kanskje ikke nabojenta kan få ha samme frie omgang rundt deres hus som det er nå. Vil dere det? Kan - klarer - dere det?

Fri omgang...tja, jentungen sykler fra sitt hus og mot vårt, bikkja tusler rundt her og holder seg greit innenfor tomtegrensa. Vi bor 10-15 m fra hverandre og tilbringer mye tid sammen ute. De er som sagt aldri alene og de pusler oftest med sitt, både bikkja og jentungen. Om bikkja går vekk fra nabojenta følger ikke jentungen etter, legger bikkja seg i skråningen får hun ligge i fred. Vært nøye på slike ting og de er aldri ute alene.

Kjente en hund som reagerte negativt på familiens yngste barn når det løp, dog uten at det kom i nærheten av noe glefs eller verre; den ble omplassert tvert - til et barnløst ektepar og ble en gammel hund der. Men ingen tok noen sjanser, det krever at du følger med med falkeblikk. Og da kan det gå "bra", hunden kan ha det utmerket, og det kan barn også - fordi de to aldri møtes liksom...

Hvis hunden viser seg å være syk: Var selv borti en hund som glefset en gang til en som hilste da den hadde lagt seg i et kjent miljø, der den ofte var. Det ble et kutt som måtte plastres på mennesket som hadde "lagt seg over" hunden, og det viste seg at hunden hadde livmorbetennelse og var ganske påkjent av det. Den ble kastrert, humøret stabiliserte seg såvel som den fysiske formen, og den viste i resten av livet sitt aldri tegn til noe som helst lignende.

På den annen side er det mange hunder som kan være så syke som helst, uten at de glefser eller biter...

Bikkjer bør ikke glefse eller bite, men det er som sagt ikke noe mønster her, hun har aldri reagert noe verre på nabojenta når hun ikke vil leke mer enn at hun har gått og lagt seg i skråningen og der har hun fått være i fred. Ikke noe tegn eller forvarsler. I alle fall ikke som vi har fått med oss. Man blir så satt ut når noe slikt skjer og veien videre er et vanskelig valg...

[Aya]

Vel, jeg synes det høres ut som om hunden rett og slett har vondt. Om en hund som narmalt er stødig og grei med barn plutselig gir en sånn advarsel bør jo det tyde på at det var noe spesielt med situasjonen. Sånn som du forklarer det høres det ikke ut som om jenta plutselig har stappet en pinne inn i øyet hennes eller noe, så da er my guess at et eller annet gjør fysisk vondt. Få vet'en til å ta en skikkelig grundig sjekk da, gjerne med røntgen av rygg/nakke, og lykke til

[Landy]

Aya

Håper i grunn at det er noe fysiskt som ligger bak dette, har bestilt en full sjekk hos vet`n. Er det noe fysiskt er det lettere å forstå det som skjedde

Synes som sagt at hun har blitt fortere sliten og enkelte dager er "lite med" så den sjekken var uansett planlagt.

Ved siden av er hun tydelig preget av varmen samt at det er tiden for en ny runde med innbildt svangerskap.

Meeen, er redd for å bortforklare det som har skjedd også, det ER alvorlig, uansett grunn...

Takk for lykkeønskninger !

[AnnikenK]

Du mener Manimal? Isåfall skal du ikke være så sikker på det. Manimal kan være brutalt ærlige de også, jeg kjenner personlig folk som har blitt anbefalt avlivning av redde/usikre hunder som har vist aggressive tendenser.

Jeg tipper at de ser an både individer og eiere jeg, akkurat slik jeg tror Østlie også gjør. Helheten liksom.

Lykke til på konsultasjon i morgen, Landy! Håper dere finner den beste løsningen for dere alle.

Enig med deg her, Mari. Var hos Gry L. med den forrige belger'n og hun ga oss ikke mye håp. Selvfølgelig fikk vi masse råd og et treningsopplegg som vi kunne jobbe med, men hun var ganske klar på at han hadde dårlige odds.

Ønsker deg lykke til, Landy.

[akela]

For å si det slik... selv om hunden er syk, så har den nå en gang for alle vist at når det butter, så glefser eller biter den. Noen hunder bruker ALDRI tennene, andre er raske, og det innebærer at selv om man får en medisinsk diagnose så bør man ikke tro at "nå er alt bra", og slappe av igjen.

Det er ikke snakk om "enten eller", men at man må være bevisst på hva man har. Er nabojenta så viktig, at du vil avlive en kjær hund - eller kan du passe ekstra på noen år fremover for eksempel?

Slik du beskriver hunden, høres den vel mer usikker ut - for eksempel i hilsesituasjoner. Å være "uinteressert" i fremmede, når den er litt underkastende mot dere som den kjenner, er vel heller å reservere seg litt mot "påtrengende" interesse som kan oppfattes som skummel? Slike hunder pleier vel da å være riktig "glad" i dem de først kjenner, de er liksom erklært "trygge".

Ikke noe galt i det, det er jo vanlig hos mange hunder det, men det gjelder å lære å kjenne en slik hund og vite NÅR den kan reagere - da kommer ting litt mindre sjeldent som en overraskelse, da klarer man å ligge i forkant og forebygge at noe skjer.

Angående hvor og hva: Treningsopplegg etc... handler i varierende grad om hva man skal gjøre for å gjøre hunden "bra" eller "bedre", noe som kanskje kan være litt håpløst - men dersom man aksepterer at "slik er den", så kan man jobbe derfra i forhold til å skåne den fra visse situasjoner, forebygge etc, hvis man ønsker, også i form av å være veldig tydelig og klar overfor hunden.

[Landy]

Akela

Vi har i allefall fått oss en vekker, hunden blir fulgt med argusøyne og holdt unna nabojenta foreløbig.

Var hos vet`n i dag, og hun oppfattet hunden som stabil og fin. Vet`n kunne ikke finne noe som tilsa sykdom, svar på alle prøvene får vi etterhvert.

Men, om bikkja er stabil og fin 99% av tiden hjelper det lite.

Vil fortsatt ikke ha en hund som jeg ikke kan stole på og derfor må leve et begrenset liv. Hunder er enkle vesener, når frøkna her har funnet ut at hun får folk unna ved å bruke tenna kan det fort skje igjen.

Litt kaos i hodet for øyeblikket, må la ting synke litt, diskutere mer med samboer og så ta en endelig beslutning i løpet av dagen/morgendagen.

[Vala]

Tok de også røntgen av hunden?

[Landy]

vala

Nei, hun ble ikke røntget. Det ble tatt en del blodprøver, urinprøve, ultralyd av bla livmor samt en omfattende klinisk undersøkelse. Myk og fin i alle ledd, overhode ikke noen negativ reaksjon uansett hvor vet`n klemte og vred.

Fikk svar på de fleste prøvene nå i kveld, null funn.

Vi har kommet til den tunge beslutningen om å avlive fremfor å gi frøkna et begrenset liv.

[BDD Girl]

Vi har kommet til den tunge beslutningen om å avlive fremfor å gi frøkna et begrenset liv.

Et tungt valg dere har tatt, men et godt valg tror jeg.

[PsychoLynx]

Nå fant jeg deg vettu, Landy...

Veldig trist med vesla, men du vet det selv.. Dere tok det rette valget. Og trenger du en terapi hund, så er det bare å rope. Bridie stiller til utlån en periode hu vettu

[Vala]

vala

Nei, hun ble ikke røntget. Det ble tatt en del blodprøver, urinprøve, ultralyd av bla livmor samt en omfattende klinisk undersøkelse. Myk og fin i alle ledd, overhode ikke noen negativ reaksjon uansett hvor vet`n klemte og vred.

Fikk svar på de fleste prøvene nå i kveld, null funn.

Vi har kommet til den tunge beslutningen om å avlive fremfor å gi frøkna et begrenset liv.

Jeg misunner dere overhodet ikke, men vil nok tro at det var en korrekt avgjørelse å ta.

God klem til dere!

[ToneS]

vala

Nei, hun ble ikke røntget. Det ble tatt en del blodprøver, urinprøve, ultralyd av bla livmor samt en omfattende klinisk undersøkelse. Myk og fin i alle ledd, overhode ikke noen negativ reaksjon uansett hvor vet`n klemte og vred.

Fikk svar på de fleste prøvene nå i kveld, null funn.

Vi har kommet til den tunge beslutningen om å avlive fremfor å gi frøkna et begrenset liv.

Så trist, men det var jo for det beste.. :P

[-Vilde-]

Veldig trist, men det virker som en gjennomtenkt og riktig avgjørelse.

[jeanette-k]

Skikkelig trist, men det virker som det rette valg.