Gå til innhold
Hundesonen.no

"Pusen"


BjørnV
 Share

Recommended Posts

Pusen døde her om dagen, den 28.05.08 . Hun ble kjørt over like nede i veien her, og vi fant henne like etter påkjørselen. Bilføreren kjørte bare videre, så vi vet ikke hvem som har gjort dette. Det er utrolig fort gjort å kjøre over en katt, men å la en katt ligge etter man har kjørt over den er forskammelig. Pusen hadde og halsbånd med mobilnr og addresse på. Men heldigvis fant vi jo ho like etter ulykken, det var en helt forferdelig følelse å løfte ho opp fra veien. Heldigvis døde hun med engang, det kan ihvertfall virke slik. Pusen var kjørt over rett ved mage regionen, så hun var ok rimlig knust innvendig. Heldigvis blødde hun ikke, og døde hun med engang ble hun hverfall ikke pint ihjel.

Pusen ble ikke 2 år engang. I mars 2007 tok vi henne inn etter at dun så og si hele vinteren hadde gått fra hus til hus og fått noe mat av hver nabo, for det var ingen som eide hu.. pusen antases å være født sommeren 2006 engang. Første gang vi så henne i nabolaget her var i oktober/november 06. Men i mars 2007 bestemte vi da og ta ho til oss, katten var da gravid og hadde mark, var syltynn og trengte et sted å bo. ingen naboer ville , eller kunne ha katten , så vi tok hu inn til oss!

Hun ble da kastert og vi tok abort på kattungene før de ble store nok til å fødes. Fra mars 2007 til 28.5.08 er den beste tiden jeg har tilbragt med en katt før. Hun var så snill, sjelen, akkurat som et lite barn for hun kunne si ifra hvis hun ville ha noe, hun var veldig lett å fortstå :hmm: Hun var svært leken, og fanget rotter og mus i store hauger! Godt likt av alle naboer, og utrolig godt likt av meg og samboeren min. De siste dagene har vært veldig trist, vi kan ikke helt skjønne at pusen vår er borte. Det eneste vi kan trøste oss med er alle de fine stundene vi hadde sammens med pusen vår, for det glemmer vi aldri, og det er bare vi og pusen som visste hvor godt vi hadde det sammen, og hvor glad vi var i hverandre. Det kan ingen ta fra oss, og vi håper pusen har det bra der ho er nå, men jeg vet ho hadde hatt det mye bedre her hos oss idag.

Pusen ble begravet i hagen samme dag, kun noen timer etter ulykken.

Hvil i Fred Pusen, mamma og pappa er veldig glad i deg! Du er det beste vi har hatt sammen! :hmm:

DSC00250.jpg

Bilde.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...