Gå til innhold
Hundesonen.no

"Pusen"


BjørnV
 Share

Recommended Posts

Pusen døde her om dagen, den 28.05.08 . Hun ble kjørt over like nede i veien her, og vi fant henne like etter påkjørselen. Bilføreren kjørte bare videre, så vi vet ikke hvem som har gjort dette. Det er utrolig fort gjort å kjøre over en katt, men å la en katt ligge etter man har kjørt over den er forskammelig. Pusen hadde og halsbånd med mobilnr og addresse på. Men heldigvis fant vi jo ho like etter ulykken, det var en helt forferdelig følelse å løfte ho opp fra veien. Heldigvis døde hun med engang, det kan ihvertfall virke slik. Pusen var kjørt over rett ved mage regionen, så hun var ok rimlig knust innvendig. Heldigvis blødde hun ikke, og døde hun med engang ble hun hverfall ikke pint ihjel.

Pusen ble ikke 2 år engang. I mars 2007 tok vi henne inn etter at dun så og si hele vinteren hadde gått fra hus til hus og fått noe mat av hver nabo, for det var ingen som eide hu.. pusen antases å være født sommeren 2006 engang. Første gang vi så henne i nabolaget her var i oktober/november 06. Men i mars 2007 bestemte vi da og ta ho til oss, katten var da gravid og hadde mark, var syltynn og trengte et sted å bo. ingen naboer ville , eller kunne ha katten , så vi tok hu inn til oss!

Hun ble da kastert og vi tok abort på kattungene før de ble store nok til å fødes. Fra mars 2007 til 28.5.08 er den beste tiden jeg har tilbragt med en katt før. Hun var så snill, sjelen, akkurat som et lite barn for hun kunne si ifra hvis hun ville ha noe, hun var veldig lett å fortstå :hmm: Hun var svært leken, og fanget rotter og mus i store hauger! Godt likt av alle naboer, og utrolig godt likt av meg og samboeren min. De siste dagene har vært veldig trist, vi kan ikke helt skjønne at pusen vår er borte. Det eneste vi kan trøste oss med er alle de fine stundene vi hadde sammens med pusen vår, for det glemmer vi aldri, og det er bare vi og pusen som visste hvor godt vi hadde det sammen, og hvor glad vi var i hverandre. Det kan ingen ta fra oss, og vi håper pusen har det bra der ho er nå, men jeg vet ho hadde hatt det mye bedre her hos oss idag.

Pusen ble begravet i hagen samme dag, kun noen timer etter ulykken.

Hvil i Fred Pusen, mamma og pappa er veldig glad i deg! Du er det beste vi har hatt sammen! :hmm:

DSC00250.jpg

Bilde.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...