Gå til innhold
Hundesonen.no

Øke motivasjonen for å gå spor


Carina

Recommended Posts

Skrevet

Vi har stoppet litt opp i sportreningen og både bikkja og jeg sliter litt med motivasjonen. Hva kan jeg gjøre for å øke motivasjonen for å gå spor for hunden sin del? Helst uten å øke påvirkningen for mye.

Skrevet

(Bytte bikkja inn i en aussie? :wub: )

Hva har du prøvd? Hvordan er sporet lagt opp? Hvordan har du trent det inn?

Noen hunder får større motivasjon av å finne godbithauger i sporet med forskjellig avstand. Andre igjen synes det er stas å finne favorittlekene sine og få ha litt drakamp med de midt i sporet, som en "gledelig overaskelse". Hva med å gå noen korte spor hvor han finner en good middag i slutten? Pakk den i såfall inn i en plasboks eller noe så skogens dyr ikke spiser det opp før Cane kommer;) Litt større belønninger på korte spor pleier å hjelpe. Ikke gå lange spor hvis motivasjonen ikke er der, kun korte og intnsive. Kanskje være litt intensiv i det du setter ham på sporet? Og bare spore når han er litt "heit"?

Ellers kan en jo prøve med "harer" som løper av sted, men jeg er ikke personlig så fan av så store påvirkninger.

Skrevet

Hei Jeg har slitt litt med det samme. Alt for lite fart og intensitet i sporet.

Jeg fikk veldig gode råd på Sølenkurs nå forrige uke. Gå ned på lengde, kjør flere korte spor, gjerne 50m spor med massiv belønning i enden. Hvis hunden din går bananas av kong/leker så benytt dette og lek gjerne 5-10minutter etter endt sporgang. Er mat toppen, så sett frokost eller kveldsmat i enden av sporet.

Påvirkning i sporet er ikke galt, så lenge du slipper å gjøre det hver eneste gang. Bind hunden, tirr den opp med kong eller bitepølse, gå så 200-300m spor og gå så tilbake til hunden, og gå sporet.

Poenget er å øke motivasjonen, og det gjøres aller best ved å trigge jakt funksjonen eller matlysten.

Lykke til.

Skrevet
(Bytte bikkja inn i en aussie? :wub: )

Hah! :)

Nååå har det seg sånn at jeg ikke så disse svarene før treningen i dag og det vi prøvde var at Cane fikk se meg gå ut også tok mannebeinet ham tilbake til bilen mens jeg la ut et kort spor med 5 pinner. Mat i sporet til Cane blir egentlig mest surr, det virker som oftest som om matbelønning ikke er godt nok - da er sporet i seg selv kjekkere. Men vi har hatt en del leker i sporet tidligere.

Anyway. Satte hunden på og han gikk nydelig og dro meg nesten overende med et par anledninger, plukket pinner som bare det, så jeg valgte å stoppe etter tredje pinnen og ca. 175 meter. Så foreløpig ser det godt ut. :)

Skrevet
Hah! :wub:

Hihi :angel:

Så bra at han gikk bedre:) Bare pass på å "balanser" de utløpingene. Evt ta det gradvis ned ved at liggetiden på sporet blir lengre slik at han ikke "husker så godt" at du løp ut.

Gikk på den bommerten med huskyen, hun gikk kjempetregt spor, nøye, men det får da være måter på liksom. Jeg kunne gå 50m fram på sporet og koke meg kaffe før hun kom forbi føltes det som innimellom. Før vi begynte å eksperimentere så gikk vi 500m spor på 30min liksom :rolleyes: Var på hovedkurs -NN (NRH) og testet litt av hvert. Der fikk vi tips om bruke hare, så en kompis hun likte godt løp ut. Dette gjore vi nesten hele uka og det endte opp med at bikkja nektet å gå ut på spor om hun ikke hadde sett noen løpe ut et spor for minimum 6timer siden :) Nå er jo denne huskyen en meget tenkende dame, og ikke for å være frekk, men jeg tror kanskje ikke Cane er så tenkende? I alle fall er ikke Lyng det, men kjekt å ha i bakhodet uansett:)

Red: Etter å ha hatt en sporhund som henne så skulle jeg ikke ha det igjen, nå har jeg rake motsetningen. Ingen IPO-hund for tiden, men en god brukshund;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...