Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om staffer


Tyfonia

Recommended Posts

Heisann!

Har noen spørsmål angående Staffordshire bull terrier.

Leser titt og ofte innpå staffordshirebull.no, Canis.no og nkk.no men jeg finner liksom ikke svar på det jeg lurer på.

Hvordan er det for eksempel med staffenes matvaner? Spiser de alt de kommer over?

Dachsen vår, for eksempel, kan spise til hun sprekker (selv om hun får begrenset med mat)

Har de noe jagerinstinkt som kan bli til problem? Jeg vet at de lett kan bli provosert av andre hunder, men om de kan finne på å jage andre dyr som katter, ekorn, fugl, osv?

Er det mye vokterinstinkt? Bjeffer de på fremmede? Bjeffer de mye i det hele tatt?

Igjen kan jeg bruke dachsen vår som eksempel. Hun bjeffer på fremmede og bjeffer generelt mye dersom hun står ute.

Begynner sosialiseringen så tidlig som mulig, selvfølgelig. To-tre dager etter vi har fått den, når den har begynt å bli trygg hjemme hos oss, begynner vi å ta den med oss når vi går på besøk/ skal i gå-gaten, osv. Noen tips angående dette?

Er et halvt år til vi (om oppdretteren velger oss) skal få valpen. Har lest alt på de nevnte sidene ovenfor, men er ikke alt som står der.

Håper noen med erfaring med rasen kan svare meg på det jeg lurer på. Har prøvd å få tak i rasebok, men er visst ikke så lett :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det for eksempel med staffenes matvaner? Spiser de alt de kommer over?

Dachsen vår, for eksempel, kan spise til hun sprekker (selv om hun får begrenset med mat)

Det er vel individuelt skulle jeg tro. De jeg kjenner har spist maten sin når de har fått den, men ikke vært konstant på søking etter mat ellers.

Har de noe jagerinstinkt som kan bli til problem? Jeg vet at de lett kan bli provosert av andre hunder, men om de kan finne på å jage andre dyr som katter, ekorn, fugl, osv?

De er terriere, så jeg vil tippe at de fleste individene vil kunne finne på å jage etter små pelsbefengte ja. Men sånn er nå en gang hundedyr.

Er det mye vokterinstinkt? Bjeffer de på fremmede? Bjeffer de mye i det hele tatt?

Igjen kan jeg bruke dachsen vår som eksempel. Hun bjeffer på fremmede og bjeffer generelt mye dersom hun står ute.

Det kan være mye lyd i staffene, selv om de kanskje ikke bjeffer så mye. Men det er ganske typisk at når de blir gira så skviser de ut en lyd som er en slags blanding mellom en papegøye på speed og en drita ugle. Jeg ser ikke det helt sjarmerende med det, men det gjør vel raseentusiastene.

Begynner sosialiseringen så tidlig som mulig, selvfølgelig. To-tre dager etter vi har fått den, når den har begynt å bli trygg hjemme hos oss, begynner vi å ta den med oss når vi går på besøk/ skal i gå-gaten, osv. Noen tips angående dette?

Staffer er hunder. De vil trenge en individuell oppfølging når det kommer til sosialisering og miljøtrening. :icon_confused:

Håper noen med erfaring med rasen kan svare meg på det jeg lurer på. Har prøvd å få tak i rasebok, men er visst ikke så lett :lol:

Amazon har det som ser ut til å være et bredt utvalg?

Helseproblematikk som er verdt å bite seg merke i er

* immunrelaterte sykdommer, spesielt i huden.

* en nevrologisk sykdom som heter L2-HGA

* HD (mange oppdretter sier at de ikke trenger å røntge fordi rasen tåler HD så godt at det ikke spiller noen rolle.Dessverre har jeg møtt så mange hunder som har vært affiserte av sin HD, at jeg vet at det ikke medfører riktighet)

* foreldredyr bør også være øyenlyst

Mentalitet er et kapittel for seg selv, men jeg synes det er altfor mange pingler i rasen rett og slett. Og jeg vet at de går videre i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett flere ganger, Mari at du syns Staffene har blitt så mye mere pinglete.

Sånn for nysgjerrighetens skyld, hva legger du i det ?

Ser for meg det som noe positivt med rasen jeg, at de ikke er så tøffe i trynet som de engang var !?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett flere ganger, Mari at du syns Staffene har blitt så mye mere pinglete.

Sånn for nysgjerrighetens skyld, hva legger du i det ?

Overdreven smisking, underkastelsesatferd, stressproblematikk, skvetne, tåler ikke miljøforandringer så bra, relativt lydsensitive (ikke skuddredde nødvendigvis), og ikke akkurat superb avreaksjon.

Det gjelder selvsagt ikke alle individene, men det er en tendens jeg definitivt har bitt meg merke i hos mange eksemplarer rasen. Det er mulig jeg har for høye krav til kvaliteten på bull&terrier raser, det er heldigvis bare meg det går ut over isåfall. :lol:

Ser for meg det som noe positivt med rasen jeg, at de ikke er så tøffe i trynet som de engang var !?

Tøffe i trynet som de en gang var? Jeg snakker ikke om hund-hund relasjoner. For meg er det ikke positivt at en rase reduseres til noe den ikke skal være. Tvert imot.

Men nok om det. Camo ønsker seg en staff, så la oss forsøke å holde tråden konstruktiv. :P Jeg får vel staffe-eierne på nakken fort nok via andre kanaler uansett. :icon_confused:

Edit: Forandret ordlegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er faktisk enig med Mari i at staffen har blitt feigere, eller mer usikre synes jeg passer bedere. Raser som er populære blir jo ofte forandret en del da "alle" avler i hytt og pine... Veldig synd for de er fantastiske hunder.

Til saken: vi har en staffegutt Han ELSKER maten sin, pappaen sin (går aldri langt unna på tur) tror nok desverre at innbruddstyver ville blitt veldig godt motatt, dårlig med vokterinstinkter med andre ord. Elg, hest, ku, sau ol. er uintressante. Smågnagere er morsomme og løpe etter, men han klarer å høre oss når vi sier STOPP! Katter er til for å jages!

Dette er min hund, det finnes nok en staff i mange utgaver vil jeg tro! Vokting er ganske utypisk for disse rasene. Staffen her i huset bjeffer først når den andre hunden vår begynner å bjeffe... Han er vel egentlig en ganske stille fyr, med unntak av lek og når vi kommer hjem... Da skal det feires med sang :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...