Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk :S


Recommended Posts

Skrevet

Kl 12 i natt gikk jeg ut på Keelas siste tissetur. Men hun gikk rundt i hagen og prøvde og prøvde..men fikk det ikke til. Hun flyttet seg hele tiden og prøvte på hver cm av hagen. Etter et kvarter gikk vi inn igjen. Nå kl 01.15 gikk hun på døren igjen. Vi gikk ut og hun prøvde å tisse videre, og etter en stund begynte hun å spy! :S Hun spydde fire ganger, og prøvde å tisse i 20 min. Hun lagte også klynkelyder :lol:

Jeg har kun gitt henne hennes egen mat, + lillesøsteren min hadde gitt henne en pølsebit.

Noen som vet hva dette kan være? Er veldig bekymret her jeg sitter.

Skrevet

HVordan går det idag? Jeg ville nok klart ha tatt henne med til veterinær hvis hun faktisk ikke får til å tisse. Det er såpass viktig for dem (og oss) å skille ut på den måten.

Skrevet
Caroline er hos dyrlegen nå og han trodde det kunne være urinveisinfeksjon, så hun fikk tabletter for det.

Det var det første som slo meg også... Hadde nemlig de samme symptomene selv, og det var ikke godt!

Skrevet

Ja, det var urinvegsinfeksjon..eller han trodde det var det i hvert fall. Han sa det var veldig uvanlig når de var så små.

Han sa først at han ikke trodde det var noe, siden han ikke kunne kjenne noe eller se det på henne. Men så satt hun seg ned først en gang for å tisse, så da kom det litt, så satt hun seg ned igjen lenger vekke og da var det blod :lol:

Så da måtte han undersøke henne på nytt, og han slo opp i en bok. Så Trodde han det var urinvegsinfeksjon. Så fikk jeg resept på tabletter og så skulle vi opp igjen etter 10 dager og se på henne igjen.

Så da jeg kom hjem til henne igjen, så giddet hun ikke å komme bort til døren engang. Hun bare lå der og så på meg.

Får helt vondt av henne stakkar..

Skrevet

Off da.. Håper Keela blir bedre snart :lol: Tia fikk urinveisinfeksjon sist mandag. Da hadde jeg hatt henne i tre dager. Men hun tisset bare på seg litt og fikk tabletter før hun begynte å svi. Så bra dyrlegen hadde kommet hjem fra ferie da, vi måtte ringe til sand når Tia hadde UVI.

Guest Jonna
Skrevet
Ja, det var urinvegsinfeksjon..eller han trodde det var det i hvert fall. Han sa det var veldig uvanlig når de var så små.

Han sa først at han ikke trodde det var noe, siden han ikke kunne kjenne noe eller se det på henne. Men så satt hun seg ned først en gang for å tisse, så da kom det litt, så satt hun seg ned igjen lenger vekke og da var det blod :lol:

Så da måtte han undersøke henne på nytt, og han slo opp i en bok. Så Trodde han det var urinvegsinfeksjon. Så fikk jeg resept på tabletter og så skulle vi opp igjen etter 10 dager og se på henne igjen.

Så da jeg kom hjem til henne igjen, så giddet hun ikke å komme bort til døren engang. Hun bare lå der og så på meg.

Får helt vondt av henne stakkar..

Hun blir nok straks bedre da :P

Men jeg stusser litt på den kommentaren om at det var uvandlig :P Det er da virkelig ikke det!

Skrevet

Ja, det håper jeg også. Huff, men rart han sier det er uvanlig..føler ikke det er så uvanlig jeg?

Keela begynte ikke å tisse på seg, hun bare begynte å prøve å prøve, men hun fikk det ikke til. Så holdt vi på hele natten med lufteturer osv.

Men nå har hun begynt på tablettene vertfall :lol:

Skrevet

Det høres veldig ut som UVI. Man føler man må tisse hele tiden, men så kommer det lite og ingenting. Og når det først kommer noe, svir det veldig og er veldig veldig vondt. Nesten som å få dratt piggtråd ut fra.. jah.. Det kan også komme blod i urinen; og det er dette de tester (mennesker) for, når de tar urinprøve ved mistanke om UVI. Noen ganger kan man se blodet, andre ganger ikke. Alle symptomene høres virkelig ut som UVI, så jeg håper dere har fått en effektiv antibiotika! Det er sinnsykt vondt, og veldig ubehagelig å føle at man må tisse hele tiden..

Reagerer også på kommentaren fra dyrlegen; jeg har nemlig alltid fått høre at UVI er ganske vanlig på små tispevalper.. Har heldigvis sluppet å få det på noen av mine (enda). God bedring!

Skrevet
*klippet*

Reagerer også på kommentaren fra dyrlegen; jeg har nemlig alltid fått høre at UVI er ganske vanlig på små tispevalper.. Har heldigvis sluppet å få det på noen av mine (enda). God bedring!

Så er ikke Rune den mest vitende dyrlegen om hunder og 'smådyr' heller da, virker det som. (Ja, jeg kjenner han og har brukt han på kaniene mine utallige ganger). Aron får ikke annet en vaksine eller vanlig helsekontroll hos han, ettersom han ikke klarte identifisere lusene han hadde i pelsen (sa det var støv) og han klarte heller ikke å identifisere middene kaninene mine hadde. Men ellers en knakande koselig fyr :rolleyes: Når vi fikk bekreftet at det var lus, fant han en kur som ikke funket. Altså vi måtte prøve 3 kurer før dem forsvant.

Litt OT, men likevell. Da vet dere vertfall at man ikke skal ta til seg alt han sier. hehe :lol: Han er også byens eneste dyrlege. Tragisk, japp.

Skrevet
Uff. Det er også litt slitsomt og måtte ut veldig ofte.

Hun må ha god bedring !

Takk for det! Det er heldigvis fint vær så da er det ikke så slitsomt :icon_redface:

Det høres veldig ut som UVI. Man føler man må tisse hele tiden, men så kommer det lite og ingenting. Og når det først kommer noe, svir det veldig og er veldig veldig vondt. Nesten som å få dratt piggtråd ut fra.. jah.. Det kan også komme blod i urinen; og det er dette de tester (mennesker) for, når de tar urinprøve ved mistanke om UVI. Noen ganger kan man se blodet, andre ganger ikke. Alle symptomene høres virkelig ut som UVI, så jeg håper dere har fått en effektiv antibiotika! Det er sinnsykt vondt, og veldig ubehagelig å føle at man må tisse hele tiden..

Reagerer også på kommentaren fra dyrlegen; jeg har nemlig alltid fått høre at UVI er ganske vanlig på små tispevalper.. Har heldigvis sluppet å få det på noen av mine (enda). God bedring!

Ja, jeg og reagerte på det, siden Tia, samojedtispen til Inger Vilde også har det nå. Men nå er ikke vetrinæren vår så flink med hunder, føler han er mer hest og slike gårdsdyr.

Takk :D

Så er ikke Rune den mest vitende dyrlegen om hunder og 'smådyr' heller da, virker det som. (Ja, jeg kjenner han og har brukt han på kaniene mine utallige ganger). Aron får ikke annet en vaksine eller vanlig helsekontroll hos han, ettersom han ikke klarte identifisere lusene han hadde i pelsen (sa det var støv) og han klarte heller ikke å identifisere middene kaninene mine hadde. Men ellers en knakande koselig fyr :rolleyes: Når vi fikk bekreftet at det var lus, fant han en kur som ikke funket. Altså vi måtte prøve 3 kurer før dem forsvant.

Litt OT, men likevell. Da vet dere vertfall at man ikke skal ta til seg alt han sier. hehe ;) Han er også byens eneste dyrlege. Tragisk, japp.

Jepp, det er dyrlegen vår det :D huffhuff.. ^^ Men regner med han er litt flinkere når det skjer mer alvorlige ting, viss ikke så sliter vi jo :S

Men det går bedre med henne allerede! :o

Skrevet

Ser dere bor i Stavanger og Sauda; men det er jo ikke samme sted? Selv bor jeg i Orkdal, som er et tettsted utenfor Trondheim, ca fire-fem mil. Vi har dyrlege her også, en smådyrsveterinær og flere for store dyr, i hovedsak hester og kyr. Jeg har litt både og erfaring med smådyrsveterinærene, så jeg har begynt å dra til Trondheim for dyrlegetjenester, selv om det tar en god halvtime å kjøre, i motsetning til kun fem minutt for de som holder til her. Er det en mulighet for dere også? I Trondheim er det flere smådyrsveterinærer, i alle fall fire-fem som jeg kommer på i farten. Det er sikkert noe lignende i Stavanger også; at det er flere dyrleger i selve byen, og ikke så mange på tettsteder rundt? Det er litt sånn når man bor på et "mindre" sted, at dyrlegene ikke alltid har den ypperste kompetansen (og utstyret), og da er det kanskje greiere å kjøre litt lengre, men å komme til noen som har mer peiling, sånn utover vaksinering liksom..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...