Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk :S


Recommended Posts

Skrevet

Kl 12 i natt gikk jeg ut på Keelas siste tissetur. Men hun gikk rundt i hagen og prøvde og prøvde..men fikk det ikke til. Hun flyttet seg hele tiden og prøvte på hver cm av hagen. Etter et kvarter gikk vi inn igjen. Nå kl 01.15 gikk hun på døren igjen. Vi gikk ut og hun prøvde å tisse videre, og etter en stund begynte hun å spy! :S Hun spydde fire ganger, og prøvde å tisse i 20 min. Hun lagte også klynkelyder :lol:

Jeg har kun gitt henne hennes egen mat, + lillesøsteren min hadde gitt henne en pølsebit.

Noen som vet hva dette kan være? Er veldig bekymret her jeg sitter.

Skrevet

HVordan går det idag? Jeg ville nok klart ha tatt henne med til veterinær hvis hun faktisk ikke får til å tisse. Det er såpass viktig for dem (og oss) å skille ut på den måten.

Skrevet
Caroline er hos dyrlegen nå og han trodde det kunne være urinveisinfeksjon, så hun fikk tabletter for det.

Det var det første som slo meg også... Hadde nemlig de samme symptomene selv, og det var ikke godt!

Skrevet

Ja, det var urinvegsinfeksjon..eller han trodde det var det i hvert fall. Han sa det var veldig uvanlig når de var så små.

Han sa først at han ikke trodde det var noe, siden han ikke kunne kjenne noe eller se det på henne. Men så satt hun seg ned først en gang for å tisse, så da kom det litt, så satt hun seg ned igjen lenger vekke og da var det blod :lol:

Så da måtte han undersøke henne på nytt, og han slo opp i en bok. Så Trodde han det var urinvegsinfeksjon. Så fikk jeg resept på tabletter og så skulle vi opp igjen etter 10 dager og se på henne igjen.

Så da jeg kom hjem til henne igjen, så giddet hun ikke å komme bort til døren engang. Hun bare lå der og så på meg.

Får helt vondt av henne stakkar..

Skrevet

Off da.. Håper Keela blir bedre snart :lol: Tia fikk urinveisinfeksjon sist mandag. Da hadde jeg hatt henne i tre dager. Men hun tisset bare på seg litt og fikk tabletter før hun begynte å svi. Så bra dyrlegen hadde kommet hjem fra ferie da, vi måtte ringe til sand når Tia hadde UVI.

Guest Jonna
Skrevet
Ja, det var urinvegsinfeksjon..eller han trodde det var det i hvert fall. Han sa det var veldig uvanlig når de var så små.

Han sa først at han ikke trodde det var noe, siden han ikke kunne kjenne noe eller se det på henne. Men så satt hun seg ned først en gang for å tisse, så da kom det litt, så satt hun seg ned igjen lenger vekke og da var det blod :lol:

Så da måtte han undersøke henne på nytt, og han slo opp i en bok. Så Trodde han det var urinvegsinfeksjon. Så fikk jeg resept på tabletter og så skulle vi opp igjen etter 10 dager og se på henne igjen.

Så da jeg kom hjem til henne igjen, så giddet hun ikke å komme bort til døren engang. Hun bare lå der og så på meg.

Får helt vondt av henne stakkar..

Hun blir nok straks bedre da :P

Men jeg stusser litt på den kommentaren om at det var uvandlig :P Det er da virkelig ikke det!

Skrevet

Ja, det håper jeg også. Huff, men rart han sier det er uvanlig..føler ikke det er så uvanlig jeg?

Keela begynte ikke å tisse på seg, hun bare begynte å prøve å prøve, men hun fikk det ikke til. Så holdt vi på hele natten med lufteturer osv.

Men nå har hun begynt på tablettene vertfall :lol:

Skrevet

Det høres veldig ut som UVI. Man føler man må tisse hele tiden, men så kommer det lite og ingenting. Og når det først kommer noe, svir det veldig og er veldig veldig vondt. Nesten som å få dratt piggtråd ut fra.. jah.. Det kan også komme blod i urinen; og det er dette de tester (mennesker) for, når de tar urinprøve ved mistanke om UVI. Noen ganger kan man se blodet, andre ganger ikke. Alle symptomene høres virkelig ut som UVI, så jeg håper dere har fått en effektiv antibiotika! Det er sinnsykt vondt, og veldig ubehagelig å føle at man må tisse hele tiden..

Reagerer også på kommentaren fra dyrlegen; jeg har nemlig alltid fått høre at UVI er ganske vanlig på små tispevalper.. Har heldigvis sluppet å få det på noen av mine (enda). God bedring!

Skrevet
*klippet*

Reagerer også på kommentaren fra dyrlegen; jeg har nemlig alltid fått høre at UVI er ganske vanlig på små tispevalper.. Har heldigvis sluppet å få det på noen av mine (enda). God bedring!

Så er ikke Rune den mest vitende dyrlegen om hunder og 'smådyr' heller da, virker det som. (Ja, jeg kjenner han og har brukt han på kaniene mine utallige ganger). Aron får ikke annet en vaksine eller vanlig helsekontroll hos han, ettersom han ikke klarte identifisere lusene han hadde i pelsen (sa det var støv) og han klarte heller ikke å identifisere middene kaninene mine hadde. Men ellers en knakande koselig fyr :rolleyes: Når vi fikk bekreftet at det var lus, fant han en kur som ikke funket. Altså vi måtte prøve 3 kurer før dem forsvant.

Litt OT, men likevell. Da vet dere vertfall at man ikke skal ta til seg alt han sier. hehe :lol: Han er også byens eneste dyrlege. Tragisk, japp.

Skrevet
Uff. Det er også litt slitsomt og måtte ut veldig ofte.

Hun må ha god bedring !

Takk for det! Det er heldigvis fint vær så da er det ikke så slitsomt :icon_redface:

Det høres veldig ut som UVI. Man føler man må tisse hele tiden, men så kommer det lite og ingenting. Og når det først kommer noe, svir det veldig og er veldig veldig vondt. Nesten som å få dratt piggtråd ut fra.. jah.. Det kan også komme blod i urinen; og det er dette de tester (mennesker) for, når de tar urinprøve ved mistanke om UVI. Noen ganger kan man se blodet, andre ganger ikke. Alle symptomene høres virkelig ut som UVI, så jeg håper dere har fått en effektiv antibiotika! Det er sinnsykt vondt, og veldig ubehagelig å føle at man må tisse hele tiden..

Reagerer også på kommentaren fra dyrlegen; jeg har nemlig alltid fått høre at UVI er ganske vanlig på små tispevalper.. Har heldigvis sluppet å få det på noen av mine (enda). God bedring!

Ja, jeg og reagerte på det, siden Tia, samojedtispen til Inger Vilde også har det nå. Men nå er ikke vetrinæren vår så flink med hunder, føler han er mer hest og slike gårdsdyr.

Takk :D

Så er ikke Rune den mest vitende dyrlegen om hunder og 'smådyr' heller da, virker det som. (Ja, jeg kjenner han og har brukt han på kaniene mine utallige ganger). Aron får ikke annet en vaksine eller vanlig helsekontroll hos han, ettersom han ikke klarte identifisere lusene han hadde i pelsen (sa det var støv) og han klarte heller ikke å identifisere middene kaninene mine hadde. Men ellers en knakande koselig fyr :rolleyes: Når vi fikk bekreftet at det var lus, fant han en kur som ikke funket. Altså vi måtte prøve 3 kurer før dem forsvant.

Litt OT, men likevell. Da vet dere vertfall at man ikke skal ta til seg alt han sier. hehe ;) Han er også byens eneste dyrlege. Tragisk, japp.

Jepp, det er dyrlegen vår det :D huffhuff.. ^^ Men regner med han er litt flinkere når det skjer mer alvorlige ting, viss ikke så sliter vi jo :S

Men det går bedre med henne allerede! :o

Skrevet

Ser dere bor i Stavanger og Sauda; men det er jo ikke samme sted? Selv bor jeg i Orkdal, som er et tettsted utenfor Trondheim, ca fire-fem mil. Vi har dyrlege her også, en smådyrsveterinær og flere for store dyr, i hovedsak hester og kyr. Jeg har litt både og erfaring med smådyrsveterinærene, så jeg har begynt å dra til Trondheim for dyrlegetjenester, selv om det tar en god halvtime å kjøre, i motsetning til kun fem minutt for de som holder til her. Er det en mulighet for dere også? I Trondheim er det flere smådyrsveterinærer, i alle fall fire-fem som jeg kommer på i farten. Det er sikkert noe lignende i Stavanger også; at det er flere dyrleger i selve byen, og ikke så mange på tettsteder rundt? Det er litt sånn når man bor på et "mindre" sted, at dyrlegene ikke alltid har den ypperste kompetansen (og utstyret), og da er det kanskje greiere å kjøre litt lengre, men å komme til noen som har mer peiling, sånn utover vaksinering liksom..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...