Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhundaggresjon

Aina&Kaizer

Av Aina&Kaizer,
i Trening og adferd

Recommended Posts

Aina&Kaizer Collaborator

Aina&Kaizer

Skrevet
Skrevet

Er det noen som kan forklare hva hannhundaggresjon egentlig er? Hva er årsaken til det? Er det medfødt, eller er det noe en hvilken som helst hannhund kan få i løpet av livet sitt? Er det helt umulig å få det bort?

Jeg spør ikke fordi hunden min er hannhundaggressiv, men fordi jeg lurer.

En del eiere med hannhund vi har møtt på tur har sagt "Er det en hannhund? Oioi, da går det ikke bra, hunden min er hannhundaggressiv," også har det gått helt fint likevel, hundende snuser og logrer uten problemer mens den andre eieren ser ut som et levende spørsmålstegn. Kan hunder være selektivt hannhundaggressiv? :P Har det noe å si for en hannhundaggressiv hund om den andre hannen er dominant eller ikke?

Guest 2ne

Guest 2ne

Skrevet
Skrevet

Aggresjon mellom hanner er naturlig, det er graden av aggressjon og lista for å reagere aggresivt som til tider kan være unatrulig.

Sånn i utgangspunktet er det jo en kamp om tispene, eller retten til å forplante seg. Så har man territorielt forsvar, som kan være alt fra hjemme på gårdsplassen, området rundt bilen, rundt eieren eller eierens eiendeler (som en stolsekk, f.eks - da har området rundt den plutselig blitt "vårt"). Testosteron er et "aggressivt" hormon, som gjør at det reageres fortere på "utfordringer", og jeg skriver i gåseøyne, fordi at det hender hunder har en misoppfatning av hva en utfordring egentlig er.

Bare for å dele det opp litt. Kranglete atferd ovenfor andre hanner vil komme i større grad når den begynner å produsere og bli påvirket av testosteron, dvs i pubertet. Hvor kranglete de blir, vil påvirkes av bl.a hvor mye testosteron som produseres. Testosteron gir mer maskulint utseende i tillegg til oppførsel, så i raser med med store kjønnspreg, vil det kanskje være større problemer med hannhundaggresjon enn i raser med mindre kjønnspreg (det er ingen regel, da, i og med at det kommer av flere ting).

Så har man hvordan hunden er mentalt. En usikker hund vil ha litt frykt i reaksjonene sine, og lista blir lavere for å reagere aggressivt, mens en selvsikker hund vil ha en ganske høy list for å reagere aggressivt.

Så har man erfaringer og/eller læring. En hannhund som aldri får erfaring i å bli utfordret eller måtte utfordre, vil være mindre kranglete enn en hannhund som stadig blir utsatt for andre kranglete hanner. Herunder kommer også oppdragelse. En hannhund som ikke får lov å være en drittsekk, vil være mindre kranglete enn en hannhund som får lov å være drittsekk. Det er ofte flere mangler i drittsekkens oppdragelse, at eieren har forholdsvis dårlig kontroll på hunden sin sånn generelt.

Så er det raseforskjeller, noen hunder er avlet i større grad for å reagere på utfordringer enn andre. Terriere f.eks som ble sendt inn i hi for å jage rotter, rev, grevling, whatever, har en lavere list for å ta i mot en utfordring enn f.eks huskies, for der har man vært avhengig av å ha mange hunder som fungerer sammen selv om ting blir litt hett (om du har sett et spann bli selet opp, så skjønner du hva jeg mener med hett), så kranglete hunder har ikke blitt brukt i avl.

Om din hund stort sett går greit overens med hannhunder som egentlig er aggressive, så kan det være enten fordi at han er så selvsikker og dominant at den andre hunden veit at det ikke nytter å krangle, ELLER så syns ikke den andre hunden at din hund er en trussel. Det er oftere det siste enn det første - dominans er en misforstått greie på veldig mange måter.

For å ta litt om det og da, en ordentlig dominant hannhund, krangler som regel ikke. Den trenger ikke det, han veit han er suveren, og han behøver ikke å bruke vold for å overbevise andre om at han er suveren. En typisk kranglete hannhund, vil gjerne være dominant, men har ikke den psykiske styrken å legge bak det, ergo må han sloss for å hevde sin rett.

Huskyen jeg hadde, var en sånn hund som stort sett gikk overens med andre hanner. Han hadde ikke noe større territorielt forsvar, han var ikke usikker, han svarte aldri på utfordringer. Han ble dog forbannet når andre hunder var "frekke" nok til å gå inn i hagen hans gjennom hekken, uvisst av hvilken grunn, kom de "riktig" vei, så var det greit.

Jeg tviler på at han var dominant, for han "underkastet" seg kranglete hannhunder om de ikke lot han være i fred (i gåseøyne for jeg er ikke så sikker på om det var direkte det han gjorde heller, han la seg flatt ned, men han hadde ingen smiskeatferd, og når det løste seg opp igjen, så gikk han bare unna og holdt seg på avstand.. Stakkars Gubbelille, jeg hadde ikke vett på å beskytte han mot sånne den gangen vi var unge), han var bare ikke interessert i bråk, rett og slett.

Det er et ganske stort spørsmål du stiller, fordi det påvirkes av flere ting. Men jo, hannhunder kan være selektivt hannhund-aggressive, og ja, det har noe å si om den møtende hunden er dominant eller ikke..

Mari Grand Master

Mari

Skrevet
Skrevet
Stakkars Gubbelille, jeg hadde ikke vett på å beskytte han mot sånne den gangen vi var unge), han var bare ikke interessert i bråk, rett og slett.

Helt på siden, og jeg vet jo at du ikke legger så mye i den setningen. Men jeg må bare nevne det alikevel. Jeg tror ikke det var så synd på Gubbelille, selv om du ikke visste bedre på den tiden. Når han løste opp konflikter med en slik trygghet og selvfølgelighet, så var det nok ikke noe påkjenningen på ham. Det er forresten en fryd for øyet å se på disse hundene, Bacon var også en sånn en.

Gubbelille var en svært hyggelig fyr å bli kjent med gjennom internett forresten. :wub:

Guest 2ne

Guest 2ne

Skrevet
Skrevet
Helt på siden, og jeg vet jo at du ikke legger så mye i den setningen. Men jeg må bare nevne det alikevel. Jeg tror ikke det var så synd på Gubbelille, selv om du ikke visste bedre på den tiden. Når han løste opp konflikter med en slik trygghet og selvfølgelighet, så var det nok ikke noe påkjenningen på ham. Det er forresten en fryd for øyet å se på disse hundene, Bacon var også en sånn en.

Gubbelille var en svært hyggelig fyr å bli kjent med gjennom internett forresten. :wub:

Nei, jeg legger ikke så veldlig mye i den setningen, det jeg prøver å illustrere er vel mer at Gubbelille ble en ålreit fyr han, til tross for alt han ble utsatt for (hadde jeg sett oss i dag, ville jeg syns at jeg var direkte slem med ham). Jeg skulle dog ønske at jeg visste nok om hund den gangen han var ung til å virkelig kunne sette pris på hvor ålreit og fin fyr han faktisk var, for oppførselen hans mot andre hunder er mye mer interessant i dag hvor jeg kan og vet mer, enn den gangen han "bare" var en enkel og grei hannhund, liksom.. Det ble kanskje litt rørete forklart?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Thedog
      Passering av andre hunder

      Av Thedog · Skrevet

      Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Oslo Hundetrener
      Godbiter til valp og trening

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Oslo Hundetrener
      Hvilket navn er finest?

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Oslo Hundetrener
      Hundespråk

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Oslo Hundetrener
      Kjefting på andre hunder

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...