Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er overivrig med valper


Sanne

Recommended Posts

Skrevet
Men problemet er at han blir så stressa av dem. Greier ikke å la dem være i fred :P Dette er jo ganske kjipt. Vi tenker jo på å skaffe oss Shar pei valp om noen år, men det blir vanskelig hvis han skal være sånn. Og kaster ikke ut han til fordel for en valp :P

Det jeg lurte på er om noen har stødige valper innpå her, som kanskje kunne møtt meg og Ulrik, så han blir litt sosialisert med valper. Han har ikke møtt mange i voksen alder :P Så kanskje han kan legge av seg denne iveren og stresset.. For det er veldig kjipt at når vi får valper hit så greier ikke han å slappe av. Vi er krisehjem, men det funker ikke med valper pga han. Han må pusse på dem, holde på med dem, ja faktisk pare seg på dem. Har snakket med ei som har drevet med hund i mange år og hu sa at paringa er ikke tegn på hormoner, men stress rett og slett...

Skjønner at dere ikke vil utsette valpen for noe sånt. men jeg kommer jo selvfølgelig til å passe på så han ikke blir altfor voldsom mot den lille. Hadde vært til STOR hjelp. For dette er veldig frustrerende :P

Skjønner hvis ingen vil. Bare så det er sagt igjen. Han er på ingen måte slem mot dem. De får omtrent gjøre hva de vil med han. Hender han setter dem på plass hvis de biter han for hardt. da biter han forsiktig over snuten på dem, akkurat som mora dems ville gjort. Han er nesten som en overivrig mamma faktisk.

Håper på tilbakemeldinger.

Det er vel det som er uthevet her som gjør at folk her inne er skeptiske. For å vite at han går så langt som å ri på valpene må han velnødvendigvis ha fått lov til å gå ganske langt tidligere? Og når du sier "passe på at han ikke blir altfor voldsom" så antyder faktisk det også at du er villig til å la ham holde på endel. Det er mulig det kom feil ut fra starten, men det er faktisk forståelig.

Synes Belgerpia ga et godt råd angående hvordan man kan gjøre det - og da er det absolutt ingen grunn til å bite hodet av henne fordi hun rettmessig kalte hunden dustehund i slike situasjoner. Og ja, unger kan også være duster - men man kaller dem heller drittunger hvis de ikke eier folkeskikk og ikke kan oppføre seg blant mindre barn.

Skrevet

Tror du har misforstått Ida. Ulrik har møtt FÅ valper i voksen alder. (egentlig generelt) Derfor vil jeg at han skal ha litt omgang med valper så han kan venne seg til å være rundt valper osv.

La meg ta historien da og starte HELT på nytt: Jeg kjøpte Ulrik for 4 år siden. Verdens herligste valp :P Etter en stund ble jeg syk :P Og ble innlagt. Var bare hjemme hos Ulrik innimellom i korte og noen litt lengre perioder i et og et halv år ca. Da bodde han hos mamma og pappa, og ei venninne gikk turer med han. Han hadde det fint hos dem, derfor valgte jeg å ikke omplassere han. Dessverre kom jeg meg aldri på valpekurs/kurs med han som jeg hadde tenkt siden jeg ble så syk.. I tillegg bodde det INGEN valper der mamma og pappa bor.. Så han hadde omgang med en voksen Golden og en Rottis mesteparten av den tiden.. :P

Så jeg tenker, hvis han omgås valper, om så bare for en liten spasertur så kan han kanskje venne seg til dem. Det er klart han er ivrig. han har da nesten aldri møtt noen.

Ang den valpen han rei på. Med en gang han kom bort til valpen så begynte han å ri, og med en gang han begynte så tok jeg han bort fra situasjonen. Og til slutt måtte vi levere fra oss valpen fordi det var uholdbart. Jeg lar ikke hunden min gjøre noenting som kan skade valpen eller som eier er imot. Tro meg, jeg lar ikke hunden min ri på valper!

Ja et godt råd det med båndet! Det var resten av innlegget jeg reagerte på.

Ikke angrip meg nå. Er det noe som er uklart, så vær vennlig å spør på en saklig måte.

Veldig off topic: hva menes det med dobbelpost? Skjønner ikke den jeg.

Skrevet
Veldig off topic: hva menes det med dobbelpost? Skjønner ikke den jeg.

det betyr at du legger to poster rett etter hverandre :P Om du ser under innleggene dine så ser du at det står redigering. Her kan du legge til litt mer.

Skrevet

Okay, nå blir det vel furting her igjen, men det får bare stå sin prøve.

Jeg ville aldri møtt noen med en sånn hund med min valp for at de skulle trene på at han lærte å oppføre seg - samme hvor trygg den var, nettopp fordi jeg vil beholde akkurat det.. Jeg vil ikke la MIN valp oppleve noe kjipt og kanskje ekkelt, for at andre skal fikse på bikkjene sine. Sikkert kjipt gjort av meg, men min valp skal være min hund i 10-15 år fremover, og da legger jeg ting til rette for at min hund skal få det beste utgangspunktet.

Hvis han skal omgåes valper, får du få inn litt lydighet på han først. Dvs at han ALLTID kommer når du roper, at han ligger når du ber han om det, og at han gjør det til du sier at han får lov til å gjøre noe annet. Når du får inn såpass med lydighet, så vil du klare å kontrollere han rundt valper og, vil jeg tro.

Og ærlig talt, jenter.. Det skrives i ett innlegg:

Hm.. godt spørsmål. Han er vel bedre med dem vil jeg tro, men antageligvis ganske så gira på dem også :P

Det er akkurat det jeg trenger. Hunder som sier ifra til han. Han skjønner ikke hvor grensa går vett.. Bare overkjører disse små stakkars valpene/unghundene.. Han er besatt av valper tror jeg :P

Så kan dere virkelig ikke bli grinete fordi at folk tolker det som at dere vil at VALPEN skal si fra, når det skrives at det er akkurat det han trenger?

Skrevet

Jeg kan selvsagt bare svare for meg selv, men jeg har ikke tenkt å utsette hunden min for noe som skade den fysisk eller psykisk. Men jeg kan stille opp med en trygg valp hvis noen trenger å trene rundt valper. Ikke at noen hunder skal få herje vilt med valpen min. Ting kan skje i trygge omgivelser for min valp selv om en annen hund trenger å bli vant til og trene rundt valper.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...