Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er overivrig med valper


Sanne

Recommended Posts

Men problemet er at han blir så stressa av dem. Greier ikke å la dem være i fred :P Dette er jo ganske kjipt. Vi tenker jo på å skaffe oss Shar pei valp om noen år, men det blir vanskelig hvis han skal være sånn. Og kaster ikke ut han til fordel for en valp :P

Det jeg lurte på er om noen har stødige valper innpå her, som kanskje kunne møtt meg og Ulrik, så han blir litt sosialisert med valper. Han har ikke møtt mange i voksen alder :P Så kanskje han kan legge av seg denne iveren og stresset.. For det er veldig kjipt at når vi får valper hit så greier ikke han å slappe av. Vi er krisehjem, men det funker ikke med valper pga han. Han må pusse på dem, holde på med dem, ja faktisk pare seg på dem. Har snakket med ei som har drevet med hund i mange år og hu sa at paringa er ikke tegn på hormoner, men stress rett og slett...

Skjønner at dere ikke vil utsette valpen for noe sånt. men jeg kommer jo selvfølgelig til å passe på så han ikke blir altfor voldsom mot den lille. Hadde vært til STOR hjelp. For dette er veldig frustrerende :P

Skjønner hvis ingen vil. Bare så det er sagt igjen. Han er på ingen måte slem mot dem. De får omtrent gjøre hva de vil med han. Hender han setter dem på plass hvis de biter han for hardt. da biter han forsiktig over snuten på dem, akkurat som mora dems ville gjort. Han er nesten som en overivrig mamma faktisk.

Håper på tilbakemeldinger.

Det er vel det som er uthevet her som gjør at folk her inne er skeptiske. For å vite at han går så langt som å ri på valpene må han velnødvendigvis ha fått lov til å gå ganske langt tidligere? Og når du sier "passe på at han ikke blir altfor voldsom" så antyder faktisk det også at du er villig til å la ham holde på endel. Det er mulig det kom feil ut fra starten, men det er faktisk forståelig.

Synes Belgerpia ga et godt råd angående hvordan man kan gjøre det - og da er det absolutt ingen grunn til å bite hodet av henne fordi hun rettmessig kalte hunden dustehund i slike situasjoner. Og ja, unger kan også være duster - men man kaller dem heller drittunger hvis de ikke eier folkeskikk og ikke kan oppføre seg blant mindre barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du har misforstått Ida. Ulrik har møtt FÅ valper i voksen alder. (egentlig generelt) Derfor vil jeg at han skal ha litt omgang med valper så han kan venne seg til å være rundt valper osv.

La meg ta historien da og starte HELT på nytt: Jeg kjøpte Ulrik for 4 år siden. Verdens herligste valp :P Etter en stund ble jeg syk :P Og ble innlagt. Var bare hjemme hos Ulrik innimellom i korte og noen litt lengre perioder i et og et halv år ca. Da bodde han hos mamma og pappa, og ei venninne gikk turer med han. Han hadde det fint hos dem, derfor valgte jeg å ikke omplassere han. Dessverre kom jeg meg aldri på valpekurs/kurs med han som jeg hadde tenkt siden jeg ble så syk.. I tillegg bodde det INGEN valper der mamma og pappa bor.. Så han hadde omgang med en voksen Golden og en Rottis mesteparten av den tiden.. :P

Så jeg tenker, hvis han omgås valper, om så bare for en liten spasertur så kan han kanskje venne seg til dem. Det er klart han er ivrig. han har da nesten aldri møtt noen.

Ang den valpen han rei på. Med en gang han kom bort til valpen så begynte han å ri, og med en gang han begynte så tok jeg han bort fra situasjonen. Og til slutt måtte vi levere fra oss valpen fordi det var uholdbart. Jeg lar ikke hunden min gjøre noenting som kan skade valpen eller som eier er imot. Tro meg, jeg lar ikke hunden min ri på valper!

Ja et godt råd det med båndet! Det var resten av innlegget jeg reagerte på.

Ikke angrip meg nå. Er det noe som er uklart, så vær vennlig å spør på en saklig måte.

Veldig off topic: hva menes det med dobbelpost? Skjønner ikke den jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig off topic: hva menes det med dobbelpost? Skjønner ikke den jeg.

det betyr at du legger to poster rett etter hverandre :P Om du ser under innleggene dine så ser du at det står redigering. Her kan du legge til litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, nå blir det vel furting her igjen, men det får bare stå sin prøve.

Jeg ville aldri møtt noen med en sånn hund med min valp for at de skulle trene på at han lærte å oppføre seg - samme hvor trygg den var, nettopp fordi jeg vil beholde akkurat det.. Jeg vil ikke la MIN valp oppleve noe kjipt og kanskje ekkelt, for at andre skal fikse på bikkjene sine. Sikkert kjipt gjort av meg, men min valp skal være min hund i 10-15 år fremover, og da legger jeg ting til rette for at min hund skal få det beste utgangspunktet.

Hvis han skal omgåes valper, får du få inn litt lydighet på han først. Dvs at han ALLTID kommer når du roper, at han ligger når du ber han om det, og at han gjør det til du sier at han får lov til å gjøre noe annet. Når du får inn såpass med lydighet, så vil du klare å kontrollere han rundt valper og, vil jeg tro.

Og ærlig talt, jenter.. Det skrives i ett innlegg:

Hm.. godt spørsmål. Han er vel bedre med dem vil jeg tro, men antageligvis ganske så gira på dem også :P

Det er akkurat det jeg trenger. Hunder som sier ifra til han. Han skjønner ikke hvor grensa går vett.. Bare overkjører disse små stakkars valpene/unghundene.. Han er besatt av valper tror jeg :P

Så kan dere virkelig ikke bli grinete fordi at folk tolker det som at dere vil at VALPEN skal si fra, når det skrives at det er akkurat det han trenger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan selvsagt bare svare for meg selv, men jeg har ikke tenkt å utsette hunden min for noe som skade den fysisk eller psykisk. Men jeg kan stille opp med en trygg valp hvis noen trenger å trene rundt valper. Ikke at noen hunder skal få herje vilt med valpen min. Ting kan skje i trygge omgivelser for min valp selv om en annen hund trenger å bli vant til og trene rundt valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
×
×
  • Opprett ny...