Slåssing – når en unghund blir angrepet…

[André]

Hvorfor behøve å se det fra den andre parten? Basically så SKAL ikke en løs hund få anledning til å fly på en hund i bånd, uansett hvor mye ene eieren synser om årsak.

Alfa og alfa - jeg har truffet noen få hunder som jeg personlig ville definert som alfaer, og de sørget ved sin blotte tilstedeværelse og utstråling for at det aldri BLE bråk - det var, såvidt jeg husker, ikke nødvendig for dem å fly på andre hunder for at disse hundene ikke skulle slåss; det var ingen som slåss nær disse hundene.

Derimot har jeg truffet mange vaktmestre, som ynder å gripe inn overfor andre hunder og ganske riktig sørger for at det blir litt fredeligere ja. Men at de er alfaer... hm, det er jeg neimenn ikke sikker på. Disse vaktmestrene kan, med litt manglende kontroll, bli ganske så ufine - og de gjør dette fordi de fremmer seg SELV, ikke av sitt hjertes godhet og sin sterke rettferdssans.

Ser du har en rottweilermiks, og i DEN rasen er det endel vaktmestre - en av dem som skriver MYE om det, er Normanna på Canis, som har skrevet mye om sin tidligere hunds trang til å "ordne opp", og at dette er ganske utbredt på rasen visstnok. Kall det vaktmester eller kall det herskesyk, men noe mer "edelt" enn det er det ikke i mine øyne.... og man skal passe på så det ikke utarter.

Bare for å få det sagt, da denne tråden likevel har seilet helt ut allerede...

For det første så er det nok ingen vaktmester jeg har her, jeg vet akkurat hva du mener når du beskriver dette begrepet.

Jeg har selv hatt en dober som var på den måten, og hva jeg har nå er noe heeeelt annet.

En ting jeg derimot valgte å ikke fortelle med en gang, for å kanskje vekke debatten litt, var at tispeskinnet her blir et troll når hun blir innbilltt drektig.

Da er det som om hun går inn i en slags mors-rolle ovenfor alt smått, og har en langt lavere toleranse ovenfor andre hunder.

Jeg var ikke klar over at hun var kommet så langt og at det ville komme i det hele (hun har sjelden hatt innbillt) da hun la den andre hunden på rygg.

Ja, jeg vet at jeg burde ha forventet at det kunne komme.

Normalen er at der hun går er det stort sett et haleheng av andre hunder som forfølger henne.

Andre tisper, større og eldre inkludert, har det med å pipe og sutre for de vil være med henne.

Hannhundene er blir derimot helt apekett i hennes nærvær, og ser visst på henne som det flotteste i hele verden.

Med sin selvsikkerhet ligger hun gjerne sprellende og dummer seg på rygg, selv om det er 10 andre hunder på samme sted.

Hun har med mange anledninger snudd og gått rolig i motsatt retning når en hel bøling med hunder kommer imot seg, og om en annen hund prøver å ri henne blir det stort sett ignorert.

Om det derimot er en kåt og ustyrlig hanne som klatrer bak der kommer det derimot et snerr, og hun vrir seg vekk.

En hanne som virkelig ikke gir henne fred, og som ikke tar hintet med det normale snerret hennes kan til slutt bli møtt med et langt dypere knurr. (dette skjer veldig sjelden)

Jeg har enda tilgode å se en hanne som ikke tar dette hintet.

Stort sett resulterer dette knurret med at hannen sitter pent på anstand.

Hunder som er urolig eller nærvøse har det med å bli tryggere og roligere rundt henne, og selv om de først kanskje er redd når de ser henne er det ikke lenge før hun får status som bestevenn.

Jeg har fått høre (mange ganger) at både jeg og bikkja har en beroligende atmosfære rundt oss, og vi blir jevnt over møtt med smil uansett hvor vi går.

Når jeg snakker til henne så er dette med normal eller lav stemme, og hun trenger sjelden noen irettesettelse.

Som valp ble hun oppdradd av en tidligere mishandlet hund som ikke tolererte noen form for aggressjon, hverken fra folk eller hunder.

I sin lek som valp ble hun tatt av han dersom hun ble for brutal med noen, og om noen var for brutal med henne så ble de tatt.

Dette har nok vist seg å bli sittende sammen med mange andre ting han lærte henne den gang da, og er nok en av grunnene til at hun er som hun er.

Det er som om ingen får lov til å være sint.

Hun har nok en del ting som lett kan misforstås av en del hundeeiere, men som jevnt over er godt forstått av ihvertfall sosialiserte hunder.

De som derimot er blitt lagt på rygg av henne er hunder som ikke har vært like god på språket, og som eieren selv gjerne innrømmer at de ikke har jobbet nok med. (selvsagt unntak her også, så ikke kommenter)

De få gangene dette skjer er det likevel nesten som om det er under rolige og kontrollerte forhold.

Jeg sier ikke her at jeg er noen fantastisk hundeeier, men en fantastisk hund er det faktisk jeg har.

Likevel er det sånn at uansett hvor grei en hund er, så KAN det skje et uhell.

At Xena la den tispa på rygg var i realiteten min og min feil alene, men det er bare enda et eksempel på det som bekrefter denne regelen.

Noen vaktmester kan jeg nok likevel ikke si meg enig at hun er...

[ida]

Jeg blir nesten litt rørt av forholdet du har til hunden din, Andrè. Syns det skinner igjennom at dere har det veldig bra sammen. Men husk at de fleste hundeeiere har det slik (forhåpentligvis). Det er jammen en haug med andre tisper som får en litt bissar atferd sånn et par måneder etter løpetiden, også.

Kom på ei tollertispe vi møtte ute på et vann for noen vintre siden. Den hadde virkelig en ekkel tilnærmingsform og Fibi valgte å trekke seg unna, dvs. stille seg bak meg, istedenfor å svare på tiltale fra denne ukjente tispa. Eieren sa litt stolt: "Hun er en alfatispe og må sette på plass andre tisper, skjønner du... " Jeg var så fornøyd med egen hund at jeg kostet på meg å nikke høflig, før jeg raskt forlot denne ekvipasjen. Eieren så en alfatispe. Jeg så en usikker tollerfrøken med fryktbaserte utfall. Rart det der, hvordan vi kan observere akkurat det samme og allikevel se helt forskjellige ting.

[André]

Jeg blir nesten litt rørt av forholdet du har til hunden din, Andrè. Syns det skinner igjennom at dere har det veldig bra sammen. Men husk at de fleste hundeeiere har det slik (forhåpentligvis). Det er jammen en haug med andre tisper som får en litt bissar atferd sånn et par måneder etter løpetiden, også.

Kom på ei tollertispe vi møtte ute på et vann for noen vintre siden. Den hadde virkelig en ekkel tilnærmingsform og Fibi valgte å trekke seg unna, dvs. stille seg bak meg, istedenfor å svare på tiltale fra denne ukjente tispa. Eieren sa litt stolt: "Hun er en alfatispe og må sette på plass andre tisper, skjønner du... " Jeg var så fornøyd med egen hund at jeg kostet på meg å nikke høflig, før jeg raskt forlot denne ekvipasjen. Eieren så en alfatispe. Jeg så en usikker tollerfrøken med fryktbaserte utfall. Rart det der, hvordan vi kan observere akkurat det samme og allikevel se helt forskjellige ting.

Ja, vi HAR det veldig fint.

Jeg ville ikke ha byttet henne med noen annen hund i hele verden.

Folk vi møter, både med og uten hund, vil ikke ha en hund som Xena, de vil ha HENNE...

Dette til tross for at jeg åpent og hemningsløst forteller hvordan hun kan være.

Forresten så har jeg også møtt eiere som omtaler tispa si som alfa, og da er det jammen rart at flere av dem begynner å sleike munnvikene til min Xena og blir som barn igjen.

Nei, DET var rart... Noe sånt har jeg aaaaaaldri sett før pleier ofte kommentaren bli da.

I mange tilfeller når vi møter hunder med litt unormal adferd, så pleier Xena å sette seg og ignorere dem totalt.

Om eierene da har tid til å stoppe, og dyret får roet seg ned en smule så snur gjerne Xena seg bort, gjesper og viser sin ikkefarlige ende.

Etter noen få minutter har hun nok en gang fått status som bestevenn.

Flere tispeeiere sier at dyret de har ikke går sammen med andre tisper, og at det da er rart at hun min skal være den store bestevennen.

Det at hun til tider føler for å legge noen på rygg er ikke på noen måte noe som skjer ofte heller.

Et par ganger i året er vel max, for dem som måtte tro noe annet...

[MariaN]

Vi var på hundetreff for noen uker siden. Det var en kastrert Ridgeback der på 2-3 år som HATER Diesel, for å si det mildt. Flere ganger tidligere har han prøvd å 'ta' Diesel. Ute forvarsel brøler han og prøver å komme imot oss..

Diesel har vært løs i nærheten av denne hunden en gang og han sprang glatt forbi med pinnen i munnen og andre hunder i hælene.. Føler han seg truet av Diesel? Noe må det jo være, siden min ignorerer han fullstendig og kaster ikke bort et sekund ved å se på han. De har kun sett på hverandre og aldri hatt øyenkonktakt. Hvertfall...

Diesel stod å så på kjæresten sin som lekte seg. Han fikk ikke være løs da det var et par hannhunder der. PLUTSELIG hørte jeg et brrrøl og jeg så ridgebacken komme imot oss. Den slet seg fra eieren sin og uten forvarsel(forutenom dette brølet)kom han rett på Diesel.

Jeg ropte at hun måtte komme å ta den forp*** bikkja si!

Jeg var faktisk så dum at jeg prøvde å sparke unna bikkja(ikke hardt såklart). Men den kan jo tro at det er hunden som gjør motstand og bli enda mer hissig på pga det, så jeg stoppet og prøvde å dra unna min slik at de fikk tak i (u)dyret. Ikke nok med at han hadde tennene over hele Diesel, men jeg måtte jo passe mine egne foter også. Var et par tannebisser borti fotene mine.

Hehe, skulle tro det varte i en hel evighe.. men det tok sin tid før de fikk kontroll over Ridgen.

Jeg var så sint at jeg holdt på å koooke over! Der står hun med ei stor bikkje med flexibånd som hun VET vil ta bikkja mi.

Ja, ja, kampen var over og jeg var illsint. Min dårlige dag ble straks værre da hun IKKE sa et kløyva ord. Hun ba ikke en gang om unnskyldning! Jeg gikk derifra skjelvende og måtte nesten ta meg en dram da jeg kom hjem for å roe nervene

Hadde min hund slitt seg fra meg/vært løs og angrepet en annen hund hadde jeg lagt meg laaangflat. Gitt de tlfnr mitt, tilby meg å betale evt dyrelegeregning.

Heldigvis ble det ikke ei skramme på han. Mange hunder blir jo agressive og antihannhund etter en slik episode. Jeg håper ikke min slår ut negativt på dette senere

Er det noen som vet HVORFOR denne hunden angrep?

Om vedkommede leser dette så håper jeg du skjemmes og faktisk ber om unnskyldning !

Det er utrolig trist for alle parter når en hund angriper. Det er jo det siste en hundeeier vil skal skje.. men når det skjer så er det eierens plikt i å ordne opp.

Jeg er ikke av den typen som anmelder en slik sak (mange gjør jo det), men skjer det igjen så kommer jeg nok til å forteller hva jeg mener om den bikkja hvertfall!

[jaktlykke]

Av og til skjønner jeg meg ikke på folk...

Jeg var på sporprøve for litt siden og der hørte jeg en hund som knurra og ble mer og mer irritert over noe. Jeg reiste meg fra benken der jeg satt og kikka for å se hva det var som skjedde, og der ser jeg en fyr som står med ungtispa si ca. 50 cm fra ei bundet tispe. Eieren var ikke der akkurat da (var på toalettet). Hun er tydelig irritert i varmen og vil ikke ha denne jyplingen i fjeset sitt. Men hva gjør eieren til unghunden? Han bryr seg ikke i det hele tatt men bare blir stående kloss i mens unghunden hans snuser og virrer rundt tispa.

Ikke vet jeg - men hadde det vært min hund så hadde jeg flytta meg ille fort. Jeg gikk bort og sa til ham at han burde flytte seg men det gjorde han ikke...

[akela]

Det er vel kanskje en grunn til at ridgebacken var kastrert i utgangspunktet? Har den problemer med andre hannhunder, så kan sikkert en spretten ung belger som bare ignorerer den og løper rundt være... som et rødt flagg.

Endel hannhundaggressive hunder er jo "overnøye", de tåler mindre enn normalen. Kjente en som holdt fred så lenge de andre hundene var rolige, da gikk alt fint - men løp de... da var det gjort, det ble ikke tolerert.

Det kan jo også være at hunden ønsker å dominere din, at den vil herske... og ikke fikser å bli ignorert av en hund som leker og har det gøy. Og det er jo greit nok - så lenge eier bruker hodet. Slike hunder har ikke godt av å stå og jazze seg opp og se på "fienden", da burde de gå seg en runde istedet for at hunden blir stående og "fiksere" på din... og så burde de jo klare å holde den, da. Det er liksom krav én...

Alle hunder kan ikke være venner, og derfor må eierne ta ansvar. Er denne eieren så dum, så får du prøve å beskytte din - ha den i bilen til ridgebackeieren går, for eksempel.

Det som Jaktlykke beskriver, er alltid like festlig - eiere som mener "min er jo snill", og som nærmest later til å ønske å bevise det, eller bare synes andre hunder er dumme som ikke er "like snille". Så en dame med hund i bånd gå forbi en bil med en hund inni, hunden inni bilen holdt fred helt til den andre hunden begynte å snuse og hoppe opp mot bilen - fordi den var nysgjerrig på den andre hunden. Når denne hunden da "satt" i ruten, så ble eier nærmest stående og se på og la sin hund hoppe rundt utenfor.

Man kan begynne å lure...

Det var et eksempel som en eller annen kjent hundetrener fortalte... om denne "utagerende hunden" som var på kurs, og som ikke fikset at det var andre hunder nærværende, helt til det kom frem at under stolen til en av de andre lå den en border collie og nistirret og nistirret... uten å være høflig men tvert imot ganske provoserende... men stille som en mus, "så den gjorde jo ikke noe galt". Det enkleste da var å be bordercollien legge seg andre veien, så senket freden og roen seg over det hele.

[Linda Marie]

Alfa og alfa - jeg har truffet noen få hunder som jeg personlig ville definert som alfaer, og de sørget ved sin blotte tilstedeværelse og utstråling for at det aldri BLE bråk - det var, såvidt jeg husker, ikke nødvendig for dem å fly på andre hunder for at disse hundene ikke skulle slåss; det var ingen som slåss nær disse hundene.

Har også hatt gleden av å møte slike hunder. Og disse er det få av! De kan roe ned en situasjon ved bare å være tilstede. Golden Retriver hannen (død av alderdom) til min svigermor var slik. Et blikk var nok.

En alfahund skal IKKE måtte angripe en hund for å vise sitt ledeskap.

[MariaN]

Det er vel kanskje en grunn til at ridgebacken var kastrert i utgangspunktet? Har den problemer med andre hannhunder, så kan sikkert en spretten ung belger som bare ignorerer den og løper rundt være... som et rødt flagg.

Det kan jo også være at hunden ønsker å dominere din, at den vil herske... og ikke fikser å bli ignorert av en hund som leker og har det gøy. Og det er jo greit nok - så lenge eier bruker hodet. Slike hunder har ikke godt av å stå og jazze seg opp og se på "fienden", da burde de gå seg en runde istedet for at hunden blir stående og "fiksere" på din... og så burde de jo klare å holde den, da. Det er liksom krav én...

Nå er jeg ikke helt sikker, men jeg mener å huske at han var veldig ivrig når det var løpertid på gang.

Jeg klikker(inni meg) nærmest hvis min er så intenst og skal KUN stå å se på feks kjæresten sin som leker med andre hunder. Han er bare fokusert på henne. Da benytter vi muligheten til å trene på kontakt og gå fint med kontakt. Jeg hadde hvertfall ikke orka å vært der hvis jeg viste at hunden min kom til å benytte enhver anledning til å sloss. Han får heller ikke lov til å hisse seg selv om slik som denne har gjort mange ganger.

Hvorfor vil ikke Diesel ta igjen på denne? Hvorfor denne ignoreringen? Er det fordi han tror/vet at han er mye sterkere, og ridgen er kastrert ? Eller er det fordi den andre er mye sterkere og Diesel tørr ikke prøve seg?

[Jan1991]

Nei. for all del ikke finn på å gå inn med hendene. Har prøvd å få vekk ein hund med hendene, d endte med at jeg fikk bittskader og pensilinkur. Hadde nok gjort d samme som deg neste gang vi blir angrepet på tur(håper på og slippe mer av d)

[MariaN]

Tror det er en refleks å prøve å skille hundene når de ryker sammen.

[Maritaa]

Hadde helt klart gjort det samme som deg. Var en dachs (vet ikke hvordan det skrives jeg) som kom løpende bort til meg og Aron på trening. Hun glefset til Aron så han hylte noe forferdelig. Tispen gidde seg ikke, og skulle bite mer. Jeg skulle dytte henne bort fra hunden min med hendene og hun var sånn 1 mm fra å bite meg (dumme meg ja, aldri bruke hendene), fikk henne ikke bort, så det endte med at jeg måtte sparke henne bort.

Senere på treningen, angrep hun en BC og en annen mindre hund. Nå er hun avlivt på angstbiting. Og jammen meg er det godt. Nå har vi sluttet på disse treningene, pga den hunden, så det blir ikke akktuelt å begynne igjen, men greit at hunden er borte. For alle parter. Synes du taklet situasjonen bra jeg

[Vala]

Hvorfor vil ikke Diesel ta igjen på denne? Hvorfor denne ignoreringen? Er det fordi han tror/vet at han er mye sterkere, og ridgen er kastrert ? Eller er det fordi den andre er mye sterkere og Diesel tørr ikke prøve seg?

Jeg ville bare ha slått meg til ro med at Diesel prøver å dempe denne andre hunden med ignorering. Det gjør Soffen selv så fort det er en han merker klikker på ham (og så lenge Soffen ikke klikker tilbake).

Men er det bare din pels den forsøker å ta eller alle andre hannhunder? Hvis det bare er din pels, så er det vel strengt tatt ikke tale om noe annet enn at den ikke tåler trynet på din hund. Har vært borti lignende før..

[MariaN]

Jeg mener jeg ble fortalt at han har oppført seg lignende til andre hunder. Vet den har lekt med en stor (kastrert) hannhund uten problem, og det er kun Diesel han vil ta på disse hundetreffene. Der er det jo en del hannhunder (mest små).

[KristinG]

Så: hva hadde dere gjort?? –gode tips?

jeg kan godt si hva jeg gjorde: Jeg sparket til boxeren tre ganger såpass hardt at han stoppet opp.

Jeg hadde gjort akkurat det samme, uten fnugg av dårlig samvittighet.

[Nokia]

Jeg hadde gjort akkurat det samme, uten fnugg av dårlig samvittighet.

Henger meg på den der tror jeg. Nå har jeg jo ikke hund lengre, men tror (og håper..) jeg ville gjort det samme dersom jeg var til stede da hunden vi hadde ble angrepet rett utafor døra her.. Ikke nok med at hun ble bitt halvt ihjel av en hund som var dobbelt så stor som henne selv, hun måtte bli løftet opp i lufta etter halsbåndet også, for å slipppe unna... Jeg mener, kan nesten være det samme hva man gjør bare det ikke går enda mer utover hunden som blir angrepet... Får fortsatt, etter 2 år, lyst å slå ihjel den fordømte hunden hver gang jeg ser den (ikke at det er så ofte lengre), såå.. ja.

[Linevh]

Akkurat dette skjedde med min basenji. Den ble angripet av en diger hund, da den var en liten valp. Men det jeg gjorde var når den tok et nytt tak, dro jeg hunden min opp etter båndet og løftet ham opp. Dermed var slåsskampen over

Men han ble temmelig skremt. Og dette kan også være årsaken til aggressivitet senere i livet hans.

[Maren]

det er ille at små valper blir angrepet av større hunder.

dette skrev mamma på canis:

I dag var jeg ute å gikk tur med min 6 mnd tispe. Vi bor langt ute på landet og gikk på en tursti (offentlig), som går like inntil et gårdstun. Når vi passerer, kommer to store hunder stormende ut av en åpen utgangsdør. Den første virker som den kun vil hilse, men tispen som kom sist, kom i en forrykende fart mot oss. Bjeffende. Ting skjedde så fort at jeg ikke rakk å løfte opp valpen min. Hunden som angrep kastet seg over valpen og "filleristet" henne på bakken. Jeg hylte, skrek, dro i halen, øra og sparket mot brystkassa. Valpen min hylte av skrekk, bæsjet på seg og jeg trodde minst at hun døde. Til slutt stoppet det, men hunden virket fremdeles truende på oss. Jeg ropte og ropte på om evt noen eiere kunne komme. Til slutt kom en herremann ut og lurte på hva som hadde skjedd.

Jeg fortalte han alt, og svaret jeg fikk var at så lenge hunden var på hans tomt, kunne den gå løs. (Dette skjedde vel 2 meter utenfor "tomten") Og så lenge ikke bikkja mi var dau eller alvorlig skadet var det vel jeg som var helt gæærn ! Jeg var bare hysterisk og gal. Og han hadde jo ikke hverken sett eller hørt noe, forresten så hadde den bikkja aldri bitt noen før, så dette måtte jeg ha funnet på.

Jeg har snakket med vet i kveld. Valpen har kun noen små rift, som ikke trengs å sys. Et blodskutt øye og litt hevelse over krysset. Vi skal inn for å få antibiotika i morgen, og sjekke nøyere.

Valpen er tydelig påvirket av dette, nervøs og sover veldig dyp og mye.

Jeg snakket med samboeren til eieren etter en stund, og hun sa at dersom jeg anmeldte dette, ville politiet helt sikker avlive hunden (amstaff). Og dette var jo babyen hennes. Det ville jeg vel ikke, for hun hadde jo aldri bitt før. Og dersom hunden hadde villet drepe valpen min, så hadde den vel gjort det.

[Kathja]

Synd at slikt skal skje.Eier som påstår bikkja er snill men går til angrep.Hadde boxern virkelig vært aggressiv hadde vel valpen fått større skader.Men man ser jo ikke de psykiske skadene fullstending før etter en stund.

Zhigan ble tatt av en blandingshund da han var 3.5 måned.Noe som irriterte meg grønn ,var den duste kjærringa som kom bort til meg og spurte om vovvene kunne leke.Jeg spurte selvfølgelig om hennes hannhund var snill mot valper,da jeg ikke ønsket noen dårlige opplevelser.Joooo han er såå snill smalt det fra skræmslet.Så vi slapp da begge bikkjene og det så ut til å gå bra.De hoppet og løp litt rundt men så plutselig satt kjøtern i nakken på valpen min.Jeg banna høyt og gikk rett bort til bikkjene.Kjøtern hadde godt tak i nakke skinnet til valpen som hylte og tissa seg helt ut.Kjærringskremselet bare stod og hylte til sin uten å prøve å få han vekk.Så jeg tok tak i kjøtern på skuldrene og rompa etter pelsen og kasta han på kjærringa så både hu og bikkjefaan havna i snøgrøfta.

Satt meg rolig ned hos valpen,uten ord sjekket jeg pels,bein og kroppen.Han hadde bitehull i nakken men ingen større problemer. Snudde meg mot kjærringa og fortalte hva jeg mente om saken og spurte : Er du sikker på at den drittbikkja er snill mot valper fortsatt?? Hun presterte da å fortelle meg at hunden hadde angrepet flere hunder,deriblandt en annen valp noen år tilbake.Hva F??? Hun trodde jo at den var snill nå..fordi den hadde fylt 6år. Er det mulig?

Det jeg ikke hadde sett var at alle unga hadde kommet fra skolen og minst 12-14 stykk barn stod rundt og hadde sett hele opptrinnet.Inkludert mine 2 barn som stod og gråt av redsel.Å se en voksen hund angripe en valp er sterkt for voksne ,så jeg skjønner unga var redde. Kjærringa trippa vekk med dyret sitt,type fornermet og med snø i nakken.

Zhigan har etter den opplevelsen vært veldig skeptisk mot fremmede hunder.Ikke ble det bedre av at han ble tatt som 9mnd gammel ungutt av en løs Rottis..SUkk hva flaten skal en 16 åring på tur med ei lånt bikkje hu ikke klarte å holde igjen eller hadde bånd på.

Pr. i dag sliter Zhigan i møte med fremmede hunder,men vi som eiere har lært masse.Nå går det mest i å ignorere andre og få han rolig.Utrolig bedring men det har tatt lang tid.

Bikkjer uansett størrelse som angriper andre burde det ha vært konstant båndtvang på + at eiere burde mental testes.Fordi de selv ikke fatter at deres lille snuppeluppetuppe vovve kan bite andre..snøøøft..

Så til ditt spørsmål..Jeg hadde vel regert ca på samme måte. Ville i alle fall fått skilt hundene og forklart eier at selv om de opprinnelig VAR på hans tomt,så ble hunden din angrepet utenfor..båndtvang ...

[Decarabia]

Jeg hadde reagert som deg tenker jeg. Bare for å redde min egen hund. Har til en viss grad vært borti det samme med min første dalmis. Men da var både rottweileren på pensjonatet og dalmisen min løse. Dalmisen var 4 mnd gammel på det tidspunktet. Uten forvarsle går rottisen til angrep på dalmisen som lå på gresset og koste seg. Etter dette var dalmisen min redd andre hunder og angrep dem hvis de kom for nærme og virket truende fra dalmisen sin side.

Så etter det gikk hun kun i bånd eller løs med hunder som ignorerte henne, da på et sperret område. Året før hun døde kunne hun leke med andre hunder, så sant de ikke var dominerende eller innpåslitne.

Etter 2 år på et pensjonat har jeg vært borti mange hunderaser og mange forskjellige individer, og fått en del erfaringer og aha opplevelser. Jeg har sett mye negativt og mye mer positivt; hanner som har lekt utmerket sammen, samme hva slags alder de er i, hanner som har lekt godt sammen i flere dager for så å denge løs på hverandre, tisper som har vært værre enn hannhundene til å sloss osv. Så masse forskjellige opplevelser. Jeg vil nå si at skal man erfare forskjellige ting bør man jobbe på et pensjonat.

Noen hunder er dominante, noen hunder er redde og går til angrep av den grunn, noen bryr seg ikke, noen virker dempende på andre, noen skiller andre, noen tar ledelsen på en grei måte, noen underkaster seg osv. Samme hva slags rase. Selv "farlige" raser som rettweiler, mastiffer osv er helt forskjellige individuelt.

Den siste dalmisen i hus hun ser rart på hunder som angriper. Hun har selv blitt angrepet. Hun satt på gulvet og så på meg, uten forvarsel går en hund løs på henne bakfra. Heldigvis er psyken hennes såpass sterk at hun bryr seg ikke det døyt. Hun elsker fortsatt andre hunder. Men nå må jeg bare lære henne at hun ikke kan hilse på alle hunder, ikke alle som liker prikker:P En dag kan hun treffe på en hund som virkelig tar igjen.

[trps]

Når man har tatt i mot kjefta - kan man jo avslutte seansen ved å forlange å få eierens telfonnr, fordi man vil ha betalt veterinærutgiftene dersom bittet skulle kreve stell i ettertid.

Det setter ting på plass angående ansvarsforhold. Vanligvis legger jo folk seg jo flate og tilbyr dette selv dersom uhellet skulle være ute - ens egen hund er løs - og kommer til å bite - uansett hvilken hund som har "skyld".

Det er i grunnen merkelig at forsikringsselskapene ikke har utarbeidet skademeldinger for slikt bruk - når man f.eks har ansvarforsikring for hunden.

[Mud]

Så: hva hadde dere gjort?? –gode tips?

jeg kan godt si hva jeg gjorde: Jeg sparket til boxeren tre ganger såpass hardt at han stoppet opp. Da først våknet eieren til liv – og begynte å kjefte på meg og mente jeg burde:

- sluppet båndet og latt hundene ordne opp

- gått inn med hendene

- lært meg litt hundepsykologi

- aldri hatt hund

for egen del har jeg ikke spesielt dårlig samvittighet – og kommer sikkert til å være like kontant/ brutal(??) hvis det skjer igjen…men hyggelig er det jo ikke...

Jeg ville gjort som jeg vanligvis gjør. Løsnet båndet fra min hund i det den andre hunden nærmet seg, holdt han i ro til den andre hunden var borte og snuste. Og så i di få sekundene den andre hunden måler min hund, ville jeg koblet opp den andre hunden med båndet til Loke. Voila, problem solved. Min konfliktskye hund er løs og den andre jeg ikke kjenner er i bånd og under kontroll. Er det ikke et alternativ å slippe loke løs pga trafikk, så tar jeg den andre i halsbåndet i det den er borte hos oss og holder di unna hverandre til jeg ser den er trygg.

Min erfaring er at selv de galeste slosskjempene stopper opp og måler den andre hunden i noen sekunder før det smeller, og jeg handler heller da enn å se ann hvordan dette går.

Men som oftest får jeg di unna ved å stille meg forann Loke, gjøre meg stor og skummel og be di pelle seg hjem.

[Leffy]

Det med bandet der loke var genialt.. Har ikke tenkt på en gang jeg. Ikke har jeg vært utsatt for noe sånt heller.

Mora til kompisen sin var ute og jogget med hunden sin så kom det en amstaff og angrep bikkja helt uten videre. Var umulig og få skilt dem. Amstaffen hadde grep om hunden hennes og ville ikke slippe uansett hva du gjorde med den. Hu er ikke redd hunder i det hele tatt uansett hva det er for noe, og ganske bestemt er a også så da ingenting fungerte plasserte hu henda rundt snuta på amstaffen så den ikke fikk puste og da slapp bikkja!

Nå skal henger ikke jeg ut noe raser her, men uansett om det hadde vært en amstaff, puddel, labrador, rottweiler osv så ville jeg nok ha reagert med beina først regner jeg med. Stått og se på hadde jeg iallefal ikke gjort. Og gå inn med hendene og prøve og skille dem er en stor fare for deg også.

Hadde to border collie hanner som gikk på hverandre hjemme, ene var våres og en annen vi skulle passe, brukte bare et kosteskaft og slo på bikkjene og da ga de seg.

Og da det gjelder bånd så mener jeg det at folk som ikke har kontroll på bikkjene sine uansett om de er snille som lam skal bruke bånd. Og da det er båndtvang så er det båndtvang... Så enkelt og greit er det!

Står vel også her:

Alminnelige regler om sikring av hund. Vilkår for å la hund være løs

Hunder kan være løse bare når de

a) blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller

b) er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel.

Dette gjelder vel uten om båndtvangreglen!

[Ganzie]

For tre år siden ble min drektige sheltietispe angrepet av en dobermantispe.

Vi bodde på en stall, og stalleieren eide en trivelig dobbermantispe. Hun og Ganzie var svært gode venner, og bodde under samme tak i perioder.

En dag kom vi hjem fra butikken,Ganzie går i bånd og alt er bare fint. Så ser jeg i øyekroken en dobermann kommer tuslende mot oss.

Ingenting på kroppsspråket til denne hunden sier noe annet enn at hun er vennlig.

Uten en lyd går doberen til angrep på Ganzie. den griper henne resolutt i strupen, løfter henne opp og fillerister henne. Ganzie hyler i skrekk, før det hun blir helt stille.

jeg får panikk, og sparker doberen fire-fem ganger i bryst/buk med all den kraft jeg greier å oppvise.

Doberen slipper, og stikker.

Ganzie ligger helt stille igjen på bakken.

I to grusomme sekunder tror jeg at min beste venn i verden er død.

Men så hører jeg klynikng, og jeg skjønner at hun har hatt englevakt.

Hun kom fra episoden med mindre fysiske skader. et minimalt rift i et øre, og noen småsår i halsen. I tillegg aborterte hun som følge av denne episoden. Til alt hell har hun en diiger pelsmanke, og så hadde hun sele på seg. Det er nok dette som har reddet henne.

De psykiske sårene ble derimot mye dypere.

Hun utviklet fryktaggresjon mot hunder (angrep er det beste forsvar) og hun ble livredd alt og alle.

etter tre år kan vi endelig møte hunder på normal måte, men hun er ikke den Ganzie'n jeg hadde før dette skjedde.

Dette er vel noe av det verste en hundeeier kan oppleve.

Jeg fikk Ganzie inn i huset, og sjekket sår, før jeg gikk rett uti stallen for å finne hundeeieren. (jeg hadde jo allerede skjønt at det ikke var stalleierens doberman som angrep)

Det viste seg at en av hesteeierne hadde tatt med seg en dobbertispe som h*n passet.

Denne hunden hadde tidligere angrepet små hunder, og hun hadde i tillegg bitt ungen til h*n som passet hunden.

På tross av at h*n vet at hunden angriper andre hunder, og er utrygg mot unger, så slipper h*n løs bikkja, der h*n VET at det bor andre hunder og det er masse unger i området

Vedkommede som passet hunden, og dermed var ansvarlig for den, ble anmeldt.

En uke senere flyttet h*n hesten til en annen stall, og hunden ble til sist avlivet.

i blant blir jeg skremt av mangelen på sunn fornuft hos folk.