Gå til innhold
Hundesonen.no

Keela er blitt så hard mot katten.


Car00line

Recommended Posts

Jeg har en valp på 12 uker som er blitt skikkelig harhendt med pusen vår som er 1 år.

Hun vet hva jeg mener med Nei! men hun lyer ikke!

Hvordan lærer jeg henne at Nei er Nei..?

Har prøvt med godbit foran henne, og så si nei viss hun prøver å ta den, og hun lyer da..

andre metoder?

Edit: Mer beskrivende tittel. Mod Raksha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp på 12 uker som er blitt skikkelig harhendt med pusen vår som er 1 år.

Hun vet hva jeg mener med Nei! men hun lyer ikke!

Hvordan lærer jeg henne at Nei er Nei..?

Har prøvt med godbit foran henne, og så si nei viss hun prøver å ta den, og hun lyer da..

andre metoder?

Hun vet jo ikke hva nei betyr :lol: Jeg tror det enkleste er å holde katten og valpen adskilt inntil valpen klarer å kontrollere seg mer. Pass på at pusen har et sted som valpen ikke når frem til slik at den får vært i fred. Og når valpen får litt mer kontroll og greier å opprettholde konsentrasjonen så er det litt enklere for den å generalisere "nei".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vi i samme situasjon, valp på 13 uker og katt på 1 år. Veeeldig tolerant kastrat, og valp som ble konge på haugen rundt 11-12 uker. Han er plutselig blitt kjempehard med katten, som ikke tar igjen selv.

Jeg har brukt ei ukes tid på å få bukt med det. Og varierer reaksjonen litt avhengig av situasjonen. Stilte meg fysisk imellom dem slik som hundemor ville gjort i begynnelsen. Katten stikker ikke av, og det gjør det jo lett å kontrollere situasjonen. Valpen får lov til å leke med pus når han er myk i kjeften. Blir han for voldsom går jeg imellom igjen, og et par ganger har jeg knurret litt også. Men er veldig forsiktig med sånt, vil ikke at valpen skal miste tillit til meg.

Siden katten ikke stikker så blir det lite jakt her i huset. Men når det skjer, og valpen hele tiden vil renne etter pus setter jeg han i valpebingen til han er rolig. (et minutt kanskje) Det fungerer fint.

Jeg har lært valpen "nei" slik som du beskriver, men bruker det ikke i situasjoner der jeg vet han absolutt ikke ønsker å lyde. Da ødelegger jeg for oss. Så "nei" bruker jeg bare som en slags innlæring når jeg fysisk går mellom for å skille dyrene for eksempel. I en helt normal tone. Jeg forventer ikke at han skal lyde "nei"/"stopp" som han lyder navnet sitt, enda.

Som regel holder det nå at jeg roper valpen til meg når han er litt hard med pus. Han kommer faktisk som en pil, og får selvfølgelig masse kos og skryt. Tar vi en liten runde med klikkeren da, eller en morsom leke, er pus glemt. Så en blanding mellom å varsle at du ikke liker det hun gjør med pus, og å tilby noe annet morsomt som er tillatt tror jeg er løsningen.

Og vær tålmodig. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp på 12 uker som er blitt skikkelig harhendt med pusen vår som er 1 år.

Hun vet hva jeg mener med Nei! men hun lyer ikke!

Hvordan lærer jeg henne at Nei er Nei..?

Har prøvt med godbit foran henne, og så si nei viss hun prøver å ta den, og hun lyer da..

andre metoder?

Jeg vil tørre å påstå slik som de andre her; at valpen din forstår ikke ordet nei ennå.

Jeg ville bare sørget for at katten har et sted der den kan hoppe opp å få være i fred fra bikkja. Når det blir for mye mas, ville jeg rett og slett bare sluppet ut katta.

Jeg ville ikke begynt å kjefte på valpen fordi den er intressert i katten.

NEI kommandoen ville jeg ikke ha brukt før han gjør noe han absolutt ikke får lov til.

Jeg skjønte ikke helt det der med at du bruker godbil når du trener i neien.

Kan du utdype ltt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei :lol:

Fikk vite at jeg kunne legge en godbit foran henne og si nei når hun prøvte å ta den.

Og lære henne nei på den måten. Så da har jeg prøvt det, men føler ikke det var særlig vellykket :lol:

Hvordan skal jeg lære henne nei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei ;)

Fikk vite at jeg kunne legge en godbit foran henne og si nei når hun prøvte å ta den.

Og lære henne nei på den måten. Så da har jeg prøvt det, men føler ikke det var særlig vellykket :P

Hvordan skal jeg lære henne nei?

Jeg har også gjort det på den måten, med en liten vri. Jeg får valpen i sitt foran meg, holder en hånd foran brystet hans og en godbit i den andre. Viser han godbiten, og i det jeg legger den på gulvet sier jeg sakte "nei". I det jeg slipper godbiten med hånden lager jeg "pekefinger" og fører fingeren mot øynene mine. I begynnelsen får valpen godbiten bare han sitter stille et bittelite øyeblikk og ser på godbiten. (Den ene hånden foran brystet sørger for at han ikke kommer bort til den.) Men etter et par runder følger valpen fingeren mot øynene mine istedet for å streve for å komme til godbiten. Med én gang han ser meg i øynene sier jeg blidt "versågod" og lar han ta godbiten. Det tok bare et par dager med noen få økter før valpen møtte blikket mitt når jeg sa "nei". Det gjør han så og si konsekvent nå, og venter på hva jeg kommer til å gjøre. Da kan jeg for eksempel rope han til meg og rose når han kommer. Men vi leker bare med "nei" enda, jeg vil ikke ødelegge kommandoen ved å kreve for mye av han. For eksempel når han jager pusen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, katten har jo god nok plass å hoppa opp på, men hun er ikke redd eller springer...

Hun bare går rolig, å småjogger litt viss hun ser Keela nermer seg.

Så når Keela har heve seg over henne, ligger katten på ryggen å bare ligger der med armene utstrakt uten å gjør noe annet enn å mjaue.. ;)

(Men vi har en dum katt... :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, katten har jo god nok plass å hoppa opp på, men hun er ikke redd eller springer...

Hun bare går rolig, å småjogger litt viss hun ser Keela nermer seg.

Så når Keela har heve seg over henne, ligger katten på ryggen å bare ligger der med armene utstrakt uten å gjør noe annet enn å mjaue.. :wub:

(Men vi har en dum katt... :) )

Ligger det til alderen eller? Katten vår er klin lik. :ahappy: Men jeg tror ikke han er dum, mer det at han hever seg over den lille jyplingen (dog ikke bokstavelig) og ikke gidder å bruke energi på sånt valpetull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe^^

Men hun drømmer sikkert bare..kanskje jeg er litt overtroisk eller hva jeg skal kalle det :ahappy:

Jeg spør dyrlegen jeg, men siden hun ikke har noe vondt eller noen ting, så kan det ikke være så farlig.

Sikkert drømme sikkert bare veldi heftig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det også en katt med i bildet, men her er ikke katta Sammy's leke. Så fort Sammy blir for hardhent så løfter Schnappi (katta) poten. Fortsetter Sammy da så får han seg et dask i ansiktet, uten klør selvfølgelig;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OK - her er en setting jeg har vært i mange ganger........... :rolleyes:

Jeg har hatt hund siden jeg flyttet for meg selv for innmari mange år siden, og jeg har alltid hatt katt samtidig. Nå har jeg rett nok ikke hatt små valper og katter regelmessig før de siste 8 årene, men litt erfaring har de jo.

Jeg redder katten KUN når det er krise, dvs. når jeg ser at katten ikke har sjans til å komme seg løs fra utysket av en valp.

Vi har en setting her hjemme nå - lille Noah er snart 9 uker, og han har lært av terrierdyret at katter bør knøvles - han er skikkelig stygg med dem, men kattene kan gå unna. Månsen vår liker behandlingen og oppsøker valpen selv, hunkatten Linepus løper unna når hun får nok og utekatten Frøken gir dem bank om de prøver seg.

Jeg bruker aldri nei jeg da, blir det for mye for katten fjerner jeg katten - dvs. jeg slipper katten ut - eventuelt hiver valpen ut på verandaen så han kan rase av seg litt steam der, samtidig sier jeg "sniiiiillll" - allerede nå får jeg fin respons på det - han milder i behandlingen og leken kan fortsette. Og alt jeg har gjort er å fjerne en av dem fra settingen når det har blitt for mye.

Når det gjelder innlæring av nei så er metoden med godbit på gulvet veldig bra den, men valpen skal aldri få den godbiten som belønning, belønningen skal komme fra hånden når valpen tar blikk-kontakt - så fjerner man godbiten på gulvet og gjør det en gang til. Den skal aldri få "værsågod" for så å få den til slutt allikevel.

En annen metode er å kremte litt og så belønne valpen med godbit når den bråkikker bort for å sjekke hva du driver med når du kremter..........

Vi har ikke lært inn nei her enda, det holder med ett "eh eh" - og jeg håper det fortsetter sånn........ vel, i alle fall så sier jeg bare eh eh når jeg vet han vil respondere på det. Er han "bortreist" tar jeg han bare ut av settingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...