Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt forhold til 17-mai


Symra&Pippin

Recommended Posts

Guest Gråtass

Vanligvis så innviterer vi noen få venner på mat utpå ettermiddagen. Enten grilling eller koldtbord ( i år ble det koldtbord). Så på formiddagen blir det en kombo-tur med hester og bikkjer. Går ikke i tog eller er på felles arrangementer fordi jeg er alt for usosial og trøtt om morgenen :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes i grunn 17.mai er en kjempefin dag jeg, og jeg synes det er storveis å se så mange festkledde mennesker. Bare det å titte på forskjellige bunader er gøy synes jeg, og spesielt enkelte kjekkaser i nikkers... :lol:

Familien min og familien til pappa's fetter har i mange mange år hatt tradisjon med å gå på Gamle Rådhus og spise middag. Utroooolig god mat (asparges med Hollandais er standart forrett, og jeg gleder meg til den hvert år).

Før det ble hund i heimen, var det som regel tur i sentrum før middag, og ut eller hjem til venner på kvelden. Etter at hunden kom i hus har det stort sett vært skogtur på dagen, middag og en pubtur, for så å vende nesa hjem igjen til hunden. Alltid en veldig, veldig hyggelig dag...

I år ble utgikk Gamle Rådhus fordi farfar døde på onsdag. Det ble i stedet god mat hjemme hos farmor sammen med den nærmeste familien. Veldig hyggelig og litt mer "passende" med tanke på situasjonen. Ett veldig tomrom uten farfar selvfølgelig, men godt å være sammen, ha det hyggelig og minnes verdens beste farfar...

Dagen din hørtes utrolig koselig ut, til tross for omstendighetene... Din farmor satte nok stor pris på å ha den nærmeste familie hos seg, og farfar ville nok også at dere skulle ha en fantastisk dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, mitt forhold vanligvis er rimelig udramatisk! Det er finere klær, gå i tog, spise kake, is og drikke kaffe. Synge litt sanger (noen står man til andre ikke) mens man som regel mimer til de fleste når en kommer til vers to, tre, fire og fem :S

Idag var det dugnad. Tøtto sin klasse har iår ansvaret så vi har forberedt dagen og stått på hode i dugnader fra igår til idag. MEN, alt i alt så er jeg veldig fornøyd med både oppmøte og atmosfæren.

Norges bursdag er en fin dag. Det skal den være for alle, ikke bare barna.

EDIT: glemte jo helt!!

Vi ble plutselig invitert på middag hos min mor. Deilig laksemiddag! Med dessert. Men det morsomste av alt er vi plutselig (jeg husker ikke årsaken) ble sittende med hennes krystallglass.... Tror det var min mor som startet det hele "krystall= lyd.." så vi forsøkte å lage lyd. Og vi fikk det faktisk til, og før vi visst ordet av det så hadde vi sittet ved bordet i tre timer, tre letter fnisete hunnkjønn med eks antall glass foran seg! Tok opp deler av seansen også. Har satt inn den lengste som min nye ringetone på mobilen! Jeg vil anta at folk blir sprø av glass"syngingen" men så er det ingen som har dens like :lol:

Skulle ønske det gikk an å legge inn lydspor på sonen.Godt mulig at det går an.. men aner liksom ikke hvordan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

17 Mai er jeg som oftest fyllasjuk og ligger og sover... :)

Jeg har aldri vært noe glad i 17 Mai, syns det blir så masete og kjedelig. Før var det alltid foreldrene mine som maste om at jeg måtte gå med bunad, noe jeg alltid nektet for, og dagen var egentlig bare fylt med sure miner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...