Gå til innhold
Hundesonen.no

Slåssing mellom tisper


Elinhe

Recommended Posts

Skrevet

Hver tirsdag har vi et lite hundetreff i en stor skolegård. Det er da bare hannhunder, vår Toller-tispe Enya som er 22 måneder og en Golden på ca. 4 år. Det har stort sett gått helt fint med alle og de går veldig bra sammen. Men i går så gikk det ikke så bra. De braket sammen med en gang vi kom og ble skilt av de som var der. Så gikk alt fint og det virket som de var ferdige med slåssingen. Så etter en times tid begynte Enya å oppføre seg merkelig. Hun fulgte etter Golden tispa hele tiden og la haka oppå ryggen hennes når hun stoppet. Hun la labben oppå et par ganger også. Jeg tolket dette som at Enya prøvde å dominere Golden. Noen tanker rundt dette?

Det endte med at de begynte å slåss igjen, og denne gangen varte det lenger. Samboeren min kom mellom dem og skilte dem, og fikk seg et saftig kutt i beinet fra en av hundene. Måtte sy og greier, men det gikk bra:)

Kan vi få disse 2 tispene til å komme overens eller vil de fortsette?

Skal man skille hunder når de slåss som dette? Ingen av dem hadde sår eller noe. De slåss vel egentlig ikke for å skade hverandre.. Men det høres og ser veldig brutalt ut..

Enya er godt sosialisert og har aldri vært noen problemhund hvertfall.. I tilfelle noen skulle spørre :wub:

Skrevet

Jeg ville vertfall holdt de unna hverandre fra nå av. Jeg tror ikke akkurat de kommer til å slutte med det, for det må jo være noe som "utløser" slossingen, siden det skjer sånn plutselig?

Hadde en lignende episode med to flat tisper. Hvis den ene gikk inn på "grensa" til den andre ble det slossing, eller hvis jeg hadde med godbiter. Den ene skulle også vokte meg, så hvis den andre kom bort å skulle hilse på meg så ble det også slossing. Vi prøvde å forhindre alle disse situasjonene, slik at det ikke ble noen slossing. Det så ut til å virke veldig bra. Men om det ikke er noe spesielt som utløser slossinga er det vel ikke så mye dere får gjort med det. Håper det ordner seg :wub:

Skrevet

Jeg har to tisper som for en stund siden var igjennom noe liknende. Da den yngste fikk sin første løpetid ble hun plutselig mere sjølsikker og prøvde tydelig å "ta makta"! Dette resulterte i en del småknuffing, helt til de plutselig røk sammen i en skikkelig slosskamp! Masse bråk og styr! Småknuffingen som hadde vært før hadde jeg oversett, og det prøvde jeg denne gangen også. Men til slutt ble det såpass voldsomt at jeg bestemte meg for å gjøre noe! Ikke snakk om at jeg tok sjansen på å stikke hendene ned i den bruduljen, så jeg hentet en bøtte kaldt vann og tømte over dam! Det hjalp!

Jeg fikk forståelsen av at det var den eldste som "vant" kampen, og i ettertid har det vært fred og ro. I dette tilfellet er jeg helt sikker på at det var snakk om en kamp om å være sjefen. Jeg har hørt, men vet ikke om det stemmer, at hvis de ikke får gjort opp og blitt enige om hvem som er den dominante, så vil det ikke bli slutt på knuffingen. Da menes det vel at man ikke skal skille dem, men det må da være vanskelig hvis kampen ser voldsom ut?

Min oppfatning er iallefall at denne slosskampen resulterte i at rangordningen ble fastsatt, gamlemor er fortsatt sjef.

Men det er jo selvsakt en litt annen situasjon du opplevde, ettersom mine bikkjer bor sammen. Men det høres jo ut som om Enya prøvde å dominere.

Skrevet

Frøkenen din begynner å nærme seg to år, og er vel klar til å prøve seg på "litt mer"? Jeg synes jeg ser mer av denne atferden på hannhunder enn på tispene jeg har hatt, men noen er vel små "klatremus" - for det er en slags klatring dette vel er et forsøk på, litt sånn "nå ser jeg hvordan dette går".

Avhengig av "mottager", så kan dette enten bare bli oversett, feid vekk uten at det blir noe, eller - dersom din hund prøver seg på en som ikke har så stor selvtillit og/eller har så kort lunte - det kan bli bråk som du beskriver.

Jeg hadde vel nektet all slik atferd, kalt inn hunden med en gang den prøver seg med hodet på nakken til noen. Iallfall noen som den ikke skal dele hus med. To tisper som bor sammen "må" etter min mening finne ut av ting, ellers kan man kanskje risikere at det aldri tar slutt. Men "fremmede" hunder som dette... tja, du får vurdere. Men det er jo sympatisk iallfall at ingen lager hull da, det er jo kjekt å vite. At dere tobeinte får hull er jo deres egen skyld... å rydde opp i hundeslagsmål er ofte farligst for folk.

Om dere skal la dem holde på... igjen tja. Nei, de lager ikke hull, men de har heller ikke noe valg i om de vil omgås - det er jo dere som tar dem dit, og ingen hund forlater jo eieren sin. Det vi så på et digert frislepp av hund en gang for mange år siden, var at hundene "delte seg" - nærmest porsjonerte seg ut - så de som ikke hadde helt tonen, gikk først og sist, noen trakk ut på sidene, etc.

Jeg forstod ikke helt hvem som slåss først - om det var de andre hundene, eller om det var din hund involvert da også? For var det blant hannhundene det braket sammen, så kan det ha ført til en viss "opphisset stemning" hos din også. Man ser det i blant i parkene, at når noen først begynner å slåss, så kan andre iblant bestemme seg for å få ut noe gruff med noen de har skult litt på også... når stemningen først er krigsstien liksom.

Men når det blir så mye bråk, så tror jeg ikke det høres ut som et passende treffsted for en hund som din - som kanskje er i ferd med å "finne seg sjæl". Jeg antar nemlig at dere står mer eller mindre stille, og så skal hundene "leke" og omgås? Det er sjelden verdens beste oppskrift, vil dere møtes der - antar det er på grunn av båndtvang, så bli enige om for eksempel å vandre rundt i samme retning i sakte marsj, hvis det er plass nok.

"Stålufting" er sjeldent det ideelle, og disse hundene har vel vist at de ikke er verdens fredeligste nå, og da er det ikke nødvendig å "be" om det heller. Men kanskje kan det gå bra dersom dere går litt istedet.

Skrevet

Takk for svar.. Jeg tror også hun prøvde å dominere. Og det blir jo litt annerledes når det ikke er to hunder som bor sammen. Jeg kan jo da velge om de skal treffes igjen eller ikke. Føler jeg er på et felt her som jeg ikke har noen erfaring med.. Enya var jo flink som liten til å underkaste seg, men har blitt skikkelig sjefete nå.. Er det alderen? Hun skal snart ha løpetid nr. 3. Kan det ha noe med saken å gjøre?

Nå spør jeg mye her, men det er vel derfor man lager forum :wub:

Skrevet

Vel... Nå har jo jeg søstera til Enya, og Josie har også begynt å bli mer voksen. Hun har ikke prøvd å dominere noen enda (i hvertfall ikke det jeg har sett), men hun har begynt å forsvare tingene sine mer. Jeg for min del synes det er positivt at hun endelig er begynt å si ifra til Lilla om at "den der er min, og den tar du ikke" så lenge hun er rettferdig.

Det er en stund siden sist jeg snakket med Jeanette som har Phoebe (en annen kullsøster av Josie og Enya, for de av dere som ikke visste det), men jeg vet fra de gangene jeg har passet Phoebe og det jeg har sett av henne ellers at hun gjerne vil dominere, og gjør mye likt det du beskriver at Enya gjorde.

Når det gjelder hva du/dere bør gjøre, så er jeg veldig enig med Akela, særlig i det med at "stillestående turer" ofte kan føre til bråk.

Skrevet

Rakk ikke å svare på akela sitt innlegg her..

Takk for ærlig og "rett frem" - svar, akela..

Er veldig greit når man får det beskrevet sånn, men jeg føler jeg må rette på et par ting her..

Samboer sto, 10 minutter før slåssinga begynte, å prate om hvor dumt det er å gå mellom to hunder som slåss. Likevel, når det er ens egen hund som holder på, tenkte han visst ikke så logisk. Så da ble det sånn, og han er helt klar på at det er hans egen skyld..

Det var ingen av de andre hundene som slåss. Kun de to tispene, og det var nok min som begynte med denne domineringen.

Dette er snakk om 6 hunder som treffes hver tirsdag. Er bare oss der og alle kjenner hverandre. Vi er en liten vennegjeng med hunder som synes det er koselig å treffes litt.. Står ikke bare å glaner.. Vi sparker fotball, kaster ball og trener lydighet (perfekt forstyrrelse å ha to mopsegutter flyende rundt).

Er vel egentlig ikke pga. båndtvangen vi møtes der for vi klarer da fint å gå tur sammen også. Gjør det ofte også, men da alltid med hannhunder. For det er stort sett det vennene våre har. Og da er det aldri noe problem..

Vi begynte å treffes der for litt sosialisering for hundene sin del og vi trente samtidig på hundeklubben like ved.

Så det ble bare sånn...

Skrevet

Okay, så mens dere var samme sted så fikk hunden din anledning til å slåss TRE ganger?

Jeg ville nok gått etter gang én jeg, nettopp for å unngå at slike ting gjentok seg, og i hvert fall etter gang to...

Jeg ser det ikke sjelden rundt om i parker, når vi er innom; eierne blir stående, og til slutt "rekker" hundene å barke sammen opptil flere ganger, og det hjelper lite mot noe.

Man skal slutte når leken er god, kanskje dere skulle gitt dere og gått hjem når hundene etter første runde hadde vært vel forlikt en stund - og når din hund begynte å "pirke". Kanskje den andre hunden ble litt sliten og lei, kanskje din hund så sitt snitt da, eller kanskje din ble litt "hyper" av aktivitet over tid - så lunten ble kortere?

Det høres jo koselig ut, men jeg har selv gjort ting jeg i ettertid synes har vært teite - fordi vi eierne har trivdes så godt sammen... Kanskje må dere ta litt pause i ting en viss periode, eller være steinharde og at en av dere overvåker - og kaller inn - deres hund det sekundet hun begynner å SE på den andre tispen. Kanskje vil ikke disse to hundene kunne interagere på en stund, ja, da får dere bytte på å ha dem løs eller noe slikt - eller kanskje heller gå en vanlig tur sammen. Kanskje de bare må lære at de må forholde seg til hverandre uten å "leke" eller drive med ting sammen, bare at den andre ER der - det er jo nok hannhunder for dem å leke med ellers.

Hunder får ofte "territoriegreier" for seg, selv på et stort område. Og det er jo et "livat" kull du har hund fra, høres det ut som, så man får bare ta konsekvensene. Når dere treffes jevnlig, så kan jo din hund få et større behov for å finne ut av ting - hunder kan lage seg "venneflokk" også, der det er litt interesse for hvem som er hva.

Jeg har ingen interesse av hva du "retter" på, jeg prøver bare å svare utfra din egen beskrivelse. Vil du gå i forsvar, er det jo greit - da har du neppe behov for flere råd fra meg heller :)

Skrevet

Der er hannhundene litt lettere, de braker sammen og gjør opp engang for alle, mens tispene blir "aldri" ferdig med det.

Enya prøver selvsagt å dominere den andre, Sara kan være slik i perioder hun også, legge haka, labber eller hele forkroppen over andre hunder. Men hun stopper med det.. dersom den andre hunden gjør det samme mot henne så er også det greit.

Har aldri havnet i slosskamp, for jeg har hele tiden vært flink til å tatt det i tide, før det kunne utvikle seg til noe mere. Er ikke alle tisper ( hannhunder for den sak skyld) som liker at den andre hunden prøver å dominere de, har selv sett flere hunder som har gått til angrep med engang en annen hund prøver seg i dominans.

Enig med Akela om at du bør kalle inn med engang det skjer, ha rett og slett nulltolleranse på det, så fort ho prøver seg på det så sier du strengt ifra.

Skrevet

Et av de beste tipsene jeg fikk av Akela for et par år siden, eller slik, var at hundetreff ofte er best i bevegelse. Fotball og annen ballek, kan fort bli en sånn forsvarsgreie for enkelte hunder, det også. Må dere absolutt være sammen med disse hundene og den tispa spesiellt, så gå tur. Vær i bevegelse. Ikke bare aktiviser hundene, eller overlat dem til å aktivisere seg selv, mens dere står stille selv. Hva er det godt for, egentlig?

Skrevet

Akela: Skjønner ikke helt hvor du finner at de slåss "TRE" ganger. Jeg skrev at de hadde en fight da vi kom og det ordnet seg raskt. Også var det gang to. Og da gikk vi. Det var ingen gang 3.. Må jo få lov til å rette på ting som er feil og når du selv stiller spørsmål i ditt innlegg må jeg jo få lov å svare på det uten at det er å sette seg i forsvar. Føler ikke at jeg gjør det, men jeg må få lov til å forklare hvis noe blir enten misforstått eller litt feil formulert..

Skrevet

Jeg slenger meg på de andre, for det ser ikke helt ut til at du legger merke til det: Vær i bevegelse! Min erfaring er definitivt at det blir minst bråk om man holder seg i bevegelse, dvs går langs en tursti eller noe. Hundene kan for all del være løse om det passer sånn, men forskjellen fra når dere står stille er at når dere går tur kan de ikke bruke hele tiden på å "kjede" seg og begynne å knuffe - da må de også følge med på hvor det blir av eierne, samt at en del gjerne også vil undersøke de nye luktene som stadig vekk kommer.

Skrevet

Jo, jeg har fått med meg den delen:)

Er jo nok av turterreng å ta av her i nærheten så da prøver vi det istedet for å treffes på en plass.

Skjønner at de får litt annet å tenke på når vi går tur.

Takk for tips, folkens :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...