Gå til innhold
Hundesonen.no

Slåssing mellom tisper


Elinhe

Recommended Posts

Hver tirsdag har vi et lite hundetreff i en stor skolegård. Det er da bare hannhunder, vår Toller-tispe Enya som er 22 måneder og en Golden på ca. 4 år. Det har stort sett gått helt fint med alle og de går veldig bra sammen. Men i går så gikk det ikke så bra. De braket sammen med en gang vi kom og ble skilt av de som var der. Så gikk alt fint og det virket som de var ferdige med slåssingen. Så etter en times tid begynte Enya å oppføre seg merkelig. Hun fulgte etter Golden tispa hele tiden og la haka oppå ryggen hennes når hun stoppet. Hun la labben oppå et par ganger også. Jeg tolket dette som at Enya prøvde å dominere Golden. Noen tanker rundt dette?

Det endte med at de begynte å slåss igjen, og denne gangen varte det lenger. Samboeren min kom mellom dem og skilte dem, og fikk seg et saftig kutt i beinet fra en av hundene. Måtte sy og greier, men det gikk bra:)

Kan vi få disse 2 tispene til å komme overens eller vil de fortsette?

Skal man skille hunder når de slåss som dette? Ingen av dem hadde sår eller noe. De slåss vel egentlig ikke for å skade hverandre.. Men det høres og ser veldig brutalt ut..

Enya er godt sosialisert og har aldri vært noen problemhund hvertfall.. I tilfelle noen skulle spørre :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vertfall holdt de unna hverandre fra nå av. Jeg tror ikke akkurat de kommer til å slutte med det, for det må jo være noe som "utløser" slossingen, siden det skjer sånn plutselig?

Hadde en lignende episode med to flat tisper. Hvis den ene gikk inn på "grensa" til den andre ble det slossing, eller hvis jeg hadde med godbiter. Den ene skulle også vokte meg, så hvis den andre kom bort å skulle hilse på meg så ble det også slossing. Vi prøvde å forhindre alle disse situasjonene, slik at det ikke ble noen slossing. Det så ut til å virke veldig bra. Men om det ikke er noe spesielt som utløser slossinga er det vel ikke så mye dere får gjort med det. Håper det ordner seg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to tisper som for en stund siden var igjennom noe liknende. Da den yngste fikk sin første løpetid ble hun plutselig mere sjølsikker og prøvde tydelig å "ta makta"! Dette resulterte i en del småknuffing, helt til de plutselig røk sammen i en skikkelig slosskamp! Masse bråk og styr! Småknuffingen som hadde vært før hadde jeg oversett, og det prøvde jeg denne gangen også. Men til slutt ble det såpass voldsomt at jeg bestemte meg for å gjøre noe! Ikke snakk om at jeg tok sjansen på å stikke hendene ned i den bruduljen, så jeg hentet en bøtte kaldt vann og tømte over dam! Det hjalp!

Jeg fikk forståelsen av at det var den eldste som "vant" kampen, og i ettertid har det vært fred og ro. I dette tilfellet er jeg helt sikker på at det var snakk om en kamp om å være sjefen. Jeg har hørt, men vet ikke om det stemmer, at hvis de ikke får gjort opp og blitt enige om hvem som er den dominante, så vil det ikke bli slutt på knuffingen. Da menes det vel at man ikke skal skille dem, men det må da være vanskelig hvis kampen ser voldsom ut?

Min oppfatning er iallefall at denne slosskampen resulterte i at rangordningen ble fastsatt, gamlemor er fortsatt sjef.

Men det er jo selvsakt en litt annen situasjon du opplevde, ettersom mine bikkjer bor sammen. Men det høres jo ut som om Enya prøvde å dominere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkenen din begynner å nærme seg to år, og er vel klar til å prøve seg på "litt mer"? Jeg synes jeg ser mer av denne atferden på hannhunder enn på tispene jeg har hatt, men noen er vel små "klatremus" - for det er en slags klatring dette vel er et forsøk på, litt sånn "nå ser jeg hvordan dette går".

Avhengig av "mottager", så kan dette enten bare bli oversett, feid vekk uten at det blir noe, eller - dersom din hund prøver seg på en som ikke har så stor selvtillit og/eller har så kort lunte - det kan bli bråk som du beskriver.

Jeg hadde vel nektet all slik atferd, kalt inn hunden med en gang den prøver seg med hodet på nakken til noen. Iallfall noen som den ikke skal dele hus med. To tisper som bor sammen "må" etter min mening finne ut av ting, ellers kan man kanskje risikere at det aldri tar slutt. Men "fremmede" hunder som dette... tja, du får vurdere. Men det er jo sympatisk iallfall at ingen lager hull da, det er jo kjekt å vite. At dere tobeinte får hull er jo deres egen skyld... å rydde opp i hundeslagsmål er ofte farligst for folk.

Om dere skal la dem holde på... igjen tja. Nei, de lager ikke hull, men de har heller ikke noe valg i om de vil omgås - det er jo dere som tar dem dit, og ingen hund forlater jo eieren sin. Det vi så på et digert frislepp av hund en gang for mange år siden, var at hundene "delte seg" - nærmest porsjonerte seg ut - så de som ikke hadde helt tonen, gikk først og sist, noen trakk ut på sidene, etc.

Jeg forstod ikke helt hvem som slåss først - om det var de andre hundene, eller om det var din hund involvert da også? For var det blant hannhundene det braket sammen, så kan det ha ført til en viss "opphisset stemning" hos din også. Man ser det i blant i parkene, at når noen først begynner å slåss, så kan andre iblant bestemme seg for å få ut noe gruff med noen de har skult litt på også... når stemningen først er krigsstien liksom.

Men når det blir så mye bråk, så tror jeg ikke det høres ut som et passende treffsted for en hund som din - som kanskje er i ferd med å "finne seg sjæl". Jeg antar nemlig at dere står mer eller mindre stille, og så skal hundene "leke" og omgås? Det er sjelden verdens beste oppskrift, vil dere møtes der - antar det er på grunn av båndtvang, så bli enige om for eksempel å vandre rundt i samme retning i sakte marsj, hvis det er plass nok.

"Stålufting" er sjeldent det ideelle, og disse hundene har vel vist at de ikke er verdens fredeligste nå, og da er det ikke nødvendig å "be" om det heller. Men kanskje kan det gå bra dersom dere går litt istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.. Jeg tror også hun prøvde å dominere. Og det blir jo litt annerledes når det ikke er to hunder som bor sammen. Jeg kan jo da velge om de skal treffes igjen eller ikke. Føler jeg er på et felt her som jeg ikke har noen erfaring med.. Enya var jo flink som liten til å underkaste seg, men har blitt skikkelig sjefete nå.. Er det alderen? Hun skal snart ha løpetid nr. 3. Kan det ha noe med saken å gjøre?

Nå spør jeg mye her, men det er vel derfor man lager forum :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... Nå har jo jeg søstera til Enya, og Josie har også begynt å bli mer voksen. Hun har ikke prøvd å dominere noen enda (i hvertfall ikke det jeg har sett), men hun har begynt å forsvare tingene sine mer. Jeg for min del synes det er positivt at hun endelig er begynt å si ifra til Lilla om at "den der er min, og den tar du ikke" så lenge hun er rettferdig.

Det er en stund siden sist jeg snakket med Jeanette som har Phoebe (en annen kullsøster av Josie og Enya, for de av dere som ikke visste det), men jeg vet fra de gangene jeg har passet Phoebe og det jeg har sett av henne ellers at hun gjerne vil dominere, og gjør mye likt det du beskriver at Enya gjorde.

Når det gjelder hva du/dere bør gjøre, så er jeg veldig enig med Akela, særlig i det med at "stillestående turer" ofte kan føre til bråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rakk ikke å svare på akela sitt innlegg her..

Takk for ærlig og "rett frem" - svar, akela..

Er veldig greit når man får det beskrevet sånn, men jeg føler jeg må rette på et par ting her..

Samboer sto, 10 minutter før slåssinga begynte, å prate om hvor dumt det er å gå mellom to hunder som slåss. Likevel, når det er ens egen hund som holder på, tenkte han visst ikke så logisk. Så da ble det sånn, og han er helt klar på at det er hans egen skyld..

Det var ingen av de andre hundene som slåss. Kun de to tispene, og det var nok min som begynte med denne domineringen.

Dette er snakk om 6 hunder som treffes hver tirsdag. Er bare oss der og alle kjenner hverandre. Vi er en liten vennegjeng med hunder som synes det er koselig å treffes litt.. Står ikke bare å glaner.. Vi sparker fotball, kaster ball og trener lydighet (perfekt forstyrrelse å ha to mopsegutter flyende rundt).

Er vel egentlig ikke pga. båndtvangen vi møtes der for vi klarer da fint å gå tur sammen også. Gjør det ofte også, men da alltid med hannhunder. For det er stort sett det vennene våre har. Og da er det aldri noe problem..

Vi begynte å treffes der for litt sosialisering for hundene sin del og vi trente samtidig på hundeklubben like ved.

Så det ble bare sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, så mens dere var samme sted så fikk hunden din anledning til å slåss TRE ganger?

Jeg ville nok gått etter gang én jeg, nettopp for å unngå at slike ting gjentok seg, og i hvert fall etter gang to...

Jeg ser det ikke sjelden rundt om i parker, når vi er innom; eierne blir stående, og til slutt "rekker" hundene å barke sammen opptil flere ganger, og det hjelper lite mot noe.

Man skal slutte når leken er god, kanskje dere skulle gitt dere og gått hjem når hundene etter første runde hadde vært vel forlikt en stund - og når din hund begynte å "pirke". Kanskje den andre hunden ble litt sliten og lei, kanskje din hund så sitt snitt da, eller kanskje din ble litt "hyper" av aktivitet over tid - så lunten ble kortere?

Det høres jo koselig ut, men jeg har selv gjort ting jeg i ettertid synes har vært teite - fordi vi eierne har trivdes så godt sammen... Kanskje må dere ta litt pause i ting en viss periode, eller være steinharde og at en av dere overvåker - og kaller inn - deres hund det sekundet hun begynner å SE på den andre tispen. Kanskje vil ikke disse to hundene kunne interagere på en stund, ja, da får dere bytte på å ha dem løs eller noe slikt - eller kanskje heller gå en vanlig tur sammen. Kanskje de bare må lære at de må forholde seg til hverandre uten å "leke" eller drive med ting sammen, bare at den andre ER der - det er jo nok hannhunder for dem å leke med ellers.

Hunder får ofte "territoriegreier" for seg, selv på et stort område. Og det er jo et "livat" kull du har hund fra, høres det ut som, så man får bare ta konsekvensene. Når dere treffes jevnlig, så kan jo din hund få et større behov for å finne ut av ting - hunder kan lage seg "venneflokk" også, der det er litt interesse for hvem som er hva.

Jeg har ingen interesse av hva du "retter" på, jeg prøver bare å svare utfra din egen beskrivelse. Vil du gå i forsvar, er det jo greit - da har du neppe behov for flere råd fra meg heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er hannhundene litt lettere, de braker sammen og gjør opp engang for alle, mens tispene blir "aldri" ferdig med det.

Enya prøver selvsagt å dominere den andre, Sara kan være slik i perioder hun også, legge haka, labber eller hele forkroppen over andre hunder. Men hun stopper med det.. dersom den andre hunden gjør det samme mot henne så er også det greit.

Har aldri havnet i slosskamp, for jeg har hele tiden vært flink til å tatt det i tide, før det kunne utvikle seg til noe mere. Er ikke alle tisper ( hannhunder for den sak skyld) som liker at den andre hunden prøver å dominere de, har selv sett flere hunder som har gått til angrep med engang en annen hund prøver seg i dominans.

Enig med Akela om at du bør kalle inn med engang det skjer, ha rett og slett nulltolleranse på det, så fort ho prøver seg på det så sier du strengt ifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av de beste tipsene jeg fikk av Akela for et par år siden, eller slik, var at hundetreff ofte er best i bevegelse. Fotball og annen ballek, kan fort bli en sånn forsvarsgreie for enkelte hunder, det også. Må dere absolutt være sammen med disse hundene og den tispa spesiellt, så gå tur. Vær i bevegelse. Ikke bare aktiviser hundene, eller overlat dem til å aktivisere seg selv, mens dere står stille selv. Hva er det godt for, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela: Skjønner ikke helt hvor du finner at de slåss "TRE" ganger. Jeg skrev at de hadde en fight da vi kom og det ordnet seg raskt. Også var det gang to. Og da gikk vi. Det var ingen gang 3.. Må jo få lov til å rette på ting som er feil og når du selv stiller spørsmål i ditt innlegg må jeg jo få lov å svare på det uten at det er å sette seg i forsvar. Føler ikke at jeg gjør det, men jeg må få lov til å forklare hvis noe blir enten misforstått eller litt feil formulert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slenger meg på de andre, for det ser ikke helt ut til at du legger merke til det: Vær i bevegelse! Min erfaring er definitivt at det blir minst bråk om man holder seg i bevegelse, dvs går langs en tursti eller noe. Hundene kan for all del være løse om det passer sånn, men forskjellen fra når dere står stille er at når dere går tur kan de ikke bruke hele tiden på å "kjede" seg og begynne å knuffe - da må de også følge med på hvor det blir av eierne, samt at en del gjerne også vil undersøke de nye luktene som stadig vekk kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg har fått med meg den delen:)

Er jo nok av turterreng å ta av her i nærheten så da prøver vi det istedet for å treffes på en plass.

Skjønner at de får litt annet å tenke på når vi går tur.

Takk for tips, folkens :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...