Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår og skorper på halen


C.J

Recommended Posts

Ja, jeg hadde en tråd lenger nede her ang. stress/allergi hos hunden min. Skulle ringe veterinæren men måtte vente på at forsikringen ble i orden, og i mens begynte bitingen/slikkingen på potene å avta. Så jeg utsatte det (ikke skyt meg nå). I dag (søndag av alle dager) oppdager jeg at hun i stedet klør og biter i halen (har vært bortreist siden onsdag så det er mulig hun har gjort det siden da...), og jeg ser at hun har mye skorper og sår på undersiden av halen, såret ser ikke bra ut, det blør til og med.

Jeg går snart på veggene. Skal ringe veterinæren i morgen, og er rimelig sikker på at dette er allergi. Jeg er livredd for at jeg får det svaret jeg tror jeg får - atopisk dermatitt. Har lest masse om allergi hos hund og jeg synes jeg finner flere og flere symptomer på det.

Hva er deres erfaringer med allergi? Vil hunden likevel få et bra liv? Jeg tenker bare på at hun må avlives, jeg..... Vet jo at den del hunder blir avlivet hvert år pga. sterke hudlidelser. Er det mulig å få meg til å tenke positivt eller går det bare èn vei (nedover) når en hund får påvist allergi?

Kan nevne at hun har fått Frontline de siste 5-6 ukene. Hun har aldri brukt dette middelet før, har bare brukt Exspot. Grunnen til byttet var fordi hun hadde vært sammen med en hund som det ble observert lus på for noen uker siden, og ville derfor bruke Frontline i tilfelle hun også skulle ha lus. Vi har ikke sett noe lus på henne så om hun i det hele tatt har hatt så har middelet tatt knekken på de. MEN - i samme periode som hun fikk Frontline begynte bitingen/slikkingen på potene, og nå etter dose nr. 2 fikk hun disse sårene og skorpedannelsene på halen. Kan dette være bivirkninger??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du ikke bruke oss som en unnskyldning til å ikke ta hunden din til dyrlegen. Du takket jo for råd sist og skulle få sjekket ut hva det kunne være, men avbestilte timen! :ahappy: Da kommer pekefingeren min ganske kjapt fram her og det blir bare tøysete å sitte her og gjette på hva som kan være galt med hunden din. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ser at hun har mye skorper og sår på undersiden av halen, såret ser ikke bra ut, det blør til og med.

Undersiden av halen, mener du da oppe mot rumpa? Dryppet du frontline på halerota?

Min hund reagerte på frontline, og holdt på å klø deg tullete. Men det gikk fort over, og hun viste aldri noen allergisymptomer av noe annet.

Hvor gammel er denne hunden? Er allergi og hudroblemer utbredt på rasen?

Hva er deres erfaringer med allergi? Vil hunden likevel få et bra liv? Jeg tenker bare på at hun må avlives, jeg..... Vet jo at den del hunder blir avlivet hvert år pga. sterke hudlidelser. Er det mulig å få meg til å tenke positivt eller går det bare èn vei (nedover) når en hund får påvist allergi?

Slapp av og pust med magen! :yes: En allergi-diagnose betyr ikke automatisk avlivning, det er mye som kan prøves først. Om ikke noe annet hjelper kan man også sette hunden på kortison. Det pleier å hjelpe fort, og mang en hund har fått leve lykkelig i mange år etter diagnose.

Det første du kan gjøre er å få henne av frontline og se hvordan ståa er da.

Det andre er å se på diett. Mange blir helt fine av allergien sin ved riktig diett og muligens noen kosttilskudd. Noen hunder er bare intolerante for enkelte ingredienser, men om de får de i seg over lengre tid kan det trigge andre allergier som ellers ikke ville plaget dem. Et eliminasjonsdiett-program (vanskelig, men desidert det sikreste for å diagnostisere forallergi) vilgi deg veldig mye informasjon i matveien.

Det tredje du kan se på er om det kan være luftbårne allergener. Det er vår nå, og pollen begynner vel å gjøre sitt inntog. Det kan bety at hun må medisineres i de periodene hun plages, men vil være fin resten av året. Støvallergi er ganske utbredt, og er det så at hun plages med det er det mye man kan gjøre med rengjøring hjemme for å minske/eliminere problemet.

Kortison er siste skanse, og selv om folk får helt fnatt bare de hører ordet må man huske at legemidlet har gitt mange hunder en meget god livskvalitet i mange år, som de ikke ville hatt ellers. Ja, det har ekle bivirkninger, spesielt på sikt, men for meg ville valget være enkelt. Jeg har selv en hund nå, som enten må gå på kortison fast, eller bare innimellom når allergien hans trigges. Hunden har sannsynligvis hatt allergi siden to-års alderen (symptomene var noe annerledes enn din, furunkulose, men også slikking på poter). Han er seks år nå, og vi er ikke engang i nærheten av å vurdere avlivning.

Allergi er ingen dødsdom i seg selv, men man må jo selvsagt se på hunden og livskvalitet.

Kom deg til veterinæren. :) Husk at en allergitest (blodprøve) ikke er å stole 100% på, og vil ikke si deg noe du ikke kan finne ut av på egen hånd med litt tid og ressurser.

Nå må du ikke bruke oss som en unnskyldning til å ikke ta hunden din til dyrlegen. Du takket jo for råd sist og skulle få sjekket ut hva det kunne være, men avbestilte timen! :ahappy: Da kommer pekefingeren min ganske kjapt fram her og det blir bare tøysete å sitte her og gjette på hva som kan være galt med hunden din. :lol:

Jeg synes det blir litt tøysete å gni salt i såret jeg da. Showtime har tydelig lært leksa si, og til hennes forsvar begynte symptomene å avta. Greit nok om du hadde kommet med noe konstruktivt i tillegg og pakket inn kritikken som kontruktiv, men innlegget er meningsløst slik det står i min mening. Hun er redd for hunden sin. Den følelsen er den kjipeste i verden. Skyt i vei.

Edit: Nå har jeg lest den forrige tråden, og såvidt jeg kunne se fikk ikke Showtime et eneste råd om å dra til veterinæren. Hun fikk beskrivelser av hunder som lever med slikking av poter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke hunden din blir stresset av en slik kortvarig endring i turmønsteret. Ville nok testet den for mulige allergier og generellt få en helsesjekk av den.

Dette var mitt råd i den forrige tråden.

*klippe*

Edit: Nå har jeg lest den forrige tråden, og såvidt jeg kunne se fikk ikke Showtime et eneste råd om å dra til veterinæren. Hun fikk beskrivelser av hunder som lever med slikking av poter.

Det er vel ganske tydelig hva jeg råder henne til i den andre tråden, eller er jeg utrolig dårlig til å formulere meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da leste jeg tydeligvis feil tråd. Jeg åpnet naturlig nok den som dreide seg om slikking jeg, denne.

Jeg føler alikevel at poenget mitt står. :ahappy:

Du burde kanskje lest denne tråden? Hun er jo tydeligvis bekymret for hva som feiler hunden hennes, og da er det vel mest naturlig å dra til veterinær? Eller? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde kanskje lest denne tråden? Hun er jo tydeligvis bekymret for hva som feiler hunden hennes, og da er det vel mest naturlig å dra til veterinær? Eller? :ahappy:

Ja, jeg så den i etterkant. Men det var ikke den som virket mest relevant å åpne i min mening. Selvsagt er det naturlig å dra til veterinæren, jeg har ikke skrevet noe annet. Heller det motsatte. Alikevel synes jeg idas første innlegg var ganske unødvendig, helt uten å bidra til tråden. Det virker i første innlegg som om Showtime har lært leksa si liksom, så hva er poenget med å gni det inn. Igjen, greit nok om det var pakket inn i noe informativt, men det var det ikke. Og jeg synes det er helt legitimt å ha spørsmål om allergi uten å ha vært til veterinæren først.

Kanskje vi komme tilbake til topic nå, slik at Showtime kan få noe utav denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et konstruktivt og informativt svar, Mari :ahappy: Jeg dryppet ikke Frontline ved haleroten, er klar over at den kun skal dryppes mellom skuldrene. Hunden blir 3 år i august, og allergi/hudproblemer er, så vidt jeg vet, ikke særlig utbredt på rasen.

ida: Jeg sitter ikke her og gjetter på hva som er galt med hunden min. Grunnen til at veterinær ikke er blitt oppsøkt er fordi vi (familien), pga. latskap, ikke har fått forsikringen i orden enda. Jeg valgte å se an situasjonen noen dager, mens forsikringen ble ordnet. Det er klart jeg hadde bestilt veterinærtime med det samme dersom det hadde vært noe som krevde øyeblikkelig hjelp! Men hunden hadde ingen hudforandringer, "bare" kløe. Og dersom en allergi-diagnose blir stilt FØR forsikringen er i orden, så får vi ikke dekket en dritt. Så ja, jeg er fult klar over at jeg er skikkelig dum som ikke har fikset forsikring, men hunden har ikke vært så plaget som du kanskje innbiller deg. Og bare for å understreke det igjen - hun skal til veterinær i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk om det er karenstid på forsikringen, noen selskaper opererer med slikt. Spørs uansett om dere får dekket noe på forsikringen da hunden har symptomer før forsikringen ble tegnet. På egenmelding skal man skrive når hunden ble syk, og forsikringssvindel er ganske dryge saker... Så ha ditt på det rene, det lønner seg i lengden! :ahappy:

Lykke til hos veterinæren i morgen! :lol:

Om de anbefaler allergitest er det som sagt ikke mye den kan fortelle deg som du ikke kan finne ut av selv. Dessuten er det i min erfaring relativt sjelden de gir svar som stemmer nøyaktig med virkeligheten. En allergitest er ganske dyr, så jeg ville ikke vært det første jeg forsøkte for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært hos veterinæren. Chantana fikk sovemedisin og halen ble barbert. Skorpene og det åpne såret var faktisk blitt bedre og veterinæren renset det. Hun sjekket huden på hele hunden nøye, spesielt mellom tærne, og hadde liten tro på at det kunne være allergi, da huden over hele kroppen så veldig fin ut, - bortsett fra halen da, hvor hun har en overflatisk hudinfeksjon. Vi har fått Fuciderm (?) gel for å rense 2 ganger daglig i en uke.

Dersom hun blir plaget med øret igjen (hun har jo, som nevnt, hatt ørebetennelse to ganger og mye ørevoks), så skal veterinæren sjekke for bakoverliggende årsaker. Altså at vi kan utelukke bakterier o.l før vi begynner å tenke på allergi (hvis jeg forsto det riktig...).

Nå var det ikke jeg som var hos veterinæren etter at sovemedisinen ble gitt (måtte på jobb), så jeg fikk ikke spurt om hvorfor hun klødde sånn på potene, men det kan jo være pga. det lille såret hun fikk på den ene poten i tiden før hun begynte å klø. Hun kan jo rett å slett ha kommet i en sånn klø-syklus eller hva det nå kalles. Men uansett, hun klør jo mindre og mindre på potene nå, og det er jo supert :icon_redface: Selv om jeg ikke kan slå meg helt til ro med at den eneste grunnen til at veterinæren utela allergi var pga. av huden ellers så så bra ut... Men jeg får bare følge med som en hauk fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to allergihunder, den ene har jeg nå. Det du beskriver er ganske identisk med symptomene på mine.

Kokos har blank skinnende pels, helt fin i huden med unntak av noen større/mindre sår og nærmest ihjel-slikket rundt analåpningen og på undersiden av halen. Hvorfor ikke ta en test, for å se? Iallefall teste kortison i en ukes tid og se hva som skjer. De påsto Kokos umulig kunne ha allergi, til tross for at hun klødde(klør) mellom 50 og 100 ganger per dag. De sa dette var stress, ikke noe annet. Da hun gikk på kortison i en uke klødde hun 2 ganger i løpet av 7 dager, så det er KUN allergi. Hun har påvist husstøvmidd og lagermidd allergi, der hun på husstøv fikk over 3000 enheter(150 + er allergi). Etter at vi fikk vaskehjelp, har null tepper og kun skinnmøbler ser det ut til å holdes i sjakk.

Min tidligere golden hadde også allergi, og ble avlivet pga dette. Hun bet seg til blods med en gang vi ikke fulgte med. Til sammenlikning slo hennes test kun ut på 800 enheter og hun hadde ikke husstøvmidd-allergi. Til gjengjeld var hun allergisk mot andre hunder, katter, all botanikk, en rekke matvarer, lagermidd osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...