Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår og skorper på halen


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg hadde en tråd lenger nede her ang. stress/allergi hos hunden min. Skulle ringe veterinæren men måtte vente på at forsikringen ble i orden, og i mens begynte bitingen/slikkingen på potene å avta. Så jeg utsatte det (ikke skyt meg nå). I dag (søndag av alle dager) oppdager jeg at hun i stedet klør og biter i halen (har vært bortreist siden onsdag så det er mulig hun har gjort det siden da...), og jeg ser at hun har mye skorper og sår på undersiden av halen, såret ser ikke bra ut, det blør til og med.

Jeg går snart på veggene. Skal ringe veterinæren i morgen, og er rimelig sikker på at dette er allergi. Jeg er livredd for at jeg får det svaret jeg tror jeg får - atopisk dermatitt. Har lest masse om allergi hos hund og jeg synes jeg finner flere og flere symptomer på det.

Hva er deres erfaringer med allergi? Vil hunden likevel få et bra liv? Jeg tenker bare på at hun må avlives, jeg..... Vet jo at den del hunder blir avlivet hvert år pga. sterke hudlidelser. Er det mulig å få meg til å tenke positivt eller går det bare èn vei (nedover) når en hund får påvist allergi?

Kan nevne at hun har fått Frontline de siste 5-6 ukene. Hun har aldri brukt dette middelet før, har bare brukt Exspot. Grunnen til byttet var fordi hun hadde vært sammen med en hund som det ble observert lus på for noen uker siden, og ville derfor bruke Frontline i tilfelle hun også skulle ha lus. Vi har ikke sett noe lus på henne så om hun i det hele tatt har hatt så har middelet tatt knekken på de. MEN - i samme periode som hun fikk Frontline begynte bitingen/slikkingen på potene, og nå etter dose nr. 2 fikk hun disse sårene og skorpedannelsene på halen. Kan dette være bivirkninger??

Skrevet

Nå må du ikke bruke oss som en unnskyldning til å ikke ta hunden din til dyrlegen. Du takket jo for råd sist og skulle få sjekket ut hva det kunne være, men avbestilte timen! :ahappy: Da kommer pekefingeren min ganske kjapt fram her og det blir bare tøysete å sitte her og gjette på hva som kan være galt med hunden din. :lol:

Skrevet
jeg ser at hun har mye skorper og sår på undersiden av halen, såret ser ikke bra ut, det blør til og med.

Undersiden av halen, mener du da oppe mot rumpa? Dryppet du frontline på halerota?

Min hund reagerte på frontline, og holdt på å klø deg tullete. Men det gikk fort over, og hun viste aldri noen allergisymptomer av noe annet.

Hvor gammel er denne hunden? Er allergi og hudroblemer utbredt på rasen?

Hva er deres erfaringer med allergi? Vil hunden likevel få et bra liv? Jeg tenker bare på at hun må avlives, jeg..... Vet jo at den del hunder blir avlivet hvert år pga. sterke hudlidelser. Er det mulig å få meg til å tenke positivt eller går det bare èn vei (nedover) når en hund får påvist allergi?

Slapp av og pust med magen! :yes: En allergi-diagnose betyr ikke automatisk avlivning, det er mye som kan prøves først. Om ikke noe annet hjelper kan man også sette hunden på kortison. Det pleier å hjelpe fort, og mang en hund har fått leve lykkelig i mange år etter diagnose.

Det første du kan gjøre er å få henne av frontline og se hvordan ståa er da.

Det andre er å se på diett. Mange blir helt fine av allergien sin ved riktig diett og muligens noen kosttilskudd. Noen hunder er bare intolerante for enkelte ingredienser, men om de får de i seg over lengre tid kan det trigge andre allergier som ellers ikke ville plaget dem. Et eliminasjonsdiett-program (vanskelig, men desidert det sikreste for å diagnostisere forallergi) vilgi deg veldig mye informasjon i matveien.

Det tredje du kan se på er om det kan være luftbårne allergener. Det er vår nå, og pollen begynner vel å gjøre sitt inntog. Det kan bety at hun må medisineres i de periodene hun plages, men vil være fin resten av året. Støvallergi er ganske utbredt, og er det så at hun plages med det er det mye man kan gjøre med rengjøring hjemme for å minske/eliminere problemet.

Kortison er siste skanse, og selv om folk får helt fnatt bare de hører ordet må man huske at legemidlet har gitt mange hunder en meget god livskvalitet i mange år, som de ikke ville hatt ellers. Ja, det har ekle bivirkninger, spesielt på sikt, men for meg ville valget være enkelt. Jeg har selv en hund nå, som enten må gå på kortison fast, eller bare innimellom når allergien hans trigges. Hunden har sannsynligvis hatt allergi siden to-års alderen (symptomene var noe annerledes enn din, furunkulose, men også slikking på poter). Han er seks år nå, og vi er ikke engang i nærheten av å vurdere avlivning.

Allergi er ingen dødsdom i seg selv, men man må jo selvsagt se på hunden og livskvalitet.

Kom deg til veterinæren. :) Husk at en allergitest (blodprøve) ikke er å stole 100% på, og vil ikke si deg noe du ikke kan finne ut av på egen hånd med litt tid og ressurser.

Nå må du ikke bruke oss som en unnskyldning til å ikke ta hunden din til dyrlegen. Du takket jo for råd sist og skulle få sjekket ut hva det kunne være, men avbestilte timen! :ahappy: Da kommer pekefingeren min ganske kjapt fram her og det blir bare tøysete å sitte her og gjette på hva som kan være galt med hunden din. :lol:

Jeg synes det blir litt tøysete å gni salt i såret jeg da. Showtime har tydelig lært leksa si, og til hennes forsvar begynte symptomene å avta. Greit nok om du hadde kommet med noe konstruktivt i tillegg og pakket inn kritikken som kontruktiv, men innlegget er meningsløst slik det står i min mening. Hun er redd for hunden sin. Den følelsen er den kjipeste i verden. Skyt i vei.

Edit: Nå har jeg lest den forrige tråden, og såvidt jeg kunne se fikk ikke Showtime et eneste råd om å dra til veterinæren. Hun fikk beskrivelser av hunder som lever med slikking av poter.

Skrevet
Tror ikke hunden din blir stresset av en slik kortvarig endring i turmønsteret. Ville nok testet den for mulige allergier og generellt få en helsesjekk av den.

Dette var mitt råd i den forrige tråden.

*klippe*

Edit: Nå har jeg lest den forrige tråden, og såvidt jeg kunne se fikk ikke Showtime et eneste råd om å dra til veterinæren. Hun fikk beskrivelser av hunder som lever med slikking av poter.

Det er vel ganske tydelig hva jeg råder henne til i den andre tråden, eller er jeg utrolig dårlig til å formulere meg?

Skrevet
Dette var mitt råd i den forrige tråden.

Da leste jeg tydeligvis feil tråd. Jeg åpnet naturlig nok den som dreide seg om slikking jeg, denne.

Jeg føler alikevel at poenget mitt står. :ahappy:

Skrevet
Da leste jeg tydeligvis feil tråd. Jeg åpnet naturlig nok den som dreide seg om slikking jeg, denne.

Jeg føler alikevel at poenget mitt står. :ahappy:

Du burde kanskje lest denne tråden? Hun er jo tydeligvis bekymret for hva som feiler hunden hennes, og da er det vel mest naturlig å dra til veterinær? Eller? :lol:

Skrevet
Du burde kanskje lest denne tråden? Hun er jo tydeligvis bekymret for hva som feiler hunden hennes, og da er det vel mest naturlig å dra til veterinær? Eller? :ahappy:

Ja, jeg så den i etterkant. Men det var ikke den som virket mest relevant å åpne i min mening. Selvsagt er det naturlig å dra til veterinæren, jeg har ikke skrevet noe annet. Heller det motsatte. Alikevel synes jeg idas første innlegg var ganske unødvendig, helt uten å bidra til tråden. Det virker i første innlegg som om Showtime har lært leksa si liksom, så hva er poenget med å gni det inn. Igjen, greit nok om det var pakket inn i noe informativt, men det var det ikke. Og jeg synes det er helt legitimt å ha spørsmål om allergi uten å ha vært til veterinæren først.

Kanskje vi komme tilbake til topic nå, slik at Showtime kan få noe utav denne tråden.

Skrevet

Takk for et konstruktivt og informativt svar, Mari :ahappy: Jeg dryppet ikke Frontline ved haleroten, er klar over at den kun skal dryppes mellom skuldrene. Hunden blir 3 år i august, og allergi/hudproblemer er, så vidt jeg vet, ikke særlig utbredt på rasen.

ida: Jeg sitter ikke her og gjetter på hva som er galt med hunden min. Grunnen til at veterinær ikke er blitt oppsøkt er fordi vi (familien), pga. latskap, ikke har fått forsikringen i orden enda. Jeg valgte å se an situasjonen noen dager, mens forsikringen ble ordnet. Det er klart jeg hadde bestilt veterinærtime med det samme dersom det hadde vært noe som krevde øyeblikkelig hjelp! Men hunden hadde ingen hudforandringer, "bare" kløe. Og dersom en allergi-diagnose blir stilt FØR forsikringen er i orden, så får vi ikke dekket en dritt. Så ja, jeg er fult klar over at jeg er skikkelig dum som ikke har fikset forsikring, men hunden har ikke vært så plaget som du kanskje innbiller deg. Og bare for å understreke det igjen - hun skal til veterinær i morgen.

Skrevet

Sjekk om det er karenstid på forsikringen, noen selskaper opererer med slikt. Spørs uansett om dere får dekket noe på forsikringen da hunden har symptomer før forsikringen ble tegnet. På egenmelding skal man skrive når hunden ble syk, og forsikringssvindel er ganske dryge saker... Så ha ditt på det rene, det lønner seg i lengden! :ahappy:

Lykke til hos veterinæren i morgen! :lol:

Om de anbefaler allergitest er det som sagt ikke mye den kan fortelle deg som du ikke kan finne ut av selv. Dessuten er det i min erfaring relativt sjelden de gir svar som stemmer nøyaktig med virkeligheten. En allergitest er ganske dyr, så jeg ville ikke vært det første jeg forsøkte for å si det sånn.

Skrevet

Da har vi vært hos veterinæren. Chantana fikk sovemedisin og halen ble barbert. Skorpene og det åpne såret var faktisk blitt bedre og veterinæren renset det. Hun sjekket huden på hele hunden nøye, spesielt mellom tærne, og hadde liten tro på at det kunne være allergi, da huden over hele kroppen så veldig fin ut, - bortsett fra halen da, hvor hun har en overflatisk hudinfeksjon. Vi har fått Fuciderm (?) gel for å rense 2 ganger daglig i en uke.

Dersom hun blir plaget med øret igjen (hun har jo, som nevnt, hatt ørebetennelse to ganger og mye ørevoks), så skal veterinæren sjekke for bakoverliggende årsaker. Altså at vi kan utelukke bakterier o.l før vi begynner å tenke på allergi (hvis jeg forsto det riktig...).

Nå var det ikke jeg som var hos veterinæren etter at sovemedisinen ble gitt (måtte på jobb), så jeg fikk ikke spurt om hvorfor hun klødde sånn på potene, men det kan jo være pga. det lille såret hun fikk på den ene poten i tiden før hun begynte å klø. Hun kan jo rett å slett ha kommet i en sånn klø-syklus eller hva det nå kalles. Men uansett, hun klør jo mindre og mindre på potene nå, og det er jo supert :icon_redface: Selv om jeg ikke kan slå meg helt til ro med at den eneste grunnen til at veterinæren utela allergi var pga. av huden ellers så så bra ut... Men jeg får bare følge med som en hauk fremover.

Skrevet

Jeg har hatt to allergihunder, den ene har jeg nå. Det du beskriver er ganske identisk med symptomene på mine.

Kokos har blank skinnende pels, helt fin i huden med unntak av noen større/mindre sår og nærmest ihjel-slikket rundt analåpningen og på undersiden av halen. Hvorfor ikke ta en test, for å se? Iallefall teste kortison i en ukes tid og se hva som skjer. De påsto Kokos umulig kunne ha allergi, til tross for at hun klødde(klør) mellom 50 og 100 ganger per dag. De sa dette var stress, ikke noe annet. Da hun gikk på kortison i en uke klødde hun 2 ganger i løpet av 7 dager, så det er KUN allergi. Hun har påvist husstøvmidd og lagermidd allergi, der hun på husstøv fikk over 3000 enheter(150 + er allergi). Etter at vi fikk vaskehjelp, har null tepper og kun skinnmøbler ser det ut til å holdes i sjakk.

Min tidligere golden hadde også allergi, og ble avlivet pga dette. Hun bet seg til blods med en gang vi ikke fulgte med. Til sammenlikning slo hennes test kun ut på 800 enheter og hun hadde ikke husstøvmidd-allergi. Til gjengjeld var hun allergisk mot andre hunder, katter, all botanikk, en rekke matvarer, lagermidd osv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...