Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår og skorper på halen


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg hadde en tråd lenger nede her ang. stress/allergi hos hunden min. Skulle ringe veterinæren men måtte vente på at forsikringen ble i orden, og i mens begynte bitingen/slikkingen på potene å avta. Så jeg utsatte det (ikke skyt meg nå). I dag (søndag av alle dager) oppdager jeg at hun i stedet klør og biter i halen (har vært bortreist siden onsdag så det er mulig hun har gjort det siden da...), og jeg ser at hun har mye skorper og sår på undersiden av halen, såret ser ikke bra ut, det blør til og med.

Jeg går snart på veggene. Skal ringe veterinæren i morgen, og er rimelig sikker på at dette er allergi. Jeg er livredd for at jeg får det svaret jeg tror jeg får - atopisk dermatitt. Har lest masse om allergi hos hund og jeg synes jeg finner flere og flere symptomer på det.

Hva er deres erfaringer med allergi? Vil hunden likevel få et bra liv? Jeg tenker bare på at hun må avlives, jeg..... Vet jo at den del hunder blir avlivet hvert år pga. sterke hudlidelser. Er det mulig å få meg til å tenke positivt eller går det bare èn vei (nedover) når en hund får påvist allergi?

Kan nevne at hun har fått Frontline de siste 5-6 ukene. Hun har aldri brukt dette middelet før, har bare brukt Exspot. Grunnen til byttet var fordi hun hadde vært sammen med en hund som det ble observert lus på for noen uker siden, og ville derfor bruke Frontline i tilfelle hun også skulle ha lus. Vi har ikke sett noe lus på henne så om hun i det hele tatt har hatt så har middelet tatt knekken på de. MEN - i samme periode som hun fikk Frontline begynte bitingen/slikkingen på potene, og nå etter dose nr. 2 fikk hun disse sårene og skorpedannelsene på halen. Kan dette være bivirkninger??

Skrevet

Nå må du ikke bruke oss som en unnskyldning til å ikke ta hunden din til dyrlegen. Du takket jo for råd sist og skulle få sjekket ut hva det kunne være, men avbestilte timen! :ahappy: Da kommer pekefingeren min ganske kjapt fram her og det blir bare tøysete å sitte her og gjette på hva som kan være galt med hunden din. :lol:

Skrevet
jeg ser at hun har mye skorper og sår på undersiden av halen, såret ser ikke bra ut, det blør til og med.

Undersiden av halen, mener du da oppe mot rumpa? Dryppet du frontline på halerota?

Min hund reagerte på frontline, og holdt på å klø deg tullete. Men det gikk fort over, og hun viste aldri noen allergisymptomer av noe annet.

Hvor gammel er denne hunden? Er allergi og hudroblemer utbredt på rasen?

Hva er deres erfaringer med allergi? Vil hunden likevel få et bra liv? Jeg tenker bare på at hun må avlives, jeg..... Vet jo at den del hunder blir avlivet hvert år pga. sterke hudlidelser. Er det mulig å få meg til å tenke positivt eller går det bare èn vei (nedover) når en hund får påvist allergi?

Slapp av og pust med magen! :yes: En allergi-diagnose betyr ikke automatisk avlivning, det er mye som kan prøves først. Om ikke noe annet hjelper kan man også sette hunden på kortison. Det pleier å hjelpe fort, og mang en hund har fått leve lykkelig i mange år etter diagnose.

Det første du kan gjøre er å få henne av frontline og se hvordan ståa er da.

Det andre er å se på diett. Mange blir helt fine av allergien sin ved riktig diett og muligens noen kosttilskudd. Noen hunder er bare intolerante for enkelte ingredienser, men om de får de i seg over lengre tid kan det trigge andre allergier som ellers ikke ville plaget dem. Et eliminasjonsdiett-program (vanskelig, men desidert det sikreste for å diagnostisere forallergi) vilgi deg veldig mye informasjon i matveien.

Det tredje du kan se på er om det kan være luftbårne allergener. Det er vår nå, og pollen begynner vel å gjøre sitt inntog. Det kan bety at hun må medisineres i de periodene hun plages, men vil være fin resten av året. Støvallergi er ganske utbredt, og er det så at hun plages med det er det mye man kan gjøre med rengjøring hjemme for å minske/eliminere problemet.

Kortison er siste skanse, og selv om folk får helt fnatt bare de hører ordet må man huske at legemidlet har gitt mange hunder en meget god livskvalitet i mange år, som de ikke ville hatt ellers. Ja, det har ekle bivirkninger, spesielt på sikt, men for meg ville valget være enkelt. Jeg har selv en hund nå, som enten må gå på kortison fast, eller bare innimellom når allergien hans trigges. Hunden har sannsynligvis hatt allergi siden to-års alderen (symptomene var noe annerledes enn din, furunkulose, men også slikking på poter). Han er seks år nå, og vi er ikke engang i nærheten av å vurdere avlivning.

Allergi er ingen dødsdom i seg selv, men man må jo selvsagt se på hunden og livskvalitet.

Kom deg til veterinæren. :) Husk at en allergitest (blodprøve) ikke er å stole 100% på, og vil ikke si deg noe du ikke kan finne ut av på egen hånd med litt tid og ressurser.

Nå må du ikke bruke oss som en unnskyldning til å ikke ta hunden din til dyrlegen. Du takket jo for råd sist og skulle få sjekket ut hva det kunne være, men avbestilte timen! :ahappy: Da kommer pekefingeren min ganske kjapt fram her og det blir bare tøysete å sitte her og gjette på hva som kan være galt med hunden din. :lol:

Jeg synes det blir litt tøysete å gni salt i såret jeg da. Showtime har tydelig lært leksa si, og til hennes forsvar begynte symptomene å avta. Greit nok om du hadde kommet med noe konstruktivt i tillegg og pakket inn kritikken som kontruktiv, men innlegget er meningsløst slik det står i min mening. Hun er redd for hunden sin. Den følelsen er den kjipeste i verden. Skyt i vei.

Edit: Nå har jeg lest den forrige tråden, og såvidt jeg kunne se fikk ikke Showtime et eneste råd om å dra til veterinæren. Hun fikk beskrivelser av hunder som lever med slikking av poter.

Skrevet
Tror ikke hunden din blir stresset av en slik kortvarig endring i turmønsteret. Ville nok testet den for mulige allergier og generellt få en helsesjekk av den.

Dette var mitt råd i den forrige tråden.

*klippe*

Edit: Nå har jeg lest den forrige tråden, og såvidt jeg kunne se fikk ikke Showtime et eneste råd om å dra til veterinæren. Hun fikk beskrivelser av hunder som lever med slikking av poter.

Det er vel ganske tydelig hva jeg råder henne til i den andre tråden, eller er jeg utrolig dårlig til å formulere meg?

Skrevet
Dette var mitt råd i den forrige tråden.

Da leste jeg tydeligvis feil tråd. Jeg åpnet naturlig nok den som dreide seg om slikking jeg, denne.

Jeg føler alikevel at poenget mitt står. :ahappy:

Skrevet
Da leste jeg tydeligvis feil tråd. Jeg åpnet naturlig nok den som dreide seg om slikking jeg, denne.

Jeg føler alikevel at poenget mitt står. :ahappy:

Du burde kanskje lest denne tråden? Hun er jo tydeligvis bekymret for hva som feiler hunden hennes, og da er det vel mest naturlig å dra til veterinær? Eller? :lol:

Skrevet
Du burde kanskje lest denne tråden? Hun er jo tydeligvis bekymret for hva som feiler hunden hennes, og da er det vel mest naturlig å dra til veterinær? Eller? :ahappy:

Ja, jeg så den i etterkant. Men det var ikke den som virket mest relevant å åpne i min mening. Selvsagt er det naturlig å dra til veterinæren, jeg har ikke skrevet noe annet. Heller det motsatte. Alikevel synes jeg idas første innlegg var ganske unødvendig, helt uten å bidra til tråden. Det virker i første innlegg som om Showtime har lært leksa si liksom, så hva er poenget med å gni det inn. Igjen, greit nok om det var pakket inn i noe informativt, men det var det ikke. Og jeg synes det er helt legitimt å ha spørsmål om allergi uten å ha vært til veterinæren først.

Kanskje vi komme tilbake til topic nå, slik at Showtime kan få noe utav denne tråden.

Skrevet

Takk for et konstruktivt og informativt svar, Mari :ahappy: Jeg dryppet ikke Frontline ved haleroten, er klar over at den kun skal dryppes mellom skuldrene. Hunden blir 3 år i august, og allergi/hudproblemer er, så vidt jeg vet, ikke særlig utbredt på rasen.

ida: Jeg sitter ikke her og gjetter på hva som er galt med hunden min. Grunnen til at veterinær ikke er blitt oppsøkt er fordi vi (familien), pga. latskap, ikke har fått forsikringen i orden enda. Jeg valgte å se an situasjonen noen dager, mens forsikringen ble ordnet. Det er klart jeg hadde bestilt veterinærtime med det samme dersom det hadde vært noe som krevde øyeblikkelig hjelp! Men hunden hadde ingen hudforandringer, "bare" kløe. Og dersom en allergi-diagnose blir stilt FØR forsikringen er i orden, så får vi ikke dekket en dritt. Så ja, jeg er fult klar over at jeg er skikkelig dum som ikke har fikset forsikring, men hunden har ikke vært så plaget som du kanskje innbiller deg. Og bare for å understreke det igjen - hun skal til veterinær i morgen.

Skrevet

Sjekk om det er karenstid på forsikringen, noen selskaper opererer med slikt. Spørs uansett om dere får dekket noe på forsikringen da hunden har symptomer før forsikringen ble tegnet. På egenmelding skal man skrive når hunden ble syk, og forsikringssvindel er ganske dryge saker... Så ha ditt på det rene, det lønner seg i lengden! :ahappy:

Lykke til hos veterinæren i morgen! :lol:

Om de anbefaler allergitest er det som sagt ikke mye den kan fortelle deg som du ikke kan finne ut av selv. Dessuten er det i min erfaring relativt sjelden de gir svar som stemmer nøyaktig med virkeligheten. En allergitest er ganske dyr, så jeg ville ikke vært det første jeg forsøkte for å si det sånn.

Skrevet

Da har vi vært hos veterinæren. Chantana fikk sovemedisin og halen ble barbert. Skorpene og det åpne såret var faktisk blitt bedre og veterinæren renset det. Hun sjekket huden på hele hunden nøye, spesielt mellom tærne, og hadde liten tro på at det kunne være allergi, da huden over hele kroppen så veldig fin ut, - bortsett fra halen da, hvor hun har en overflatisk hudinfeksjon. Vi har fått Fuciderm (?) gel for å rense 2 ganger daglig i en uke.

Dersom hun blir plaget med øret igjen (hun har jo, som nevnt, hatt ørebetennelse to ganger og mye ørevoks), så skal veterinæren sjekke for bakoverliggende årsaker. Altså at vi kan utelukke bakterier o.l før vi begynner å tenke på allergi (hvis jeg forsto det riktig...).

Nå var det ikke jeg som var hos veterinæren etter at sovemedisinen ble gitt (måtte på jobb), så jeg fikk ikke spurt om hvorfor hun klødde sånn på potene, men det kan jo være pga. det lille såret hun fikk på den ene poten i tiden før hun begynte å klø. Hun kan jo rett å slett ha kommet i en sånn klø-syklus eller hva det nå kalles. Men uansett, hun klør jo mindre og mindre på potene nå, og det er jo supert :icon_redface: Selv om jeg ikke kan slå meg helt til ro med at den eneste grunnen til at veterinæren utela allergi var pga. av huden ellers så så bra ut... Men jeg får bare følge med som en hauk fremover.

Skrevet

Jeg har hatt to allergihunder, den ene har jeg nå. Det du beskriver er ganske identisk med symptomene på mine.

Kokos har blank skinnende pels, helt fin i huden med unntak av noen større/mindre sår og nærmest ihjel-slikket rundt analåpningen og på undersiden av halen. Hvorfor ikke ta en test, for å se? Iallefall teste kortison i en ukes tid og se hva som skjer. De påsto Kokos umulig kunne ha allergi, til tross for at hun klødde(klør) mellom 50 og 100 ganger per dag. De sa dette var stress, ikke noe annet. Da hun gikk på kortison i en uke klødde hun 2 ganger i løpet av 7 dager, så det er KUN allergi. Hun har påvist husstøvmidd og lagermidd allergi, der hun på husstøv fikk over 3000 enheter(150 + er allergi). Etter at vi fikk vaskehjelp, har null tepper og kun skinnmøbler ser det ut til å holdes i sjakk.

Min tidligere golden hadde også allergi, og ble avlivet pga dette. Hun bet seg til blods med en gang vi ikke fulgte med. Til sammenlikning slo hennes test kun ut på 800 enheter og hun hadde ikke husstøvmidd-allergi. Til gjengjeld var hun allergisk mot andre hunder, katter, all botanikk, en rekke matvarer, lagermidd osv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...