Gå til innhold
Hundesonen.no

Toller


TrudeM

Recommended Posts

Hei,

Jeg og samboer har en toller på 10 mnd. som heter Bailey, han kommer fra Kennel Adorea i Arendal. Vi går for tiden på bronsemerket, og skal snart starte på agility. Han skal stilles ut for første gang neste helg, og til sommeren skal han på World dog show :) . Av personlighet så er han noe reservert som de fleste tollere er, han er veldig myk, men også sta som bare det.

Hans store kjærlighet er pinner, tennisball og ostepop, dette kan han rett og slett dø for! Kos er ikke så veldig viktig for han, men han kommer oftere og oftere til oss nå etterhvert. Skvetten er han også, men han har en god evne til å takle dette når vi gir han muligheten.

Han oppfører seg til tider som en katt, og han ELSKER å gå mellom bena våre og gi seg mot oss. Han bor også sammen en stor innekatt som heter Rambo, de er faktisk helt like i pelsfargen. Bailey kan ikke forstå at pus ikke vil kos med han hele tid og de er rimelig søte sammen. Ja, det var litt om min lille tollertass:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

www.freewebs.com/tollerhund

Der står det litt ymse om min røde tornado.

Argon brukes til litt alt-mulig-hund. Blir brukt til å være sammen med barn og andre hunder som er usikkre, agility (pensjonert i år), lydighet, spor,søk, trekke pulk, sykle, jogge, .... osv.... Han er som jeg kaller; min personlige trener, securitasvakt, psykolog og koseklump:)

Mot andre hunder? Argon blir brukt noe i slipp med andre hunder som mangler språk, er usikre eller lignende. Han har et flott og tyderlig språk vil jeg si. Litt narvestad og lar seg ikke pelle på nesen, men har en enorm lang lunte til tider som jeg misunner han:) Han har aldri vært noe spesielt leken med andre hunder så etter å ha hilst på noen er det 95%sjans at han vil bare videre i livet. Han liker helst de hundene som er med på snuse/tusle prosjekter, ellers velger han ofte heller å gå sammen med oss eiere fremmfor å løpe sammen med bikkjene:)

Hvis jeg skal si noe om noe jeg ville endret på han så er det vel det at han er redd for en ting her i verden (blitt skremt skikkerlig når han var valp) og det er når folk nyser eller hoste-nyser. Selv nyser han på kommando:)

Ellers har han ikke vært av de friskeste opp gjennom livet , men han er heldigvis veldig bra nå så håper jeg får ha han et par år til. Jeg tror jeg må lete lenge etter en bedre og penere hund:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Toller fyller 2 år i juli. Hun er fra Tollerstemmens kennel utenfor Sandnes og heter Enya (Tollerstemmens Jessie på stamtavlen).

Enya brukes til det meste. Hun er familiehund, turkompis og fungerer godt både i lydighet og agility. Nå blir det ikke mer agility trening på oss da klubben vår har endret treningstider, men vi trener nå til bronsemerket i lydighet.

Vi har vært på en utstilling uten at resultatet der var mye å snakke om.. Skal på fler!

Hun elsker å lære små morsomme triks og det er gøy å lære henne det også.

Hun er veldig lettlært og smart. Men hun er også utrolig sta og vet hva hun vil.

Hun er flink med andre hunder. Har hatt et par småkrangler, men da har det vært ball eller pinne i bildet. Der er hun ikke så flink. Hun liker ikke å dele. De hundene hun vanligvis leker med finner seg i det og lar henne ta ballen.

Hun vet å si ifra hvis en annen blir for innpåsliten eller masete. Hun er veldig leken, og får stadig raptuser, hvor hun bare springer kjempefort rundt et eller annet eller fra side til side:)

Enya elsker å bade. Det er ingenting i verden som er bedre enn det. Bortsett fra når bading kombineres med apport. Hun koser seg også veldig på tur i skogen og spesielt når hun får løpe løs. Hun er flink til det og kommer bra på innkalling. Været har ikke så mye å si. Ut på tur må man om det regner, snør eller det er sol. Men på sommeren er hun ikke så ivrig for det kan bli litt i varmeste laget.

Hun elsker også å være med på biltur, uansett om hun sitter i bur baki min stasjonsvogn, ligger i baksetet på bilen til samboern eller sitter i baksetet på transiten til svigers. Bare hun får være med er hun fornøyd:)

Hun er flink til å forholde seg til flere forskjellige mennesker, og er ganske flink med barn. Hun kan bli litt ivrig for de aller minste. Nå har ikke vi barn enda så hun har ikke vært så mye sammen med barn.

Men som de fleste andre sier om sin Toller: Min er den beste:)

Les også mer om henne og se bilder på hjemmesiden i banneret mitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at dere forteller:) Tenker på å få meg en toller selv!

Men er det "vanlig" at tolleren er reservert? Mot hva?

Hvis du leser rasebøker, eller artikler i Retrivernytt el., vil du finne at rasen kan være reservert mot fremmede. De skal dog ikke være engstelige, men det er altså rasetypisk å rett og slett ikke være så opptatt av fremmede mennesker. Eller andre hunder for den del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bailey er som Ida sier rett og slett ikke opptatt av mennesker han ikke kjenner, et kort sniff og det er stort sett nok. Synes dette egentlig er veldig greit når vi går tur, er dog viktig å være obs på når de er små og ALLE skal klappe den søte pelsdotten. Selv var jeg nok litt for dårlig til å si ifra at alle faktisk ikke fikk lov til å hilse på han, det har jeg lært meg nå, om jeg så må si at han har lus. Derimot overøser han de han kjenner godt med kjærlighet, det holder i massevis for meg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en toller på 2 år.

Har gått på en del lydighetskurs og tatt bronsemerket.

Dina er mest familiehund og turkompis, men vi trener litt lydighet.

Min toller er redd for veldig mye. Fikk høre at det var bestefaren også. :P

Dina liker andre hunder og mennesker, men etter en liten stund er de ikke like morsome.

Hvordan er de i forhold til røyting? Røyter din mye?

Dina røyter veldig mye. "Klappa du Dina før du gikk?" er et veldig vanlig spørsmål. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Klippe*

Min toller er redd for veldig mye. Fikk høre at det var bestefaren også. :P

Dina liker andre hunder og mennesker, men etter en liten stund er de ikke like morsome.

Jeg har lest et sted at der andre hunder kan skvette litt, eller bli skremt, men riste frykten av seg, kan tolleren "bære med seg" frykten for lang lang tid. Kanskje for resten av livet. Så når du leser i andre tråder om at en hund bør riste av seg skremmnde opplevelser for å være en dugelig hund, bør tolleren så godt det er mulig slippe for mange erfaringer på alvorlige fryktepisoder. Både fordi det er en "myk" og førerorientert hund, som kan være mer vâr enn andre såkalte robuste raser og fordi den altså kan ha problemer med å "riste" opplevelsen av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest et sted at der andre hunder kan skvette litt, eller bli skremt, men riste frykten av seg, kan tolleren "bære med seg" frykten for lang lang tid. Kanskje for resten av livet. Så når du leser i andre tråder om at en hund bør riste av seg skremmnde opplevelser for å være en dugelig hund, bør tolleren så godt det er mulig slippe for mange erfaringer på alvorlige fryktepisoder. Både fordi det er en "myk" og førerorientert hund, som kan være mer vâr enn andre såkalte robuste raser og fordi den altså kan ha problemer med å "riste" opplevelsen av seg.

Hehe når vi ble filmet på hundekurset av NRK på tirsdag, hvilken hund oppdaget da plutselig den store mikrofonen (du vet de store med pels og greier) joda lille pelskreket min. Heldigvis fikk han hilse og avreagere, etter en fem minutter gikk heldigvis nervene vekk.

Det er nok mye i det du sier om at litt værre skrekk episoder sitter lenge og kanskje for alltid i hos Tolleren. Selv sliter vi med å venne vår til unger etter to uheldige episoder i tidlig valpealder, veldig surt sånn i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er det de pleier å bil redde for? Høye lyder, skumle mennesker osv...

Jeg anbefaler deg å lese så mye du kan om rasen hvis du er interessert. Jeg anbefaler: "Nova Scotia Duck Tolling Retriver" av Nona Kilogore Bauer.

Ingen hunder "pleier" å bli redd for noe som helst, forhåpentligvis. Heller ikke tolleren. Men den kan bli skremt av ulike skramlete, nærgående, uforbredte, store, "skumle" ting eller hendelser som alle andre hunder. Skjer dette f.eks litt for mange ganger, i litt for sterk grad, i litt for ung alder, eller med litt for ukyndige eiere, kan det altså sette seg som en vedvarende fobi eller frykt for slike eller liknende hendelser hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg å lese så mye du kan om rasen hvis du er interessert. Jeg anbefaler: "Nova Scotia Duck Tolling Retriver" av Nona Kilogore Bauer.

Ingen hunder "pleier" å bli redd for noe som helst, forhåpentligvis. Heller ikke tolleren. Men den kan bli skremt av ulike skramlete, nærgående, uforbredte, store, "skumle" ting eller hendelser som alle andre hunder. Skjer dette f.eks litt for mange ganger, i litt for sterk grad, i litt for ung alder, eller med litt for ukyndige eiere, kan det altså sette seg som en vedvarende fobi eller frykt for slike eller liknende hendelser hos hunden.

Takk for svar!

Jeg prøver å suge til meg all informasjon jeg kan om rasen, så det blir noen rare spørsmål, hehe. Skal se på boken du anbefaler. Takk for tipset!

Det skal snart være en stor utstilling her jeg bor, så jeg tenkte jeg skulle få tatt turen innom å hilst på flere av rasen og evt oppdrettere som er der:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er de i forhold til røyting? Røyter din mye?

Først kjøper man seg en toller, så kjøper man seg en klesrulle, så kjøper man seg en enda bedre støvsuger enn man hadde før, så tre nye klesruller... også ender man opp til slutt med å bare kjøpe seg beige/brune klær, tepper, pynteputer,sengetøy og møbler:)

Når vi skulle legge nytt gulv i stua så hadde jeg med pelsprøve av bikkja:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren vår røyter en god del ja:) Det følger på en måte med det da..

I fjor fikk hun vanlig Eukanoba fòr og røytet mye konstant hele året. Vi gikk over til Eukanoba sensitive skin (eller noe sånt) og i år han hun nesten ikke røytet noe, før hun for ca. 1 måned siden begynte røytetiden, og det til gangs! Men nå røyter hun nesten ikke mer. Det er bedre med 1 måned med kjemperøyting, enn litt røyting hele året.

I røytetiden børstet jeg henne 2 ganger om dagen.

Ellers blir hun børstet etter å ha gått i skogen og etter hver dusjing. Sånn jevnt over kanskje 2-3 ganger i uka tror jeg..

Men det blir sånn at når man skal ut å handle nytt teppe til gulvet eller noe lignende så ser man an fargen i forhold til pelsen til dyret:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...