Gå til innhold
Hundesonen.no

Toller


TrudeM

Recommended Posts

Hei,

Jeg og samboer har en toller på 10 mnd. som heter Bailey, han kommer fra Kennel Adorea i Arendal. Vi går for tiden på bronsemerket, og skal snart starte på agility. Han skal stilles ut for første gang neste helg, og til sommeren skal han på World dog show :) . Av personlighet så er han noe reservert som de fleste tollere er, han er veldig myk, men også sta som bare det.

Hans store kjærlighet er pinner, tennisball og ostepop, dette kan han rett og slett dø for! Kos er ikke så veldig viktig for han, men han kommer oftere og oftere til oss nå etterhvert. Skvetten er han også, men han har en god evne til å takle dette når vi gir han muligheten.

Han oppfører seg til tider som en katt, og han ELSKER å gå mellom bena våre og gi seg mot oss. Han bor også sammen en stor innekatt som heter Rambo, de er faktisk helt like i pelsfargen. Bailey kan ikke forstå at pus ikke vil kos med han hele tid og de er rimelig søte sammen. Ja, det var litt om min lille tollertass:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

www.freewebs.com/tollerhund

Der står det litt ymse om min røde tornado.

Argon brukes til litt alt-mulig-hund. Blir brukt til å være sammen med barn og andre hunder som er usikkre, agility (pensjonert i år), lydighet, spor,søk, trekke pulk, sykle, jogge, .... osv.... Han er som jeg kaller; min personlige trener, securitasvakt, psykolog og koseklump:)

Mot andre hunder? Argon blir brukt noe i slipp med andre hunder som mangler språk, er usikre eller lignende. Han har et flott og tyderlig språk vil jeg si. Litt narvestad og lar seg ikke pelle på nesen, men har en enorm lang lunte til tider som jeg misunner han:) Han har aldri vært noe spesielt leken med andre hunder så etter å ha hilst på noen er det 95%sjans at han vil bare videre i livet. Han liker helst de hundene som er med på snuse/tusle prosjekter, ellers velger han ofte heller å gå sammen med oss eiere fremmfor å løpe sammen med bikkjene:)

Hvis jeg skal si noe om noe jeg ville endret på han så er det vel det at han er redd for en ting her i verden (blitt skremt skikkerlig når han var valp) og det er når folk nyser eller hoste-nyser. Selv nyser han på kommando:)

Ellers har han ikke vært av de friskeste opp gjennom livet , men han er heldigvis veldig bra nå så håper jeg får ha han et par år til. Jeg tror jeg må lete lenge etter en bedre og penere hund:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Toller fyller 2 år i juli. Hun er fra Tollerstemmens kennel utenfor Sandnes og heter Enya (Tollerstemmens Jessie på stamtavlen).

Enya brukes til det meste. Hun er familiehund, turkompis og fungerer godt både i lydighet og agility. Nå blir det ikke mer agility trening på oss da klubben vår har endret treningstider, men vi trener nå til bronsemerket i lydighet.

Vi har vært på en utstilling uten at resultatet der var mye å snakke om.. Skal på fler!

Hun elsker å lære små morsomme triks og det er gøy å lære henne det også.

Hun er veldig lettlært og smart. Men hun er også utrolig sta og vet hva hun vil.

Hun er flink med andre hunder. Har hatt et par småkrangler, men da har det vært ball eller pinne i bildet. Der er hun ikke så flink. Hun liker ikke å dele. De hundene hun vanligvis leker med finner seg i det og lar henne ta ballen.

Hun vet å si ifra hvis en annen blir for innpåsliten eller masete. Hun er veldig leken, og får stadig raptuser, hvor hun bare springer kjempefort rundt et eller annet eller fra side til side:)

Enya elsker å bade. Det er ingenting i verden som er bedre enn det. Bortsett fra når bading kombineres med apport. Hun koser seg også veldig på tur i skogen og spesielt når hun får løpe løs. Hun er flink til det og kommer bra på innkalling. Været har ikke så mye å si. Ut på tur må man om det regner, snør eller det er sol. Men på sommeren er hun ikke så ivrig for det kan bli litt i varmeste laget.

Hun elsker også å være med på biltur, uansett om hun sitter i bur baki min stasjonsvogn, ligger i baksetet på bilen til samboern eller sitter i baksetet på transiten til svigers. Bare hun får være med er hun fornøyd:)

Hun er flink til å forholde seg til flere forskjellige mennesker, og er ganske flink med barn. Hun kan bli litt ivrig for de aller minste. Nå har ikke vi barn enda så hun har ikke vært så mye sammen med barn.

Men som de fleste andre sier om sin Toller: Min er den beste:)

Les også mer om henne og se bilder på hjemmesiden i banneret mitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at dere forteller:) Tenker på å få meg en toller selv!

Men er det "vanlig" at tolleren er reservert? Mot hva?

Hvis du leser rasebøker, eller artikler i Retrivernytt el., vil du finne at rasen kan være reservert mot fremmede. De skal dog ikke være engstelige, men det er altså rasetypisk å rett og slett ikke være så opptatt av fremmede mennesker. Eller andre hunder for den del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bailey er som Ida sier rett og slett ikke opptatt av mennesker han ikke kjenner, et kort sniff og det er stort sett nok. Synes dette egentlig er veldig greit når vi går tur, er dog viktig å være obs på når de er små og ALLE skal klappe den søte pelsdotten. Selv var jeg nok litt for dårlig til å si ifra at alle faktisk ikke fikk lov til å hilse på han, det har jeg lært meg nå, om jeg så må si at han har lus. Derimot overøser han de han kjenner godt med kjærlighet, det holder i massevis for meg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en toller på 2 år.

Har gått på en del lydighetskurs og tatt bronsemerket.

Dina er mest familiehund og turkompis, men vi trener litt lydighet.

Min toller er redd for veldig mye. Fikk høre at det var bestefaren også. :P

Dina liker andre hunder og mennesker, men etter en liten stund er de ikke like morsome.

Hvordan er de i forhold til røyting? Røyter din mye?

Dina røyter veldig mye. "Klappa du Dina før du gikk?" er et veldig vanlig spørsmål. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Klippe*

Min toller er redd for veldig mye. Fikk høre at det var bestefaren også. :P

Dina liker andre hunder og mennesker, men etter en liten stund er de ikke like morsome.

Jeg har lest et sted at der andre hunder kan skvette litt, eller bli skremt, men riste frykten av seg, kan tolleren "bære med seg" frykten for lang lang tid. Kanskje for resten av livet. Så når du leser i andre tråder om at en hund bør riste av seg skremmnde opplevelser for å være en dugelig hund, bør tolleren så godt det er mulig slippe for mange erfaringer på alvorlige fryktepisoder. Både fordi det er en "myk" og førerorientert hund, som kan være mer vâr enn andre såkalte robuste raser og fordi den altså kan ha problemer med å "riste" opplevelsen av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest et sted at der andre hunder kan skvette litt, eller bli skremt, men riste frykten av seg, kan tolleren "bære med seg" frykten for lang lang tid. Kanskje for resten av livet. Så når du leser i andre tråder om at en hund bør riste av seg skremmnde opplevelser for å være en dugelig hund, bør tolleren så godt det er mulig slippe for mange erfaringer på alvorlige fryktepisoder. Både fordi det er en "myk" og førerorientert hund, som kan være mer vâr enn andre såkalte robuste raser og fordi den altså kan ha problemer med å "riste" opplevelsen av seg.

Hehe når vi ble filmet på hundekurset av NRK på tirsdag, hvilken hund oppdaget da plutselig den store mikrofonen (du vet de store med pels og greier) joda lille pelskreket min. Heldigvis fikk han hilse og avreagere, etter en fem minutter gikk heldigvis nervene vekk.

Det er nok mye i det du sier om at litt værre skrekk episoder sitter lenge og kanskje for alltid i hos Tolleren. Selv sliter vi med å venne vår til unger etter to uheldige episoder i tidlig valpealder, veldig surt sånn i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er det de pleier å bil redde for? Høye lyder, skumle mennesker osv...

Jeg anbefaler deg å lese så mye du kan om rasen hvis du er interessert. Jeg anbefaler: "Nova Scotia Duck Tolling Retriver" av Nona Kilogore Bauer.

Ingen hunder "pleier" å bli redd for noe som helst, forhåpentligvis. Heller ikke tolleren. Men den kan bli skremt av ulike skramlete, nærgående, uforbredte, store, "skumle" ting eller hendelser som alle andre hunder. Skjer dette f.eks litt for mange ganger, i litt for sterk grad, i litt for ung alder, eller med litt for ukyndige eiere, kan det altså sette seg som en vedvarende fobi eller frykt for slike eller liknende hendelser hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg å lese så mye du kan om rasen hvis du er interessert. Jeg anbefaler: "Nova Scotia Duck Tolling Retriver" av Nona Kilogore Bauer.

Ingen hunder "pleier" å bli redd for noe som helst, forhåpentligvis. Heller ikke tolleren. Men den kan bli skremt av ulike skramlete, nærgående, uforbredte, store, "skumle" ting eller hendelser som alle andre hunder. Skjer dette f.eks litt for mange ganger, i litt for sterk grad, i litt for ung alder, eller med litt for ukyndige eiere, kan det altså sette seg som en vedvarende fobi eller frykt for slike eller liknende hendelser hos hunden.

Takk for svar!

Jeg prøver å suge til meg all informasjon jeg kan om rasen, så det blir noen rare spørsmål, hehe. Skal se på boken du anbefaler. Takk for tipset!

Det skal snart være en stor utstilling her jeg bor, så jeg tenkte jeg skulle få tatt turen innom å hilst på flere av rasen og evt oppdrettere som er der:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er de i forhold til røyting? Røyter din mye?

Først kjøper man seg en toller, så kjøper man seg en klesrulle, så kjøper man seg en enda bedre støvsuger enn man hadde før, så tre nye klesruller... også ender man opp til slutt med å bare kjøpe seg beige/brune klær, tepper, pynteputer,sengetøy og møbler:)

Når vi skulle legge nytt gulv i stua så hadde jeg med pelsprøve av bikkja:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren vår røyter en god del ja:) Det følger på en måte med det da..

I fjor fikk hun vanlig Eukanoba fòr og røytet mye konstant hele året. Vi gikk over til Eukanoba sensitive skin (eller noe sånt) og i år han hun nesten ikke røytet noe, før hun for ca. 1 måned siden begynte røytetiden, og det til gangs! Men nå røyter hun nesten ikke mer. Det er bedre med 1 måned med kjemperøyting, enn litt røyting hele året.

I røytetiden børstet jeg henne 2 ganger om dagen.

Ellers blir hun børstet etter å ha gått i skogen og etter hver dusjing. Sånn jevnt over kanskje 2-3 ganger i uka tror jeg..

Men det blir sånn at når man skal ut å handle nytt teppe til gulvet eller noe lignende så ser man an fargen i forhold til pelsen til dyret:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...