Gå til innhold
Hundesonen.no

Bonnies første og forhåpentligvis siste opprasjon


Recommended Posts

Det startet en dag med at jeg skulle sitte og kose litt med hunden min og hun elsker og bli klødd på brystet og halsen.

men plutselig kjente jeg en liten kul på halsen hennes. så jeg ringte til dyr legen med en gang for og få time så de kunne se.

alle forventer jo seg det værste.

vi kom til dyrlegen og de sa det var en betenelse på lymfekjertelen, så vi fikk medesiner som skulle dempe den.

kulen ble mindre og mindre men ikke helt borte.

så skulle hun til dyrlegen igjen men da var det den årlige vaksina. så jeg ba dem sjekke igjen.

da sa de hvis den blir større så kom tilbake igjen.

det tokk sen noen uker og kulen holdt seg liten.

men plutselig en dag ble den større og avlang. så jeg fikk time dagen etter altså Fredag 25 april 08.

dro til dyrlegen og da var det en annen vetriner som sjekket henne. og han sa at kulen satt foran lymfekjertelen og foran spyttekjertelen. så det var best og bare fjærne den i stede for og bruke tid på og ta tester og sånt.

de sa de kunne opperere samme dag. jeg syntes det var greit, men ble litt trist da hun måtte bli igjen.

de sa om vi ikke ringer så henter du henne halv 2.da var klokka halv 11 på morran.

jeg dro hjem og prøvde og slappe av og se litt på tv og bare vente på at klokka skulle bli nærmere halv 2.

klokka nærmet seg halv 2 og pappa'en min kjørte meg.

måtte vente en stund før hun kom ut. så i mens. fortalte dem åsen det gikk.

de fant en liten flis, og den flisen hadde betent seg og blitt denne kulen. jeg ble så lettet og gla.

skikkelig pussig men i august 07 fikk Bonnie en pinne i halsen. og den flisen har sittet i halsen hennes siden da. altså den flisen har gått fra halsen og til huden hennes på en eller annen rart måte.

rart den flisen ikke hadde betent seg før.

men nå er hun i bedringes vei må gå med "parabol" som min bror sier hehe.

skal legge inn bilde av den lille flisen vi har på en sånn man har blod i.

hehe

ville bare dele vår første og forhåpentligvis siste operasjon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...