Gå til innhold
Hundesonen.no

Bonnies første og forhåpentligvis siste opprasjon


Recommended Posts

Skrevet

Det startet en dag med at jeg skulle sitte og kose litt med hunden min og hun elsker og bli klødd på brystet og halsen.

men plutselig kjente jeg en liten kul på halsen hennes. så jeg ringte til dyr legen med en gang for og få time så de kunne se.

alle forventer jo seg det værste.

vi kom til dyrlegen og de sa det var en betenelse på lymfekjertelen, så vi fikk medesiner som skulle dempe den.

kulen ble mindre og mindre men ikke helt borte.

så skulle hun til dyrlegen igjen men da var det den årlige vaksina. så jeg ba dem sjekke igjen.

da sa de hvis den blir større så kom tilbake igjen.

det tokk sen noen uker og kulen holdt seg liten.

men plutselig en dag ble den større og avlang. så jeg fikk time dagen etter altså Fredag 25 april 08.

dro til dyrlegen og da var det en annen vetriner som sjekket henne. og han sa at kulen satt foran lymfekjertelen og foran spyttekjertelen. så det var best og bare fjærne den i stede for og bruke tid på og ta tester og sånt.

de sa de kunne opperere samme dag. jeg syntes det var greit, men ble litt trist da hun måtte bli igjen.

de sa om vi ikke ringer så henter du henne halv 2.da var klokka halv 11 på morran.

jeg dro hjem og prøvde og slappe av og se litt på tv og bare vente på at klokka skulle bli nærmere halv 2.

klokka nærmet seg halv 2 og pappa'en min kjørte meg.

måtte vente en stund før hun kom ut. så i mens. fortalte dem åsen det gikk.

de fant en liten flis, og den flisen hadde betent seg og blitt denne kulen. jeg ble så lettet og gla.

skikkelig pussig men i august 07 fikk Bonnie en pinne i halsen. og den flisen har sittet i halsen hennes siden da. altså den flisen har gått fra halsen og til huden hennes på en eller annen rart måte.

rart den flisen ikke hadde betent seg før.

men nå er hun i bedringes vei må gå med "parabol" som min bror sier hehe.

skal legge inn bilde av den lille flisen vi har på en sånn man har blod i.

hehe

ville bare dele vår første og forhåpentligvis siste operasjon

Skrevet

jupp er Veldig gla for det kan man si! :)

(nå ble jeg veldig usikker om jeg la innlegget på riktig plass?)

Skrevet

Åja, det var en flis? hehe... Typisk. Jeg trodde det var en fettkul da du først snakket om det. :) Simba hadde jo noen sånne, vet du.

Glad det gikk bra med Bonnie, gleder meg til å se henne hilse på Harley <3

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...