Jump to content
Hundesonen.no

Valp og matforsvar


Huldra

Recommended Posts

Jeg passet hundene til oppdretteren til Aynï i helgen, deriblandt fire valper på Aynïs alder. De bodde på et valperom, og jeg plasserte Aynï der også, siden hun ikke er stueren enda, og hun sikkert ville ha det gøy med "gamle kjente". Jeg tenkte ikke særlig over noe da jeg skulle gi de mat, og satte ned to-tre skåler, og antok at dette kom til å gå helt fint. De har jo spist av samme skål siden de kunne spise mat, og har gjort det frem til nå ca, sånn mer eller mindre. Bortsett fra Aynï da, som har hatt et par uker hjemme hos oss i mellomtiden.

Valpene kastet seg over matfatet og spiste glupsk, og Aynï så litt rart på de, nesten som om hun hadde glemt hva dette var for en orgie. Så skulle hun plutselig spise, og fant seg tilfeldigvis en ledig skål. Det som forundrer meg er at da det kom andre valper bort for å ville dele, som valper gjør, så knurret hun, og hvis de ikke fjernet seg men heller begynte å spise, så glefset/snerret hun etter de, og hvis de likevel ikke tok hintet nappet hun de.

Hun er altså ca ti uker og har matforsvar ovenfor andre hunder; er det helt normalt? Jeg skjønner at normalt matforsvar er greit og alt det der, og den samme oppførselen hun viste ville nok mange voksne hunder ha vist, og det ville vært normalt. Men får de virkelig matforsvar så tidlig? Jeg kan ikke huske at Tulla noensinne knurret ved matfatet til vår andre hund på den tiden, og hun utviklet jo rimelig "heftig" forsvar ovenfor andre hunder etterhvert (som vi nå stort sett har trent/ventet bort). Kan jeg forvente meg et ******* med Aynï og mat og andre hunder? Eller er det ikke noe å bry seg om i det hele tatt? Og hvorfor har Aynï fått matforsvar allerede, mens ingen av de andre har det? Her hjemme har jeg aldri opplevd noe lignende, verken ovenfor meg eller Tulla. Hun har derimot frest mot en annen hund, men det var over skikkelig snadder, ikke vanlig mat. Kan det komme av at hun har opplevd at Tulla har knurret til henne når hun har stått og spist og Aynï har kommet for nært? Eller er hun rett og slett bare blitt bortskjemt med egen rosa skål? Bør jeg gjøre noe med det? I tilfelle hva? Eller har hun bare blitt "voksen" raskt?

Og så et bonusspørsmål: hvis, rent hypotetisk sett, valper fortsatte å spise av samme skål og vokste opp og ble voksne med det, ville de fått matforsvar? I tilfelle når?

Link to comment
Share on other sites

Skal ikke påstå at dette er mitt felt, men jeg kan jo nevne hvilken erfaring jeg har med egen hund. Jeg vet at han var en av "bøllene" i matfatet hos oppdretter, men han har ikke vist antydning til matforsvar senere. Så kanskje er det bare knyttet til den tidlige konkurransesituasjonen som disse matorgiene er?

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror jeg hadde ventet og sett hva som skjer i forhold til den andre hunden din, og i forhold til andre hunder hun kjenner som kommer på besøk?

Men det jeg først tenker på, er jo det at det i et hvalpekull IKKE nødvendigvis råder fred og ro... det er sterke følelser i et slikt kull, og de kan komme til uttrykk når du tar en hund som din tilbake i settingen - hun har allerede fått sine vaner, hun har et nytt hjem og må vende TILBAKE til en flokk som i mellomtiden er blitt mer etablert; ja, kanskje hun har følt seg litt usikker eller overveldet, eller følt behov for å markere seg litt.

Ene hunden her, barskingen sjøl, gikk kurs med en kullbror og de kunne ikke engang være på samme "lekegruppe" på hvalpekurset - der lå det for mange gamle føringer fra hvalpekassa. De var som små vepser! Men hver for seg var de helt greie.

Har sett det ved flere tilfeller - når hvalper blir over leveringsalder, kan det gå heftig for seg mellom noen kullsøsken. Det kommer liksom helt an på. Gamlehunden var en ekte dominant hund, som tydeligvis startet "tjuvtreningen" som valp i et lite kull - søstrene virket så pysete, så oppdretter tenkte jeg burde få den "morsomme og aktive" av dem. Vel, da hun ble shippet avgårde til oss, så blomstret søstrene opp - og viste seg "egentlig" bare å ha vært holdt hardt i tøylene av en ung terrorist... Alle sammen ble glimrende hunder forøvrig :)

Samtidig... hvis de hadde blitt boende sammen, så tror jeg de hadde "fordelt" seg - at alle hadde funnet sin plass; noen er mer brautende enn andre, som kanskje bakker unna og som kan bli "vekere" enn de ellers ville vært. Da blir de jo også trygge i sin egen flokk. Har sett flere ganger hvordan yngre hunder som har vokst opp med mer dominerende eldre hunder "blomstrer opp" når den eldre hunden dør, pussige greier.

Hvis du skulle safe, så kanskje jeg hadde drevet med atskillig "godbitutdeling", som vi driver med heftig i min omgangskrets - hvor alle hundene kommer strømmende til for å få godis, og kan sitte "oppå hverandre" mens de venter på tur for å få en godbit. Da blir det veldig positivt med mat OG andre hunder på en gang, uten de sterke følelsene for matskålen.

Ingen av mine to har matforsvar, men nå er de "danna nok" til å la hverandres matskåler være i fred. Derimot kan de ha lange seanser med "bæring av tyggebein rundt den andre hunden med behørig knurring og posering over mot brøling", det later til å være rene idrettsgrenen! (og endel av deres interne posisjonering og bygging av posisjon)

Det jeg ser, er at "brøleren" aldri går for den andre hunden likevel - eldstemann kan gå fra tyggebeinet og "late som", for så å stupe tilbake med et kraftig brøl når yngstehunden prøver seg; stupingen er aldri rettet mot den yngre hunden, det kommer et brøl og så kaster eldstemann seg over BEINET. Det er DENNE retningen som jeg holder litt øye med; noen hunder tar hunden som prøver seg, andre - de gode hundene jeg har kjent i så måte - kan si fra kraftig med lyd, for så å "ta beinet" eller den omdiskuterte gjenstanden. Det er lov, det andre ville jeg mislikt sterkt tror jeg...

Link to comment
Share on other sites

Hmm, dette var egentlig litt betryggende lesing. :)

Her hjemme er jo Aynï helt grei, har aldri forsvart verken mat eller bein ovenfor Tulla eller oss tobeinte. De kan også få "godbit"søk i hagen; da kaster vi ut noen never bittesmå tørrfôrkuler utover plenen. Jeg var veldig spent på hvordan Tulla ville takle det, for hun har jo hatt sine issues hun også, og dette er noe jeg ikke har turt å prøve før (men så prøvde typen det en dag jeg var på jobb..), og det gikk jo bra! Han passet på at de ikke snuste så nærme hverandre, mens da jeg skulle prøve, lot jeg de snuse hvor de ville, og nå kan de stå og snuse rett ved siden av hverandre, og de bryr seg ikke om den andre, verken Tulla eller Aynï; og sånt varmer jo hjertet mitt; det har vært en av de veldig få tingene jeg har bekymret meg for ang det å få en hund til i hus. Jeg sa det faktisk til typen i går; at det å gi de godbitsøk sammen er noe vi må fortsette med, og vi må også bare la de ha bein fremme hele tiden, pga dette med valpen i helgen. Det sistnevnte har vi jo trent/ventet bort på Tulla, og nå går det fint med henne og bein og andre hunder.

Men jeg lurer litt på en ting; jeg stoler ikke helt på at Tulla kan "reglene" for sånn forsvar, og lurer på om det er greit at hun går og tar bein fra valpen? Er det en ting som er lov? Hun kan ha ligget og tygget på et bein og så gått fra det en stund og valpen har begynt å tygge på det og ligget med det i noen minutter. Plutselig finner Tulla ut at det var da visselig hennes bein! og så går hun og henter det. Bøyer hodet rolig ned og drar beinet forsiktig ut at munnen på valpen. Aynï ligger bare der og later ikke helt til å skjønne hva som skjer.. Bør jeg stoppe Tulla, eller gjør hun rett? Eller bør jeg bare la de styre på selv, uten å blande meg for mye, uansett hva som er rett og galt?

Link to comment
Share on other sites

Akkurat det er jeg litt spent på selv :)

Den ellers ytterst korrekte eldstehunden, godt oppdratt i sin tid av en enda mer korrekt super oppdrager, gjør nemlig samme stuntet selv overfor den yngre hunden, som han også har bestemt seg for å drive og ri på for tiden (atferd som har vært forbudt på andre hunder ellers).

Da går han inn med stor intensitet og viljestyrke, og bare erobrer gjenstanden in question liksom. Og den yngre gir mer eller mindre villig slipp på det. Men den er eldre enn din valp da, og denne inngripenen fra den eldste har ikke skjedd før siste månedene. Andre ganger følger de begge de reglene jeg har trodd hittil har vært de "normale". I godbitsøk er det null eiefølelser, mens det for matskålen tydeligvis er nøye regler og da prøver ingen av dem å være bortpå den andres mat før det nærmest "innvilges" av den mindre sultne andre hunden. Så det er nok store nyanser her som vi ikke aner.

Jeg har bestemt meg for å prøve å stole på den eldste, men heller "spøke det litt bort" i blant, og begrense det uten å si noe særlig nei - bare avlede visse ting, og sette dem i gang med noe annet når det blir så intenst at jeg lurer litt, og den eldste iblant "låser" seg slik jeg oppfatter det. Jeg vil IKKE at det skal smelle, jeg vil at de skal finne ut av ting på den rette måten. Følelsene kan gå høyt iblant, men man må bare prøve å se når det fremdeles er "markeringer" og ikke "angrep".

Link to comment
Share on other sites

Hmm.. ja.. Jeg lar de foreløpig bare styre på; så lenge alt foregår på en rolig og grei måte, og ingen ser ut til å ha sure miner for noe, så syns jeg det blir for mye tull om jeg skal blande meg inn i alt. Jeg kan jo ikke alltid være der og passe på, noen ting må de jo nesten bare finne ut av selv. Målet er jo blant annet at de skal kunne være alene hjemme løse sammen med bein og leker liggende rundt omkring, og da må de jo ha en måte å håndtere det på. Hvis jeg alltid bryter inn og styrer for mye (unødvendig), så kommer jo den biten til å ta sin tid.

Tulla er nå jammen rar også; bare i dag har hun kommet to-tre ganger med et tyggebein og lagt det foran Aynï; tygg på dette du! virker det som om hun sier. Så går hun litt unna, piper litt mens hun ser på beinet Aynï selvsagt begynner å tygge på, og så går hun sin vei. Kanskje hun prøver å få opp interessen for beinet; se, JEG vil ha det, men så får du det..! Kan det være noe sånt? For da går hun ikke og tar det fra Aynï igjen. Nei, jammen om jeg vet hva som foregår, men det er i alle fall interessant å observere de, og se at ting kan endre seg nesten over natten..

Link to comment
Share on other sites

Nå har ikke jeg så mye erfaring med dette, men jeg husker når vi var yngre og hadde en annen hund, som i førsten "forsvarte" matfatet sitt både mot mennesker og dyr. Mamma tok rett og slett å holdt hånden sin i matfatet mens bikkja spiste, selv om den knurret og snappet, helt til den fant ut at uansett hvor "sinna" den ble så måtte den fint godta at mamma hadde hånden sin i maten dens. Den sluttet da ganske raskt med å forsvare maten sin. Jeg vet ikke om det er en godt ansett metode, men det funket helt fint, uten at det ble noen videre problemer.

Jeg tror ikke jeg ville hatt en hund som var for aggresiv rundt maten sin, med tanke på de små barna i huset. Selv om vi i teorien holder de litt unna hunden, så hender det at de snor seg bort dit allikevel, både når den spiser og den sover. De er sleipe sånn.

Link to comment
Share on other sites

Nå har ikke jeg så mye erfaring med dette, men jeg husker når vi var yngre og hadde en annen hund, som i førsten "forsvarte" matfatet sitt både mot mennesker og dyr. Mamma tok rett og slett å holdt hånden sin i matfatet mens bikkja spiste, selv om den knurret og snappet, helt til den fant ut at uansett hvor "sinna" den ble så måtte den fint godta at mamma hadde hånden sin i maten dens. Den sluttet da ganske raskt med å forsvare maten sin. Jeg vet ikke om det er en godt ansett metode, men det funket helt fint, uten at det ble noen videre problemer.

Jeg tror ikke jeg ville hatt en hund som var for aggresiv rundt maten sin, med tanke på de små barna i huset. Selv om vi i teorien holder de litt unna hunden, så hender det at de snor seg bort dit allikevel, både når den spiser og den sover. De er sleipe sånn.

Hun har ikke vist noe som helst matforsvar ovenfor mennesker, så jeg tror ikke eventuelt treningen trengs å settes inn der. Hun viser heller ingen aggresjon mot husets voksne tispe, så det kan hende det kun var mot jevngamle valper hun hadde vært borte fra noen uker.

Når det gjelder små barn, så har vi ingen, og selv om vi hadde, så er det fullt mulig å fôre hunden alene på et rom uten barn til stede, for virkelig å ta sine forhåndsregler. Det burde vel kanskje holde å be barna holde seg unna hunden mens den spiser, og at man selv passer godt på og står der til hunden er ferdig. Hunder skal ikke ha mat stående fremme hele tiden uansett, det er ikke bra for apetitten. :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Det burde vel kanskje holde å be barna holde seg unna hunden mens den spiser, og at man selv passer godt på og står der til hunden er ferdig. Hunder skal ikke ha mat stående fremme hele tiden uansett, det er ikke bra for apetitten. :)

Lol... Det fungerer fint i teorien, men i praksis er det vanskeligere enn man skulle tro. Hunden får så klart mat kun 3 ganger om dagen, og da spiser den opp og blir ferdig, men det er faktisk overraskende vanskelig å holde barn/hunder unna hverandre i de situasjonene. Nå mente jeg ikke at vår metode var noe som gjaldt alle i andres situasjoner, jeg bare påpekte at det føltes nødvendig i vår situasjon, siden vi er så mange og bor så tett innpå hverandre. Ungene er små og løper rundt her hele tiden, da kunne vi ikke ha en hund som glefset etter de som passerte matskålen hans.

Men så lenge den ikke er sånn ovenfor mennesker, den valpen vi har nå er jo veldig snill når det gjelder maten dens. Den rikker ikke på øyelokket en gang. Om ungene blir for nærgående så bare ser den på meg, og forventer at jeg skal fjerne ungene. Det gjør jeg også, så fort jeg får det til. Synes den har rett til å få spise i fred, ja :whistle: Så da er det ikke noe problem i det hele tatt :drool:

Problemene oppstår kun om for eksempel:

Scenario (ganske vanlig): Bikkja står og spiser. Et av barna har på en eller annen merkelig måte fått fatt på saltbøssa og strør salt på gulvet. Jeg griper et barn under en arm, og støvsuger med en annen, mens den andre ungen løper bort til bikkja og stjeler mat av ham.

I et sånt tilfelle setter jeg veldig pris på å ha en hund som ikke stresser om folk er borti maten hans. Han stoler på at jeg kommer og fjerner den plagsomme bebyen (i hans øyne, den andre rare "valpen"), og venter tålmodig til jeg har fått bort saltet, fått satt en unge foran tven, og hentet den andre. Da får han ros og kos!

Men hadde vi ikke hatt noen små barn her i huset, så hadde jo alt blitt mye enklere! Lol..

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Fra min erfaring må matforsvar taes så fort som mulig, eller blir det bare verre. Min hannhund har mye matforsvar mot mennesker, det hadde den mot meg også, men dette ble trent vekk og fungerer bra nå i dag. Grunnen til at de bygger opp matforsvar kan være mange... For min del skjedde det når jeg skiftet for fra tørrfor til råfor.

Link to comment
Share on other sites

Fra min erfaring må matforsvar taes så fort som mulig, eller blir det bare verre. Min hannhund har mye matforsvar mot mennesker, det hadde den mot meg også, men dette ble trent vekk og fungerer bra nå i dag. Grunnen til at de bygger opp matforsvar kan være mange... For min del skjedde det når jeg skiftet for fra tørrfor til råfor.

Jeg ser også en viss fare ved at man faktisk styrer FOR mye når det kommer til dette med matforsvar... At bytting, kaving og roting med dette, gjør at valpen aldri helt føler seg trygg på hva som skjer når den spiser...

Når jeg fikk valpen min i hus var han en ulv i matfatet, og knurret bare jeg var i samme rom. Griseører o.l var ennå verre, han gjemte seg godt bort og det var mye lyd i han om noen var i nærheten...

I mangel på å vite helt hvordan håndtere dette, gjorde jeg egentlig ingenting annet enn å la han være i fred med mat og annet godt, og han lærte veldig fort at ingen kom til å ta i fra han noe vi først hadde gitt han. Han har i dag null forsvar ovenfor mennesker, og hvem som helst kan ta hva som helst ut av munnen på han (om nødvendig selvfølgelig, det er jo ikke noe vi vanligvis driver med).

Men matforsvar ovenfor mennesker kan vel ikke helt sammenlignes med matforsvar ovenfor hunder...? Hunden her kan ha matforsvar ovenfor enkelte andre hunder. Mønsteret jeg ser, er at matforsvaret kommer frem i situasjoner der han er sammen med "sterkere" hunder, som ofte "kuer" han litt i andre situasjoner.

Men jeg har også sett at han den senere tiden, bruker matforsvar litt som en greie å "vokse på" ovenfor hunder som han er over i rang... Han er i grunn en liten pingle, så når han endelig treffer en som er mer pinglete enn han, kan han bruke dette for å markere seg litt... Min teori!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...