Gå til innhold
Hundesonen.no

Nylig omplassert katt


Guest Bumpien

Recommended Posts

Guest Bumpien

Hei!

På fredag fikk vi en katt fra en venn av familien. Katten har hatt det godt der den kommer fra, og var veldig frempå og trivelig når vi besøkte den der det bodde før. Vi tok med oss katten hjem, og i starten var den selvsagt nysgjerrig men veldig forsiktig. Det så egentlig ut som at den fant seg til rette veldig bra. Men så, på natt til lørdag våknet jeg klokken fire at katten mjauet fælt. Jeg prøvde å snakke med den, og la meg på sofaen i stua for å være i nærheten. Døra til soverommet var oppe, så den kunne gå hvor den ville. Når jeg våknet igjen tidlig på morgenen fant jeg omsider katten, den hadde gjemt seg under kjøkkenbenken og ville ikke komme frem, vi måtte rive av en list på benken for at hun skulle komme ut. Hun løp rett opp på soverommet og gjemte seg i huset sitt. Og siden holdt hun stand der. Ville ikke drikke, spise eller gå på do. Jeg fikk henne til å slikke fingrene mine med vann på, og fikk også lurt i henne litt majones, som hun faktisk likte godt. Og i natt kom hun endelig frem igjen, hun har snakket, koset og holdt et levende spetakkel i hele natt :icon_redface: Hun gikk på do, drakk vann og spiste mat. Jeg trodde endelig at det værste var over for henne. Men når jeg stod opp i dag morges, løp hun og gjemte seg igjen. Og akk... nå nekter hun å komme frem!

Hva gjør jeg? Noen som er erfarne og har noen lure tips og triks? Liker ikke tanken på at hun er ensom, redd og savner familien sin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bumpien

Hei igjen!

har forsøkt det. La meg forran gjemmestedet hennes i går, og gav henne majones og vann fra hendene mine, og snakket rolig med henne. Strøk henne forsiktig av og til. Lå bare forran der ganske lenge. Hun bare stirret forskrekket på meg, og gjorde ikke noe, ble hverken sur, stresset, glad, fornøyd eller noe. Men hun var ute i natt ja, og da fikk vi kontakt med henne. Hun var helt utrolig kosesyk, og pratet, og lekte og alt. Som sagt trodde jeg at hun var på vei til å finne seg til rette. Men det ser ut som at det bare var i natt! vi kan jo ikke være våkne hver natt, så det h adde vært fint om hun kom frem på dagen, og turte å bevege seg i stua og sånt også. Må være vondt å være så redd og "trist" hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bumpien

Vi har ingen barn. eneste som skjedde var jo at vi stod opp. Han stod opp først, og da ble hun igjen sammen med meg. Så kom han opp igjen med kaffe. Og da ble hun redd. Siden så jeg henne ikke. Hun var ikke på det vanlige gjemmestedet. Og ingen andre steder heller. Håper hun ikke har kommet seg under kjøkkenbenken igjen :icon_redface: Uff.. Jo mer jeg snakker om det jo mer skulle jeg ønske jeg ikke var på jobb. Stakkar pusen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg tror litt av problemet her er at det blir litt mye styr rundt katten. Om den vil være inne under kjøkkenbenken, så la den være der. Ikke gi den mat (majones?) e.l i gjemmestedet sitt for da oppmuntrer du den bare til å bli der. Sett fram skål med mat og vann som ikke står ved siden av doen hennes, så kommer den fram når den blir sulten. Den dør ikke uten mat ett par dager.. La katten få fred og ro og ikke minst la den oppsøke dere i stedenfor at dere "trenger dere på" katten.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bumpien

Men stakkar pusen! Hmm.. Kanskje for mye medfølelse her? Jeg tenker at den kanskje savner familien sin, og at den har det trist og vondt. Kanskje ikke helt sånn pusen ser det? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha litt is i magen og la katten få styre dette sjøl. Ikke begynn å "handfore" den på gjemmestedet sitt. Sett maten på en plass slik at pus må komme frem for å spise. Har selv tatt over en voksen katt, og den bodde på vaskerommet i en uke før den var "trygg nok" til å begynne å utforske huset. Det vil nok gå seg til skal du se.

P.s: Ikke la katten få gå ut, for da kan den finne på å stikke av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bumpien

Takk for svar, jeg ser jo logikken i det hele. Som tidligere nevnt så beærer jeg vel kanskje katten med litt for mange mennesklige følelser. Hadde jeg adoptert et barn, og det ikke ville spise, gå på do, eller la oss komme nær hadde jeg gitt det is for å prøve noe, og jeg hadde sannsynligvis tatt hun/han med på sirkus for å vise at jeg er ganske snill! Men det fungerer nok ikke sånn for katter heller.. hehehe..

Fikk forrøvrig lov å kose med pusen så vidt i dag morges. Det var veldig hyggelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...