Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer og Berner Sennen


ChrystalR@spray.no

Recommended Posts

Hei!

Jeg og familien har en Sjæfer/Berner Sennen valp, og jeg lurte på om det er andre her som har erfaring med denne blandingen, hvordan de er å dressere, hvilke fallgruver og problemer man kan møte på, osv.

Den er helt skjønn altså, men ganske krevende.

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring med den blandingen, nei. Og som med alle blandinger, kan man få hva som helst fra både den ene og den andre siden. Jeg ville funnet ut så masse som mulig om begge rasene, og etterhvert som valpen blir eldre, ser du kanskje hva som kommer fra hvilken rase. Det er helt totalt umulig å si at en (slik) blanding er sånn og sånn. Forskjellige kull av samme blanding arver ikke nødvendigvis det samme fra begge rasene; de kan bli vidt forskjellige! Noen ganger får man 50/50 av alt (dvs at de ser ut som halvt berner halvt schäfer, og har halvt berner halvt schäfer egenskaper), men det er vel heller sjelden. Man kan også få noe som ser veldig likt ut som en av rasene, men som har egenskapene til den andre, eller litt av hvert både her og der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig! Kan jo være ok å skrive rasenavnet rett.. :ahappy:

Men dere godtar jo ikke schæfer engang.. :icon_redface: Det er ikke alle som finner ¨knappen like raskt, eller skjønner hvordan den skal brukes, men men, dette ble da veldig OT. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha... Joda, men det virker jo som om alle her inne skjønte hva jeg mente, så da blir man vel tilgitt for det også :ahappy:

Den har sånn typisk Schæfer (finner ikke riktig a-sak) skakking på hodet, men ellers har den et ganske typisk Berner Sennen ansikt :icon_redface: Den er også ganske viljesterk.

Har lest om begge rasene, og synes den er en sær 50/50 blanding, uten at jeg skal si det for sikkert, siden den bare er en liten valp enda :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bokmålsordboka

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)schæfersjæfer m2 el. schæfer s d schæfer el. sjæfer m2 (utt sjefer; ty. 'gjeter', av Schaf 'sau') stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale (mye brukt som tjenestehund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bokmålsordboka

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)schæfersjæfer m2 el. schæfer s d schæfer el. sjæfer m2 (utt sjefer; ty. 'gjeter', av Schaf 'sau') stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale (mye brukt som tjenestehund)

:ahappy: In your face, sjæfer-eiere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Fortsatt OT:

Men for å pirke ytterligere så heter det egentlig: Schäferhund. (du finner ¨knappen ved siden av "enter-knappen" trykk på denne først også a så får du ä.) Jeg kan også godta en norsk skrivemåte "schæfer", men sjefer eller sjæfer eller annet rask det har ihvertfall ikke jeg i hus.. Jeg syns fortsatt at det er ett poeng at man klarer å skrive sin egens rasenavn riktig. Ikke til forkleinelse for trådstarter, men ser på en del annonser og det heter ikke rottwayler eller dobbermann eller broder colli... ARGH!

Forhåpentligvis er OT fra min side avsluttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh... de rettskrivningsreglene vil jo ha oss til å skrive "lønsj" og "pønk" og "skrining" også da (sistnevnte da for screening, brukt om helseundersøkelser)....

Og Norsk Kennel Klub bruker "schäferhund (166)" (fra listen over rasestandarder) mens raseklubben heter "Klubbnavn: Norsk Schäferhund Klub".

POENGET med å skrive det riktig, er jo at man da får opp de mest pålitelige og antagelig beste treffene - siden jeg vil anta at de som skriver rasenavnet korrekt, muligens kan være blant de bedre kildene enn dem som ikke vet hva hunderasen sin heter korrekt heller...

Søker du på "sjæferhund", får du nemlig opp noen underlige treff - mens dersom du søker med riktig navn, altså schäferhund, så kommer du raskt inn på ulike klubber, raseforum etc som kanskje har litt mer å fare med når du leter etter informasjon.

"Noen" har derimot vært lure nok til å legge inn rom for feiltreff dersom du søker på dustefeilstavelsen "boarder collie", så der kommer du rett inn på sider om ... ja, nettopp "border collie"... når du googler :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha,dere er løgne!

Jeg fattet heller ikke denne ä greia før(som betyr at jeg for bare en uke siden fant det ut),men gikk berserk på tastaturet og fant til slutt ut hva som skjedde for at jeg fikk det til..jeg må innrømme at jeg gjorde som dette: aaaa¨¨aääaa¨ og så bare visket jeg ut det som ikke passet...Som regel var jeg heldig om jeg fikk en riktig ä som kunne brukes i det jeg skulle skrive...hahha

Så dum går det an å bli,men etter at jeg begynte å skrive svensk så måtte jeg bare finne det ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den korekte betegnelsen er schäferhund hvis man vil bruke tysk språk, men det er som å si at persere snakker farsi (som betyr persisk på persisk) i stedet for persisk. Selv skriver jeg schäfer fordi det føles mest naturlig for meg, men det er altså ikke korrekt bokmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessang diskusjon :lol:

Men dersom man faktisk kan velge, så er det vel greiest å skrive det mer norsk enn tysk, og dersom Schæfer er godkjent i følge bokmålsordlisten, så burde man vel få lov til å sløyfe den sære dumme âen.. ehm.. ã en.. eller hvor den nå var!

Dog skal da prøve å styre unna Sjæfer da, om det tas personlig :yes: Forstår at det kan hjelpe, spesielt når man ser etter informasjon på nettet.

Synes det er enda vanskeligere å finne de engelske navnene jeg da, når man søker. Slet med å finne Berner Sennen. Bernese Mountain dog, liksom.

Grunnen til at det kanskje skrives "feil" ofte er vel at de fleste som meg har sett navnet så forskjellig skrevet, så mange ganger, at en aldri har lært det i første omgang. Spesielt når man ikke er vant til rasehunder, men heller blandinger. Da er det ikke så ofte en pugger rasenavn, når hunden er en liten landstryker uansett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan i all verden ble denne tråden til en diskusjon om hvordan Schäfer skrives..? :shocked:

Jeg er egentllg et petimeter når det gjelder rettskriving, men det er da uhorvelig mange mer graverende skrivefeil i innlegga her på sonen enn akkurat dette ordet/navnet. Det kryr av dårlig norsk, skulle tro at flere her har strøket i norsk skriftlig.

Bare les og se selv, jeg røsser i kropp mange ganger.. :yes:

De færreste kan og/å-regelen...de enkleste ord blir skrevet (skrivi) feil.

Hvor mange vet for eksempel at nysgjerrig skrives med g og ikke med k..? Jeg kunne ramse opp utallige andre enkle ord som hver dag blir stava feil av flere her.

Eneste unnskyldningen for å være så til de grader elendig i norsk rettskriving og grammatikk er hvis man er dyslektisk. <_<

Klart vi skjønner hva som menes, og det er da heller ikke mer høytidelig her enn at vi tåler noen skriveleifer, men det jeg lurer på er om folk skriver så dårlig ellers også.. om de rett og slett ikke kan bedre..? :lol:

Jaja..det var dagens utblåsing...og for å svare trådstarter, så har jeg heller ingen erfaring med denne blandingen. Jeg har kun erfaring med den ene av rasene.

Hvem er hvilken rase av mor og far..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bokmålsordboka

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)schæfersjæfer m2 el. schæfer s d schæfer el. sjæfer m2 (utt sjefer; ty. 'gjeter', av Schaf 'sau') stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale (mye brukt som tjenestehund)

Det morsomste i dette utsnittet fra ordboka, syns jeg er beskrivelsen av en hund av denne rasen: stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale

Hvis noen spør meg om hva slags hund jeg har fremover, kommer jeg til å svare akkurat dette :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Den rettskrivninga har vel satt grå hår i hue på mange før oss tenker jeg. Men siden trådstarter har en blanding så blir vel berschær omtrent dekkende? :lol: Kunne tenkt meg å sett bilde av den jeg også. Sikkert helt nydelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det morsomste i dette utsnittet fra ordboka, syns jeg er beskrivelsen av en hund av denne rasen: stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale

Hvis noen spør meg om hva slags hund jeg har fremover, kommer jeg til å svare akkurat dette :-)

Hahaha! :lol: Det var dagens! :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til Topic:

Jeg kjenner en valp/unghund fra et kull født i fjor. Helt grei hund, men tispa (mora) var ikke helt stabil.

Det er en "så kalt" seriøs oppdretter som sa til forverten at denne skulle parre tispa med en berner hannhund som forverten selv eide, for å se om tispa tok seg.

Forverten har visst et kull med samme blanding nå og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...