Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden knurrer mot katt


shatique

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en Japansk spisshund tispe. Henne har i det siste forandret litt på sin vanelige adferd. Ikke mot meg men mot kattene mine i hjemmet. Jeg har 2 katter så jeg prøver å dele oppmerksomheten min likt på alle 3,men hunden krever jo selvsagt litt mere. I det siste har det hendt når hunden ligger siden av meg å sover i soffaen,så kommer en av kattene og legger seg ned i fanget mitt for å kose. Så pluttselig knurrer hunden til,akkuratt som hun biter katten. Det hele skjer så fort,men jeg ser jo at katten ikke får vondt,men hun skvetter enormt. Jeg har lagt merke til at hunden har litt annen oppførsel mot den ene katten. Shagma,henne er ikke så flink til å si ifra på hunden når henne føler at henne blir alt for nærgående. Mens den andre katta mi Shakira sier ifra,ofte med poten slengende over snuten. Men det er som regel Shagma henne knurrer til. Har også hendt at dette har skjedd når hunden ligger i soffaen og katten går oppe på rygglenet. Da reiser bikkja seg raskt og knurrer. Eller bare for å skremme katten. Om henne bare ligger å i soffaen kan henne knurre når kattene kommer nære. Jeg har prøvd å se i sammenheng på hvorfor dette skjer. Tror nok at det er fordi hunden vil vise at det er hennes plass og hun ikke vil bli forstyrret. Men så blir jeg liksom litt forvirret av det hele fordi like etterpå så kan de leke sammen og sove siden av hverandre. Hunden vasker t.o.m katten på hodet og viser omsorg.

Hva skal jeg som eier gjøre i en slik situasjon? Det har jo ikke vært slik tidligere,jeg vet også godt at hunden ikke vil gjøre kattene mine noe vondt i den forstand å direkte skade de fordi jeg ser jo så tydelig at hunden er innmari glad i kattene.

Skrevet

Hunden din vil nok forsvare liggeplassen sin, og forteller kattene at de bør holde seg unna. Hun ville nok gjort det samme om det var en annen hund som kom i sofaen også.

Jeg ville tatt hunden ned fra sofaen når hun viser slik oppførsel. Hun ser nok på sofaen som "sin" plass, og i verste fall kan hun begynne å knurre når andre mennesker som f.eks barn setter seg der også. :P Å knurre er bare en advarsel, neste steg kan være glefse eller bite. :flowers:

Skrevet

Ligger hunden i nærheten av katten når dette skjer? Skjer det umiddelbart etter at katten har kommet eller er alt ro og fordragelighet ogSÅ knurrer hunden plutselig?

Hvis hunden ligger i nærheten og knurrer umiddelbart, så kan det være noe så "enkelt" at den har vondt et sted og ikke helt stoler på hva katten har tenkt å gjøre i hundens nærhet. Jeg ser det på Soffen til tider. Etter at katten deiset ned på ham mens han var neddopet etter røntgen, så takler han dårlig at hun kommer og legger seg i nærheten av ham idag. Ikke dårlig i den forstand at han snapper etter henne, men slik at han trekker seg vekk og ut av sofaen for å forsikre seg om at det ikke skjer noe. Hvis han ligger i den ene enden og hun hopper opp i den andre, så enser han henne knapt. Men hvis hun altså beveger seg inn mot ham, slik at sofaen nok "gir under" ham etter hennes vekt, så blir han litt "ille berørt" på en måte.

Hvor gammel er forresten hunden din, kontra hvor lenge hun har snappet etter pusene?

Skrevet

Takk for begge svarene. Jeg tror nok at jeg skal gjøre det slik at kun 1 av dyrene kan være i soffaen å kose om gangen. For å unngå kranglingen. Hun knurrer kun når katten kommer for å legge seg ned å kose,eller om de kommer for nære når voffsen ligger å sover,å føler katten kommer for nære. Selv om katten ikke har lagt sin interesse på hunden akkuratt da. Håper det blir forbedringer her etter hvert. :flowers:

Skrevet

Ja, kanskje det er løsningen. Jeg ville imidlertid bedt hunden om å gå ned hvis den knurret. Her i huset har ikke Sofus noe mer han skulle ha sagt enn kattene. De var videre her før ham. Når han lett kunne tatt dem, så betyr det at jeg går imellom og gir ham beskjed.

Nå får ikke Sofus kjeft når jeg ber ham gå ned. Men jeg forsøker å lære ham å gå "bort" hvis noe plager ham- enn å bli liggende å knurre. Så dette medfører at hver gang han synes katten blir for "nær" og går bort, så får han ros i bøtter og spann :icon_redface:

Hvorfor? Jo fordi det er gull verdt at en har en hund som går vekk fra en situasjon enn å bli værende der og "hevde" sin plass. I en sofa er dette videre helt malplassert. Videre jobber jeg med å få den samme adferden utendørs i evt. konflikter med hunder (eller mennesker hvis det skulle oppstå).

Skrevet

Ja det virker som rett måte å takle det hele på. Har ikke vært noe av den knurringen de siste dagene. Fordi jeg passer på at begge ikke skal være i soffaen samtidig. Det har gått strålende allerede. Så da var det nok løsningen på det hele her i hus iallefall. Charmy knurrer ikke mot andre dyr,hunder vi møter eller noe annet. Så det var nok bare det at hun skal vise at det er hennes plass. Men nå ser det ut som den knurre adferden har forsvunnet i denne omgang. :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...