Gå til innhold
Hundesonen.no

Irrasjonell reddsel for HD på valp


Kohe

Recommended Posts

Skrevet

Først og fremst, heisann alle sammen! Helt ny her! :rolleyes:

Vel, jeg hentet hjem valpen min for 2 uker siden. Har hatt lyst på ny hund i to år etter hunden jeg vokste opp med døde for 2 år siden, og først nå passet det igjen. Gutten er en nå 10 og en halv uke gammel labrador som er helt utrolig nydelig. Linjen han kommer fra er plettfri med både hd/aa frie foreldre og hd/aa frie kullsøsken på både foreldre og besteforeldre, med flott gemytt hos både moren og fattern.

Vel, så kommer poenget da. En kamerat av meg hadde en hund som hadde sterk HD og måtte avlives som unghund. Tragisk historie. Av en eller annen grunn så har jeg hengt meg veldig opp i dette med HD, og det er rett og slett plagsomt.

Sterk grad av HD kan vel synes på unge hunder nærmere 3,4,5 måneder? Leste en ganske utfyllende artikkel hvor det sto at hvis unghunden/valpen har problemer med/misliker og strekke benene bakover, går med knærne på bakbenene veldig tett intill hverandre kan dette være tegn på at HD kan utvikles. Valpen min har ingen av disse tegnene, han ligger som en frosk på gulvet, strekker benene langt bakover og er myk som bare det. Han kan også herje rundt i hagen/på tur og blir ikke noe stiv etterpå.

Som sagt er dette bare en helt irrasjonell frykt, og det har nok noe med historien til kompisen min sin hund at jeg har hengt meg opp i dette. Reddselen har jo noe med at du ikke kan få det helt ut av verden før hunden er røntget ved 1 års alder.

Bare for å spør, vil en hund med HD E/D vise dette i 3-4 måneders alderen? Vet ikke om det er noen her som har en hund som har sterk grad hd og hatt den siden den var valp, viste den symptomer tidlig? :)

Takk for svar!

Skrevet

Hei og velkommen :)

Jeg syns for det første at du skal slutte å bekymre deg og heller prøve å kose deg med valpen din. Valpetiden går utrolig fort, det skjer utrolig mye med hunden hele tiden (både mentalt og fysisk) og den skal lære veldig mye - det er nok av annet å tenke på enn HD-problematikk, liksom.. Mesteparten av det er også langt mer koselig å gå og tenke på :)

For det andre - det er bare tull at HD-hunder ikke kan strekke bakbeina bakover. Det er heller ikke uvanlig at valper ligger som frosker, og så lenge valpen din ikke har vondt noe sted, er halt, går rart osv, så er det strengt tatt ikke noe å bekymre seg for.

Nå er ikke HD i seg selv nødvendigvis et problem, det som plager hunder med HD er oftere forkalkninger og andre sekundære plager enn selv HD'en. Hold valpen din i god form (uten å overdrive) og lett i kroppen (labrador har vel lett for å legge på seg), så har du gjort ditt beste - så får du heller se om et års tid om du hadde grunn til å bekymre deg eller ikke :D

Skrevet
Først og fremst, heisann alle sammen! Helt ny her! :rolleyes:

Vel, jeg hentet hjem valpen min for 2 uker siden. Har hatt lyst på ny hund i to år etter hunden jeg vokste opp med døde for 2 år siden, og først nå passet det igjen. Gutten er en nå 10 og en halv uke gammel labrador som er helt utrolig nydelig. Linjen han kommer fra er plettfri med både hd/aa frie foreldre og hd/aa frie kullsøsken på både foreldre og besteforeldre, med flott gemytt hos både moren og fattern.

Vel, så kommer poenget da. En kamerat av meg hadde en hund som hadde sterk HD og måtte avlives som unghund. Tragisk historie. Av en eller annen grunn så har jeg hengt meg veldig opp i dette med HD, og det er rett og slett plagsomt.

Sterk grad av HD kan vel synes på unge hunder nærmere 3,4,5 måneder? Leste en ganske utfyllende artikkel hvor det sto at hvis unghunden/valpen har problemer med/misliker og strekke benene bakover, går med knærne på bakbenene veldig tett intill hverandre kan dette være tegn på at HD kan utvikles. Valpen min har ingen av disse tegnene, han ligger som en frosk på gulvet, strekker benene langt bakover og er myk som bare det. Han kan også herje rundt i hagen/på tur og blir ikke noe stiv etterpå.

Som sagt er dette bare en helt irrasjonell frykt, og det har nok noe med historien til kompisen min sin hund at jeg har hengt meg opp i dette. Reddselen har jo noe med at du ikke kan få det helt ut av verden før hunden er røntget ved 1 års alder.

Bare for å spør, vil en hund med HD E/D vise dette i 3-4 måneders alderen? Vet ikke om det er noen her som har en hund som har sterk grad hd og hatt den siden den var valp, viste den symptomer tidlig? :)

Takk for svar!

Hei og velkommen hit. :)

Tror heller du skal glede deg og kose deg med valpen din i stedet for å engste deg ang HD. Hadde selv ei tispe med HD E, og vi merket absolutt ingenting på henne og vart veldig overrasket da vi fikk resultatene på røntgen. Og hun strekte på hele seg uten noe innskrenkninger. Hoppet og spratt og var nøyaktig som andre "friske" hunder. Kort fortalt så merket vi ikke noe før ho var voksen.

Skrevet

Takk for svar! Vel jeg ser på dogweb at faren har 32 avkom som er røntget hvor alle har A/B og kun en med C. Jeg nyter valpetiden, ikke misforstå, det var bare dette som har plaget meg litt. Men som dere sier er det ikke noe vits å bry seg om, genene til valpen er kjempe gode og han får mosjon daglig i skog med masse ulendt terreng.

Skal se hva jeg kan fikse med bilder senere :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vær så snill, bare slapp av. Nyt den lille labradoren din mens du kan, for om ikke mange måneder så er det en stor labrador.

Bare vær oppmerksom, som enhver annen hundeeier er. Vær oppmerksom på synlige skader og på mat/drikke inntaket (ettersom det er en labrador tviler jeg på at han ikke har matlyst) og på det som kommer ut av han. Ser han frisk ut, og veterinæren ikke legger merke til noe på sjekker, så gratulerer - da har du en nydelig, frisk turpartner som stiller opp 100 % for deg. :)

Skrevet

Føler med deg og kjenner meg igjen. Ikke med HD, men med at schäfere ikke blir så gamle fordi de får kreft, problemer med immunesystemet ++. Han er over 9 år nå og det er klart at jeg merker forskjell på ham nå og da han var 4, men i det store og hele så har jeg fortsatt en frisk og livsglad hund. Min store skrekk er å ikke oppdage mystiske kuler tidsnok og jeg klemmer og trykker på ham så snart jeg får anledning. Så langt har han ikke hatt en eneste kul :-)

Hvis valpen din er normalt frisk og rampete så hadde jeg ikke bekymret meg. Liggestillinger og sånt behøver du ikke å se på enda. Hvis hunden din virker slappere enn andre valper og mister interessen for omgivelsene så kan det være noe du bør sjekke, men mange hunder lever flotte og lange liv selv med alvorlig grad av HD!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...