Gå til innhold
Hundesonen.no

Irrasjonell reddsel for HD på valp


Kohe

Recommended Posts

Først og fremst, heisann alle sammen! Helt ny her! :rolleyes:

Vel, jeg hentet hjem valpen min for 2 uker siden. Har hatt lyst på ny hund i to år etter hunden jeg vokste opp med døde for 2 år siden, og først nå passet det igjen. Gutten er en nå 10 og en halv uke gammel labrador som er helt utrolig nydelig. Linjen han kommer fra er plettfri med både hd/aa frie foreldre og hd/aa frie kullsøsken på både foreldre og besteforeldre, med flott gemytt hos både moren og fattern.

Vel, så kommer poenget da. En kamerat av meg hadde en hund som hadde sterk HD og måtte avlives som unghund. Tragisk historie. Av en eller annen grunn så har jeg hengt meg veldig opp i dette med HD, og det er rett og slett plagsomt.

Sterk grad av HD kan vel synes på unge hunder nærmere 3,4,5 måneder? Leste en ganske utfyllende artikkel hvor det sto at hvis unghunden/valpen har problemer med/misliker og strekke benene bakover, går med knærne på bakbenene veldig tett intill hverandre kan dette være tegn på at HD kan utvikles. Valpen min har ingen av disse tegnene, han ligger som en frosk på gulvet, strekker benene langt bakover og er myk som bare det. Han kan også herje rundt i hagen/på tur og blir ikke noe stiv etterpå.

Som sagt er dette bare en helt irrasjonell frykt, og det har nok noe med historien til kompisen min sin hund at jeg har hengt meg opp i dette. Reddselen har jo noe med at du ikke kan få det helt ut av verden før hunden er røntget ved 1 års alder.

Bare for å spør, vil en hund med HD E/D vise dette i 3-4 måneders alderen? Vet ikke om det er noen her som har en hund som har sterk grad hd og hatt den siden den var valp, viste den symptomer tidlig? :)

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen :)

Jeg syns for det første at du skal slutte å bekymre deg og heller prøve å kose deg med valpen din. Valpetiden går utrolig fort, det skjer utrolig mye med hunden hele tiden (både mentalt og fysisk) og den skal lære veldig mye - det er nok av annet å tenke på enn HD-problematikk, liksom.. Mesteparten av det er også langt mer koselig å gå og tenke på :)

For det andre - det er bare tull at HD-hunder ikke kan strekke bakbeina bakover. Det er heller ikke uvanlig at valper ligger som frosker, og så lenge valpen din ikke har vondt noe sted, er halt, går rart osv, så er det strengt tatt ikke noe å bekymre seg for.

Nå er ikke HD i seg selv nødvendigvis et problem, det som plager hunder med HD er oftere forkalkninger og andre sekundære plager enn selv HD'en. Hold valpen din i god form (uten å overdrive) og lett i kroppen (labrador har vel lett for å legge på seg), så har du gjort ditt beste - så får du heller se om et års tid om du hadde grunn til å bekymre deg eller ikke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, heisann alle sammen! Helt ny her! :rolleyes:

Vel, jeg hentet hjem valpen min for 2 uker siden. Har hatt lyst på ny hund i to år etter hunden jeg vokste opp med døde for 2 år siden, og først nå passet det igjen. Gutten er en nå 10 og en halv uke gammel labrador som er helt utrolig nydelig. Linjen han kommer fra er plettfri med både hd/aa frie foreldre og hd/aa frie kullsøsken på både foreldre og besteforeldre, med flott gemytt hos både moren og fattern.

Vel, så kommer poenget da. En kamerat av meg hadde en hund som hadde sterk HD og måtte avlives som unghund. Tragisk historie. Av en eller annen grunn så har jeg hengt meg veldig opp i dette med HD, og det er rett og slett plagsomt.

Sterk grad av HD kan vel synes på unge hunder nærmere 3,4,5 måneder? Leste en ganske utfyllende artikkel hvor det sto at hvis unghunden/valpen har problemer med/misliker og strekke benene bakover, går med knærne på bakbenene veldig tett intill hverandre kan dette være tegn på at HD kan utvikles. Valpen min har ingen av disse tegnene, han ligger som en frosk på gulvet, strekker benene langt bakover og er myk som bare det. Han kan også herje rundt i hagen/på tur og blir ikke noe stiv etterpå.

Som sagt er dette bare en helt irrasjonell frykt, og det har nok noe med historien til kompisen min sin hund at jeg har hengt meg opp i dette. Reddselen har jo noe med at du ikke kan få det helt ut av verden før hunden er røntget ved 1 års alder.

Bare for å spør, vil en hund med HD E/D vise dette i 3-4 måneders alderen? Vet ikke om det er noen her som har en hund som har sterk grad hd og hatt den siden den var valp, viste den symptomer tidlig? :)

Takk for svar!

Hei og velkommen hit. :)

Tror heller du skal glede deg og kose deg med valpen din i stedet for å engste deg ang HD. Hadde selv ei tispe med HD E, og vi merket absolutt ingenting på henne og vart veldig overrasket da vi fikk resultatene på røntgen. Og hun strekte på hele seg uten noe innskrenkninger. Hoppet og spratt og var nøyaktig som andre "friske" hunder. Kort fortalt så merket vi ikke noe før ho var voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Vel jeg ser på dogweb at faren har 32 avkom som er røntget hvor alle har A/B og kun en med C. Jeg nyter valpetiden, ikke misforstå, det var bare dette som har plaget meg litt. Men som dere sier er det ikke noe vits å bry seg om, genene til valpen er kjempe gode og han får mosjon daglig i skog med masse ulendt terreng.

Skal se hva jeg kan fikse med bilder senere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vær så snill, bare slapp av. Nyt den lille labradoren din mens du kan, for om ikke mange måneder så er det en stor labrador.

Bare vær oppmerksom, som enhver annen hundeeier er. Vær oppmerksom på synlige skader og på mat/drikke inntaket (ettersom det er en labrador tviler jeg på at han ikke har matlyst) og på det som kommer ut av han. Ser han frisk ut, og veterinæren ikke legger merke til noe på sjekker, så gratulerer - da har du en nydelig, frisk turpartner som stiller opp 100 % for deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg og kjenner meg igjen. Ikke med HD, men med at schäfere ikke blir så gamle fordi de får kreft, problemer med immunesystemet ++. Han er over 9 år nå og det er klart at jeg merker forskjell på ham nå og da han var 4, men i det store og hele så har jeg fortsatt en frisk og livsglad hund. Min store skrekk er å ikke oppdage mystiske kuler tidsnok og jeg klemmer og trykker på ham så snart jeg får anledning. Så langt har han ikke hatt en eneste kul :-)

Hvis valpen din er normalt frisk og rampete så hadde jeg ikke bekymret meg. Liggestillinger og sånt behøver du ikke å se på enda. Hvis hunden din virker slappere enn andre valper og mister interessen for omgivelsene så kan det være noe du bør sjekke, men mange hunder lever flotte og lange liv selv med alvorlig grad av HD!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...