Gå til innhold
Hundesonen.no

Irrasjonell reddsel for HD på valp

Kohe

Av Kohe,
i Valpeprat

Recommended Posts

Kohe Newbie

Kohe

Skrevet
Skrevet

Først og fremst, heisann alle sammen! Helt ny her! :rolleyes:

Vel, jeg hentet hjem valpen min for 2 uker siden. Har hatt lyst på ny hund i to år etter hunden jeg vokste opp med døde for 2 år siden, og først nå passet det igjen. Gutten er en nå 10 og en halv uke gammel labrador som er helt utrolig nydelig. Linjen han kommer fra er plettfri med både hd/aa frie foreldre og hd/aa frie kullsøsken på både foreldre og besteforeldre, med flott gemytt hos både moren og fattern.

Vel, så kommer poenget da. En kamerat av meg hadde en hund som hadde sterk HD og måtte avlives som unghund. Tragisk historie. Av en eller annen grunn så har jeg hengt meg veldig opp i dette med HD, og det er rett og slett plagsomt.

Sterk grad av HD kan vel synes på unge hunder nærmere 3,4,5 måneder? Leste en ganske utfyllende artikkel hvor det sto at hvis unghunden/valpen har problemer med/misliker og strekke benene bakover, går med knærne på bakbenene veldig tett intill hverandre kan dette være tegn på at HD kan utvikles. Valpen min har ingen av disse tegnene, han ligger som en frosk på gulvet, strekker benene langt bakover og er myk som bare det. Han kan også herje rundt i hagen/på tur og blir ikke noe stiv etterpå.

Som sagt er dette bare en helt irrasjonell frykt, og det har nok noe med historien til kompisen min sin hund at jeg har hengt meg opp i dette. Reddselen har jo noe med at du ikke kan få det helt ut av verden før hunden er røntget ved 1 års alder.

Bare for å spør, vil en hund med HD E/D vise dette i 3-4 måneders alderen? Vet ikke om det er noen her som har en hund som har sterk grad hd og hatt den siden den var valp, viste den symptomer tidlig? :)

Takk for svar!

Guest 2ne

Guest 2ne

Skrevet
Skrevet

Hei og velkommen :)

Jeg syns for det første at du skal slutte å bekymre deg og heller prøve å kose deg med valpen din. Valpetiden går utrolig fort, det skjer utrolig mye med hunden hele tiden (både mentalt og fysisk) og den skal lære veldig mye - det er nok av annet å tenke på enn HD-problematikk, liksom.. Mesteparten av det er også langt mer koselig å gå og tenke på :)

For det andre - det er bare tull at HD-hunder ikke kan strekke bakbeina bakover. Det er heller ikke uvanlig at valper ligger som frosker, og så lenge valpen din ikke har vondt noe sted, er halt, går rart osv, så er det strengt tatt ikke noe å bekymre seg for.

Nå er ikke HD i seg selv nødvendigvis et problem, det som plager hunder med HD er oftere forkalkninger og andre sekundære plager enn selv HD'en. Hold valpen din i god form (uten å overdrive) og lett i kroppen (labrador har vel lett for å legge på seg), så har du gjort ditt beste - så får du heller se om et års tid om du hadde grunn til å bekymre deg eller ikke :D

Ricco Proficient

Ricco

Skrevet
Skrevet
Først og fremst, heisann alle sammen! Helt ny her! :rolleyes:

Vel, jeg hentet hjem valpen min for 2 uker siden. Har hatt lyst på ny hund i to år etter hunden jeg vokste opp med døde for 2 år siden, og først nå passet det igjen. Gutten er en nå 10 og en halv uke gammel labrador som er helt utrolig nydelig. Linjen han kommer fra er plettfri med både hd/aa frie foreldre og hd/aa frie kullsøsken på både foreldre og besteforeldre, med flott gemytt hos både moren og fattern.

Vel, så kommer poenget da. En kamerat av meg hadde en hund som hadde sterk HD og måtte avlives som unghund. Tragisk historie. Av en eller annen grunn så har jeg hengt meg veldig opp i dette med HD, og det er rett og slett plagsomt.

Sterk grad av HD kan vel synes på unge hunder nærmere 3,4,5 måneder? Leste en ganske utfyllende artikkel hvor det sto at hvis unghunden/valpen har problemer med/misliker og strekke benene bakover, går med knærne på bakbenene veldig tett intill hverandre kan dette være tegn på at HD kan utvikles. Valpen min har ingen av disse tegnene, han ligger som en frosk på gulvet, strekker benene langt bakover og er myk som bare det. Han kan også herje rundt i hagen/på tur og blir ikke noe stiv etterpå.

Som sagt er dette bare en helt irrasjonell frykt, og det har nok noe med historien til kompisen min sin hund at jeg har hengt meg opp i dette. Reddselen har jo noe med at du ikke kan få det helt ut av verden før hunden er røntget ved 1 års alder.

Bare for å spør, vil en hund med HD E/D vise dette i 3-4 måneders alderen? Vet ikke om det er noen her som har en hund som har sterk grad hd og hatt den siden den var valp, viste den symptomer tidlig? :)

Takk for svar!

Hei og velkommen hit. :)

Tror heller du skal glede deg og kose deg med valpen din i stedet for å engste deg ang HD. Hadde selv ei tispe med HD E, og vi merket absolutt ingenting på henne og vart veldig overrasket da vi fikk resultatene på røntgen. Og hun strekte på hele seg uten noe innskrenkninger. Hoppet og spratt og var nøyaktig som andre "friske" hunder. Kort fortalt så merket vi ikke noe før ho var voksen.

Kohe Newbie

Kohe

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Takk for svar! Vel jeg ser på dogweb at faren har 32 avkom som er røntget hvor alle har A/B og kun en med C. Jeg nyter valpetiden, ikke misforstå, det var bare dette som har plaget meg litt. Men som dere sier er det ikke noe vits å bry seg om, genene til valpen er kjempe gode og han får mosjon daglig i skog med masse ulendt terreng.

Skal se hva jeg kan fikse med bilder senere :)

  • 3 weeks later...
deermountain Rookie

deermountain

Skrevet
Skrevet

Vær så snill, bare slapp av. Nyt den lille labradoren din mens du kan, for om ikke mange måneder så er det en stor labrador.

Bare vær oppmerksom, som enhver annen hundeeier er. Vær oppmerksom på synlige skader og på mat/drikke inntaket (ettersom det er en labrador tviler jeg på at han ikke har matlyst) og på det som kommer ut av han. Ser han frisk ut, og veterinæren ikke legger merke til noe på sjekker, så gratulerer - da har du en nydelig, frisk turpartner som stiller opp 100 % for deg. :)

torunns Rookie

torunns

Skrevet
Skrevet

Føler med deg og kjenner meg igjen. Ikke med HD, men med at schäfere ikke blir så gamle fordi de får kreft, problemer med immunesystemet ++. Han er over 9 år nå og det er klart at jeg merker forskjell på ham nå og da han var 4, men i det store og hele så har jeg fortsatt en frisk og livsglad hund. Min store skrekk er å ikke oppdage mystiske kuler tidsnok og jeg klemmer og trykker på ham så snart jeg får anledning. Så langt har han ikke hatt en eneste kul :-)

Hvis valpen din er normalt frisk og rampete så hadde jeg ikke bekymret meg. Liggestillinger og sånt behøver du ikke å se på enda. Hvis hunden din virker slappere enn andre valper og mister interessen for omgivelsene så kan det være noe du bør sjekke, men mange hunder lever flotte og lange liv selv med alvorlig grad av HD!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • simira
      Adferdsproblem med unghund

      Av simira · Skrevet

      Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • GoldenRetrievergutt
      Adferdsproblem med unghund

      Av GoldenRetrievergutt · Skrevet

      Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • simira
      Adferdsproblem med unghund

      Av simira · Skrevet

      Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Josefina
      Kickspark

      Av Josefina · Skrevet

      Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • GoldenRetrievergutt
      Adferdsproblem med unghund

      Av GoldenRetrievergutt · Skrevet

      Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...