Gå til innhold
Hundesonen.no

Irrasjonell reddsel for HD på valp


Kohe

Recommended Posts

Først og fremst, heisann alle sammen! Helt ny her! :rolleyes:

Vel, jeg hentet hjem valpen min for 2 uker siden. Har hatt lyst på ny hund i to år etter hunden jeg vokste opp med døde for 2 år siden, og først nå passet det igjen. Gutten er en nå 10 og en halv uke gammel labrador som er helt utrolig nydelig. Linjen han kommer fra er plettfri med både hd/aa frie foreldre og hd/aa frie kullsøsken på både foreldre og besteforeldre, med flott gemytt hos både moren og fattern.

Vel, så kommer poenget da. En kamerat av meg hadde en hund som hadde sterk HD og måtte avlives som unghund. Tragisk historie. Av en eller annen grunn så har jeg hengt meg veldig opp i dette med HD, og det er rett og slett plagsomt.

Sterk grad av HD kan vel synes på unge hunder nærmere 3,4,5 måneder? Leste en ganske utfyllende artikkel hvor det sto at hvis unghunden/valpen har problemer med/misliker og strekke benene bakover, går med knærne på bakbenene veldig tett intill hverandre kan dette være tegn på at HD kan utvikles. Valpen min har ingen av disse tegnene, han ligger som en frosk på gulvet, strekker benene langt bakover og er myk som bare det. Han kan også herje rundt i hagen/på tur og blir ikke noe stiv etterpå.

Som sagt er dette bare en helt irrasjonell frykt, og det har nok noe med historien til kompisen min sin hund at jeg har hengt meg opp i dette. Reddselen har jo noe med at du ikke kan få det helt ut av verden før hunden er røntget ved 1 års alder.

Bare for å spør, vil en hund med HD E/D vise dette i 3-4 måneders alderen? Vet ikke om det er noen her som har en hund som har sterk grad hd og hatt den siden den var valp, viste den symptomer tidlig? :)

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen :)

Jeg syns for det første at du skal slutte å bekymre deg og heller prøve å kose deg med valpen din. Valpetiden går utrolig fort, det skjer utrolig mye med hunden hele tiden (både mentalt og fysisk) og den skal lære veldig mye - det er nok av annet å tenke på enn HD-problematikk, liksom.. Mesteparten av det er også langt mer koselig å gå og tenke på :)

For det andre - det er bare tull at HD-hunder ikke kan strekke bakbeina bakover. Det er heller ikke uvanlig at valper ligger som frosker, og så lenge valpen din ikke har vondt noe sted, er halt, går rart osv, så er det strengt tatt ikke noe å bekymre seg for.

Nå er ikke HD i seg selv nødvendigvis et problem, det som plager hunder med HD er oftere forkalkninger og andre sekundære plager enn selv HD'en. Hold valpen din i god form (uten å overdrive) og lett i kroppen (labrador har vel lett for å legge på seg), så har du gjort ditt beste - så får du heller se om et års tid om du hadde grunn til å bekymre deg eller ikke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, heisann alle sammen! Helt ny her! :rolleyes:

Vel, jeg hentet hjem valpen min for 2 uker siden. Har hatt lyst på ny hund i to år etter hunden jeg vokste opp med døde for 2 år siden, og først nå passet det igjen. Gutten er en nå 10 og en halv uke gammel labrador som er helt utrolig nydelig. Linjen han kommer fra er plettfri med både hd/aa frie foreldre og hd/aa frie kullsøsken på både foreldre og besteforeldre, med flott gemytt hos både moren og fattern.

Vel, så kommer poenget da. En kamerat av meg hadde en hund som hadde sterk HD og måtte avlives som unghund. Tragisk historie. Av en eller annen grunn så har jeg hengt meg veldig opp i dette med HD, og det er rett og slett plagsomt.

Sterk grad av HD kan vel synes på unge hunder nærmere 3,4,5 måneder? Leste en ganske utfyllende artikkel hvor det sto at hvis unghunden/valpen har problemer med/misliker og strekke benene bakover, går med knærne på bakbenene veldig tett intill hverandre kan dette være tegn på at HD kan utvikles. Valpen min har ingen av disse tegnene, han ligger som en frosk på gulvet, strekker benene langt bakover og er myk som bare det. Han kan også herje rundt i hagen/på tur og blir ikke noe stiv etterpå.

Som sagt er dette bare en helt irrasjonell frykt, og det har nok noe med historien til kompisen min sin hund at jeg har hengt meg opp i dette. Reddselen har jo noe med at du ikke kan få det helt ut av verden før hunden er røntget ved 1 års alder.

Bare for å spør, vil en hund med HD E/D vise dette i 3-4 måneders alderen? Vet ikke om det er noen her som har en hund som har sterk grad hd og hatt den siden den var valp, viste den symptomer tidlig? :)

Takk for svar!

Hei og velkommen hit. :)

Tror heller du skal glede deg og kose deg med valpen din i stedet for å engste deg ang HD. Hadde selv ei tispe med HD E, og vi merket absolutt ingenting på henne og vart veldig overrasket da vi fikk resultatene på røntgen. Og hun strekte på hele seg uten noe innskrenkninger. Hoppet og spratt og var nøyaktig som andre "friske" hunder. Kort fortalt så merket vi ikke noe før ho var voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Vel jeg ser på dogweb at faren har 32 avkom som er røntget hvor alle har A/B og kun en med C. Jeg nyter valpetiden, ikke misforstå, det var bare dette som har plaget meg litt. Men som dere sier er det ikke noe vits å bry seg om, genene til valpen er kjempe gode og han får mosjon daglig i skog med masse ulendt terreng.

Skal se hva jeg kan fikse med bilder senere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vær så snill, bare slapp av. Nyt den lille labradoren din mens du kan, for om ikke mange måneder så er det en stor labrador.

Bare vær oppmerksom, som enhver annen hundeeier er. Vær oppmerksom på synlige skader og på mat/drikke inntaket (ettersom det er en labrador tviler jeg på at han ikke har matlyst) og på det som kommer ut av han. Ser han frisk ut, og veterinæren ikke legger merke til noe på sjekker, så gratulerer - da har du en nydelig, frisk turpartner som stiller opp 100 % for deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg og kjenner meg igjen. Ikke med HD, men med at schäfere ikke blir så gamle fordi de får kreft, problemer med immunesystemet ++. Han er over 9 år nå og det er klart at jeg merker forskjell på ham nå og da han var 4, men i det store og hele så har jeg fortsatt en frisk og livsglad hund. Min store skrekk er å ikke oppdage mystiske kuler tidsnok og jeg klemmer og trykker på ham så snart jeg får anledning. Så langt har han ikke hatt en eneste kul :-)

Hvis valpen din er normalt frisk og rampete så hadde jeg ikke bekymret meg. Liggestillinger og sånt behøver du ikke å se på enda. Hvis hunden din virker slappere enn andre valper og mister interessen for omgivelsene så kan det være noe du bør sjekke, men mange hunder lever flotte og lange liv selv med alvorlig grad av HD!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...