Gå til innhold
Hundesonen.no

Irrasjonell reddsel for HD på valp


Kohe

Recommended Posts

Først og fremst, heisann alle sammen! Helt ny her! :rolleyes:

Vel, jeg hentet hjem valpen min for 2 uker siden. Har hatt lyst på ny hund i to år etter hunden jeg vokste opp med døde for 2 år siden, og først nå passet det igjen. Gutten er en nå 10 og en halv uke gammel labrador som er helt utrolig nydelig. Linjen han kommer fra er plettfri med både hd/aa frie foreldre og hd/aa frie kullsøsken på både foreldre og besteforeldre, med flott gemytt hos både moren og fattern.

Vel, så kommer poenget da. En kamerat av meg hadde en hund som hadde sterk HD og måtte avlives som unghund. Tragisk historie. Av en eller annen grunn så har jeg hengt meg veldig opp i dette med HD, og det er rett og slett plagsomt.

Sterk grad av HD kan vel synes på unge hunder nærmere 3,4,5 måneder? Leste en ganske utfyllende artikkel hvor det sto at hvis unghunden/valpen har problemer med/misliker og strekke benene bakover, går med knærne på bakbenene veldig tett intill hverandre kan dette være tegn på at HD kan utvikles. Valpen min har ingen av disse tegnene, han ligger som en frosk på gulvet, strekker benene langt bakover og er myk som bare det. Han kan også herje rundt i hagen/på tur og blir ikke noe stiv etterpå.

Som sagt er dette bare en helt irrasjonell frykt, og det har nok noe med historien til kompisen min sin hund at jeg har hengt meg opp i dette. Reddselen har jo noe med at du ikke kan få det helt ut av verden før hunden er røntget ved 1 års alder.

Bare for å spør, vil en hund med HD E/D vise dette i 3-4 måneders alderen? Vet ikke om det er noen her som har en hund som har sterk grad hd og hatt den siden den var valp, viste den symptomer tidlig? :)

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen :)

Jeg syns for det første at du skal slutte å bekymre deg og heller prøve å kose deg med valpen din. Valpetiden går utrolig fort, det skjer utrolig mye med hunden hele tiden (både mentalt og fysisk) og den skal lære veldig mye - det er nok av annet å tenke på enn HD-problematikk, liksom.. Mesteparten av det er også langt mer koselig å gå og tenke på :)

For det andre - det er bare tull at HD-hunder ikke kan strekke bakbeina bakover. Det er heller ikke uvanlig at valper ligger som frosker, og så lenge valpen din ikke har vondt noe sted, er halt, går rart osv, så er det strengt tatt ikke noe å bekymre seg for.

Nå er ikke HD i seg selv nødvendigvis et problem, det som plager hunder med HD er oftere forkalkninger og andre sekundære plager enn selv HD'en. Hold valpen din i god form (uten å overdrive) og lett i kroppen (labrador har vel lett for å legge på seg), så har du gjort ditt beste - så får du heller se om et års tid om du hadde grunn til å bekymre deg eller ikke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, heisann alle sammen! Helt ny her! :rolleyes:

Vel, jeg hentet hjem valpen min for 2 uker siden. Har hatt lyst på ny hund i to år etter hunden jeg vokste opp med døde for 2 år siden, og først nå passet det igjen. Gutten er en nå 10 og en halv uke gammel labrador som er helt utrolig nydelig. Linjen han kommer fra er plettfri med både hd/aa frie foreldre og hd/aa frie kullsøsken på både foreldre og besteforeldre, med flott gemytt hos både moren og fattern.

Vel, så kommer poenget da. En kamerat av meg hadde en hund som hadde sterk HD og måtte avlives som unghund. Tragisk historie. Av en eller annen grunn så har jeg hengt meg veldig opp i dette med HD, og det er rett og slett plagsomt.

Sterk grad av HD kan vel synes på unge hunder nærmere 3,4,5 måneder? Leste en ganske utfyllende artikkel hvor det sto at hvis unghunden/valpen har problemer med/misliker og strekke benene bakover, går med knærne på bakbenene veldig tett intill hverandre kan dette være tegn på at HD kan utvikles. Valpen min har ingen av disse tegnene, han ligger som en frosk på gulvet, strekker benene langt bakover og er myk som bare det. Han kan også herje rundt i hagen/på tur og blir ikke noe stiv etterpå.

Som sagt er dette bare en helt irrasjonell frykt, og det har nok noe med historien til kompisen min sin hund at jeg har hengt meg opp i dette. Reddselen har jo noe med at du ikke kan få det helt ut av verden før hunden er røntget ved 1 års alder.

Bare for å spør, vil en hund med HD E/D vise dette i 3-4 måneders alderen? Vet ikke om det er noen her som har en hund som har sterk grad hd og hatt den siden den var valp, viste den symptomer tidlig? :)

Takk for svar!

Hei og velkommen hit. :)

Tror heller du skal glede deg og kose deg med valpen din i stedet for å engste deg ang HD. Hadde selv ei tispe med HD E, og vi merket absolutt ingenting på henne og vart veldig overrasket da vi fikk resultatene på røntgen. Og hun strekte på hele seg uten noe innskrenkninger. Hoppet og spratt og var nøyaktig som andre "friske" hunder. Kort fortalt så merket vi ikke noe før ho var voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Vel jeg ser på dogweb at faren har 32 avkom som er røntget hvor alle har A/B og kun en med C. Jeg nyter valpetiden, ikke misforstå, det var bare dette som har plaget meg litt. Men som dere sier er det ikke noe vits å bry seg om, genene til valpen er kjempe gode og han får mosjon daglig i skog med masse ulendt terreng.

Skal se hva jeg kan fikse med bilder senere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vær så snill, bare slapp av. Nyt den lille labradoren din mens du kan, for om ikke mange måneder så er det en stor labrador.

Bare vær oppmerksom, som enhver annen hundeeier er. Vær oppmerksom på synlige skader og på mat/drikke inntaket (ettersom det er en labrador tviler jeg på at han ikke har matlyst) og på det som kommer ut av han. Ser han frisk ut, og veterinæren ikke legger merke til noe på sjekker, så gratulerer - da har du en nydelig, frisk turpartner som stiller opp 100 % for deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg og kjenner meg igjen. Ikke med HD, men med at schäfere ikke blir så gamle fordi de får kreft, problemer med immunesystemet ++. Han er over 9 år nå og det er klart at jeg merker forskjell på ham nå og da han var 4, men i det store og hele så har jeg fortsatt en frisk og livsglad hund. Min store skrekk er å ikke oppdage mystiske kuler tidsnok og jeg klemmer og trykker på ham så snart jeg får anledning. Så langt har han ikke hatt en eneste kul :-)

Hvis valpen din er normalt frisk og rampete så hadde jeg ikke bekymret meg. Liggestillinger og sånt behøver du ikke å se på enda. Hvis hunden din virker slappere enn andre valper og mister interessen for omgivelsene så kan det være noe du bør sjekke, men mange hunder lever flotte og lange liv selv med alvorlig grad av HD!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...