Gå til innhold
Hundesonen.no

Flatcoated Retriever -Deres erfaringer


Renate A

Recommended Posts

Jeg lurer så på hvilken rase jeg skal ha etter Chicka, jeg må innrømme at jeg mer og mer heller mot Flatten og skal jeg ha en Flat så vil jeg vite mest mulig om rasen.

Jeg kjenner til noen Flatter og vet litt om rasen, så er ikke helt blenk, men hadde vært veldig bra å høre deres inntrykk og erfaringer om nettopp denne rasen.

Jeg kommer til å bruke den til LP, spor, kanskje litt agility, MYE turer, vil være endel på stallen og familiehund.

Har mulighet til å ha med på jobb, men kommer også til å venne den til å kunne være alene hjemme, så den ikke MÅ være med overalt (når den er alene hjemme er den ikke i bur).

Chicka er halvt Flat og mange sier at hun har "mye" Flat i seg og jeg liker den siden av hun, mye energi ute og kan slappe av inne, hun er også flink til å apportere og svømmer som en drøm (jeg har tilgang til både svømmebasseng og vanntredemølle på jobben, så hunden får mye kontakt med vann)

En Flat ville vel fått et bra liv med disse aktivitetene?

Og hva er deres erfaringer med rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatten er en flott hund til alle dine tanker om bruk - så lenge den stimuleres, og det ser det jo ut som du skal ;)

De fleste flatter har jo den flotte av/på knappen, og er potethunder (kan brukes til alt) Jeg har hittil ikke funnet EN aktivitet Aris ikke vil prøve og ikke klarer. (Kan nevne at vi har prøvd menneskerspor, blodspor, feltsøk, agility, lydighet, utstilling og apportering) og akkurat det er noe jeg verdsetter med rasen.

Vet ikke helt hva med jeg skal svare, men om du lurer på noe mer, eller tips på oppdretter (kom med konkrete ønskede bruksområder i såfall) så må du bare sende en PM/Mail :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo masse å tilby hunden, så klart at flat er rasen for deg :)

Det er utrolig kjekt å ha den av-knappen. (selv om valpen her kan få igang litt liv inne ennå).

De kan brukes til absolutt alt, og de er glade for å bli med på alt. De er ikke vanskelige å be, for å si det sånn.

Belønningsmessig så får du det beste fra begge verdener, gale etter godbiter og lek.

Gemyttmessig mot andre hunder så er de som regel veldig greie også, muligens litt hannhundaggresjon, men jeg tror det er vedig lite av det på hunder som får brukt seg litt. (Snakket med rehabterapauten til Chili om det, hun har flat, men er veldig aktiv i retrieverklubben, og møter jo derfor kun hunder som blir brukt, så hun hadde ikke sett noe til det).

Flatter er jo gale etter vann, så bassenget vil uten tvil bli populært. Kia kan svømme _lenge_ og bare på gøy ;) God trim er det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning, bortsett fra at det er anvendelige hunder, er at de kan ha endel stress, eller er dårlige til å tilpasse seg nye situasjoner (tenker spesielt på hundepensjonat). Jeg takler ikke stress-bjeffingen jeg har møtt på flere ganger, hoppingen (gjerne bakover mens den bjeffer) og generelt pipingen. Mulig jeg har vært uheldig, eller bare sett mange negative sider pga jobben, men det var desidert nok til at jeg la rasen på hylla for godt. I tillegg virker usedvanlig mange av de (og golden) rett og slett dumme. De stiller seg med nesen mot døren, men på feil side; altså der hvor hengslene er, ikke åpningen. Jammen godt de skal være glad i mat, hvis ikke hadde det vel vært nesten umulig å trene de.. :) Huff, nå var jeg kanskje urimelig stygg.. Flat kan sikkert være en fin hund så lenge den er nok stimulert, men den har altså noen sider ved seg som jeg ikke liker overhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes flatten virker som en fin og relativt enkel hund å trene med (matglad, entusiastisk ++.) De er muntre, en smule vimsete, men når de kommer litt "inn" i det de holder på med ser de ut som en drøm å trene synes nå jeg. Det er en flat tispe på ag kurset mitt. De er veldig flinke :)

Synes det virker som du kunne passet godt til en flat jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning, bortsett fra at det er anvendelige hunder, er at de kan ha endel stress, eller er dårlige til å tilpasse seg nye situasjoner (tenker spesielt på hundepensjonat). Jeg takler ikke stress-bjeffingen jeg har møtt på flere ganger, hoppingen (gjerne bakover mens den bjeffer) og generelt pipingen. Mulig jeg har vært uheldig, eller bare sett mange negative sider pga jobben, men det var desidert nok til at jeg la rasen på hylla for godt. I tillegg virker usedvanlig mange av de (og golden) rett og slett dumme. De stiller seg med nesen mot døren, men på feil side; altså der hvor hengslene er, ikke åpningen. Jammen godt de skal være glad i mat, hvis ikke hadde det vel vært nesten umulig å trene de.. :blink: Huff, nå var jeg kanskje urimelig stygg.. Flat kan sikkert være en fin hund så lenge den er nok stimulert, men den har altså noen sider ved seg som jeg ikke liker overhodet.

Signerer den Huldra! Jeg synes også flatter er noe av det mest kørka (og jeg har min 3. flat nå, så jeg synes jeg vet hva jeg snakker om!). Tomsingen vi har nå, har jeg attpåtil mistenkt for å være tilbakestående hvilket kommer i tillegg til den almenne flat-kørkaheten.

Når det er sagt, flatter er flotte hunder hvis man orker dem! Og du Renate tror jeg ville ha stor glede av en flat (og den vil ha stor glede av deg!). Forsøk å få en som ikke er så hyper (selv de "rolige" flattene er ganske livate greier, så det kommer ikke å mangle motor av den grunn!). At de er kørka gjør ikke så mye for de kompenserer med hurtighet, iver og entusiasme - man får tatt 30 repetisjoner med en flat der andre bare har rukket 3..

De er førermyke, matglade og bare man greier å styre vimsingen, så er det flotte brukshunder som ikke går lei og som ikke blir slitne (tilsynelatende). Videre er de veldig vennlige, robuste og man behøver ikke bli redd skulle en unge komme til å pirke den i øyet liksom.. Jeg synes ikke de har noen spesiell hunde-aggresjon. Flatten jeg har nå finnes ikke aggressiv, tispene jeg hadde før var veldig uinteresserte i andre hunder og kunne bli litt skarpe hvis det kom andre hunder og pillet på dem fysisk, men de oppsøkte aldri andre hunder og sa alltid tydelig ifra først om at de ville den andre hunden skulle holde seg for seg selv. Så sum summarum: anbefaler flat!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passet på en flat en periode. Vi trente mest LP, og jeg må si at den var veldig vimsete ol. i forhold til papillonen min. Jeg hadde tenkt å ha den rasen som hund nr 2, men da jeg fikk passe denne i flere helger, la jeg "flat'en" på hylla (for godt). Har møtt mange flotte eksemplarer av rasen også, og så er de jo supre tur-kamerater da. Veldig robuste & tåler en støyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også lurer fælt på hva slags rare flatter de har der Huldra kommer fra (og TonjeM for den saks skyld)? Vi har hatt flere hunder, deriblant to flatter, og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i det Huldra skriver!

For det første, flatten er en jakthund som skal jobbe etter skuddet, og før det skal de forholde seg musestille for ikke å skremme fuglene. Det sier seg selv at det blir ikke mye fugl å skyte hvis hunden står og hopper og hyler mens den venter! Så alle disse lydene som Huldra beskriver er fullstendig raseutypiske. Det har vel vært en del litt stressa flatter, men det er også en feil egentlig, som nevnt over skal de greie å forholde seg rolig mens de venter på å jobbe. Akkurat det med stress avhenger for en stor del av eieren også, jeg er ganske rolig selv så mine to ble veldig rolige og behagelige. Jeg synes heller ikke jeg har sett noe til denne vimsingen som flere nevner på hverken mine hunder eller de andre jeg har kjent, men det kommer vel litt an på øyet som ser kanskje?

Og dumme? Flattene har da hverken vært dummere eller smartere enn de andre hundene vi har hatt, og de hadde garantert ikke prøvd å komme seg ut på feil side av døra eller slikke tallerkenene på baksida! De har heller ikke hatt større vanskeligheter for å lære enn de andre hundene. Jeg skjønner bare ikke hvordan Huldra og TonjeM kan mene at de er dummere enn andre? :blink:

Renate, sorry at jeg sporer av tråden din, men jeg synes det Huldra skrev var så feil at jeg ikke greide å la være å kommentere det. Eller, jeg tror på at hundene er slik hun beskriver dem altså, men de må jo være veldig utypiske? Jeg hadde heller ikke holdt ut med en slik hund bare så det er sagt, men jeg tror (håper) i alle fall at de ikke er særlig representative for rasen!

For å svare på spørsmålet ditt så tror jeg helt sikkert at en flat ville fått det helt topp hos deg. Mine har i hvert fall i perioder fått mindre stimulering enn det du beskriver uten å gå helt bananas. Er ikke hunden din halvt BC, forresten? I så fall er hun vel neppe mindre aktiv enn en renraset flat, så det du gjør med henne bør jo passe utmerket for en flat også.

Men som alltid bør du passe på å møte oppdretteren og dennes hunder og finne foreldredyr som du liker væremåten til så du ikke ender opp med en sånn mareritthund som Huldra beskriver!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flotte svar.

Tror nok at Flatten er som andre raser, eieren former dem og får dem som man vil.

Piping, masing og stressing sier for meg en ting, for lite trening, enten psykisk eller fysisk :blink:

Har hørt rykter om Flatter som er "kørka og dumme" man her ikke møtt noen ennå, barnslige ja, men ikke dumme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flotte svar.

Tror nok at Flatten er som andre raser, eieren former dem og får dem som man vil.

Piping, masing og stressing sier for meg en ting, for lite trening, enten psykisk eller fysisk :blink:

Har hørt rykter om Flatter som er "kørka og dumme" man her ikke møtt noen ennå, barnslige ja, men ikke dumme.

Gjort leksa di der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også et inntrykk av at flatter er vimsete og både høyt og lavt samtidig. Har kun erfaring med flatter gjennom sommerjobben i fjor. Men til gjengjeld hadde vi opptil 10 stykker på samme tid, og i ulik alder og kjønn. Og mange av dem var for ivrig etter min smak. Det var en del piping og bjeffing på en god del av dem. Så kunne aldri tenkt meg en flat selv, men dem er sikkert helt ypperlig for mennesker som har sansen for den rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat'en vi har nå er min første egne, men familiens tredje flat. Jeg må bare si meg veldig enig med Petra - jeg har ikke møtt flat'er som er slik Huldra beskriver dem. Ja, min hund bjeffer - det har faktisk gått så langt nå at det enkelte ganger kan kalles gneldring. Dette gjør hun når hun hører eller ser noe(n) på gaten utenfor. Men dette er tillært adferd, som jeg med stor sannsynlighet har meg selv å takke for, siden jeg ikke prøvde å trene bort varslingen før den utviklet seg til gneldring.

De to forrige flat'ene og min søsters flat varsler bare - et kort og greit "boff".

Men nok om det. Rasen er kjent for å være lettstresset, og den trenger en del psykisk og fysisk stimuli. Den røyter en god del, men til gjengjeld er pelsen så glatt at det ikke dannes floker, og den trenger ikke mye stell. Rasen er utrolig kvikk og lett på foten - faktisk den hurtigste av retrieverne. Den er, som HHC skriver, en potethund - svært allsidig! Den er som regel utstyrt med av/på-knapp og slapper virkelig av hjemme, mens den er i fyr og flamme ute. Svært lett å trene da den er fornøyd med stort sett alt av forsterkere - leke, godbiter, brødsmuler... osv. Og når øvelsen først er lært, så sitter den! :blink:

MEN - du bør trene en god del kontakt/fokus med valpen da rasen er så glad i mennesker og oppmerksomhet i det hele tatt, at den lett kan bli noe ukonsentrert under trening. Veldig sosial !

Huldra nevnte noe om at de kanskje ikke er så tilpasningsdyktige - jeg tror dette er veldig individuelt, og sosialisering har også mye å si for hvor godt hunden vil takle nye situasjoner. Min hund legger seg rett ned for å sove i bil, på buss og på båt. Hun er en skikkelig ute-på-landet-hund, men takler bylivet utmerket - går like pent i bånd over Torgallmenningen i Bergen en lørdag formiddag som ellers. Kanskje har jeg bare vært heldig med henne? Jeg vet ikke.

Det jeg vet er at en flatcoated retriever er en utrolig morsom hund å dele livet med - den er full i f*enskap, og utrolig utspekulert. En barnslig hund som lever livet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

piping og bjeffing er hva man gjør det til. Jeg har hatt to flat og dem har vært veldig stille inne da jeg bodde i rekkehus og i firemansbolig men nå bor jeg på gård og er mere slepphendt med bjeffing og har fått noe av det. Lyd har mine laget for å få oppmerksomhet og åpne dører har dem da gjort begge veier og låst opp. Glad i alt og sosiale har dem vært. Bader året rundt og skal hilse på alt og alle er vel det største minuset syntes jeg. Mine flat har vært utav det aktive slaget og dem har da hatt av knapp. Jeg er fortsatt veldig glad i flaten. Og den kan apsolutt anbefales.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at flat-entusiastene tar litt på vei her vedr begrepet "kørkahet" og vimsetheten.

Men la oss kalle en spade en spade. I forhold til andre hunderaser så er den både mer kørka og mer vimsete. Følg litt med andre raser, eller enda bedre, forsøk å ha andre hunderaser, så er det høyst påtagelig. Det er ikke dermed sagt at ikke flatten er en god hund - det er den så absolutt!

Dette med stressing og vimsing, kan man gjøre mye med - men man MÅ gjøre noe med det - og det slipper man med andre raser, så jeg synes det er et "flat-kjennetegn". Ingen av mine flatter har vært bjeffete, litt boffing kunne man få hvis noe skremte dem litt men ellers var de helt tause. Flat-tomsingen jeg har nå, vet jeg ikke om kan knurre en gang - har aldri aldri hørt han knurre (og han blir 5 år!). Piping og stressing i forbindelse med "nå går jeg ut av mitt gode skinn"-forventning har jeg håndtert med å ikke tillate noen som helst aktivitet før flatten var rolig, et poeng de tar etterhvert og deretter er det helt taust.. Så sånt kan absolutt håndteres, men poenget er at man må fikse det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at flat-entusiastene tar litt på vei her vedr begrepet "kørkahet" og vimsetheten.

Men la oss kalle en spade en spade. I forhold til andre hunderaser så er den både mer kørka og mer vimsete. Følg litt med andre raser, eller enda bedre, forsøk å ha andre hunderaser, så er det høyst påtagelig. Det er ikke dermed sagt at ikke flatten er en god hund - det er den så absolutt!

Dette med stressing og vimsing, kan man gjøre mye med - men man MÅ gjøre noe med det - og det slipper man med andre raser, så jeg synes det er et "flat-kjennetegn". Ingen av mine flatter har vært bjeffete, litt boffing kunne man få hvis noe skremte dem litt men ellers var de helt tause. Flat-tomsingen jeg har nå, vet jeg ikke om kan knurre en gang - har aldri aldri hørt han knurre (og han blir 5 år!). Piping og stressing i forbindelse med "nå går jeg ut av mitt gode skinn"-forventning har jeg håndtert med å ikke tillate noen som helst aktivitet før flatten var rolig, et poeng de tar etterhvert og deretter er det helt taust.. Så sånt kan absolutt håndteres, men poenget er at man må fikse det!

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor du/dere mener flatten er så mye dummere enn andre raser? Jeg er normalt sett veldig for å kalle en spade for en spade, men på dette punktet er jeg helt uenig med deg. Jeg har som sagt hatt flere andre raser selv og trent med veldig mange andre raser og jeg greier ikke å se at flatten skulle være så veldig mye dummere enn de andre? Det kunne jo tenkes at mine to har vært eksepsjonelt intelligente til flat å være :lol: , men dessverre tror jeg ikke det siden jeg har kjent mange andre flatter som har vært omtrent som mine. De flattene jeg har hatt og kjent har lært omtrent like fort/sakte som alle andre og gjort omtrent like mange dumme ting som de andre. Klart, det er ikke en rase som lærer alt på første forsøk og da sitter det så godt at du aldri greier å rette opp eventuelle feil. Men de er ikke spesielt tunglærte heller, temmelig gjennomsnittlige antar jeg? Men du kan ikke seriøst mene at det er rasetypisk at en så matglad rase ikke skjønner hvilken side av tallerkenen matrestene er på? :blink:

Når det gjelder vimsing kan jeg være enig med deg. Jeg holdt riktignok på å skrive at jeg aldri har gjort noe spesielt for å dempe stress i mine, og at de har blitt rolige helt av seg selv. Men det stemmer ikke helt når jeg tenker etter. Jeg har riktignok ikke gjort så mye for å dempe stress som allerede er der (altså kreve at de skulle være rolige i et halvt sekund før de fikk gjøre noe), men jeg har vært veldig nøye på at de ikke skulle skru seg så veldig opp i utgangspunktet. Som valper hadde begge to en tendens til å bli overtrøtte, og dermed temmelig utålelige, heller enn trøtte og slitne. Derfor har jeg lagt stor vekt på rolige aktiviteter, avslutte før de blir for slitne og hvis det har blitt mye på dem en dag har vi tatt det med ro neste dag. Dette har fungert langt bedre for meg enn å prøve å slite dem ut. Da valpetida var over trengte jeg ikke å tenke slik mer, da kunne jeg trene så mye eller lite jeg ville uten at de ble helt gale. De ga maks når det var behov for det og var rolige når det ikke skjedde noe. Men jeg har jo sett flere flatter som har vært helt spinnville også, så det er klart at eiers væremåte har mye å si. Vet ikke helt om jeg synes man må dempe dem så veldig mye (mine ble nesten for rolige), men det er i hvert fall ikke behov for å skru dem opp slik man kanskje må gjøre med en del andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk av flatten er at det er en utrolig herlig hund, myk, hyper, vimsete, barslig, aktiv, lojal, osv..

Det at en del mener at flaten er dummere en andre raser er kanskje fordi det er litt sånn, "hey, det som du syns er kult, syns jeg er kult!" , og "du er helten min!" type hund? Der andre hunderaser kan være litt egenrådige, der er flaten kanskje litt mer "ja, du har nok rett, jeg gjør som du vil!" ? Sier ikke at det er hunder uten egne meninger, for all del! Men det er hunder som ofte oppfører seg som valper/unghunder hele livet :blink:

Der en annen hund kanskje ville gått lei etter en del repetisjoner av en øvelse, eller der en annen hund etter en stund ville gått lei en leke som får ut godbiter, ville en flat fremdeles syns det var like morsomt dag ut og dag inn :P Kanskje rett ord på en flat ikke er dum, men entusiastisk og dumsnill? Kanskje den er litt naiv?

Jeg syns flat er en helt herlig rase, og kunne tenkt meg en hadde det ikke vært for at de blir litt for store for min smak. Det er hunder med stor personlighet, og de er snille som lam nesten hele gjengen :lol:

F.eks min søster sin flat på 2,5 (som forøvrig ble avlivet for noen mnd siden, grunnet kreft :P ) la seg i for vår/sommer helt flat for min DP på 5-6 mnd. Min hund var litt usikker på flatten, og overså han fordi han var litt voldsom, og det resulterte i at han like så greit la seg på ryggen med alle fire beina i luften :P Herlig type!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Piping, masing og stressing sier for meg en ting, for lite trening, enten psykisk eller fysisk :P

Der er jeg ikke enig. Jeg har en over gjennomsnittet stresset, masete og pipete hund. Men hun er ikke understimulert, verken psykisk eller fysisk. Det kan være høyt nivå av thyroxin f.eks, det kan være at hun ikke er helt trygg på hva som skjer, det kan være at hun vet akkurat hva som skal skje og dermed har store forventninger. Det kan være mange grunner til at noen har en stresset hund :angry: Bare en avsporing fra en labradoreier. (som er verdens beste uansett)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at flat-entusiastene tar litt på vei her vedr begrepet "kørkahet" og vimsetheten.

Men la oss kalle en spade en spade. I forhold til andre hunderaser så er den både mer kørka og mer vimsete. Følg litt med andre raser, eller enda bedre, forsøk å ha andre hunderaser, så er det høyst påtagelig. Det er ikke dermed sagt at ikke flatten er en god hund - det er den så absolutt!

Dette med stressing og vimsing, kan man gjøre mye med - men man MÅ gjøre noe med det - og det slipper man med andre raser, så jeg synes det er et "flat-kjennetegn". Ingen av mine flatter har vært bjeffete, litt boffing kunne man få hvis noe skremte dem litt men ellers var de helt tause. Flat-tomsingen jeg har nå, vet jeg ikke om kan knurre en gang - har aldri aldri hørt han knurre (og han blir 5 år!). Piping og stressing i forbindelse med "nå går jeg ut av mitt gode skinn"-forventning har jeg håndtert med å ikke tillate noen som helst aktivitet før flatten var rolig, et poeng de tar etterhvert og deretter er det helt taust.. Så sånt kan absolutt håndteres, men poenget er at man må fikse det!

Uff, nå har folk misforstått oss, tror jeg! Helt enig med det du skriver her forresten. :angry:

(Sånn for the record så aner jeg ikke om det finnes oppdrettere av flat i Orkdal, og hvis det gjør det, så aner jeg ikke om hundene jeg har møtt har kommet derfra. Bare sånn at det ikke skal oppfattes som at jeg hakker på en eventuell stakkar oppdretter som tilfeldigvis bor samme sted som jeg gjør. :rolleyes: )

Når det gjelder "dumme", så mener jeg fremdeles det! Jeg har ikke møtt andre raser enn golden og flat som har stilt seg med snuten i feil åpning av døra, og jo, det er etter at de har gått inn og ut av den døra mange mange ganger (dog ikke hjemme, men ingen andre raser jeg har møtt har vært slik). Jeg har stort sett hatt nærkontakt med flat i såkalte "stressa" situasjoner, som på hundepensjonatet hvor jeg jobber. Og de vi har hatt inne der, har vært sånn alle sammen. Jeg aner ikke hvilken oppdretter noen av de kom fra, men det har vært flere rasetyper innom, sånn utseendemessig, og det taler jo ikke for at det er samme oppdretter, selv om det jo kan skje.

De jeg har møtt, også utenom pensjonatet, altså på treninger osv, har vært stressa hunder på en helt annen måte enn hvordan andre raser stresser. Alle raser kan vel stresse, og noen stresser på setter-måten, andre på border collie-måten, og flat på flatcoat-måten. Og den formen for stressing har vært lik: pip, hopp/sprett, bjeff. Når dette blir ekstremt, som en dårlig tilpasset flat på et pensjonat, altså en hund som ikke har psyke til å takle livet der, så er det noe jeg ikke vil ha, sånn personlig. Men at hundene kan fungere ypperlig hjemme, at de er flotte å trene (det er vel en grunn til at klikkerfolket har flat), det tror jeg da! Jeg tror det er noe helt annet å BO med en flat enn å møte en et vilkårlig sted. At en flat kan passe Renate, det tror jeg så gjerne! Men likevel har jeg sett sider hos de flattene jeg har møtt som gjør at jeg heller ville valgt andre raser, men det er min personlige mening..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De flattene jeg har møtt har hatt veldig forskjellig holdning synes jeg. Jeg er aktiv i retrieverklubben, er på ukentlig trening med klubben. Der er det noen som er veldig balanserte, førerorienterte, stødige og veldig dyktige i jobben sin. Så er det noen som er litt hoppete, som stresser og piper og ikke eier konsentrasjon. Jeg tror flatter er gode for mye, og at det handler om hva folk trener hundene sine til, hva de gidder å gjøre for å få en rolig og trygg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er jeg ikke enig. Jeg har en over gjennomsnittet stresset, masete og pipete hund. Men hun er ikke understimulert, verken psykisk eller fysisk. Det kan være høyt nivå av thyroxin f.eks, det kan være at hun ikke er helt trygg på hva som skjer, det kan være at hun vet akkurat hva som skal skje og dermed har store forventninger. Det kan være mange grunner til at noen har en stresset hund :angry: Bare en avsporing fra en labradoreier. (som er verdens beste uansett)

Noen er "sånn", andre gjør det fordi de får for lite aktivitet, jeg mener ikke at ALLE som piper,maser osv mangler aktivitet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg føyer meg i grunnen til Huldra og TonjeM her jeg - ut fra både "hverdags-flatene" som man møter rundt på tur og i parker, og et par særs godt trente redningshunder. Jeg liker intense hunder som er på, men jeg personlig er ikke helt på bølgelengde med flatene - fordi jeg rett og slett blir litt svett av at de stimer og tråkker omtrent som de verste stressschäferne (som gjør det med litt annet fortegn, og som jeg er like lite begeistret for) når de har "fri" - altså ikke er under kommando.

Jeg blir litt flirete - fordi at den ellers så galante og dameglade minsten her trekker et dypt sukk når det kommer en flatfrøken, og gjør en tapper innsats mens han nesten tråkkes ned under responsen på sine fremstøt. Eller... enda verre. slikkes og slafses nesten ihjel av vennlige kvinner! Og han som er en forfinet gentleman egentlig :closedeyes:

Jeg synes også det er litt ymse man møter, og legger merke til det når jeg treffer balanserte og rolige(re) flater som virker sansede. De er til gjengjeld utrolig fine, og en av de aller mest ålreite flatene jeg kjenner var en flattispe som var hos "helt vanlige" eiere og som var snill, passe i det meste, og alltid vennlig og blid - virkelig en nydelig hund.

Men jeg synes ofte vi blir snust på, slafset på (nær godbitlommen), hoppet på entusiastisk, ikke bare en gang men flere. Ja, kanskje det er eiernes "skyld" - men det er vel kanskje mer fordi de ikke helt holder styr på det som kanskje er "hundens grunnholdning/personlighet" eller hva man skal kalle det? Men kanskje eierne "liker" litt denne personlighetstypen hos hunden, og lar dem slippe litt unna - rett og slett FORDI de er så snille og vennlige?

Dumme... det vet jeg ikke noe om. Kanskje de kan virke sånn? Eller kanskje det koker litt over når de er på egenhånd, på en kennel, og så stopper det litt opp? Bare forslagsmessig. Men det er jo evig festlig å lese om den "stakkars flaten" til TonjeM, det er jo litt av en skrue :rolleyes:

Samtidig ser jeg at de også er enestående positive på sin måte, de er evige entusiaster, og den ene "super-flaten" jeg kjente (redningshunden)... vel, han kunne prøve om og om og om igjen uten å gå lei. Liker man det, så er det jo den perfekte hunden.

Det blir vel å lete nøye, jeg husker jeg leste Morten E.s blog om jakten på den perfekte flat i sin tid. SÅ lett var det vel ikke, om jeg ikke husker helt feil, ut fra hans krav?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...