Gå til innhold
Hundesonen.no

Lot 50 hunder stå innelåst uten mat og drikke


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Guest Christine
At det går ann...

Og jeg fant ut hvor lett man egentlig kan finne ut hvem det er og.

Samme her. Skremmende egentlig.

Helt ufattelig. Enn at det går an å ha over 50 hunder? :hmm:

Helt sykt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest og hørt endel om det som på am. kalles "hoarding" - og det er helt enkelt en form for samlemani, en psykisk lidelse som faktisk kan dukke opp nærmest nårsomhelst/hvorsomhelst og hos hvemsomhelst.

Hvis man bortser fra aspektet dyremishandling, så er det veldig, veldig trist for personen det gjelder. Denne mener jo ikke å gjøre noen noe vondt, men det hele bare vokser over hodene på dem, også greier de ikke å forholde seg til virkeligheten og selv ta fatt i problemet for å gjøre noe med det.

Når dette oppdages vil jo selvsagt hele personens verden rase sammen, dels fordi alle dyrene blir borte (som vedkommende sikkert er glad i, og "lever for"), men også mister personen alle sine venner og sin sosiale omgangskrets (kanskje særlig innenfor organisert hundehold).

Det er på ingen måte noe forsvar for å behandle dyr ille - og det hadde selvsagt vært "bedre" om vedkommende samlet på porselenshunder istedenfor.

Men dette er nok dessverre ikke så uvanlig som man kanskje tror.. Dels det å samle på seg flere ti-talls hunder, men også det å reise ifra hele kenneler med hunder som kanskje (eller kanskje ikke) skal få tilsyn en gang eller to i døgnet..

Aktive ("kjente") hundefolk har blitt ekskludert fra NKK pga dette før, og det kommer sikkert til å skje igjen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett et britisk TV-program om fenomenet. En dame som nesten ikke klarte å gå pga drypp hadde på et tidspunkt hatt over 100 schäfere som hun ble fradømt retten til å ha. Under programmets opptak fikk hun et nytt kull med valper og til tross for store planer om å selge dem så klarte hun det ikke og med det kullet så ble det 15 hunder - 5 mer enn hun fikk lov til iht til en domsavgjørelse. I sin tid så hadde hun vært en annerkjent oppdretter av rasen. Mennesker hadde denne aldrende damen ikke noe til overs for. Reporterne fikk ikke slippe inn i hennes hjem og man kan bare tenke seg hvordan det så ut der, men ut i fra det man så bodde hun i noe som nærmest lignet et nedfallent skjul på en større eiendom som stort sett bestod av hundegårder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Har lest og hørt endel om det som på am. kalles "hoarding" - og det er helt enkelt en form for samlemani, en psykisk lidelse som faktisk kan dukke opp nærmest nårsomhelst/hvorsomhelst og hos hvemsomhelst.

Hvis man bortser fra aspektet dyremishandling, så er det veldig, veldig trist for personen det gjelder. Denne mener jo ikke å gjøre noen noe vondt, men det hele bare vokser over hodene på dem, også greier de ikke å forholde seg til virkeligheten og selv ta fatt i problemet for å gjøre noe med det.

Når dette oppdages vil jo selvsagt hele personens verden rase sammen, dels fordi alle dyrene blir borte (som vedkommende sikkert er glad i, og "lever for"), men også mister personen alle sine venner og sin sosiale omgangskrets (kanskje særlig innenfor organisert hundehold).

Det er på ingen måte noe forsvar for å behandle dyr ille - og det hadde selvsagt vært "bedre" om vedkommende samlet på porselenshunder istedenfor.

Men dette er nok dessverre ikke så uvanlig som man kanskje tror.. Dels det å samle på seg flere ti-talls hunder, men også det å reise ifra hele kenneler med hunder som kanskje (eller kanskje ikke) skal få tilsyn en gang eller to i døgnet..

Aktive ("kjente") hundefolk har blitt ekskludert fra NKK pga dette før, og det kommer sikkert til å skje igjen.

Susanne

Hadde flere bare forstått det du skriver, for det var forb**** bra, jeg har sittet med samme tanker siden den forrige på 48 hunder og lurt på hva/hvordan jeg skulle skrive det. La oss ikke dømme/fordømme "alt" vi leser men kanskje tenke på at det er noe mer "bak"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visst en klassiker som dette med den eldre damen... det er folk som har problemer i forhold til å omgås mennesker, de mister sperrene, hjemmet deres forfaller og blir mer lik en "kennel" og så videre. Og disse dyrene pådrar de seg for sin EGEN skyld, fordi det gir dem noe i dette å kontrollere dem.

Ja, det er alltid trist det som ligger bak - men når hundene lider vondt? For det hører vel med, at disse menneskene ofte ikke VIL eller KLARER å begrense seg, det blir samme elendigheten på ny.

Har en gang truffet en japansk spisshund - en av dem som overlevde forrige runde med vanskjøtsel og "oppdrett" av slike hunder på 90-tallet. Nå er samme person igjen på ferde, nye hunder plages. Jeg hørte historiene om hvordan disse hundene i første runde hadde hatt det, og ja - det er sikkert synd på menneskene, men det er mer synd på hundene.

Men det er et poeng å behandle dem, fordi "samlerne" vil fortsette å samle - dersom de ikke får behandling. Men hva hvis de ikke VIL ha behandling, fordi de ikke innser problemet? Fikk tak i Glåmdalen, avisen fra den andre tråden, og der forsvarer jo oppdretter seg fullstendig - kan ikke skjønne at h*n gjør noe galt, rasen er slik og slik, ikke har h*n så mange hunder nå, og så videre.

Sånn apropos eventuell behandling:

"Animal hoarders have little motivation to seek or comply with treatment, therefore willingness to pay is low", ifølge http://www.tufts.edu/vet/cfa/hoarding/pubs/masshousing.pdf

I denne tråden er det en som reiser bort og ikke sørger for forsvarlig stell en helg. Er det egentlig en "ekte dyresamler"? Forskjellen ligger i om vedkommende steller dem ordentlig HELE tiden eller ei. Uhell kan skje alle, eller antall bli for store, men dyresamlerne ikke klarer verken å gi dyrene nok mat, vann, stell, helsepleie, og heller ikke klare å INNSE det - dyrene kan selvdaue rundt dem, ifølge artiklene.

I dette tilfellet virker det vel som om eier skjønner at noe ikke var bra? Men ville Mattilsynet kunnet reagert med å kreve så stor antallreduksjon, dersom dette hadde vært det eneste man kunne "ta" denne oppdretteren på? Det er i så fall nesten litt skremmende, særlig hvis det VAR en som skulle ha ansvaret for dem - som sviktet.

Denne oppdretteren har kanskje tatt konsekvensen av det, men ja - det er trist. Om det er "samling"?

Det er kanskje nokså springende her, men det går jo an å ikke behøve å ta stilling til det - bare si at et sted går grensen for antall hunder, dersom man ikke har hjelp (hehe, omtrent som barnehager). For hvem klarer egentlig av store antall aktive hunder på forsvarlig måte? Hvor mange hunder skal selv en "større" oppdretter ha LOV til å ha? Vil vi ha oppdrettere som kanskje har 20-30 hunder hjemme? Kanskje man må velge, at man ikke kan drive parallelt med ørten raser samtidig og et større antall hunder?

Når det gjelder dette med at HVEM SOM HELST kan få en "dyresamlemani"... så stemmer vel ikke det helt. Det skal endel ting til: "Animal hoarding likely results from a complex interaction of disordered attachment, addictive behavior patterns, compulsive caregiving, dissociation, self-regulatory defects, and orbito-frontal dysfunction arising out of early childhood experiences".

Det skal både mental ubalanse/lidelse, utover "bare" OCD (tvangslidelse), manglende selvkontroll, dysfunksjonalitet på grunn av barndomsoppelvelser, og så videre og videre til... og derfor er det liksom ikke HELT noe som kan ramme hvem som helst av oss i mine øyne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
I dette tilfellet virker det vel som om eier skjønner at noe ikke var bra? Men ville Mattilsynet kunnet reagert med å kreve så stor antallreduksjon, dersom dette hadde vært det eneste man kunne "ta" denne oppdretteren på? Det er i så fall nesten litt skremmende, særlig hvis det VAR en som skulle ha ansvaret for dem - som sviktet.

Det var IKKE kennelhjelpen som sviktet, og du har selvsagt rett i at mattilsynet ikke ville gått så drastisk til verks om det bare var omsorgssvikt denne helgen som var greia

Denne oppdretteren har kanskje tatt konsekvensen av det, men ja - det er trist. Om det er "samling"?

Det er kanskje nokså springende her, men det går jo an å ikke behøve å ta stilling til det - bare si at et sted går grensen for antall hunder, dersom man ikke har hjelp (hehe, omtrent som barnehager). For hvem klarer egentlig av store antall aktive hunder på forsvarlig måte? Hvor mange hunder skal selv en "større" oppdretter ha LOV til å ha? Vil vi ha oppdrettere som kanskje har 20-30 hunder hjemme? Kanskje man må velge, at man ikke kan drive parallelt med ørten raser samtidig og et større antall hunder?

Tatt konsekvensen? Den ble tatt i bilen hjem fra NKK Bergen når mattilsynet ringte tror jeg, for på hjemmesiden lå det frem til søndag kveld planer om 2 valpekull, det er dessuten ett som er på gang i disse dager...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atskillig mer utfyllende i den andre avisen ja, og der kom jo løgnen om hundepass også frem. Nå er vedkommende "tatt på fersken" og selger unna, men hva kan man gjøre så h*n ikke drar opp igjen i antall hunder, kanskje flytter, registrerer på andre? Virker jo som om rasemiljøet godt kjenner denne oppdretteren og hva som skjer, og at vedkommende ikke hører - siden det er blitt advart mot for mange hunder tidligere.

Men noen KJØPER faktisk disse hundene også. Drar ikke folk hjem til oppdretterne sine lenger? Tror "vanlige valpekjøpere" at det er SLIK det ser ut hos oppdrettere - at det er greit å ha 30-40-50 hunder, oppstallet i bøtter og spann og låver? Ofte stilles det spørsmål om folk skal kjøpe "privat eller på kennel". Mens gode oppdrettere med et normalt (lite) antall hunder kanskje VIRKER som slike "private", så tror kanskje folk at "kennel" (i betydningen oppdretter) skal bety en haug bikkjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste er at når hun kom hjem på søndagkveld, så ble sikkert hundene KJEMPEGLAD for å se henne Tenk deg 48 hunder som logrer i ellevill glede over å se eieren sin, som har behandlet dem slik. Hunder klandrer aldri oss mennesker for våre feil og "forbrytelser"

Trist, tragisk og grusomt. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...