Gå til innhold
Hundesonen.no

Lot 50 hunder stå innelåst uten mat og drikke


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Guest Belgerpia
Skrevet

Det er tydeligvis flere som ikke har helt kontroll på antall............... Trist reklame for rasen vår egentlig.

Skrevet

For en historie! ;)

Jeg har stusset over hvor mange valper som har blitt lagt ut på finn.no fra dette stedet, men jeg ser nå at det kan ha en forklaring.

Skrevet
Sitter her og er litt sjokka eg... Hadde aldri trudd at det var sånn hos denne personen...

Meg og... Trist, rett og slett supertrist.

Skrevet

Uff, den andre tragedien på så kort tid, og begge er kjente figurer i hundemiljøet.. Utrolig tragisk.

Skrevet

Uff, så trist jeg blir. Hva er det som går av mennesker som på et eller annet punkt totalt har mistet kontroll og omsorgsevne...

Guest Christine
Skrevet
At det går ann...

Og jeg fant ut hvor lett man egentlig kan finne ut hvem det er og.

Samme her. Skremmende egentlig.

Helt ufattelig. Enn at det går an å ha over 50 hunder? :hmm:

Helt sykt..

Skrevet

Har lest og hørt endel om det som på am. kalles "hoarding" - og det er helt enkelt en form for samlemani, en psykisk lidelse som faktisk kan dukke opp nærmest nårsomhelst/hvorsomhelst og hos hvemsomhelst.

Hvis man bortser fra aspektet dyremishandling, så er det veldig, veldig trist for personen det gjelder. Denne mener jo ikke å gjøre noen noe vondt, men det hele bare vokser over hodene på dem, også greier de ikke å forholde seg til virkeligheten og selv ta fatt i problemet for å gjøre noe med det.

Når dette oppdages vil jo selvsagt hele personens verden rase sammen, dels fordi alle dyrene blir borte (som vedkommende sikkert er glad i, og "lever for"), men også mister personen alle sine venner og sin sosiale omgangskrets (kanskje særlig innenfor organisert hundehold).

Det er på ingen måte noe forsvar for å behandle dyr ille - og det hadde selvsagt vært "bedre" om vedkommende samlet på porselenshunder istedenfor.

Men dette er nok dessverre ikke så uvanlig som man kanskje tror.. Dels det å samle på seg flere ti-talls hunder, men også det å reise ifra hele kenneler med hunder som kanskje (eller kanskje ikke) skal få tilsyn en gang eller to i døgnet..

Aktive ("kjente") hundefolk har blitt ekskludert fra NKK pga dette før, og det kommer sikkert til å skje igjen.

Susanne

Skrevet

Jeg har sett et britisk TV-program om fenomenet. En dame som nesten ikke klarte å gå pga drypp hadde på et tidspunkt hatt over 100 schäfere som hun ble fradømt retten til å ha. Under programmets opptak fikk hun et nytt kull med valper og til tross for store planer om å selge dem så klarte hun det ikke og med det kullet så ble det 15 hunder - 5 mer enn hun fikk lov til iht til en domsavgjørelse. I sin tid så hadde hun vært en annerkjent oppdretter av rasen. Mennesker hadde denne aldrende damen ikke noe til overs for. Reporterne fikk ikke slippe inn i hennes hjem og man kan bare tenke seg hvordan det så ut der, men ut i fra det man så bodde hun i noe som nærmest lignet et nedfallent skjul på en større eiendom som stort sett bestod av hundegårder.

Guest Dratini
Skrevet
Har lest og hørt endel om det som på am. kalles "hoarding" - og det er helt enkelt en form for samlemani, en psykisk lidelse som faktisk kan dukke opp nærmest nårsomhelst/hvorsomhelst og hos hvemsomhelst.

Hvis man bortser fra aspektet dyremishandling, så er det veldig, veldig trist for personen det gjelder. Denne mener jo ikke å gjøre noen noe vondt, men det hele bare vokser over hodene på dem, også greier de ikke å forholde seg til virkeligheten og selv ta fatt i problemet for å gjøre noe med det.

Når dette oppdages vil jo selvsagt hele personens verden rase sammen, dels fordi alle dyrene blir borte (som vedkommende sikkert er glad i, og "lever for"), men også mister personen alle sine venner og sin sosiale omgangskrets (kanskje særlig innenfor organisert hundehold).

Det er på ingen måte noe forsvar for å behandle dyr ille - og det hadde selvsagt vært "bedre" om vedkommende samlet på porselenshunder istedenfor.

Men dette er nok dessverre ikke så uvanlig som man kanskje tror.. Dels det å samle på seg flere ti-talls hunder, men også det å reise ifra hele kenneler med hunder som kanskje (eller kanskje ikke) skal få tilsyn en gang eller to i døgnet..

Aktive ("kjente") hundefolk har blitt ekskludert fra NKK pga dette før, og det kommer sikkert til å skje igjen.

Susanne

Hadde flere bare forstått det du skriver, for det var forb**** bra, jeg har sittet med samme tanker siden den forrige på 48 hunder og lurt på hva/hvordan jeg skulle skrive det. La oss ikke dømme/fordømme "alt" vi leser men kanskje tenke på at det er noe mer "bak"...

Skrevet

Det er visst en klassiker som dette med den eldre damen... det er folk som har problemer i forhold til å omgås mennesker, de mister sperrene, hjemmet deres forfaller og blir mer lik en "kennel" og så videre. Og disse dyrene pådrar de seg for sin EGEN skyld, fordi det gir dem noe i dette å kontrollere dem.

Ja, det er alltid trist det som ligger bak - men når hundene lider vondt? For det hører vel med, at disse menneskene ofte ikke VIL eller KLARER å begrense seg, det blir samme elendigheten på ny.

Har en gang truffet en japansk spisshund - en av dem som overlevde forrige runde med vanskjøtsel og "oppdrett" av slike hunder på 90-tallet. Nå er samme person igjen på ferde, nye hunder plages. Jeg hørte historiene om hvordan disse hundene i første runde hadde hatt det, og ja - det er sikkert synd på menneskene, men det er mer synd på hundene.

Men det er et poeng å behandle dem, fordi "samlerne" vil fortsette å samle - dersom de ikke får behandling. Men hva hvis de ikke VIL ha behandling, fordi de ikke innser problemet? Fikk tak i Glåmdalen, avisen fra den andre tråden, og der forsvarer jo oppdretter seg fullstendig - kan ikke skjønne at h*n gjør noe galt, rasen er slik og slik, ikke har h*n så mange hunder nå, og så videre.

Sånn apropos eventuell behandling:

"Animal hoarders have little motivation to seek or comply with treatment, therefore willingness to pay is low", ifølge http://www.tufts.edu/vet/cfa/hoarding/pubs/masshousing.pdf

I denne tråden er det en som reiser bort og ikke sørger for forsvarlig stell en helg. Er det egentlig en "ekte dyresamler"? Forskjellen ligger i om vedkommende steller dem ordentlig HELE tiden eller ei. Uhell kan skje alle, eller antall bli for store, men dyresamlerne ikke klarer verken å gi dyrene nok mat, vann, stell, helsepleie, og heller ikke klare å INNSE det - dyrene kan selvdaue rundt dem, ifølge artiklene.

I dette tilfellet virker det vel som om eier skjønner at noe ikke var bra? Men ville Mattilsynet kunnet reagert med å kreve så stor antallreduksjon, dersom dette hadde vært det eneste man kunne "ta" denne oppdretteren på? Det er i så fall nesten litt skremmende, særlig hvis det VAR en som skulle ha ansvaret for dem - som sviktet.

Denne oppdretteren har kanskje tatt konsekvensen av det, men ja - det er trist. Om det er "samling"?

Det er kanskje nokså springende her, men det går jo an å ikke behøve å ta stilling til det - bare si at et sted går grensen for antall hunder, dersom man ikke har hjelp (hehe, omtrent som barnehager). For hvem klarer egentlig av store antall aktive hunder på forsvarlig måte? Hvor mange hunder skal selv en "større" oppdretter ha LOV til å ha? Vil vi ha oppdrettere som kanskje har 20-30 hunder hjemme? Kanskje man må velge, at man ikke kan drive parallelt med ørten raser samtidig og et større antall hunder?

Når det gjelder dette med at HVEM SOM HELST kan få en "dyresamlemani"... så stemmer vel ikke det helt. Det skal endel ting til: "Animal hoarding likely results from a complex interaction of disordered attachment, addictive behavior patterns, compulsive caregiving, dissociation, self-regulatory defects, and orbito-frontal dysfunction arising out of early childhood experiences".

Det skal både mental ubalanse/lidelse, utover "bare" OCD (tvangslidelse), manglende selvkontroll, dysfunksjonalitet på grunn av barndomsoppelvelser, og så videre og videre til... og derfor er det liksom ikke HELT noe som kan ramme hvem som helst av oss i mine øyne...

Guest Belgerpia
Skrevet
I dette tilfellet virker det vel som om eier skjønner at noe ikke var bra? Men ville Mattilsynet kunnet reagert med å kreve så stor antallreduksjon, dersom dette hadde vært det eneste man kunne "ta" denne oppdretteren på? Det er i så fall nesten litt skremmende, særlig hvis det VAR en som skulle ha ansvaret for dem - som sviktet.

Det var IKKE kennelhjelpen som sviktet, og du har selvsagt rett i at mattilsynet ikke ville gått så drastisk til verks om det bare var omsorgssvikt denne helgen som var greia

Denne oppdretteren har kanskje tatt konsekvensen av det, men ja - det er trist. Om det er "samling"?

Det er kanskje nokså springende her, men det går jo an å ikke behøve å ta stilling til det - bare si at et sted går grensen for antall hunder, dersom man ikke har hjelp (hehe, omtrent som barnehager). For hvem klarer egentlig av store antall aktive hunder på forsvarlig måte? Hvor mange hunder skal selv en "større" oppdretter ha LOV til å ha? Vil vi ha oppdrettere som kanskje har 20-30 hunder hjemme? Kanskje man må velge, at man ikke kan drive parallelt med ørten raser samtidig og et større antall hunder?

Tatt konsekvensen? Den ble tatt i bilen hjem fra NKK Bergen når mattilsynet ringte tror jeg, for på hjemmesiden lå det frem til søndag kveld planer om 2 valpekull, det er dessuten ett som er på gang i disse dager...........

Skrevet

Atskillig mer utfyllende i den andre avisen ja, og der kom jo løgnen om hundepass også frem. Nå er vedkommende "tatt på fersken" og selger unna, men hva kan man gjøre så h*n ikke drar opp igjen i antall hunder, kanskje flytter, registrerer på andre? Virker jo som om rasemiljøet godt kjenner denne oppdretteren og hva som skjer, og at vedkommende ikke hører - siden det er blitt advart mot for mange hunder tidligere.

Men noen KJØPER faktisk disse hundene også. Drar ikke folk hjem til oppdretterne sine lenger? Tror "vanlige valpekjøpere" at det er SLIK det ser ut hos oppdrettere - at det er greit å ha 30-40-50 hunder, oppstallet i bøtter og spann og låver? Ofte stilles det spørsmål om folk skal kjøpe "privat eller på kennel". Mens gode oppdrettere med et normalt (lite) antall hunder kanskje VIRKER som slike "private", så tror kanskje folk at "kennel" (i betydningen oppdretter) skal bety en haug bikkjer?

Skrevet

Det verste er at når hun kom hjem på søndagkveld, så ble sikkert hundene KJEMPEGLAD for å se henne Tenk deg 48 hunder som logrer i ellevill glede over å se eieren sin, som har behandlet dem slik. Hunder klandrer aldri oss mennesker for våre feil og "forbrytelser"

Trist, tragisk og grusomt. :hmm:

Skrevet

Lurer på om det er der en venninne av en venninne har hund fra.. Stemmer det Belgerpia? Den valpisen du fikk bilder av vet du...

Skrevet
Det husker ikke jeg *ler* - men det kan godt være det

:hmm: Jeg sendte bildene til Margrete også sendte hun de videre til deg, han som var så bitteliten... Ring a bell...? :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...