Gå til innhold
Hundesonen.no

Lot 50 hunder stå innelåst uten mat og drikke


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Guest Belgerpia
Skrevet

Det er tydeligvis flere som ikke har helt kontroll på antall............... Trist reklame for rasen vår egentlig.

Skrevet

For en historie! ;)

Jeg har stusset over hvor mange valper som har blitt lagt ut på finn.no fra dette stedet, men jeg ser nå at det kan ha en forklaring.

Skrevet
Sitter her og er litt sjokka eg... Hadde aldri trudd at det var sånn hos denne personen...

Meg og... Trist, rett og slett supertrist.

Skrevet

Uff, den andre tragedien på så kort tid, og begge er kjente figurer i hundemiljøet.. Utrolig tragisk.

Skrevet

Uff, så trist jeg blir. Hva er det som går av mennesker som på et eller annet punkt totalt har mistet kontroll og omsorgsevne...

Guest Christine
Skrevet
At det går ann...

Og jeg fant ut hvor lett man egentlig kan finne ut hvem det er og.

Samme her. Skremmende egentlig.

Helt ufattelig. Enn at det går an å ha over 50 hunder? :hmm:

Helt sykt..

Skrevet

Har lest og hørt endel om det som på am. kalles "hoarding" - og det er helt enkelt en form for samlemani, en psykisk lidelse som faktisk kan dukke opp nærmest nårsomhelst/hvorsomhelst og hos hvemsomhelst.

Hvis man bortser fra aspektet dyremishandling, så er det veldig, veldig trist for personen det gjelder. Denne mener jo ikke å gjøre noen noe vondt, men det hele bare vokser over hodene på dem, også greier de ikke å forholde seg til virkeligheten og selv ta fatt i problemet for å gjøre noe med det.

Når dette oppdages vil jo selvsagt hele personens verden rase sammen, dels fordi alle dyrene blir borte (som vedkommende sikkert er glad i, og "lever for"), men også mister personen alle sine venner og sin sosiale omgangskrets (kanskje særlig innenfor organisert hundehold).

Det er på ingen måte noe forsvar for å behandle dyr ille - og det hadde selvsagt vært "bedre" om vedkommende samlet på porselenshunder istedenfor.

Men dette er nok dessverre ikke så uvanlig som man kanskje tror.. Dels det å samle på seg flere ti-talls hunder, men også det å reise ifra hele kenneler med hunder som kanskje (eller kanskje ikke) skal få tilsyn en gang eller to i døgnet..

Aktive ("kjente") hundefolk har blitt ekskludert fra NKK pga dette før, og det kommer sikkert til å skje igjen.

Susanne

Skrevet

Jeg har sett et britisk TV-program om fenomenet. En dame som nesten ikke klarte å gå pga drypp hadde på et tidspunkt hatt over 100 schäfere som hun ble fradømt retten til å ha. Under programmets opptak fikk hun et nytt kull med valper og til tross for store planer om å selge dem så klarte hun det ikke og med det kullet så ble det 15 hunder - 5 mer enn hun fikk lov til iht til en domsavgjørelse. I sin tid så hadde hun vært en annerkjent oppdretter av rasen. Mennesker hadde denne aldrende damen ikke noe til overs for. Reporterne fikk ikke slippe inn i hennes hjem og man kan bare tenke seg hvordan det så ut der, men ut i fra det man så bodde hun i noe som nærmest lignet et nedfallent skjul på en større eiendom som stort sett bestod av hundegårder.

Guest Dratini
Skrevet
Har lest og hørt endel om det som på am. kalles "hoarding" - og det er helt enkelt en form for samlemani, en psykisk lidelse som faktisk kan dukke opp nærmest nårsomhelst/hvorsomhelst og hos hvemsomhelst.

Hvis man bortser fra aspektet dyremishandling, så er det veldig, veldig trist for personen det gjelder. Denne mener jo ikke å gjøre noen noe vondt, men det hele bare vokser over hodene på dem, også greier de ikke å forholde seg til virkeligheten og selv ta fatt i problemet for å gjøre noe med det.

Når dette oppdages vil jo selvsagt hele personens verden rase sammen, dels fordi alle dyrene blir borte (som vedkommende sikkert er glad i, og "lever for"), men også mister personen alle sine venner og sin sosiale omgangskrets (kanskje særlig innenfor organisert hundehold).

Det er på ingen måte noe forsvar for å behandle dyr ille - og det hadde selvsagt vært "bedre" om vedkommende samlet på porselenshunder istedenfor.

Men dette er nok dessverre ikke så uvanlig som man kanskje tror.. Dels det å samle på seg flere ti-talls hunder, men også det å reise ifra hele kenneler med hunder som kanskje (eller kanskje ikke) skal få tilsyn en gang eller to i døgnet..

Aktive ("kjente") hundefolk har blitt ekskludert fra NKK pga dette før, og det kommer sikkert til å skje igjen.

Susanne

Hadde flere bare forstått det du skriver, for det var forb**** bra, jeg har sittet med samme tanker siden den forrige på 48 hunder og lurt på hva/hvordan jeg skulle skrive det. La oss ikke dømme/fordømme "alt" vi leser men kanskje tenke på at det er noe mer "bak"...

Skrevet

Det er visst en klassiker som dette med den eldre damen... det er folk som har problemer i forhold til å omgås mennesker, de mister sperrene, hjemmet deres forfaller og blir mer lik en "kennel" og så videre. Og disse dyrene pådrar de seg for sin EGEN skyld, fordi det gir dem noe i dette å kontrollere dem.

Ja, det er alltid trist det som ligger bak - men når hundene lider vondt? For det hører vel med, at disse menneskene ofte ikke VIL eller KLARER å begrense seg, det blir samme elendigheten på ny.

Har en gang truffet en japansk spisshund - en av dem som overlevde forrige runde med vanskjøtsel og "oppdrett" av slike hunder på 90-tallet. Nå er samme person igjen på ferde, nye hunder plages. Jeg hørte historiene om hvordan disse hundene i første runde hadde hatt det, og ja - det er sikkert synd på menneskene, men det er mer synd på hundene.

Men det er et poeng å behandle dem, fordi "samlerne" vil fortsette å samle - dersom de ikke får behandling. Men hva hvis de ikke VIL ha behandling, fordi de ikke innser problemet? Fikk tak i Glåmdalen, avisen fra den andre tråden, og der forsvarer jo oppdretter seg fullstendig - kan ikke skjønne at h*n gjør noe galt, rasen er slik og slik, ikke har h*n så mange hunder nå, og så videre.

Sånn apropos eventuell behandling:

"Animal hoarders have little motivation to seek or comply with treatment, therefore willingness to pay is low", ifølge http://www.tufts.edu/vet/cfa/hoarding/pubs/masshousing.pdf

I denne tråden er det en som reiser bort og ikke sørger for forsvarlig stell en helg. Er det egentlig en "ekte dyresamler"? Forskjellen ligger i om vedkommende steller dem ordentlig HELE tiden eller ei. Uhell kan skje alle, eller antall bli for store, men dyresamlerne ikke klarer verken å gi dyrene nok mat, vann, stell, helsepleie, og heller ikke klare å INNSE det - dyrene kan selvdaue rundt dem, ifølge artiklene.

I dette tilfellet virker det vel som om eier skjønner at noe ikke var bra? Men ville Mattilsynet kunnet reagert med å kreve så stor antallreduksjon, dersom dette hadde vært det eneste man kunne "ta" denne oppdretteren på? Det er i så fall nesten litt skremmende, særlig hvis det VAR en som skulle ha ansvaret for dem - som sviktet.

Denne oppdretteren har kanskje tatt konsekvensen av det, men ja - det er trist. Om det er "samling"?

Det er kanskje nokså springende her, men det går jo an å ikke behøve å ta stilling til det - bare si at et sted går grensen for antall hunder, dersom man ikke har hjelp (hehe, omtrent som barnehager). For hvem klarer egentlig av store antall aktive hunder på forsvarlig måte? Hvor mange hunder skal selv en "større" oppdretter ha LOV til å ha? Vil vi ha oppdrettere som kanskje har 20-30 hunder hjemme? Kanskje man må velge, at man ikke kan drive parallelt med ørten raser samtidig og et større antall hunder?

Når det gjelder dette med at HVEM SOM HELST kan få en "dyresamlemani"... så stemmer vel ikke det helt. Det skal endel ting til: "Animal hoarding likely results from a complex interaction of disordered attachment, addictive behavior patterns, compulsive caregiving, dissociation, self-regulatory defects, and orbito-frontal dysfunction arising out of early childhood experiences".

Det skal både mental ubalanse/lidelse, utover "bare" OCD (tvangslidelse), manglende selvkontroll, dysfunksjonalitet på grunn av barndomsoppelvelser, og så videre og videre til... og derfor er det liksom ikke HELT noe som kan ramme hvem som helst av oss i mine øyne...

Guest Belgerpia
Skrevet
I dette tilfellet virker det vel som om eier skjønner at noe ikke var bra? Men ville Mattilsynet kunnet reagert med å kreve så stor antallreduksjon, dersom dette hadde vært det eneste man kunne "ta" denne oppdretteren på? Det er i så fall nesten litt skremmende, særlig hvis det VAR en som skulle ha ansvaret for dem - som sviktet.

Det var IKKE kennelhjelpen som sviktet, og du har selvsagt rett i at mattilsynet ikke ville gått så drastisk til verks om det bare var omsorgssvikt denne helgen som var greia

Denne oppdretteren har kanskje tatt konsekvensen av det, men ja - det er trist. Om det er "samling"?

Det er kanskje nokså springende her, men det går jo an å ikke behøve å ta stilling til det - bare si at et sted går grensen for antall hunder, dersom man ikke har hjelp (hehe, omtrent som barnehager). For hvem klarer egentlig av store antall aktive hunder på forsvarlig måte? Hvor mange hunder skal selv en "større" oppdretter ha LOV til å ha? Vil vi ha oppdrettere som kanskje har 20-30 hunder hjemme? Kanskje man må velge, at man ikke kan drive parallelt med ørten raser samtidig og et større antall hunder?

Tatt konsekvensen? Den ble tatt i bilen hjem fra NKK Bergen når mattilsynet ringte tror jeg, for på hjemmesiden lå det frem til søndag kveld planer om 2 valpekull, det er dessuten ett som er på gang i disse dager...........

Skrevet

Atskillig mer utfyllende i den andre avisen ja, og der kom jo løgnen om hundepass også frem. Nå er vedkommende "tatt på fersken" og selger unna, men hva kan man gjøre så h*n ikke drar opp igjen i antall hunder, kanskje flytter, registrerer på andre? Virker jo som om rasemiljøet godt kjenner denne oppdretteren og hva som skjer, og at vedkommende ikke hører - siden det er blitt advart mot for mange hunder tidligere.

Men noen KJØPER faktisk disse hundene også. Drar ikke folk hjem til oppdretterne sine lenger? Tror "vanlige valpekjøpere" at det er SLIK det ser ut hos oppdrettere - at det er greit å ha 30-40-50 hunder, oppstallet i bøtter og spann og låver? Ofte stilles det spørsmål om folk skal kjøpe "privat eller på kennel". Mens gode oppdrettere med et normalt (lite) antall hunder kanskje VIRKER som slike "private", så tror kanskje folk at "kennel" (i betydningen oppdretter) skal bety en haug bikkjer?

Skrevet

Det verste er at når hun kom hjem på søndagkveld, så ble sikkert hundene KJEMPEGLAD for å se henne Tenk deg 48 hunder som logrer i ellevill glede over å se eieren sin, som har behandlet dem slik. Hunder klandrer aldri oss mennesker for våre feil og "forbrytelser"

Trist, tragisk og grusomt. :hmm:

Skrevet

Lurer på om det er der en venninne av en venninne har hund fra.. Stemmer det Belgerpia? Den valpisen du fikk bilder av vet du...

Skrevet
Det husker ikke jeg *ler* - men det kan godt være det

:hmm: Jeg sendte bildene til Margrete også sendte hun de videre til deg, han som var så bitteliten... Ring a bell...? :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...