Gå til innhold
Hundesonen.no

Lot 50 hunder stå innelåst uten mat og drikke


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Guest Belgerpia
Skrevet

Det er tydeligvis flere som ikke har helt kontroll på antall............... Trist reklame for rasen vår egentlig.

Skrevet

For en historie! ;)

Jeg har stusset over hvor mange valper som har blitt lagt ut på finn.no fra dette stedet, men jeg ser nå at det kan ha en forklaring.

Skrevet
Sitter her og er litt sjokka eg... Hadde aldri trudd at det var sånn hos denne personen...

Meg og... Trist, rett og slett supertrist.

Skrevet

Uff, den andre tragedien på så kort tid, og begge er kjente figurer i hundemiljøet.. Utrolig tragisk.

Skrevet

Uff, så trist jeg blir. Hva er det som går av mennesker som på et eller annet punkt totalt har mistet kontroll og omsorgsevne...

Guest Christine
Skrevet
At det går ann...

Og jeg fant ut hvor lett man egentlig kan finne ut hvem det er og.

Samme her. Skremmende egentlig.

Helt ufattelig. Enn at det går an å ha over 50 hunder? :hmm:

Helt sykt..

Skrevet

Har lest og hørt endel om det som på am. kalles "hoarding" - og det er helt enkelt en form for samlemani, en psykisk lidelse som faktisk kan dukke opp nærmest nårsomhelst/hvorsomhelst og hos hvemsomhelst.

Hvis man bortser fra aspektet dyremishandling, så er det veldig, veldig trist for personen det gjelder. Denne mener jo ikke å gjøre noen noe vondt, men det hele bare vokser over hodene på dem, også greier de ikke å forholde seg til virkeligheten og selv ta fatt i problemet for å gjøre noe med det.

Når dette oppdages vil jo selvsagt hele personens verden rase sammen, dels fordi alle dyrene blir borte (som vedkommende sikkert er glad i, og "lever for"), men også mister personen alle sine venner og sin sosiale omgangskrets (kanskje særlig innenfor organisert hundehold).

Det er på ingen måte noe forsvar for å behandle dyr ille - og det hadde selvsagt vært "bedre" om vedkommende samlet på porselenshunder istedenfor.

Men dette er nok dessverre ikke så uvanlig som man kanskje tror.. Dels det å samle på seg flere ti-talls hunder, men også det å reise ifra hele kenneler med hunder som kanskje (eller kanskje ikke) skal få tilsyn en gang eller to i døgnet..

Aktive ("kjente") hundefolk har blitt ekskludert fra NKK pga dette før, og det kommer sikkert til å skje igjen.

Susanne

Skrevet

Jeg har sett et britisk TV-program om fenomenet. En dame som nesten ikke klarte å gå pga drypp hadde på et tidspunkt hatt over 100 schäfere som hun ble fradømt retten til å ha. Under programmets opptak fikk hun et nytt kull med valper og til tross for store planer om å selge dem så klarte hun det ikke og med det kullet så ble det 15 hunder - 5 mer enn hun fikk lov til iht til en domsavgjørelse. I sin tid så hadde hun vært en annerkjent oppdretter av rasen. Mennesker hadde denne aldrende damen ikke noe til overs for. Reporterne fikk ikke slippe inn i hennes hjem og man kan bare tenke seg hvordan det så ut der, men ut i fra det man så bodde hun i noe som nærmest lignet et nedfallent skjul på en større eiendom som stort sett bestod av hundegårder.

Guest Dratini
Skrevet
Har lest og hørt endel om det som på am. kalles "hoarding" - og det er helt enkelt en form for samlemani, en psykisk lidelse som faktisk kan dukke opp nærmest nårsomhelst/hvorsomhelst og hos hvemsomhelst.

Hvis man bortser fra aspektet dyremishandling, så er det veldig, veldig trist for personen det gjelder. Denne mener jo ikke å gjøre noen noe vondt, men det hele bare vokser over hodene på dem, også greier de ikke å forholde seg til virkeligheten og selv ta fatt i problemet for å gjøre noe med det.

Når dette oppdages vil jo selvsagt hele personens verden rase sammen, dels fordi alle dyrene blir borte (som vedkommende sikkert er glad i, og "lever for"), men også mister personen alle sine venner og sin sosiale omgangskrets (kanskje særlig innenfor organisert hundehold).

Det er på ingen måte noe forsvar for å behandle dyr ille - og det hadde selvsagt vært "bedre" om vedkommende samlet på porselenshunder istedenfor.

Men dette er nok dessverre ikke så uvanlig som man kanskje tror.. Dels det å samle på seg flere ti-talls hunder, men også det å reise ifra hele kenneler med hunder som kanskje (eller kanskje ikke) skal få tilsyn en gang eller to i døgnet..

Aktive ("kjente") hundefolk har blitt ekskludert fra NKK pga dette før, og det kommer sikkert til å skje igjen.

Susanne

Hadde flere bare forstått det du skriver, for det var forb**** bra, jeg har sittet med samme tanker siden den forrige på 48 hunder og lurt på hva/hvordan jeg skulle skrive det. La oss ikke dømme/fordømme "alt" vi leser men kanskje tenke på at det er noe mer "bak"...

Skrevet

Det er visst en klassiker som dette med den eldre damen... det er folk som har problemer i forhold til å omgås mennesker, de mister sperrene, hjemmet deres forfaller og blir mer lik en "kennel" og så videre. Og disse dyrene pådrar de seg for sin EGEN skyld, fordi det gir dem noe i dette å kontrollere dem.

Ja, det er alltid trist det som ligger bak - men når hundene lider vondt? For det hører vel med, at disse menneskene ofte ikke VIL eller KLARER å begrense seg, det blir samme elendigheten på ny.

Har en gang truffet en japansk spisshund - en av dem som overlevde forrige runde med vanskjøtsel og "oppdrett" av slike hunder på 90-tallet. Nå er samme person igjen på ferde, nye hunder plages. Jeg hørte historiene om hvordan disse hundene i første runde hadde hatt det, og ja - det er sikkert synd på menneskene, men det er mer synd på hundene.

Men det er et poeng å behandle dem, fordi "samlerne" vil fortsette å samle - dersom de ikke får behandling. Men hva hvis de ikke VIL ha behandling, fordi de ikke innser problemet? Fikk tak i Glåmdalen, avisen fra den andre tråden, og der forsvarer jo oppdretter seg fullstendig - kan ikke skjønne at h*n gjør noe galt, rasen er slik og slik, ikke har h*n så mange hunder nå, og så videre.

Sånn apropos eventuell behandling:

"Animal hoarders have little motivation to seek or comply with treatment, therefore willingness to pay is low", ifølge http://www.tufts.edu/vet/cfa/hoarding/pubs/masshousing.pdf

I denne tråden er det en som reiser bort og ikke sørger for forsvarlig stell en helg. Er det egentlig en "ekte dyresamler"? Forskjellen ligger i om vedkommende steller dem ordentlig HELE tiden eller ei. Uhell kan skje alle, eller antall bli for store, men dyresamlerne ikke klarer verken å gi dyrene nok mat, vann, stell, helsepleie, og heller ikke klare å INNSE det - dyrene kan selvdaue rundt dem, ifølge artiklene.

I dette tilfellet virker det vel som om eier skjønner at noe ikke var bra? Men ville Mattilsynet kunnet reagert med å kreve så stor antallreduksjon, dersom dette hadde vært det eneste man kunne "ta" denne oppdretteren på? Det er i så fall nesten litt skremmende, særlig hvis det VAR en som skulle ha ansvaret for dem - som sviktet.

Denne oppdretteren har kanskje tatt konsekvensen av det, men ja - det er trist. Om det er "samling"?

Det er kanskje nokså springende her, men det går jo an å ikke behøve å ta stilling til det - bare si at et sted går grensen for antall hunder, dersom man ikke har hjelp (hehe, omtrent som barnehager). For hvem klarer egentlig av store antall aktive hunder på forsvarlig måte? Hvor mange hunder skal selv en "større" oppdretter ha LOV til å ha? Vil vi ha oppdrettere som kanskje har 20-30 hunder hjemme? Kanskje man må velge, at man ikke kan drive parallelt med ørten raser samtidig og et større antall hunder?

Når det gjelder dette med at HVEM SOM HELST kan få en "dyresamlemani"... så stemmer vel ikke det helt. Det skal endel ting til: "Animal hoarding likely results from a complex interaction of disordered attachment, addictive behavior patterns, compulsive caregiving, dissociation, self-regulatory defects, and orbito-frontal dysfunction arising out of early childhood experiences".

Det skal både mental ubalanse/lidelse, utover "bare" OCD (tvangslidelse), manglende selvkontroll, dysfunksjonalitet på grunn av barndomsoppelvelser, og så videre og videre til... og derfor er det liksom ikke HELT noe som kan ramme hvem som helst av oss i mine øyne...

Guest Belgerpia
Skrevet
I dette tilfellet virker det vel som om eier skjønner at noe ikke var bra? Men ville Mattilsynet kunnet reagert med å kreve så stor antallreduksjon, dersom dette hadde vært det eneste man kunne "ta" denne oppdretteren på? Det er i så fall nesten litt skremmende, særlig hvis det VAR en som skulle ha ansvaret for dem - som sviktet.

Det var IKKE kennelhjelpen som sviktet, og du har selvsagt rett i at mattilsynet ikke ville gått så drastisk til verks om det bare var omsorgssvikt denne helgen som var greia

Denne oppdretteren har kanskje tatt konsekvensen av det, men ja - det er trist. Om det er "samling"?

Det er kanskje nokså springende her, men det går jo an å ikke behøve å ta stilling til det - bare si at et sted går grensen for antall hunder, dersom man ikke har hjelp (hehe, omtrent som barnehager). For hvem klarer egentlig av store antall aktive hunder på forsvarlig måte? Hvor mange hunder skal selv en "større" oppdretter ha LOV til å ha? Vil vi ha oppdrettere som kanskje har 20-30 hunder hjemme? Kanskje man må velge, at man ikke kan drive parallelt med ørten raser samtidig og et større antall hunder?

Tatt konsekvensen? Den ble tatt i bilen hjem fra NKK Bergen når mattilsynet ringte tror jeg, for på hjemmesiden lå det frem til søndag kveld planer om 2 valpekull, det er dessuten ett som er på gang i disse dager...........

Skrevet

Atskillig mer utfyllende i den andre avisen ja, og der kom jo løgnen om hundepass også frem. Nå er vedkommende "tatt på fersken" og selger unna, men hva kan man gjøre så h*n ikke drar opp igjen i antall hunder, kanskje flytter, registrerer på andre? Virker jo som om rasemiljøet godt kjenner denne oppdretteren og hva som skjer, og at vedkommende ikke hører - siden det er blitt advart mot for mange hunder tidligere.

Men noen KJØPER faktisk disse hundene også. Drar ikke folk hjem til oppdretterne sine lenger? Tror "vanlige valpekjøpere" at det er SLIK det ser ut hos oppdrettere - at det er greit å ha 30-40-50 hunder, oppstallet i bøtter og spann og låver? Ofte stilles det spørsmål om folk skal kjøpe "privat eller på kennel". Mens gode oppdrettere med et normalt (lite) antall hunder kanskje VIRKER som slike "private", så tror kanskje folk at "kennel" (i betydningen oppdretter) skal bety en haug bikkjer?

Skrevet

Det verste er at når hun kom hjem på søndagkveld, så ble sikkert hundene KJEMPEGLAD for å se henne Tenk deg 48 hunder som logrer i ellevill glede over å se eieren sin, som har behandlet dem slik. Hunder klandrer aldri oss mennesker for våre feil og "forbrytelser"

Trist, tragisk og grusomt. :hmm:

Skrevet

Lurer på om det er der en venninne av en venninne har hund fra.. Stemmer det Belgerpia? Den valpisen du fikk bilder av vet du...

Skrevet
Det husker ikke jeg *ler* - men det kan godt være det

:hmm: Jeg sendte bildene til Margrete også sendte hun de videre til deg, han som var så bitteliten... Ring a bell...? :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...