Gå til innhold
Hundesonen.no

Lot 50 hunder stå innelåst uten mat og drikke


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Guest Christine
At det går ann...

Og jeg fant ut hvor lett man egentlig kan finne ut hvem det er og.

Samme her. Skremmende egentlig.

Helt ufattelig. Enn at det går an å ha over 50 hunder? :hmm:

Helt sykt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest og hørt endel om det som på am. kalles "hoarding" - og det er helt enkelt en form for samlemani, en psykisk lidelse som faktisk kan dukke opp nærmest nårsomhelst/hvorsomhelst og hos hvemsomhelst.

Hvis man bortser fra aspektet dyremishandling, så er det veldig, veldig trist for personen det gjelder. Denne mener jo ikke å gjøre noen noe vondt, men det hele bare vokser over hodene på dem, også greier de ikke å forholde seg til virkeligheten og selv ta fatt i problemet for å gjøre noe med det.

Når dette oppdages vil jo selvsagt hele personens verden rase sammen, dels fordi alle dyrene blir borte (som vedkommende sikkert er glad i, og "lever for"), men også mister personen alle sine venner og sin sosiale omgangskrets (kanskje særlig innenfor organisert hundehold).

Det er på ingen måte noe forsvar for å behandle dyr ille - og det hadde selvsagt vært "bedre" om vedkommende samlet på porselenshunder istedenfor.

Men dette er nok dessverre ikke så uvanlig som man kanskje tror.. Dels det å samle på seg flere ti-talls hunder, men også det å reise ifra hele kenneler med hunder som kanskje (eller kanskje ikke) skal få tilsyn en gang eller to i døgnet..

Aktive ("kjente") hundefolk har blitt ekskludert fra NKK pga dette før, og det kommer sikkert til å skje igjen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett et britisk TV-program om fenomenet. En dame som nesten ikke klarte å gå pga drypp hadde på et tidspunkt hatt over 100 schäfere som hun ble fradømt retten til å ha. Under programmets opptak fikk hun et nytt kull med valper og til tross for store planer om å selge dem så klarte hun det ikke og med det kullet så ble det 15 hunder - 5 mer enn hun fikk lov til iht til en domsavgjørelse. I sin tid så hadde hun vært en annerkjent oppdretter av rasen. Mennesker hadde denne aldrende damen ikke noe til overs for. Reporterne fikk ikke slippe inn i hennes hjem og man kan bare tenke seg hvordan det så ut der, men ut i fra det man så bodde hun i noe som nærmest lignet et nedfallent skjul på en større eiendom som stort sett bestod av hundegårder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Har lest og hørt endel om det som på am. kalles "hoarding" - og det er helt enkelt en form for samlemani, en psykisk lidelse som faktisk kan dukke opp nærmest nårsomhelst/hvorsomhelst og hos hvemsomhelst.

Hvis man bortser fra aspektet dyremishandling, så er det veldig, veldig trist for personen det gjelder. Denne mener jo ikke å gjøre noen noe vondt, men det hele bare vokser over hodene på dem, også greier de ikke å forholde seg til virkeligheten og selv ta fatt i problemet for å gjøre noe med det.

Når dette oppdages vil jo selvsagt hele personens verden rase sammen, dels fordi alle dyrene blir borte (som vedkommende sikkert er glad i, og "lever for"), men også mister personen alle sine venner og sin sosiale omgangskrets (kanskje særlig innenfor organisert hundehold).

Det er på ingen måte noe forsvar for å behandle dyr ille - og det hadde selvsagt vært "bedre" om vedkommende samlet på porselenshunder istedenfor.

Men dette er nok dessverre ikke så uvanlig som man kanskje tror.. Dels det å samle på seg flere ti-talls hunder, men også det å reise ifra hele kenneler med hunder som kanskje (eller kanskje ikke) skal få tilsyn en gang eller to i døgnet..

Aktive ("kjente") hundefolk har blitt ekskludert fra NKK pga dette før, og det kommer sikkert til å skje igjen.

Susanne

Hadde flere bare forstått det du skriver, for det var forb**** bra, jeg har sittet med samme tanker siden den forrige på 48 hunder og lurt på hva/hvordan jeg skulle skrive det. La oss ikke dømme/fordømme "alt" vi leser men kanskje tenke på at det er noe mer "bak"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visst en klassiker som dette med den eldre damen... det er folk som har problemer i forhold til å omgås mennesker, de mister sperrene, hjemmet deres forfaller og blir mer lik en "kennel" og så videre. Og disse dyrene pådrar de seg for sin EGEN skyld, fordi det gir dem noe i dette å kontrollere dem.

Ja, det er alltid trist det som ligger bak - men når hundene lider vondt? For det hører vel med, at disse menneskene ofte ikke VIL eller KLARER å begrense seg, det blir samme elendigheten på ny.

Har en gang truffet en japansk spisshund - en av dem som overlevde forrige runde med vanskjøtsel og "oppdrett" av slike hunder på 90-tallet. Nå er samme person igjen på ferde, nye hunder plages. Jeg hørte historiene om hvordan disse hundene i første runde hadde hatt det, og ja - det er sikkert synd på menneskene, men det er mer synd på hundene.

Men det er et poeng å behandle dem, fordi "samlerne" vil fortsette å samle - dersom de ikke får behandling. Men hva hvis de ikke VIL ha behandling, fordi de ikke innser problemet? Fikk tak i Glåmdalen, avisen fra den andre tråden, og der forsvarer jo oppdretter seg fullstendig - kan ikke skjønne at h*n gjør noe galt, rasen er slik og slik, ikke har h*n så mange hunder nå, og så videre.

Sånn apropos eventuell behandling:

"Animal hoarders have little motivation to seek or comply with treatment, therefore willingness to pay is low", ifølge http://www.tufts.edu/vet/cfa/hoarding/pubs/masshousing.pdf

I denne tråden er det en som reiser bort og ikke sørger for forsvarlig stell en helg. Er det egentlig en "ekte dyresamler"? Forskjellen ligger i om vedkommende steller dem ordentlig HELE tiden eller ei. Uhell kan skje alle, eller antall bli for store, men dyresamlerne ikke klarer verken å gi dyrene nok mat, vann, stell, helsepleie, og heller ikke klare å INNSE det - dyrene kan selvdaue rundt dem, ifølge artiklene.

I dette tilfellet virker det vel som om eier skjønner at noe ikke var bra? Men ville Mattilsynet kunnet reagert med å kreve så stor antallreduksjon, dersom dette hadde vært det eneste man kunne "ta" denne oppdretteren på? Det er i så fall nesten litt skremmende, særlig hvis det VAR en som skulle ha ansvaret for dem - som sviktet.

Denne oppdretteren har kanskje tatt konsekvensen av det, men ja - det er trist. Om det er "samling"?

Det er kanskje nokså springende her, men det går jo an å ikke behøve å ta stilling til det - bare si at et sted går grensen for antall hunder, dersom man ikke har hjelp (hehe, omtrent som barnehager). For hvem klarer egentlig av store antall aktive hunder på forsvarlig måte? Hvor mange hunder skal selv en "større" oppdretter ha LOV til å ha? Vil vi ha oppdrettere som kanskje har 20-30 hunder hjemme? Kanskje man må velge, at man ikke kan drive parallelt med ørten raser samtidig og et større antall hunder?

Når det gjelder dette med at HVEM SOM HELST kan få en "dyresamlemani"... så stemmer vel ikke det helt. Det skal endel ting til: "Animal hoarding likely results from a complex interaction of disordered attachment, addictive behavior patterns, compulsive caregiving, dissociation, self-regulatory defects, and orbito-frontal dysfunction arising out of early childhood experiences".

Det skal både mental ubalanse/lidelse, utover "bare" OCD (tvangslidelse), manglende selvkontroll, dysfunksjonalitet på grunn av barndomsoppelvelser, og så videre og videre til... og derfor er det liksom ikke HELT noe som kan ramme hvem som helst av oss i mine øyne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
I dette tilfellet virker det vel som om eier skjønner at noe ikke var bra? Men ville Mattilsynet kunnet reagert med å kreve så stor antallreduksjon, dersom dette hadde vært det eneste man kunne "ta" denne oppdretteren på? Det er i så fall nesten litt skremmende, særlig hvis det VAR en som skulle ha ansvaret for dem - som sviktet.

Det var IKKE kennelhjelpen som sviktet, og du har selvsagt rett i at mattilsynet ikke ville gått så drastisk til verks om det bare var omsorgssvikt denne helgen som var greia

Denne oppdretteren har kanskje tatt konsekvensen av det, men ja - det er trist. Om det er "samling"?

Det er kanskje nokså springende her, men det går jo an å ikke behøve å ta stilling til det - bare si at et sted går grensen for antall hunder, dersom man ikke har hjelp (hehe, omtrent som barnehager). For hvem klarer egentlig av store antall aktive hunder på forsvarlig måte? Hvor mange hunder skal selv en "større" oppdretter ha LOV til å ha? Vil vi ha oppdrettere som kanskje har 20-30 hunder hjemme? Kanskje man må velge, at man ikke kan drive parallelt med ørten raser samtidig og et større antall hunder?

Tatt konsekvensen? Den ble tatt i bilen hjem fra NKK Bergen når mattilsynet ringte tror jeg, for på hjemmesiden lå det frem til søndag kveld planer om 2 valpekull, det er dessuten ett som er på gang i disse dager...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atskillig mer utfyllende i den andre avisen ja, og der kom jo løgnen om hundepass også frem. Nå er vedkommende "tatt på fersken" og selger unna, men hva kan man gjøre så h*n ikke drar opp igjen i antall hunder, kanskje flytter, registrerer på andre? Virker jo som om rasemiljøet godt kjenner denne oppdretteren og hva som skjer, og at vedkommende ikke hører - siden det er blitt advart mot for mange hunder tidligere.

Men noen KJØPER faktisk disse hundene også. Drar ikke folk hjem til oppdretterne sine lenger? Tror "vanlige valpekjøpere" at det er SLIK det ser ut hos oppdrettere - at det er greit å ha 30-40-50 hunder, oppstallet i bøtter og spann og låver? Ofte stilles det spørsmål om folk skal kjøpe "privat eller på kennel". Mens gode oppdrettere med et normalt (lite) antall hunder kanskje VIRKER som slike "private", så tror kanskje folk at "kennel" (i betydningen oppdretter) skal bety en haug bikkjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste er at når hun kom hjem på søndagkveld, så ble sikkert hundene KJEMPEGLAD for å se henne Tenk deg 48 hunder som logrer i ellevill glede over å se eieren sin, som har behandlet dem slik. Hunder klandrer aldri oss mennesker for våre feil og "forbrytelser"

Trist, tragisk og grusomt. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...