Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir hunden lei seg når vi går hjem?


Lailakatrin

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har ei Islandsk Fårehundtispe på 9 år og 9 måneder.

Jeg tror at å gå på tur er det aller beste hun vet!

Hun logrer aldri så mye som hun gjør når man spør "skal vi gå på tur".

Men vi har merket at når vi skal snu fra en tur å gå hjem igjen, så mister hun rett og slett "piffen". Hun begynner å gå sakte. Ikke så glad som når vi går hjemme fra.

Tror dere det er fordi hun skjønner at turen snart er over siden vi er på tur hjem.

Eller hun er lei seg fordi vi snart er hjemme. At hun ikke har lyst å være hjemme hos oss.

Er det noen som har opplevd lignende?

På hester har jeg merket at dem gjør motsatt. Går litt sakte i begynnelsen, men så går fort tilbake fordi dem gleder seg til å komme hjem til stallen...

Skrevet

Litt ot men Kaos gjør noe lignende...Når vi begynner å nærme oss hjemme (jeg går i krusedull og 8-tall, så når vi "snur" er ikke relevant), altså når vi går mot gata vår, begynner han å rampe, bite i båndet, bjeffe, gjøre alle slags streker, som han aldri finner på ellers... Hmmm? Vil han ikke hjem montro? Leke BARE LITT til først?

Rare hunden :)

Skrevet

Jeg tror nok det at noen hunder kan oppføre seg annerledes på vei hjem, fordi da er det "slutt på morroa". Kanskje syns de det er kjedelig å være hjemme, kanskje det skjer lite der, både av lek og annen trening? De setter i alle fall tydelig pris på å få være ute på tur, og de gleder seg ofte til å komme seg ut og reagerer positivt på signaler som tyder på at man skal ut; som å hente frem båndet, si "tur" osv.

Selv har jeg en hund som er stikk motsatt; hun kan finne på å bli liggende i stolen sin når jeg går og kler på meg og tar frem hennes utstyr, hun går pent på vei bort fra hjemmet, men kan finne på å bli ivrig når vi snur. Jeg har aldri gjort noe forsøk på å lære henne "tur", bevisst faktisk, fordi jeg hadde en hund som stresset voldsomt og føyk rundt i leiligheten ved ordet "tur" eller noe som minnet om det. Det er ikke til å stikke under en stol at det er veldig behagelig å ha en så rolig hund, som tar det helt med knusende ro, kanskje finner på å komme diltende ut i gangen når jeg roper på henne, og som sitter dønn rolig og avslappet før vi skal ut. Det er ikke noe stress med å komme først ut døren, og ikke noe mas om å stå i ro for å ta på sele/halsbånd. Samtidig er det litt kjipt å ikke ha en hund som tydelig gleder seg til å ut, selv om hun kan logre litt og vise glede når jeg tar på turbuksen eller henter ned magebeltet.. Og så tror jeg noen hunder ER mer på ene eller andre måten av natur, og ikke kun hva vi eiere prøver å lære de. Kanskje nettopp min hund ville ha godt av å bli litt mer giret før tur, eller hun ville tålt det bedre, enn den forrige hunden som jeg kanskje aldri burde lært noe ord som "tur", og heller fokusert på ro og kontroll før vi gikk ut (selv om jeg til en viss grad gjorde det også, altså at han måtte sitte pent og få selen på og vente litt, dog pipende og sytende).

Skrevet

Jeg hadde hest på halv-for for 2 år siden. Jeg opplevde det helt omvendt. Den ville løpe tilbake til stallen, og gikk veldig sakte når vi skulle bort fra beitet og stallen.

Skrevet

Takk for svar så langt =)

Er visst "flere" måter hunder reagerer på når de skal ut på tur eller når de skjønner de skal hjem.

Mulig vår hund synes det er kjedelig her. Det skjer jo ikke all verden kan jeg inrømme. Men hun var ikke sånn før tror jeg ikke. Det har kommet mer i de senere årene..

Skrevet

Bridie er også sånn... Når vi går ut på tur, trekker hu i båndet, snuser overalt og er veldig ivrig, men med det samme vi snur har jeg ei som går på plass hele tiden, maser om oppmerksomhet og bare dilter.

Jeg har lurt på om det kan være at om vi bare SNUR og går samme vei tilbake, så har hu allerede snust over det som er intr å få med seg, så da kan hu bry seg om andre ting istedet. Hu viser litt slike tendenser om vi går en runde også, men ikke fullt så ille. Men det kan være at vi sjelden går tur på samme sted da, så hu ikke er så godt kjent der vi går og vet når vi er hjemme på en måte... Jeg tar som regel bilen og kjører et stykke før vi går turer, oftest for at dyret skal få løpe løs liksom..

Skrevet
Takk for svar så langt =)

Er visst "flere" måter hunder reagerer på når de skal ut på tur eller når de skjønner de skal hjem.

Mulig vår hund synes det er kjedelig her. Det skjer jo ikke all verden kan jeg inrømme. Men hun var ikke sånn før tror jeg ikke. Det har kommet mer i de senere årene..

kanskje avslutte med lek, litt trening mentalt, el noe når dere kommer hjem med en stor posetiv slutt av den beste leken el godbiten hu kan tenke seg..

Skrevet

Prada er full fart hele turen. Uansett hvilken retning vi går i. Hvis det regner kan hun ha det ganske travelt når vi er på vei hjemover.

Skrevet

Bajas har nesen i bakken og elsker hele turen både til og fra...Når vi er nesten hjemme så hender det vi trener litt søk og litt sånne kule ting som Bajas elsker. Det er ikke alltid han har lyst å bli med inn døra,da går jeg inn og lar døra stå på gløtt,når han kommer (hater å bli alene) så hiver jeg en godbit innover gangen...Da blir han lykkelig.

Skrevet
kanskje avslutte med lek, litt trening mentalt, el noe når dere kommer hjem med en stor posetiv slutt av den beste leken el godbiten hu kan tenke seg..

Hei=)

Det kan jeg kanskje prøve;)

Takk for tipset :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...