Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir hunden lei seg når vi går hjem?


Lailakatrin

Recommended Posts

Hei!

Vi har ei Islandsk Fårehundtispe på 9 år og 9 måneder.

Jeg tror at å gå på tur er det aller beste hun vet!

Hun logrer aldri så mye som hun gjør når man spør "skal vi gå på tur".

Men vi har merket at når vi skal snu fra en tur å gå hjem igjen, så mister hun rett og slett "piffen". Hun begynner å gå sakte. Ikke så glad som når vi går hjemme fra.

Tror dere det er fordi hun skjønner at turen snart er over siden vi er på tur hjem.

Eller hun er lei seg fordi vi snart er hjemme. At hun ikke har lyst å være hjemme hos oss.

Er det noen som har opplevd lignende?

På hester har jeg merket at dem gjør motsatt. Går litt sakte i begynnelsen, men så går fort tilbake fordi dem gleder seg til å komme hjem til stallen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot men Kaos gjør noe lignende...Når vi begynner å nærme oss hjemme (jeg går i krusedull og 8-tall, så når vi "snur" er ikke relevant), altså når vi går mot gata vår, begynner han å rampe, bite i båndet, bjeffe, gjøre alle slags streker, som han aldri finner på ellers... Hmmm? Vil han ikke hjem montro? Leke BARE LITT til først?

Rare hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det at noen hunder kan oppføre seg annerledes på vei hjem, fordi da er det "slutt på morroa". Kanskje syns de det er kjedelig å være hjemme, kanskje det skjer lite der, både av lek og annen trening? De setter i alle fall tydelig pris på å få være ute på tur, og de gleder seg ofte til å komme seg ut og reagerer positivt på signaler som tyder på at man skal ut; som å hente frem båndet, si "tur" osv.

Selv har jeg en hund som er stikk motsatt; hun kan finne på å bli liggende i stolen sin når jeg går og kler på meg og tar frem hennes utstyr, hun går pent på vei bort fra hjemmet, men kan finne på å bli ivrig når vi snur. Jeg har aldri gjort noe forsøk på å lære henne "tur", bevisst faktisk, fordi jeg hadde en hund som stresset voldsomt og føyk rundt i leiligheten ved ordet "tur" eller noe som minnet om det. Det er ikke til å stikke under en stol at det er veldig behagelig å ha en så rolig hund, som tar det helt med knusende ro, kanskje finner på å komme diltende ut i gangen når jeg roper på henne, og som sitter dønn rolig og avslappet før vi skal ut. Det er ikke noe stress med å komme først ut døren, og ikke noe mas om å stå i ro for å ta på sele/halsbånd. Samtidig er det litt kjipt å ikke ha en hund som tydelig gleder seg til å ut, selv om hun kan logre litt og vise glede når jeg tar på turbuksen eller henter ned magebeltet.. Og så tror jeg noen hunder ER mer på ene eller andre måten av natur, og ikke kun hva vi eiere prøver å lære de. Kanskje nettopp min hund ville ha godt av å bli litt mer giret før tur, eller hun ville tålt det bedre, enn den forrige hunden som jeg kanskje aldri burde lært noe ord som "tur", og heller fokusert på ro og kontroll før vi gikk ut (selv om jeg til en viss grad gjorde det også, altså at han måtte sitte pent og få selen på og vente litt, dog pipende og sytende).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar så langt =)

Er visst "flere" måter hunder reagerer på når de skal ut på tur eller når de skjønner de skal hjem.

Mulig vår hund synes det er kjedelig her. Det skjer jo ikke all verden kan jeg inrømme. Men hun var ikke sånn før tror jeg ikke. Det har kommet mer i de senere årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bridie er også sånn... Når vi går ut på tur, trekker hu i båndet, snuser overalt og er veldig ivrig, men med det samme vi snur har jeg ei som går på plass hele tiden, maser om oppmerksomhet og bare dilter.

Jeg har lurt på om det kan være at om vi bare SNUR og går samme vei tilbake, så har hu allerede snust over det som er intr å få med seg, så da kan hu bry seg om andre ting istedet. Hu viser litt slike tendenser om vi går en runde også, men ikke fullt så ille. Men det kan være at vi sjelden går tur på samme sted da, så hu ikke er så godt kjent der vi går og vet når vi er hjemme på en måte... Jeg tar som regel bilen og kjører et stykke før vi går turer, oftest for at dyret skal få løpe løs liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar så langt =)

Er visst "flere" måter hunder reagerer på når de skal ut på tur eller når de skjønner de skal hjem.

Mulig vår hund synes det er kjedelig her. Det skjer jo ikke all verden kan jeg inrømme. Men hun var ikke sånn før tror jeg ikke. Det har kommet mer i de senere årene..

kanskje avslutte med lek, litt trening mentalt, el noe når dere kommer hjem med en stor posetiv slutt av den beste leken el godbiten hu kan tenke seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bajas har nesen i bakken og elsker hele turen både til og fra...Når vi er nesten hjemme så hender det vi trener litt søk og litt sånne kule ting som Bajas elsker. Det er ikke alltid han har lyst å bli med inn døra,da går jeg inn og lar døra stå på gløtt,når han kommer (hater å bli alene) så hiver jeg en godbit innover gangen...Da blir han lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...