Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelig atferd på eldstehunden plutselig?


Aussieglis

Recommended Posts

Eldstehunden begynte med noe merkelig noe ikveld. Etter de begge fikk en dusj (i vann, ikke med shampo) begynte hun å bli utrolig interessert i valpen. Hun skal hele tiden bort til valpen og snuse henne i pelsen over hele kroppen også reiser hun seg på to og legger forlabbene på kroppen til valpen. Hun jukker ikke, bare står der eller snuser i pelsen til valpen samtidig. Hun er nesten "besatt" - jeg nekter henne og har avbrutt henne utallige ganger men hun bare MÅ tilbake og gjøre det mer? :)

Det virker på meg som en slags dominerende atferd som samtidig er ganske "myk" og forsiktig. Kanskje litt utfordrende? Jeg skjønner egentlig ingenting...

Når valpen blir lei og irritert og biter etter henne så hyler hun og kjefter og glefser kanskje litt tilbake men hun gjør ingenting vondt for valpen. Valpen hyler hver gang hun får fysisk vondt og det har hun aldri gjort av Emmas irettesettelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hej Anniken.

Det jag kan tänka mig är att badet kan ha förändrat doft på valpen och att Emma bara försöker göra sig säker på att det inte är någon ny eller truende individ. Hon kan kanske vara lite förvirrad av förändringen av doft. För det är inte så att valpen rullat sig i en väldigt intressant doft innan badet? Jag skulle fortsätta att hålla hundarna isär, så att inte onödig stress uppstår, och tro att problemet är över i morgon.

Hör gärna av dig tillbaka angående vad som sker vidare!

Vänligen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Nei valpen har ikke rullet seg i noe rart men hun har nok fått skyllet ut en god del jord, grus og valpetiss ut av pelsen! :) Merker jo godt på hundene at de lukter annerledes etter et bad. Men valpen har jo vært hos oss i over 4 uker. Hun vet jo hvordan valpen ser ut og kjenner den nok lett igjen selv om den lukter annerledes..

Blir spennende å se om hun er "back to normal" imorgen eller om valpen enda lukter like godt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo også være at VALPEN har oppført seg annerledes etter badet, blitt litt giret, opphisset, tullet litt - slik mange hunder gjør når de er blitt badet. Da kan det være at den voksne hunden din har blitt "trigget" av denne reaksjonen, og funnet ut at tiden er inne for å "ordne" litt.

Det kan jo ha klaffet med at eldstehunden din er litt opptatt av å holde ting på plass. Ser på mine, hvor mye jeg fikk med meg at den yngste utviklet seg - fra ene uken til den andre - mentalt, gjennom å observere den eldre hunden, og hvor nøye den var, eller hvor avslappet den også var.

Eldstehunden her kan gå inn for å "stoppe" den yngre hunden når denne blir vill, eller oppfører seg "rart" eller annerledes eller uvant. Ro, ro, ro er visst mottoet - og kontroll. At det skal ha noe med lukt å gjøre, tviler jeg derimot litt på - så "dumme" er de neppe? Jeg tror som sagt mer på at et eller annet i atferden til den yngre etter badet like gjerne kan ha trigget eldstehunden din, kanskje sammenfalt i tid med at hun må "ordne" litt.

At den lille hunden din ikke får det helt til, på grunn av størrelsesforskjell eller at hun egentlig er litt for myk eller for ung eller begge i forhold til nye valpen, er ikke noe hinder for å prøve kanskje :rolleyes:

Jeg lar mine være sammen uansett, siden det er slik de skal ha det i all fremtid. Jeg går ofte heller inn og roer eller snakker mykt og hyggelig så de demper seg, og "overtar" situasjonen - som med å kose med begge to samtidig, på en beroligende måte (rolig stryking, kløing i et øre for en mer "loppete" valp). Det er fint å ha til senere bruk også - som nå, hvor de to villmennene her styrer og ordner fælt med litt høyere intensitetsnivå og "meninger", kan snakkes ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres igrunnen veldig logisk ut! Valpen gikk i 200km/t et kvarter etter dusjen og var nok noen hakk galere enn vanlig ja! Emma blir gal når hun har blitt dusjet hun også men etter hun passerte året har det også roet seg betraktelig og hun tar bare av i ville rulle-sekvenser på gulvmattene. Valpen sprang rundt i stua og "ertet" på eldstehunden etter dusjen men eldstehunden satte henne på plass mindre enn til vanlig men det kan jo kanskje være fordi eldstehunden merket at valpen var "klin kokos" og ikke kom til å høre uansett? Så da gikk hun over til noe annet for å prøve å kontrollere/roe ned situasjonen, nemlig å stille seg over valpen..?

Det har roet seg idag, men hun har enda prøvd å stille seg oppå valpen ved flere anledninger. Hun er enda snillere med valpen enn hun er til vanlig men hun setter henne på plass når valpen er veldig uforsiktig med munnen. Men nå får valpen lov til å gape over hele ansiktet hennes så lenge valpen ikke kliper igjen kjevene :) Og den snusinga i pelsen... Er det bare en "unnskyldning" for å gå nært valpen og "ha noe å gjøre" mens hun prøver å "kontrollere" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, etter-dusjen-galskap er et velkjent fenomen her også :)

Ja, det du beskriver høres jo ut som noe i den dur. At det fortsetter litt, kan jo være fordi eldstemann din føler at ting gikk litt ut av kontroll for henne - og hun prøver å hanke det hele inn.

En god voksen hund kan vise et bredt spekter mot yngre hunder de skal "oppdra". Jeg har ganske stor tro på hundene mine sjøl i så måte. De oppdrar hverandre, og har man så flaks at man først har hatt en god oppdrager i hus, så "går det i arv". Eldstehunden her gjør nå mot den yngre, det han selv lærte gjennom den forrige hundens fantastiske behandling av ham. Det er en blanding av lutter velvilje og toleranse, med mye sussing, via "nå later jeg som om jeg gir meg for den yngre hunden" med å ligge på ryggen med magen bar og la den yngre tygge i vei på strupen, til virkelig å sette skapet på plass - men likevel "bare" gjennom mye lyd og knurring og posering, aller helst gjennom å bruke en gjenstand som "verktøy" (denne er min, nå skal du holde deg unna, men ikke hold deg for langt unna, da kommer jeg etter deg med den).

Men jeg går likevel inn og roer litt, som jeg nevner, på en måte jeg innbiller meg også vil "bonde" de to sammen mer enn å skille dem og late som ingenting. Det er ikke så lett for små hunder å ha naturlig autoritet overfor større valper, og de må kanskje ta i litt mer i blant enn "nødvendig", og da kan det etterhvert bli litt skjærings, så jeg roser også den yngre hunden for å vike. Da kan begge brått stå og niriste seg et øyeblikk - og så er de "ferdig". Pussige greier, og veldig fascinerende.

Mens den eldste hunden går imellom og hindrer fremmede bråkmakere å gå bort til yngstemann når den er i bånd, så er det motsatt når yngsten leker med venner - da er det yngsten som stoppes. Jeg lurer litt på det, og tror det handler litt om kontroll og også en god del om ro og "beherskelse". Men man lærer noe hver dag gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IMG_3344.jpg

^ Eksempelbilde. Enten står hun sånn eller så står hun med nesa plantet nedi pelsen hennes. Hun kan legge labbene oppå henne fra alle vinkler og når valpen ligger på rygg stiller hun "rumpa" over ansiktet til valpen. Det virker, på meg, som om hun "stiller seg litt opp" for valpen på en måte. Litt likt måten hun gjør det på når hun har løpetid og mens hun fløter med hanhunder..

Merkelige dyr! Hun er helt rolig og ser nesten ut som hun "liker seg" godt oppå der men hvis valpen biter på henne så hardt at hun får vondt blir hun sinna. Men valpen får gjøre alt mulig annet for tiden. Sprøtt..

Emmas versjon av valpelisens?? Kan det være det siden hun er så ung? Hun vet ikke helt hvordan hun skal gjøre det liksom - men hun prøver? Også blir det bare litt sånn halvveis kanskje? At hun merker at det funker LITT, så hun fortsetter.. Men skjønner egentlig ikke hva hun skal ta seg til? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah! Det minnet meg om noe Tulla gjorde med Ymer, krisehjemshunden på 7mnd vi hadde her en periode. Hun stilte seg over han, om han lå på ryggen eller stod oppreist hadde ikke så mye å si (han var kortbeint), og så stod hun med rumpa på hodet hans og bare stod der og kikket rart på han. Jeg tenkte det var en slags dominans-greie, men jeg har aldri sett det på noen andre, verken før eller siden.. Dette å legge hodet på skulderen har jeg jo sett, men ikke å stille seg med rumpa i ansiktet på en stakkar. :) Virket som en slags "mild" versjon av dominans, som du sier; en blanding mellom det og flørteateferd.

Generelt dette med å legge hodet på skulderen/ryggen til en annen hund er jo veldig dominerende, da. Er det Emmas versjon av det som hun prøver på? Når hun opp på vanlig måte, når hun står ved siden av eller er My blitt så stor at hun ikke får det til? Tulla har også en slags "gnafsing" på andre, mer ranglave hunder. Det ser ut som om hun tygger på de, som hunder gjør når de klør seg med tennene, og det har jeg også alltid tenkt at var en dominansting. De hundene hun har gjort det på, stopper da helt opp og blir veldig passive, samtidig som de ser noe forvirret ut. Noen hunder inviterer også da til lek. Er du sikker på at det er snusing hun driver på med i pelsen hennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkar... det er nok bare en liten frøken som innser at valpen kommer til å vokse henne grassat over hodet, og prøver å sette inn støtet nå. Men så flott at hun gjør det hyggelig :D

Her for tiden skal den eldste ri på den yngste, i en pussig ballett som kan veksle mellom meeeeget bestemt knurring og posering i "barskeste" positur til brått å legge seg på rygg og "underkaste" seg - fra den eldstes side. Og ja da, denne rumpa først-opplegget har vi også, det er visst en slags blanding av beroligende dominans og velvilje eller gudene vet hva. Han gjør dette med visse tisper også; det er flørt, og kanskje også en måte å vise at han er kar, samtidig som han viser velvilje.

Det har vært mye sirkus her en tid, og det har nok med yngstemanns alder som er "den rette". Det jeg ser, er at eldstemanns sterke innsats faktisk bærer frukter - den yngste BLIR mer dempet i visse situasjoner, den som ellers er en uforsiktig villmann. Det er et endeløst "spill" preget av mye tålmodighet og tillit, så jeg lar dem i grunnen bare holde på - de MÅ jo klare å leve med hverandre. Og som sagt, så gjør jeg visse grep for å roe og skape litt "susse- og koseseanser", og av og til bryter jeg inn når jeg ser at ting blir litt mye for dem i blant - av og til KAN det bli litt stivbeint, og da kan yngstemann være litt opprådd for "hva gjør jeg nå", fordi den ikke er typen til å backe unna nødvendigvis (så da roser jeg for blikket vekk, et rist).

At tisper "står på" hannhundene... vel, endel tisper "tester ut" hannhundene for å se om de duger, en bekjents hund red på hannhundene den, og syntes de det var litt skummelt, ja - da var de veid og funnet for lette og hun gikk, selv om hun var høyløpsk.

Hihi, blir nok livlig fremover :)

God ide å dokumentere galskapen litt, skal plukke frem kamera sjøl - for dette er jo artige ting å se tilbake på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er bombesikker på at det er snusing hun driver med! Og som sagt (skrevet..) så begynte det rett etter valpen kom ut av dusjen og var våt i pelsen. Idag, etter å ha vært ute i snøen og blitt våt, så begynte Emma å gjøre sånn med en gang igjen. Akkurat det syns jeg er merkelig! Men det kan jo være noe så enkelt som at hunder (og valper) lukter sterkere og mer når de er våte og at Emma blir ekstra nysgjerrig på My da.

Ang. det med hvordan Emma står/går opp på My, så gjør hun det fra alle slags mulige vinkler:

IMG_3419.jpg

IMG_3384.jpg

IMG_3381.jpg

IMG_3362.jpg

http://i217.photobucket.com/albums/cc187/l...ks/IMG_3379.jpg

*Det siste bildet er for stort, endre til link. Mod Raksha.*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe :) Jeg har da sett mye større hunder som har hørt bedre på Emmas korreksjoner enn My så jeg tror ikke størrelsen har så mye å si akkurat der. ;) My trenger nok bare mye oppdragelse tipper jeg, og det merker sikkert Emma også.

Idag holdt hun det gående i 3 timer før hun plutselig sovnet på gulvet etter første lufteturen. Raptusene om kveldene blir "kraftigere og kraftigere" og hun skal stadig stjele doruller fra badet. Det hjelper ikke å la de henge på veggen heller for da tar hun jo bare tak i en flik og drar ut hele rullen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe :) Jeg har da sett mye større hunder som har hørt bedre på Emmas korreksjoner enn My så jeg tror ikke størrelsen har så mye å si akkurat der. ;) My trenger nok bare mye oppdragelse tipper jeg, og det merker sikkert Emma også.

Idag holdt hun det gående i 3 timer før hun plutselig sovnet på gulvet etter første lufteturen. Raptusene om kveldene blir "kraftigere og kraftigere" og hun skal stadig stjele doruller fra badet. Det hjelper ikke å la de henge på veggen heller for da tar hun jo bare tak i en flik og drar ut hele rullen :D

Men de andre hundene har kanskje vært voksne, eller i alle fall ikke så små valper? De skal jo lære seg språket, og jo eldre de er, jo mer kan de forhåpentligvis. Så sånn sett er det kanskje ikke så rart at My ikke hører så godt etter Emma. Og så har du jo dette med rase.. My er jo aussie, og så vidt jeg har skjønt, så har de sine egne tanker om ting og tang? Det gjør kanskje ikke saken så mye enklere for Emma heller, i forhold til om det hadde vært en mykere rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de andre hundene har kanskje vært voksne, eller i alle fall ikke så små valper? De skal jo lære seg språket, og jo eldre de er, jo mer kan de forhåpentligvis. Så sånn sett er det kanskje ikke så rart at My ikke hører så godt etter Emma. Og så har du jo dette med rase.. My er jo aussie, og så vidt jeg har skjønt, så har de sine egne tanker om ting og tang? Det gjør kanskje ikke saken så mye enklere for Emma heller, i forhold til om det hadde vært en mykere rase?

Det tviler jeg nok ikke på i det hele tatt det siste der. Emma er jo sta og har en million meninger om det meste men ikke på samme måte som det My er sta på. Emma har ikke like mye vilje og "driv" i alt hun gjør. Hun ofter ikke så mange kalorier på noe hun ikke MÅ ofre kalorier på.. My ofrer kalorier for det meste fordi alt er gøy og fordi hun VIL.

Og ja, hun har ikke truffet så unge valper før. Så det kan jo også være mye alderen som gjør at Emma tolererer mer og mer og ikke er sånn som hun var første dagen med My i hus. Da fikk jo ikke My komme bort til meg engang før Emma kom i full fart og jagde henne vekk med alle midlene som skulle til for å få henne vekk. Jeg ser ingen tendenser til vokting av meg lengre og de blir bare enklere og enklere å ha sammen utendørs heldigvis. My begynner å skjønne at jeg og Emma blir sur på henne når hun bumper i Emma med all sin vekt, tygger på halen hennes eller river i skjegget.

Skjegget ja.. My har en forkjærlighet for skjegget til Emma. Det skal nappes i til Emma piper til stakkars. Jeg tror jeg må unne Emma en lang ferie til syden eller noe når My nærmer seg året :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo være at det er FLERE ting som koker sammen?

Hvis du mener at det har veldig sammenheng med dusjing eller at valpen blir våt, så kanskje det er en eller annen mystisk lukt som gjør at den eldste tar av litt mer enn ellers?

Noen av mine hunder har fått "rulledille" på visse lukter, da fikk de samme uttrykk i ansiktet som når de fant et deilig, tørt muselik å rulle seg i. Såvidt jeg husker, var det litt lanolin- og ullaktige saker som fikk frem rulledriften - den ene prøvde å kaste seg inn i et butikkstativ med "etniske" strikkegensere, en annen gikk dannet ved siden av før den prøvde å kaste seg med ryggen først på en haug med reinskinn utenfor en suvenirbutikk, mens prisen tok en som prøvde å rulle seg på en høyst levende (veldig tam og hundevant) sau og skled ned langs siden på den, mens sauen stod og glodde og lurte på hva inn i h.... DETTE var for en skapelse.

Det kan jo bli assosiasjoner som går i ball for dem. Så kanskje valpens intense atferd OGSÅ er med, mens den snuse-ståingen er med på laget, men også kan ha andre utløsende årsaker? Livet blir aldri kjedelig med to hunder, for å si det sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...