Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skulle vi ha gjort uten sonen?


tm100021

Recommended Posts

For min del hadde ikke forskjellen vært så stor.... Er ikke så ofte innom her lenger syns jeg... :) Men jeg hadde vært mang en kunnskap fattigere for det er mange kunnskapsrike folk her inne som gir gode råd til de fleste situasjoner! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg faktisk ikke hatt belger. Jeg hadde muligens heller ikke reist til Sviland den dagen jeg gjorde for å trene bruks med Cane, og hadde dermed muligens aldri truffet mitt livs store kjærlighet.

Hadde heller aldri truffet superKnott og ikke-eksisterende-Cane hadde ikke hatt Aya som yndlingstante. :)

Ja, tenk det- vi hadde ikke hatt hundene våre uten sonen. Vel- Knott hadde jeg kanskje muligens hatt, men ikke Zimzim. Og SuperKnott hadde ikke freaket ut hver gang vi møter noen som har langt, mørkt, glatt hår på tur (hun tror alltid hun ser deg:p Sære, lille..), og jeg hadde aldri fått vært med til Østfold i fjor vår. Huh, har mye å takke sonen for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mitt daglige liv hadde ikke vært mye annerledes. Jeg hadde vært en god del kunnskap fattigere, hadde hatt færre koselige samtaler på msn (med soniser) og jeg ville hatt en nettside mindre å sjekke hver dag. Jeg har ikke møtt noen av sonisene live, så slik sett hadde det ikke vært annerledes, men kanskje møter man noen en gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah! :)

Er iallefall ganske glad for at jeg fant sonen. Hadde ikke blitt bedt på middag i dag (av den samme store kjærligheten.. ;)) hadde det ikke vært for sonen. ;)

Nå blir jeg veldig så interessert her.. hva er det med denne store kjærligheten og hvordan passer han inn med sonen?? (har jeg gått glipp av noe her?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg faktisk ikke hatt belger. Jeg hadde muligens heller ikke reist til Sviland den dagen jeg gjorde for å trene bruks med Cane, og hadde dermed muligens aldri truffet mitt livs store kjærlighet.

Hadde heller aldri truffet superKnott og ikke-eksisterende-Cane hadde ikke hatt Aya som yndlingstante. :)

Nå blir jeg veldig så interessert her.. hva er det med denne store kjærligheten og hvordan passer han inn med sonen?? (har jeg gått glipp av noe her?)

Bare å lese hele tråden det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...