Schæferhunden

[Gjest]

Nei jeg har ikke ombestemt meg om rase! (Tror jeg...hihi)

Jeg lurer rett og slett på om jeg hadde passet til å være en schæfereier?

Som hund nr2 har jeg nesten 99% sikkert bestemt meg for å kjøpe en schæfer. Slik som jeg har forstått det, er det beste for en schæfer å gi den en skikkelig god "sosialisert oppvekst" med mye mennesklig kontakt, masse hundemøter og introduksjoner av både katt kanin og fugl i en ung alder. Samtidig som den såklart skal/må/bør brukes til noe, det være lydighet, agility eller annen bruks.

Det er jo bare så fantastisk risikabelt med disse schæferene, hvilke oppdrettere er til å stole på, og hvilke er ikke? Er utstilingsschæferen alt for utsatt for sykdommer?

Jeg har på mange måter "vokst opp" med schæfer, beste gutten noensinne, fra kennel Vinnvarg. Men han, som så mange andre, sleit med mye problemer; eksem, "for stor størrelse" (han var høyere og lengre enn noen annen schæfer jeg har sett i mitt liv) og til slutt måtte han gå til de evige jaktmarker pga nyresvikt, infeksjon i kroppen og noe annet. Akk som jeg savner schæferen, til tross for alle hans rare atferdsproblemer (hyling i bil, spising av stein, taklet ikke synet av katter).

[ingalinn2]

Ja klart du kan bli Schäferhundeier, bare du vet hva den krever. Alle våre tre kommer vel fra utstillingslinjer, men de krever alikevel mye psykisk og fysisk stimuli. Spesielt min Nessie, hun har et energinivå som jeg er sikker på er like høyt som en som kommer fra brukslinjer eller mer. Og Schäferhunden har en del sykdommer, men får du en frisk og mentalt sterk Schäferhund er det ingen annen rase som kan måle seg med den.

[Margrete]

Og Schäferhunden har en del sykdommer, men får du en frisk og mentalt sterk Schäferhund er det ingen annen rase som kan måle seg med den.

... og hvor i all verden får man tak i en slik en? Jeg skal jo ha hund nr2 igjen, og jeg må innrømme at Schæferen ligger mitt hjerte aller nærmest, men jeg vil ha en frisk og mentalt sterk hund, med bruksegenskaper uten at den blir for høy. Faren for å finne noe slik uten å starte med avl selv er vel lik 0? Tør ikke gå på schæfer igjen, så jeg handler meg en annen rase.

Tråkket sikkert noen på tærne nå, men det er jo slik det er. Altså kjøpe schæfer hund er som å vinne i lotto. Du kan være j*** heldig å få alt, eller slik som meg x2 nå, uheldig som bare det. Har hørt om de som var på sin 4 schæfer på 8 år (forskjellige oppdrettere), som også ga opp. Snakker ikke gemyt, snakker helseproblemer.

[Gjest]

PS: Jeg beklager at jeg skriver "Schæfer" istedet for Schäfer, men jeg orker ikke å finne fram riktig knapp. Tastaturet mitt er litt funky

[Margrete]

PS: Jeg beklager at jeg skriver "Schæfer" istedet for Schäfer, men jeg orker ikke å finne fram riktig knapp. Tastaturet mitt er litt funky

Skriver det slik jeg å Og alle skjønner hva du mener om de legger bittelitt godvilje til

[ingalinn2]

... og hvor i all verden får man tak i en slik en? Jeg skal jo ha hund nr2 igjen, og jeg må innrømme at Schæferen ligger mitt hjerte aller nærmest, men jeg vil ha en frisk og mentalt sterk hund, med bruksegenskaper uten at den blir for høy. Faren for å finne noe slik uten å starte med avl selv er vel lik 0? Tør ikke gå på schæfer igjen, så jeg handler meg en annen rase.

Tråkket sikkert noen på tærne nå, men det er jo slik det er. Altså kjøpe schæfer hund er som å vinne i lotto. Du kan være j*** heldig å få alt, eller slik som meg x2 nå, uheldig som bare det. Har hørt om de som var på sin 4 schæfer på 8 år (forskjellige oppdrettere), som også ga opp. Snakker ikke gemyt, snakker helseproblemer.

Du kan finne dem også. Jeg vet om en god del gode Schäferhunder. Jeg må si at jeg vet om flere friske enn syke.

Wretch: De fleste skriver vel egentlig Schæfer, men jeg har bare vent meg til å skrive Schäferhund. De fleste skjønner hva man mener uansett hvilken av de man bruker.

[Nirm]

Problemet med en del kenneler som avler etter utstillingslinja dyr, er at de tester rett og slett for få hunder. De får ikke hele kull rønka, de tester et fåtalls hunder metalt og flere gir blaffen i om hundene har noen meritter bruksmessig også. Antall hunder som testes fra oppdrettere som driver med brukslinjer, er nok gjennomsnittlig høyere, selv om enkelte der også "synder".

Ingen oppdrettere har bare fantastiske kull. Drittkull kommer hos de fleste, selv om enkelte har fler kull med mye "rart" i enn andre (helseproblemer og mentale brister). Så det er jo kombinasjonene som man skal gå etter. Likevel får man jo en liten pekepinn på hvor mye de bryr seg om helse og mentalitet når man ser mørketallene på kullene. Enkelte setter jo på kull etter kull uten å rønke de første valpene en gang. Så å søke litt aktivt i Dogweb/SKK Hunddata, kan jo i det minste luke ut en god del kenneler.

Å få en "frisk og rask" schäfer, er fult mulig. Selv om det er et sjansespill. Men en god schäfer, er virkelig god også.... Aller først må du jo bestemme deg for hva du skal bruke den til, og hvor mye hund du trenger. Slik at du kan bestemme deg for linjer å se nermere på etc. Og med en god del tålmodighet, god kjennskap til linjer etc, så skulle det nok vært mulig å finne en bra hund.

Skal du være 100% sikker på at hunden er frisk i "hue og ræva", så må du nok kjøpe en som har passert året. Og bare du er villig til å legge nok penger på bordet, kan du nok få deg en helt fantastisk hund.

[akela]

Det er vel folk som har vært uheldig med både border collie nummer en og to også, og en jeg kjenner er på sin femte boxer, etter at i hvert fall de tre første var mer eller mindre invalider og/eller måtte avlives mange år for tidlig, mens en bernerbekjent fra parken har vært kreftuheldig med sine - et velkjent problem i rasen visstnok. Det som kanskje er med noen slike mer utsatte raser - der det finnes ulike sykdommer som må tas hensyn til i avlen - er at man som kjøper må være enda mer nøye, enn når man skaffer seg raser med litt mindre arvelige sykdommer eller plager.

(Jeg tror heller ikke det er særlig lure sjakktrekket å skulle avle selv, for å skaffe seg "drømmeschäferen" samtidig som man mener det ikke finnes noen gode oppdrettere... for hvor skulle man få avlshundene fra, utenom ved trylling?)

Så der er det kanskje iallfall ikke lurt å shoppe rundt og "måtte" ha hund til en bestemt tid, innen et bestemt nærområde, slik jeg har fått et litt løselig inntrykk av ditt labradorkjøp? Der skal du vel kanskje undersøke litt mer, med folk som har samme bruk for hunden som du planlegger (om du skal ha brukslinjer, mer moderate kombihunder som det hevdes det finnes gode hunder av, eller utstillingslinjer), og få et inntrykk av hvor du bør vurdere å lete.

Kanskje er man enten veldig heldig eller veldig uheldig? Tenker på noen schäferfolk jeg trente med, der ble hundene til ene deltageren 13 og 11 år gamle, og bortsett fra litt plukk (prostata, en fysisk skade og noe småtteri) var de fine hele tiden. En annen har ny hund etter at gamlehunden omsider var ferdig, 12 år gammel, også den frisk bortsett fra en smell i ryggen som gjorde den litt stiv iblant. En tredje mistet sin ti år gamle hund av kreft etter at den knapt hadde vært syk en dag (en kreftsykdom som er minst like utbredt på golden), mens det er noen innom med schäfere på 4-5 år som virker friske; iallfall prater ikke eierne noe om helse.

Men nei, det er ikke lett bare å hoppe på etter å ha sett oppdrettersider eller annonser for schäfer - man skal nok gjøre et solid grunnarbeid, kanskje mer enn på noen andre raser. På den annen side, så er det jo folk som virkelig har kjøpt katta i (helse)sekken når det gjaldt labrador også - etter å ha funnet oppdretter via annonse.

Du har vel god tid - for jeg antar at det også skal bli labrador først? Da ser du jo kjapt hva du får til, og om det er bryet verdt å ha to store raser, hvorav den ene regelmessig blir møtt med endel fordommer. Så har du jo tid til å lære deg mer om hunders mentalitet, og hva som er spesielt for schäferen. For det ER ikke "bare" å la den møte folk og mange andre hunder, det krever nok litt mer å se at det er en tildels konfronterende rase av natur, der visse sider bør dempes eller ikke få slippe frem, og der man skal ha solid kontroll. Utstillingslinjene er mentalt vekere enn brukslinjene, og det har sine helt klare ulemper - akkurat som brukslinjene ikke er noe for hvem som helst heller, iallfall ikke dem som har real bruk for dem.

[Margrete]

Au... det var da ikke meningen å kjøre folk i forsvar hihi. Klart det går ann å få en frisk schæfer! Men som alle dere tre er inne på, det krever sin mann å finne slike dyr. OG det er jo heller ikke til å skyve under en stol at også BC er på vei inn i uhemmet avl nå.

ot: Jeg er en enkel sjel. Jeg vil "bare" ha en schæfer som har ett godt gemytt, mye arbeidsvilje men ikke så mye at den mister fattningen og det kommer lyd (jada vet det kommer mye ann på fører) og sist men ikke minst er frisk.

[Emilie]

Vel, er man så heldig at man en gang har funnet en frisk og mentalt god schäferhund, så skal man jo også ha hode til å oppdra den. Sosialisering og miljøtrening er bra, men kanskje det viktigste er styring. Jeg har ikke sosialisert min hund med f.eks. katter og kaniner, men så lenge tispeskinnet vet hva som er lov og omvendt, kan hun uten problemer omgås smådyr uten at jeg trenger å være overhysterisk, nettopp fordi hun vet hvor hun har meg. Schäferen er en stor, sterk hund som ofte vil mye, og kan du ikke forvalte hundens drifter ordentlig så bør du avstå fra kjøpet.

Jeg anbefaler deg å gjøre deg kjent med rasen og rasemiljøet i nærheten av deg, før du tar en eventuell beslutning.

[akela]

Selv om det blir en mer høytravende diskusjon - og FULLSTENDIG ute på sidesporet, så er det vel heller snakk om at kanskje vi nå ser resultatene - ikke av "uhemmet avl", men av resultatet av de siste 100 års avl som når et slags kritisk punkt?

Avlen har vel aldri vært mer "vitenskapelig" enn idag, med dataprogram som beregner innavlsgrader, omfattende helseundersøkelser av hund, stor kunnskap - og likevel sliter mange raser. Kanskje problemet rett og slett er "hemmet avl" - at vi idag avler innen stamboken, der man i riktig gamle dager stod friere?

Per Erik Sundgren skriver i sin artikkel "Genförlustar - ett hälsoproblem" (http://www.genetica.se/_manuskript/genforluster.rtf):

"Det är känt att många raser av sällskapsdjur har bildats med utgångspunkt från ett litet antal individer. Av tradition har hundaveln i stor utsträckning bedrivits som linjeavel, ofta med omfattande utnyttjande av nära släktskapsavel. Koncentrationen av avelsarbete kring få individer har förstärkts av de premieringssystem som tillämpas i avel med sällskapsdjur, främst inom utställningsverksamheten med dess konkurrensbedömningar."

og

"Sällskapsdjursavel i slutna raser med strikt stängda stamböcker och ett intensivt exteriörurval baserat på konkurrenstävlingar är i stort sett en 1900-talsföreteelse. Förlust av ärftlig variation går relativ långsamt i populationer som inte är dramatiskt små, under 50 individer i effektiv population. Det tar därför åtskilliga årtionden innan de negativa effekterna av förluster i ärftlig variation slår igenom i ökande defektproblem och sviktande djurhälsa. I några raser är problemen redan akuta och andra upplever ökande svårigheter. Med största sannolikhet kommer ytterligare ett antal raser att adderas till dem som visar ärftliga störningar om inte de grundläggande bristerna i avelsplaneringen rättas till inom relativt nära framtid. Det faktum att många raser ännu inte visar allvarligare ärftliga störningar eller hälsoproblem kan inte tas till intäkt för att åtgärder i avelsarbetet inte är nödvändiga. Här redovisade samband mellan avelsarbetets utformning och förlust av ärftlig variation samt mellan låg ärftlig variation och hälsostörningar utgör en kraftig varningssignal om de långsiktiga effekterna på djurhälsan av en felaktig avelsplanering."

Det er interessant å tenke i et litt lengre perspektiv - men jaggu er jeg glad jeg ikke har noe brennende ønske om å være oppdretter...

[Margrete]

Selv om det blir en mer høytravende diskusjon - og FULLSTENDIG ute på sidesporet, så er det vel heller snakk om at kanskje vi nå ser resultatene - ikke av "uhemmet avl", men av resultatet av de siste 100 års avl som når et slags kritisk punkt?

Jeg er sikker på at du skjønte at jeg også mente det.

Men til TR ,bruk sinnsykt god tid på å se deg om etter oppdretter, sjekk stamtavler, søsken, onkler, tanter og andre grener, snakk med oppdretter hør med andre kjøpere osv osv.

[Renate A]

Jeg har også vurdert Schæfer neste gang, men har funnet ut at det utgår pga jeg er så redd for at jeg skal ende opp med en av "blåmandagschæferene" og de finnes det så mange av, dessverre

[belle]

Mulig jeg er helt på bærtur, men jeg synes det virker som det er flest syke schäfere på internett jeg. I RL så møter jeg fler friske og også ganske gamle schäfere. Men at man bør være kritisk til hvor man kjøper hund, det er jeg enig i. Men det gjelder forsåvidt hos alle raser det da. Jeg har også bitt meg merke i hvor mange forskjellige raser som er plaget med kløe f.eks. Begrepet "schäferkløe" synes å ha utvidet seg.

Jeg er lykkelig som sitter her med en sunn, frisk, AA/HD-fri schäferjente på 6 år. Hun klør seg kanskje to ganger i uka, med unntak av den gangen hun hadde reveskabb. Og gamlehunden ble 12 lykkelige år. Litt eksemplager hadde hun riktignok, men ikke noe som behøvde svær behandling utenom 14 dager på kortison i året. Dyrlegeregninger utenom vaksiner har hos meg gjennom 12 år og tre hunder kommet på 1600 kr. Og snille og greie i hodet sitt var/er de også. Så det er kanskje ikke så rart om jeg er schäferfrelst.

Det jeg ville ha gjort hvis jeg skulle kjøpt valp i dag, var og innhentet opplysninger fra folk i miljøet. Dommere, testledere, figuranter, instruktører, ja de som er aktive og møter mange forskjellige schäferhunder gjennom året. Jeg vil tro de får et noenlunde bilde på hvilke oppdrettere du kan se nærmere på og hvilke du bør styre unna. I tillegg til dogweb selvfølgelig. Så lenge det handler om levende vesener, så kan man jo aldri være 100% sikker. Men det gjelds for mye annet her i livet også.

[ingalinn2]

Mulig jeg er helt på bærtur, men jeg synes det virker som det er flest syke schäfere på internett jeg. I RL så møter jeg fler friske og også ganske gamle schäfere. Men at man bør være kritisk til hvor man kjøper hund, det er jeg enig i. Men det gjelder forsåvidt hos alle raser det da. Jeg har også bitt meg merke i hvor mange forskjellige raser som er plaget med kløe f.eks. Begrepet "schäferkløe" synes å ha utvidet seg.

Jeg er lykkelig som sitter her med en sunn, frisk, AA/HD-fri schäferjente på 6 år. Hun klør seg kanskje to ganger i uka, med unntak av den gangen hun hadde reveskabb. Og gamlehunden ble 12 lykkelige år. Litt eksemplager hadde hun riktignok, men ikke noe som behøvde svær behandling utenom 14 dager på kortison i året. Dyrlegeregninger utenom vaksiner har hos meg gjennom 12 år og tre hunder kommet på 1600 kr. Og snille og greie i hodet sitt var/er de også. Så det er kanskje ikke så rart om jeg er schäferfrelst.

Det jeg ville ha gjort hvis jeg skulle kjøpt valp i dag, var og innhentet opplysninger fra folk i miljøet. Dommere, testledere, figuranter, instruktører, ja de som er aktive og møter mange forskjellige schäferhunder gjennom året. Jeg vil tro de får et noenlunde bilde på hvilke oppdrettere du kan se nærmere på og hvilke du bør styre unna. I tillegg til dogweb selvfølgelig. Så lenge det handler om levende vesener, så kan man jo aldri være 100% sikker. Men det gjelds for mye annet her i livet også.

Veldig enig med deg Belle!

[Bonitapia]

Bare lurer litt nagående schæferen. Når er det som oftest at dyra viser tegn på sykdom? Tenker på alder. Og er det vanlig på schæferen å ha veldig unge foreldre dyr? Dette kan jo gi et utbredt resultat med tanke på allergi. I og med at jeg har forstått det slik at allergi er arvelig.

[Emilie]

Mulig jeg er helt på bærtur, men jeg synes det virker som det er flest syke schäfere på internett jeg. I RL så møter jeg fler friske og også ganske gamle schäfere. Men at man bør være kritisk til hvor man kjøper hund, det er jeg enig i. Men det gjelder forsåvidt hos alle raser det da. Jeg har også bitt meg merke i hvor mange forskjellige raser som er plaget med kløe f.eks. Begrepet "schäferkløe" synes å ha utvidet seg.

Ja, man har begreper som schäferkløe, schäferrompe, osv, lidelser som forøvrig IKKE er rasebetinget. Schäferen topper ikke sykdomsstatestikkene alene vil jeg tro, det er mange andre raser som kan matche den der i hvert fall, men man kan likevel ikke stikke under en stol at schäferen sliter, virkelig.

Jeg er lykkelig som sitter her med en sunn, frisk, AA/HD-fri schäferjente på 6 år. Hun klør seg kanskje to ganger i uka, med unntak av den gangen hun hadde reveskabb. Og gamlehunden ble 12 lykkelige år. Litt eksemplager hadde hun riktignok, men ikke noe som behøvde svær behandling utenom 14 dager på kortison i året. Dyrlegeregninger utenom vaksiner har hos meg gjennom 12 år og tre hunder kommet på 1600 kr. Og snille og greie i hodet sitt var/er de også. Så det er kanskje ikke så rart om jeg er schäferfrelst.

Nei, det er ikke rart du er frelst - i de rette hender er schäferen, eller skal den i hvert fall være, en riktig så god hund. Jeg har heller ingen planer om bytte rase, til tross for tre hunder, hvorav kun en har vært frisk på ordentlig.

[Car00line]

Haha, det er ikke lett å finne ut hva man vil ha

Jeg skal ikke si noe om Schäferen jeg da, for jeg har kun erfaring med en.

Den var besten min sin, og de var ikke bra sosialisert...

Når mormor skulle gi beste natta klem, reiste Shako (schäferen) seg og knurret!

Ingen kunne gi beste en klem!

Huff, tenk deg godt om da

Så håper jeg du bestemmer deg for rett rase for deg

[Inustaff]

Jeg har hatt mye positive erfaringer med Schæferen,og så kan man lure på hvorfor man aldri valgte rasen..men det har vel bare ikke blitt,og blir nok aldri heller.

Og det er ikke fordi den ikke er pen,og væremåten på de fleste områder tiltaler meg.Bare er sånn.

Tror du skal være nøye på oppdretter,og valg av valp.

Jeg møter små stressne episoder med rasen selv,men som md flere raser,deriblandt min egen...

Husker at et beist jeg passet for mange år siden var noe jeg kan kalle en perfekt Schæfer(hvis jeg innbiller meg at jeg vet hvordan den skal være)!Bruks og familiepakke,hehe!

Foreldrene mine ville personlig adoptere hunden som jeg drasset hjem hver dag,og passet på i ferier.Hadde hunden sammen med venner hele tiden,og mindre barn.Litt vims,og av og til hesynsløst klønete.Men egentlig bare snill.Pinnegal til de grader,og tok med seg avkappete "små" trær,som han ektet å slippe.Paraplyer var et ******* og skulle drepes,lukkete altså.Morsom hund det.Kompisen min sin er gammel ,rundt 13 år,og den er ikke direkte syk enda,men har ikke blærekontroll lengre.De fleste som har Schæfer er vel fornøyde?Da mener jeg den seriøse parten,som har fått hundene til osv.Det er selfølgelig mange som tabber seg ut med rasen også.Men det kan jo være gemytt eller feilvalg.

[torunns]

Agria publiserte en 5-års statistikk for ikke så lenge siden. Der kommer det frem at 4,7% av schäferne dør før de fyller ti år. Risikoen får å få høye veterinærutgifter er 14,7% - noe lavere enn for en flætt så hvidt litt høyere enn for golden og labrador. Ingenting i disse tallene tyder på at rasen er spesielt sykelig av seg. Selv sitter jeg her med min 9-år gamle kompis liggende ved mine føtter. Hver høst får han ørebetennelse og den ene albuen er ikke helt god etter en påkjørsel i 2-års alderen, men ellers syns jeg han holder seg utrolig bra.

Statistikken til Agria kan leses her:

Agria

[Margrete]

Jeg er lykkelig som sitter her med en sunn, frisk, AA/HD-fri schäferjente på 6 år. Hun klør seg kanskje to ganger i uka, med unntak av den gangen hun hadde reveskabb. Og gamlehunden ble 12 lykkelige år. Litt eksemplager hadde hun riktignok, men ikke noe som behøvde svær behandling utenom 14 dager på kortison i året. Dyrlegeregninger utenom vaksiner har hos meg gjennom 12 år og tre hunder kommet på 1600 kr. Og snille og greie i hodet sitt var/er de også. Så det er kanskje ikke så rart om jeg er schäferfrelst.

Veldig enig med deg Belle!

Jeg kan jo ikke annet enn å spørre hvor dere har kjøpt dyra fra. Send meg en PM. For jeg vil så altfor gjerne ha schæfer igjen..

Jo også lurte jeg på en ting ting (ups kuppe tråd, sorry), siden jeg har deres oppmerksomhet. Hvor kan jeg finne oversikt over helsestatestikker til oppdretterene?

[Burre]

Sitter her og leser inleggene om Schæferen, blir "litt satt ut", viste rett og slett ikke at det var så mye sykdom knyttet til denne rasen.Får nesten intrykk av at en er heldig om man får en någelunde frisk hund.Så utrolig synd for denne flotte rasen.

Hadde selv schæfere for noen år tilbake,en flott stor hannhund som stort sett var frisk, reiste til de evige jaktmarker når han var 10 år, og så ei tispe langhår etterpå hun ble også en gammel dame.

Tror dere ikke at alt det som er tatt opp i denne tråden kan gjelde veldig mange raser, det er rett og slett for mye penger i hund. Og med det kommer rå avel

og med det endel sykdom på rasen.

Har selv en Boxer,som mange mener er en av rasene med mest sykdommer, han kjøpte vi etter at vi måtte ta Rottweileren vår (hun ble bare 3 år) p.g.a. sykdom.

Jeg tror at man skal være kritisk uansett hvilke rase man kjøper.

Lykke til med valpekjøpet

[torunns]

HD-statistikk for norskproduserte schäfere finner man her. Det jeg syns er interessant er "mørketallene". Hvorfor er det noen store oppdrettere som røntger så få av hundene sine?:

HD statistikk

Statistikk over andre helseproblemerhos rasen tror jeg ikke finnes.

[Ricco]

Sitter her og leser inleggene om Schæferen, blir "litt satt ut", viste rett og slett ikke at det var så mye sykdom knyttet til denne rasen.Får nesten intrykk av at en er heldig om man får en någelunde frisk hund.Så utrolig synd for denne flotte rasen.

Hadde selv schæfere for noen år tilbake,en flott stor hannhund som stort sett var frisk, reiste til de evige jaktmarker når han var 10 år, og så ei tispe langhår etterpå hun ble også en gammel dame.

Tror dere ikke at alt det som er tatt opp i denne tråden kan gjelde veldig mange raser, det er rett og slett for mye penger i hund. Og med det kommer rå avel

og med det endel sykdom på rasen.

Har selv en Boxer,som mange mener er en av rasene med mest sykdommer, han kjøpte vi etter at vi måtte ta Rottweileren vår (hun ble bare 3 år) p.g.a. sykdom.

Jeg tror at man skal være kritisk uansett hvilke rase man kjøper.

Lykke til med valpekjøpet

Man finner både pluss og minus på dei fleste raser om man begynner å sjekke rundt. Ta nå f.eks Nuffe, Berner Sennen og Labrador. Dei rasene er og "plaget" med HD, Sennen er og en del plaget med våteksem. Og "schäferrumpe" er det og flere raser som får, det er betente analkjertler. Og så er det vel og noe med øynene på enkelte raser? (det er ikke schäfer plaget med) Sheltien kan vel og være plaget med ørene? Sånn som dette kan man vel holde på å finne "negative" ting med en hver rase...

Torunns: Den HD statistikken er jo ganske gammel da.... 2000-2003... Og fleire av dei oppdretterene som der står oppført blandt dei 10 beste er jo i dag kommet under den linjen...

[akela]

Problemet til oppdretterne er vel å få "tvunget" valpekjøperne til å røntge da... noe som ikke alltid er lett. Oppdrettere jeg kjenner, prøvde seg med "HD-pant", et beløp som valpekjøperne betalte glatt da de kjøpte hunden - og som de ville få igjen når de kom med røntgenresultater senere. Men DET var det ikke så mange som gjorde likevel <_<

Noen oppdrettere (sånn generelt) er flinke til å få mange av valpekjøperne til å røntge, kanskje er det noe med kontakten de klarer å få med dem? Har man mer varig kontakt, er det kanskje lettere å få folk på gli? Mange som har "vanlige familiehunder" er ikke så opptatt av røntging og slikt, med mindre hunden viser symptomer, er mitt inntrykk.

Har en viss formening om at utstillingsschäferavlen er preget av "kullets ene stjerne", og med litt større kull så vil det jo være mange hunder som selges som "familiehunder" eller ikke til de mer spesielt (utstillings)interesserte, og da faller kanskje statistikken? Bare en antagelse. Men til forhold er det jo mange av bruksschäferne som røntges, men der er det jo ofte flere/de fleste i kullet som skal til aktiv bruk/tjeneste, siden de kjøpes av "spesielt interesserte", så de røntges kanskje også i større grad?

Noe jeg også hadde vært nøye på, er hvordan oppdrettet skjer - hvem som faktisk har tispen, hvordan den behandles i drektighetsperioden, og hvor valpene vokser opp. Det virker som om det finnes både utstillings- og brukskenneler som "setter ut" enten tispe eller valper, hørte om en drektig tispe som ble flyttet til flere forskjellige, og der også valpene ble flyttet tilbake til "stornavnet" rett før levering, og hvem skal man da tro på/stole på når det gjelder spørsmål om sosialisering i denne fasen?

Det står litt på denne siden: http://www.svenskbruksschafer.com/

om blant annet "Råd til valpekjøpere", som er grei lesning for trådstarter kanskje. Der får også bruksschäferkenneler stå oppført med sine statistikker, og det er jo interessant lesning. Blant annet har en gammel kennel en røntgingsprosent på 96 prosent av sine hunder (287 stykker ialt er røntget), og med 89 prosent fri for HD. En nyere kennel har ialt 64 valper, med 100 prosent HD-røntget, og 92 prosent er frie. Bare sånn apropos HD, som er det som flittigst heftes ved schäfer. Så det er visst mulig å få til noe. Antall hunder som er i "bruk" eller har oppnådd noe, vil jo også være en pekepinn på om de funker helsemessig.

Men nå er vel helse neppe "god nok grunn" alene til å kjøpe bruksschäfer... <_<