Gå til innhold
Hundesonen.no

Har alt blitt ødelagt nå tro?


Zoey

Recommended Posts

Jeg har en whippet som jeg har mått jobbe lenge og vel med for å få henne til å takle å være alene hjemme.. Nå er hun ett år, og har i de siste mnd klart helt fint å være hjemme alene i vårt hus.. Hun liker det ikke, men ligger på plasse sin uten å stresse..!

Hun takler derimot skjelden å bli etterlatt (om enn bare for en liten time) i fremmede hus, eller bilen for den saks skyld, Derfor er hun ikke alene i fremmede hus mer enn max få minutter.. Hun ødelegger ikke noe, men stresser seg opp fryktelig, sikler og piper, og hylebjeffer (sinnsvak lyd)

Men nå i påsken har vi bodd på en gård, sammen med en annen jente, og fire andre hunder.. Hun klarte da å roe seg alene en dag, vi var borte en stund, og hun la like rolig å sov når vi kom tilbake (jeg hadde sjekket at hun var rolig før vi dro, bare så dere ikke tror jeg bare dreit i henne og dro..) De andre hundene satt i bur..

Dagen etterpå derimot ble hun kjempestresset av å være alene der bare 10 min.. er ikke dette litt rart?

Men... Jeg har peid å kjøre hjem med henne hvis jeg skulle være borte lenge, siden hun er trygg hjemme, og dtte har fungert godt!

MEN her om dagen sto hun å ulte ved døra når jeg kom hjem, det er noe som ikke har skjedd etter at hun ble trygg hjemme.. som regel må jeg inn i selve huset å rope "heihei" før hun gidder å slepe seg ned for å hilse..

Betyr dette at all hjemmealenetreningen har gått rett åt h.... ? Må jeg begynne helt på nytt??

Det som var litt mystisk var at hun ikke hadde siklet.. virket som om det var mer "nå er jeg sur fordi jeg heller vil være ute" hun virket på en måte ikke så stresset som hun har gjort tidligere..

Huff.. blir helt opgitt jeg... :icon_confused:

PS: hun har 1.løpetia si nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hej Zoey.

Icke bli helt oppgitt nu, du har varit så flink hittills och klarar nog lite till! Många Whippets har speciellt svårt med ensamhetsträning, det ligger i rasen, vill jag att du skall veta. Jag önskar ställa ett par frågor till, för att bättre kunna hjälpa dig;

Har hon med sig en filt eller liknande med sin egen och din doft när du lämnar henne ensam utanför hemmet?

Var de andra hundarna kvar vid andra tillfället på gården? Hur verkade de till sinnes när du kom tillbaka i så fall?

Är din hund känslig för ljud?

Hur långt har hon kommit i sin löpperiod?

Med Vänliga Hälsningar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...