Gå til innhold
Hundesonen.no

Om hunder som biter barn


C.J

Recommended Posts

Jeg leste den triste historien om en gutt som ble drept av familiens grønlandshund, inne på hundebitt.no.

"En "hundepsykolog" uttalte etterpå i VG at Tord kunne ha falt, skreket, og dermed utløst

et jaktinsinktet hos hunden, som så drepte...

For en hundeeier er det aldri hunden eller hundeeieren som er årsaken - alltid offeret. (...)"

Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Videre står det:

Faktorer som kan ha medvirket til at Tord ble bitt til døde av en hund:

*Hundeeieren, Tords mors nye samboer, hadde polarhunder. Tord kom inn i familien

etter hundene, og kan ha blitt oppfattet som en "konkurrent" av hundene.

*Tord ble forlatt av hundeeieren og var alene ute sammen med hundene, da han ble drept.

*Det fantes ingen hundegård, hundene befant seg på det som var Tords lekeplass.

*Polarhundene "bodde" i flokk utendørs, med lite menneskekontakt, noe som kan ha

gjort hundene "ville", med sterke naturlige instinkter, men samtidig uten frykt for mennesker.

*Den samme hunden som drepte Tord, hadde bitt et barn tidligere, slik at barnet måtte sy

30 sting i hodet, og var en hårsbredd fra døden.

*Etter den første bitt-episoden henla politiet saken, og guttens mors krav om å få hunden

avlivet ble avvist av hundeeieren.

*Ved en annen anledning angrep hundene at barn i skisporet, idet hundesleden skulle

passere. Tross sårskader i hodet på barnet, og en svært skremmende opplevelse,

ble ikke episoden anmeldt.

*Hunden som drepte Tord var kjent for å ikke "like" barn.

Det blir ikke nevnt noe som helst om predatorisk adtferd. Just for the record - jeg sitter ikke her å forsvarer hundbitt. Jeg synes bare at hundebitt.no kanskje skulle satt seg litt mer inn i hunders adferd. Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1994. Dette skjedde så langt tilbake som i 1994. Tord er et av to barn som er blitt drept av hund i nyere tid her i Norge. Begge sakene er tragiske og begge sakene skyldes så langt jeg ser uvettige hundeeiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns de burde ha en gjestebok eller noe som gjør at andre enn hundehatere og pårørende kan nå inn til dem. Å si at "dette ikke er plasen for å diskutere hundens positive sider" blir for dumt, for de positive sidene og det at en hund "plutselig" angriper er egentlig ganske nært beslektet, de har myemed hverandre og gjøre. Da tenker jeg spesiellt på at hunder har en atferd man kan sette seg inn i, og dermed kanskje unngå ting som dette.

Det ER som regel ikke hundens feil, men eiernes. Det virker på sett og vis som hundebitt.no har forstått det, men det er alikevell hundene som får det ufortjent dårlige ryktet, ikke eierne som aldri burde hatt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Predatorisk adferd er vel for "folk flest" enda skumlere enn aggresjon.

Men all den tid folka som står bak hundebitt.no er nært pårørende av barn som er drept/skambitt så er mine forventninger til en objektiv og saklig nettside null. Det hele blir for personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste den triste historien om en gutt som ble drept av familiens grønlandshund, inne på hundebitt.no.

"En "hundepsykolog" uttalte etterpå i VG at Tord kunne ha falt, skreket, og dermed utløst

et jaktinsinktet hos hunden, som så drepte...

For en hundeeier er det aldri hunden eller hundeeieren som er årsaken - alltid offeret. (...)"

Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Det blir ikke nevnt noe som helst om predatorisk adtferd. Just for the record - jeg sitter ikke her å forsvarer hundbitt. Jeg synes bare at hundebitt.no kanskje skulle satt seg litt mer inn i hunders adferd. Hva mener dere?

Synes hundebitt.no er en ekkel side, først og fremst fordi den er opprettet av tre personer som er blitt svært påvirket i sitt syn av sterke, dramatiske og tragiske hendelser i forhold til hund. Hendelser som jeg naturligvis ikke unner min verste fiende å måtte oppleve, likevel mener jeg ikke det er rett å opprette en slik side, fordi synspunktene til innehaverne er også de eneste som kommer fram. Uttalelser og informasjon man finner på siden er stort sett subjektiv, og det blir veldig feil, i mine øyne, å annonsere dette som en seriøs side for opplysning og info - fordi man får kun sett hundesaken fra en side, fra de virkelige hundeHATERNES side.

Tragisk at hundebitt.no har fått så mye oppmerksomhet som et opplysningsnettsted og faktakilde. Skal man først opprette en slik side, synes jeg at holdningene kan være litt mer moderert. Hundebitt.no minner meg mest om et krampeaktig agrep på uskyldige som skyldige hundeeiere, i et håpløst forsøk på å døyve smerten man får av å ha mistet noen man aldri får tilbake. Måten hundebitt.no legger fram hundesaken på kan imidlertid ikke rettferdiggjøres - synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å mene hva som helst, og på internett i hvert fall. Jeg synes de tre er i sin fulle rett til å lage en slik hjemmeside, faren til Tord hadde før de tre fant hverandre også en egen hjemmeside. Den ene av de tre er journalist, så han vet hvordan ting gjøres - og er dyktig til det.

Problemet var vel aldri nettsiden eller informasjonen som legges ut der - men at selveste justisministeren gikk rett i baret, og lot disse tre lobbyistene få fritt frem når en ny lov skulle utformes. Blant annet fikk de en saksbehandler i Justisdepartementet så "med" seg, at Norsk Kennel Klub klaget over denne ansatte og hans kontakt til de tre.

Disse tre er en part i en sak med flere sider - og som part har de rett til å bli hørt. Men det har de ANDRE partene også. Og når en lov skal utformes, forutsettes det jo på en måte i tillegg at SAKKYNDIGE kanskje skal tillegges størst vekt - men det var en hard kamp for å nå frem. Faginstanser av ulike slag påpekte både det ene og det andre, og de fleste var blant annet imot et raseforbud - uten at det fikk særlig omtale.

Justisminister Dørum, gjenvalgslysten som han sikkert var, skulle muligens vise sitt "menneskelige ansikt" så til de grader - at de tre fikk uforholdsmessig stor plass i prosessen rundt, og fordi de har sine ytterst tragiske historier, så var det jo ikke "lov" å kritisere dem.

Nevnes bør det forøvrig at NKK til og med æret en av de tre, som selv er hundeoppdretter, og det til tross for at vedkommende var med på - i mine øyne - å skade hunders kår i Norge. Jeg satt ringside, og likte det dårlig. Dengang følte vel mange hundeeiere at "nå var det slutt", nå skulle hvem som helst få slå ihjel en hvilken som helst hund de innbilte at de følte seg truet av. Raseforbudet kom jo hakk i hæl, takket være at hundebitt-folkene fikk pisket opp stemningen - og kortene blandet. Det var jo aldri en eneste "kamphund" i nærheten av noen av de tre tragiske bakgrunnssakene, men likevel ble de og deres medhjelpere "eksperter" på farlige hunder rund baut.

Men noen LOT dem slippe til - også i lovprosessen, og det er DET som er det største problemet. For jeg skjønner hvorfor disse tre kjemper for det de oppfatter som "sin sak" - det er lov å prøve, det er lov å hevde sitt - men de ble kjapt gjort til "eksperter" på det meste om hunder som beit - uansettt årsak, omstendighet etc. Folk som prøvde å lobbe FOR hund ble møtt av innvendinger som "jeg er far selv" og så videre, mens motparten var uangripelige og knapt fikk et kritisk spørsmål - uansett hvor mystiske påstander de kom med (mener å huske at for eksempel en av dem uttalte noe om at hunder ble blodtørstige av å spise rått kjøtt, uten at jeg finner det igjen, under en rettssak).

Uten sammenligning utover det at alle har mistet et barn på tragisk vis, så synes jeg at det er en tydelig forskjell på måten hundebitt-folkene jobber sammenlignet med arbeidet som de pårørende til den ene av to jentene som ble drept i Baneheia har gjort - gjennom å lage Stine Sofies Stiftelse.

(http://www.nettavisen.no/innenriks/article1087935.ece)

Blant annet sier moren: – Men vi er ikke opptatt av hevn og straff. Vi er opptatt av verdier. Gjennom våre historier og vårt arbeid vil vi skape en bedre fremtid for barn. Stine Sofies Stiftelse handler mest om de barna som fortsatt lever.

(http://www.frelsesarmeen.no/pages/side.aspx?nr=5134)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...