Gå til innhold
Hundesonen.no

Om hunder som biter barn


C.J

Recommended Posts

Jeg leste den triste historien om en gutt som ble drept av familiens grønlandshund, inne på hundebitt.no.

"En "hundepsykolog" uttalte etterpå i VG at Tord kunne ha falt, skreket, og dermed utløst

et jaktinsinktet hos hunden, som så drepte...

For en hundeeier er det aldri hunden eller hundeeieren som er årsaken - alltid offeret. (...)"

Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Videre står det:

Faktorer som kan ha medvirket til at Tord ble bitt til døde av en hund:

*Hundeeieren, Tords mors nye samboer, hadde polarhunder. Tord kom inn i familien

etter hundene, og kan ha blitt oppfattet som en "konkurrent" av hundene.

*Tord ble forlatt av hundeeieren og var alene ute sammen med hundene, da han ble drept.

*Det fantes ingen hundegård, hundene befant seg på det som var Tords lekeplass.

*Polarhundene "bodde" i flokk utendørs, med lite menneskekontakt, noe som kan ha

gjort hundene "ville", med sterke naturlige instinkter, men samtidig uten frykt for mennesker.

*Den samme hunden som drepte Tord, hadde bitt et barn tidligere, slik at barnet måtte sy

30 sting i hodet, og var en hårsbredd fra døden.

*Etter den første bitt-episoden henla politiet saken, og guttens mors krav om å få hunden

avlivet ble avvist av hundeeieren.

*Ved en annen anledning angrep hundene at barn i skisporet, idet hundesleden skulle

passere. Tross sårskader i hodet på barnet, og en svært skremmende opplevelse,

ble ikke episoden anmeldt.

*Hunden som drepte Tord var kjent for å ikke "like" barn.

Det blir ikke nevnt noe som helst om predatorisk adtferd. Just for the record - jeg sitter ikke her å forsvarer hundbitt. Jeg synes bare at hundebitt.no kanskje skulle satt seg litt mer inn i hunders adferd. Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1994. Dette skjedde så langt tilbake som i 1994. Tord er et av to barn som er blitt drept av hund i nyere tid her i Norge. Begge sakene er tragiske og begge sakene skyldes så langt jeg ser uvettige hundeeiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns de burde ha en gjestebok eller noe som gjør at andre enn hundehatere og pårørende kan nå inn til dem. Å si at "dette ikke er plasen for å diskutere hundens positive sider" blir for dumt, for de positive sidene og det at en hund "plutselig" angriper er egentlig ganske nært beslektet, de har myemed hverandre og gjøre. Da tenker jeg spesiellt på at hunder har en atferd man kan sette seg inn i, og dermed kanskje unngå ting som dette.

Det ER som regel ikke hundens feil, men eiernes. Det virker på sett og vis som hundebitt.no har forstått det, men det er alikevell hundene som får det ufortjent dårlige ryktet, ikke eierne som aldri burde hatt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Predatorisk adferd er vel for "folk flest" enda skumlere enn aggresjon.

Men all den tid folka som står bak hundebitt.no er nært pårørende av barn som er drept/skambitt så er mine forventninger til en objektiv og saklig nettside null. Det hele blir for personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste den triste historien om en gutt som ble drept av familiens grønlandshund, inne på hundebitt.no.

"En "hundepsykolog" uttalte etterpå i VG at Tord kunne ha falt, skreket, og dermed utløst

et jaktinsinktet hos hunden, som så drepte...

For en hundeeier er det aldri hunden eller hundeeieren som er årsaken - alltid offeret. (...)"

Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Det blir ikke nevnt noe som helst om predatorisk adtferd. Just for the record - jeg sitter ikke her å forsvarer hundbitt. Jeg synes bare at hundebitt.no kanskje skulle satt seg litt mer inn i hunders adferd. Hva mener dere?

Synes hundebitt.no er en ekkel side, først og fremst fordi den er opprettet av tre personer som er blitt svært påvirket i sitt syn av sterke, dramatiske og tragiske hendelser i forhold til hund. Hendelser som jeg naturligvis ikke unner min verste fiende å måtte oppleve, likevel mener jeg ikke det er rett å opprette en slik side, fordi synspunktene til innehaverne er også de eneste som kommer fram. Uttalelser og informasjon man finner på siden er stort sett subjektiv, og det blir veldig feil, i mine øyne, å annonsere dette som en seriøs side for opplysning og info - fordi man får kun sett hundesaken fra en side, fra de virkelige hundeHATERNES side.

Tragisk at hundebitt.no har fått så mye oppmerksomhet som et opplysningsnettsted og faktakilde. Skal man først opprette en slik side, synes jeg at holdningene kan være litt mer moderert. Hundebitt.no minner meg mest om et krampeaktig agrep på uskyldige som skyldige hundeeiere, i et håpløst forsøk på å døyve smerten man får av å ha mistet noen man aldri får tilbake. Måten hundebitt.no legger fram hundesaken på kan imidlertid ikke rettferdiggjøres - synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å mene hva som helst, og på internett i hvert fall. Jeg synes de tre er i sin fulle rett til å lage en slik hjemmeside, faren til Tord hadde før de tre fant hverandre også en egen hjemmeside. Den ene av de tre er journalist, så han vet hvordan ting gjøres - og er dyktig til det.

Problemet var vel aldri nettsiden eller informasjonen som legges ut der - men at selveste justisministeren gikk rett i baret, og lot disse tre lobbyistene få fritt frem når en ny lov skulle utformes. Blant annet fikk de en saksbehandler i Justisdepartementet så "med" seg, at Norsk Kennel Klub klaget over denne ansatte og hans kontakt til de tre.

Disse tre er en part i en sak med flere sider - og som part har de rett til å bli hørt. Men det har de ANDRE partene også. Og når en lov skal utformes, forutsettes det jo på en måte i tillegg at SAKKYNDIGE kanskje skal tillegges størst vekt - men det var en hard kamp for å nå frem. Faginstanser av ulike slag påpekte både det ene og det andre, og de fleste var blant annet imot et raseforbud - uten at det fikk særlig omtale.

Justisminister Dørum, gjenvalgslysten som han sikkert var, skulle muligens vise sitt "menneskelige ansikt" så til de grader - at de tre fikk uforholdsmessig stor plass i prosessen rundt, og fordi de har sine ytterst tragiske historier, så var det jo ikke "lov" å kritisere dem.

Nevnes bør det forøvrig at NKK til og med æret en av de tre, som selv er hundeoppdretter, og det til tross for at vedkommende var med på - i mine øyne - å skade hunders kår i Norge. Jeg satt ringside, og likte det dårlig. Dengang følte vel mange hundeeiere at "nå var det slutt", nå skulle hvem som helst få slå ihjel en hvilken som helst hund de innbilte at de følte seg truet av. Raseforbudet kom jo hakk i hæl, takket være at hundebitt-folkene fikk pisket opp stemningen - og kortene blandet. Det var jo aldri en eneste "kamphund" i nærheten av noen av de tre tragiske bakgrunnssakene, men likevel ble de og deres medhjelpere "eksperter" på farlige hunder rund baut.

Men noen LOT dem slippe til - også i lovprosessen, og det er DET som er det største problemet. For jeg skjønner hvorfor disse tre kjemper for det de oppfatter som "sin sak" - det er lov å prøve, det er lov å hevde sitt - men de ble kjapt gjort til "eksperter" på det meste om hunder som beit - uansettt årsak, omstendighet etc. Folk som prøvde å lobbe FOR hund ble møtt av innvendinger som "jeg er far selv" og så videre, mens motparten var uangripelige og knapt fikk et kritisk spørsmål - uansett hvor mystiske påstander de kom med (mener å huske at for eksempel en av dem uttalte noe om at hunder ble blodtørstige av å spise rått kjøtt, uten at jeg finner det igjen, under en rettssak).

Uten sammenligning utover det at alle har mistet et barn på tragisk vis, så synes jeg at det er en tydelig forskjell på måten hundebitt-folkene jobber sammenlignet med arbeidet som de pårørende til den ene av to jentene som ble drept i Baneheia har gjort - gjennom å lage Stine Sofies Stiftelse.

(http://www.nettavisen.no/innenriks/article1087935.ece)

Blant annet sier moren: – Men vi er ikke opptatt av hevn og straff. Vi er opptatt av verdier. Gjennom våre historier og vårt arbeid vil vi skape en bedre fremtid for barn. Stine Sofies Stiftelse handler mest om de barna som fortsatt lever.

(http://www.frelsesarmeen.no/pages/side.aspx?nr=5134)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...