Gå til innhold
Hundesonen.no

Om hunder som biter barn


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg leste den triste historien om en gutt som ble drept av familiens grønlandshund, inne på hundebitt.no.

"En "hundepsykolog" uttalte etterpå i VG at Tord kunne ha falt, skreket, og dermed utløst

et jaktinsinktet hos hunden, som så drepte...

For en hundeeier er det aldri hunden eller hundeeieren som er årsaken - alltid offeret. (...)"

Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Videre står det:

Faktorer som kan ha medvirket til at Tord ble bitt til døde av en hund:

*Hundeeieren, Tords mors nye samboer, hadde polarhunder. Tord kom inn i familien

etter hundene, og kan ha blitt oppfattet som en "konkurrent" av hundene.

*Tord ble forlatt av hundeeieren og var alene ute sammen med hundene, da han ble drept.

*Det fantes ingen hundegård, hundene befant seg på det som var Tords lekeplass.

*Polarhundene "bodde" i flokk utendørs, med lite menneskekontakt, noe som kan ha

gjort hundene "ville", med sterke naturlige instinkter, men samtidig uten frykt for mennesker.

*Den samme hunden som drepte Tord, hadde bitt et barn tidligere, slik at barnet måtte sy

30 sting i hodet, og var en hårsbredd fra døden.

*Etter den første bitt-episoden henla politiet saken, og guttens mors krav om å få hunden

avlivet ble avvist av hundeeieren.

*Ved en annen anledning angrep hundene at barn i skisporet, idet hundesleden skulle

passere. Tross sårskader i hodet på barnet, og en svært skremmende opplevelse,

ble ikke episoden anmeldt.

*Hunden som drepte Tord var kjent for å ikke "like" barn.

Det blir ikke nevnt noe som helst om predatorisk adtferd. Just for the record - jeg sitter ikke her å forsvarer hundbitt. Jeg synes bare at hundebitt.no kanskje skulle satt seg litt mer inn i hunders adferd. Hva mener dere?

Skrevet

Nå er det vel(forhåpentligvis)ikke mange som tar nettstedet hundebitt.no så veldig seriøst da... :icon_confused:

Men enig med deg i at det burde undersøkes mer nøye når sånne tragiske ting skjer...

Skrevet

1994. Dette skjedde så langt tilbake som i 1994. Tord er et av to barn som er blitt drept av hund i nyere tid her i Norge. Begge sakene er tragiske og begge sakene skyldes så langt jeg ser uvettige hundeeiere.

Skrevet

Jeg syns de burde ha en gjestebok eller noe som gjør at andre enn hundehatere og pårørende kan nå inn til dem. Å si at "dette ikke er plasen for å diskutere hundens positive sider" blir for dumt, for de positive sidene og det at en hund "plutselig" angriper er egentlig ganske nært beslektet, de har myemed hverandre og gjøre. Da tenker jeg spesiellt på at hunder har en atferd man kan sette seg inn i, og dermed kanskje unngå ting som dette.

Det ER som regel ikke hundens feil, men eiernes. Det virker på sett og vis som hundebitt.no har forstått det, men det er alikevell hundene som får det ufortjent dårlige ryktet, ikke eierne som aldri burde hatt hund.

Skrevet
Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Predatorisk adferd er vel for "folk flest" enda skumlere enn aggresjon.

Men all den tid folka som står bak hundebitt.no er nært pårørende av barn som er drept/skambitt så er mine forventninger til en objektiv og saklig nettside null. Det hele blir for personlig.

Skrevet
Jeg leste den triste historien om en gutt som ble drept av familiens grønlandshund, inne på hundebitt.no.

"En "hundepsykolog" uttalte etterpå i VG at Tord kunne ha falt, skreket, og dermed utløst

et jaktinsinktet hos hunden, som så drepte...

For en hundeeier er det aldri hunden eller hundeeieren som er årsaken - alltid offeret. (...)"

Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Det blir ikke nevnt noe som helst om predatorisk adtferd. Just for the record - jeg sitter ikke her å forsvarer hundbitt. Jeg synes bare at hundebitt.no kanskje skulle satt seg litt mer inn i hunders adferd. Hva mener dere?

Synes hundebitt.no er en ekkel side, først og fremst fordi den er opprettet av tre personer som er blitt svært påvirket i sitt syn av sterke, dramatiske og tragiske hendelser i forhold til hund. Hendelser som jeg naturligvis ikke unner min verste fiende å måtte oppleve, likevel mener jeg ikke det er rett å opprette en slik side, fordi synspunktene til innehaverne er også de eneste som kommer fram. Uttalelser og informasjon man finner på siden er stort sett subjektiv, og det blir veldig feil, i mine øyne, å annonsere dette som en seriøs side for opplysning og info - fordi man får kun sett hundesaken fra en side, fra de virkelige hundeHATERNES side.

Tragisk at hundebitt.no har fått så mye oppmerksomhet som et opplysningsnettsted og faktakilde. Skal man først opprette en slik side, synes jeg at holdningene kan være litt mer moderert. Hundebitt.no minner meg mest om et krampeaktig agrep på uskyldige som skyldige hundeeiere, i et håpløst forsøk på å døyve smerten man får av å ha mistet noen man aldri får tilbake. Måten hundebitt.no legger fram hundesaken på kan imidlertid ikke rettferdiggjøres - synes jeg.

Skrevet

Det er lov å mene hva som helst, og på internett i hvert fall. Jeg synes de tre er i sin fulle rett til å lage en slik hjemmeside, faren til Tord hadde før de tre fant hverandre også en egen hjemmeside. Den ene av de tre er journalist, så han vet hvordan ting gjøres - og er dyktig til det.

Problemet var vel aldri nettsiden eller informasjonen som legges ut der - men at selveste justisministeren gikk rett i baret, og lot disse tre lobbyistene få fritt frem når en ny lov skulle utformes. Blant annet fikk de en saksbehandler i Justisdepartementet så "med" seg, at Norsk Kennel Klub klaget over denne ansatte og hans kontakt til de tre.

Disse tre er en part i en sak med flere sider - og som part har de rett til å bli hørt. Men det har de ANDRE partene også. Og når en lov skal utformes, forutsettes det jo på en måte i tillegg at SAKKYNDIGE kanskje skal tillegges størst vekt - men det var en hard kamp for å nå frem. Faginstanser av ulike slag påpekte både det ene og det andre, og de fleste var blant annet imot et raseforbud - uten at det fikk særlig omtale.

Justisminister Dørum, gjenvalgslysten som han sikkert var, skulle muligens vise sitt "menneskelige ansikt" så til de grader - at de tre fikk uforholdsmessig stor plass i prosessen rundt, og fordi de har sine ytterst tragiske historier, så var det jo ikke "lov" å kritisere dem.

Nevnes bør det forøvrig at NKK til og med æret en av de tre, som selv er hundeoppdretter, og det til tross for at vedkommende var med på - i mine øyne - å skade hunders kår i Norge. Jeg satt ringside, og likte det dårlig. Dengang følte vel mange hundeeiere at "nå var det slutt", nå skulle hvem som helst få slå ihjel en hvilken som helst hund de innbilte at de følte seg truet av. Raseforbudet kom jo hakk i hæl, takket være at hundebitt-folkene fikk pisket opp stemningen - og kortene blandet. Det var jo aldri en eneste "kamphund" i nærheten av noen av de tre tragiske bakgrunnssakene, men likevel ble de og deres medhjelpere "eksperter" på farlige hunder rund baut.

Men noen LOT dem slippe til - også i lovprosessen, og det er DET som er det største problemet. For jeg skjønner hvorfor disse tre kjemper for det de oppfatter som "sin sak" - det er lov å prøve, det er lov å hevde sitt - men de ble kjapt gjort til "eksperter" på det meste om hunder som beit - uansettt årsak, omstendighet etc. Folk som prøvde å lobbe FOR hund ble møtt av innvendinger som "jeg er far selv" og så videre, mens motparten var uangripelige og knapt fikk et kritisk spørsmål - uansett hvor mystiske påstander de kom med (mener å huske at for eksempel en av dem uttalte noe om at hunder ble blodtørstige av å spise rått kjøtt, uten at jeg finner det igjen, under en rettssak).

Uten sammenligning utover det at alle har mistet et barn på tragisk vis, så synes jeg at det er en tydelig forskjell på måten hundebitt-folkene jobber sammenlignet med arbeidet som de pårørende til den ene av to jentene som ble drept i Baneheia har gjort - gjennom å lage Stine Sofies Stiftelse.

(http://www.nettavisen.no/innenriks/article1087935.ece)

Blant annet sier moren: – Men vi er ikke opptatt av hevn og straff. Vi er opptatt av verdier. Gjennom våre historier og vårt arbeid vil vi skape en bedre fremtid for barn. Stine Sofies Stiftelse handler mest om de barna som fortsatt lever.

(http://www.frelsesarmeen.no/pages/side.aspx?nr=5134)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...