Gå til innhold
Hundesonen.no

Om hunder som biter barn


C.J

Recommended Posts

Jeg leste den triste historien om en gutt som ble drept av familiens grønlandshund, inne på hundebitt.no.

"En "hundepsykolog" uttalte etterpå i VG at Tord kunne ha falt, skreket, og dermed utløst

et jaktinsinktet hos hunden, som så drepte...

For en hundeeier er det aldri hunden eller hundeeieren som er årsaken - alltid offeret. (...)"

Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Videre står det:

Faktorer som kan ha medvirket til at Tord ble bitt til døde av en hund:

*Hundeeieren, Tords mors nye samboer, hadde polarhunder. Tord kom inn i familien

etter hundene, og kan ha blitt oppfattet som en "konkurrent" av hundene.

*Tord ble forlatt av hundeeieren og var alene ute sammen med hundene, da han ble drept.

*Det fantes ingen hundegård, hundene befant seg på det som var Tords lekeplass.

*Polarhundene "bodde" i flokk utendørs, med lite menneskekontakt, noe som kan ha

gjort hundene "ville", med sterke naturlige instinkter, men samtidig uten frykt for mennesker.

*Den samme hunden som drepte Tord, hadde bitt et barn tidligere, slik at barnet måtte sy

30 sting i hodet, og var en hårsbredd fra døden.

*Etter den første bitt-episoden henla politiet saken, og guttens mors krav om å få hunden

avlivet ble avvist av hundeeieren.

*Ved en annen anledning angrep hundene at barn i skisporet, idet hundesleden skulle

passere. Tross sårskader i hodet på barnet, og en svært skremmende opplevelse,

ble ikke episoden anmeldt.

*Hunden som drepte Tord var kjent for å ikke "like" barn.

Det blir ikke nevnt noe som helst om predatorisk adtferd. Just for the record - jeg sitter ikke her å forsvarer hundbitt. Jeg synes bare at hundebitt.no kanskje skulle satt seg litt mer inn i hunders adferd. Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1994. Dette skjedde så langt tilbake som i 1994. Tord er et av to barn som er blitt drept av hund i nyere tid her i Norge. Begge sakene er tragiske og begge sakene skyldes så langt jeg ser uvettige hundeeiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns de burde ha en gjestebok eller noe som gjør at andre enn hundehatere og pårørende kan nå inn til dem. Å si at "dette ikke er plasen for å diskutere hundens positive sider" blir for dumt, for de positive sidene og det at en hund "plutselig" angriper er egentlig ganske nært beslektet, de har myemed hverandre og gjøre. Da tenker jeg spesiellt på at hunder har en atferd man kan sette seg inn i, og dermed kanskje unngå ting som dette.

Det ER som regel ikke hundens feil, men eiernes. Det virker på sett og vis som hundebitt.no har forstått det, men det er alikevell hundene som får det ufortjent dårlige ryktet, ikke eierne som aldri burde hatt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Predatorisk adferd er vel for "folk flest" enda skumlere enn aggresjon.

Men all den tid folka som står bak hundebitt.no er nært pårørende av barn som er drept/skambitt så er mine forventninger til en objektiv og saklig nettside null. Det hele blir for personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste den triste historien om en gutt som ble drept av familiens grønlandshund, inne på hundebitt.no.

"En "hundepsykolog" uttalte etterpå i VG at Tord kunne ha falt, skreket, og dermed utløst

et jaktinsinktet hos hunden, som så drepte...

For en hundeeier er det aldri hunden eller hundeeieren som er årsaken - alltid offeret. (...)"

Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Det blir ikke nevnt noe som helst om predatorisk adtferd. Just for the record - jeg sitter ikke her å forsvarer hundbitt. Jeg synes bare at hundebitt.no kanskje skulle satt seg litt mer inn i hunders adferd. Hva mener dere?

Synes hundebitt.no er en ekkel side, først og fremst fordi den er opprettet av tre personer som er blitt svært påvirket i sitt syn av sterke, dramatiske og tragiske hendelser i forhold til hund. Hendelser som jeg naturligvis ikke unner min verste fiende å måtte oppleve, likevel mener jeg ikke det er rett å opprette en slik side, fordi synspunktene til innehaverne er også de eneste som kommer fram. Uttalelser og informasjon man finner på siden er stort sett subjektiv, og det blir veldig feil, i mine øyne, å annonsere dette som en seriøs side for opplysning og info - fordi man får kun sett hundesaken fra en side, fra de virkelige hundeHATERNES side.

Tragisk at hundebitt.no har fått så mye oppmerksomhet som et opplysningsnettsted og faktakilde. Skal man først opprette en slik side, synes jeg at holdningene kan være litt mer moderert. Hundebitt.no minner meg mest om et krampeaktig agrep på uskyldige som skyldige hundeeiere, i et håpløst forsøk på å døyve smerten man får av å ha mistet noen man aldri får tilbake. Måten hundebitt.no legger fram hundesaken på kan imidlertid ikke rettferdiggjøres - synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å mene hva som helst, og på internett i hvert fall. Jeg synes de tre er i sin fulle rett til å lage en slik hjemmeside, faren til Tord hadde før de tre fant hverandre også en egen hjemmeside. Den ene av de tre er journalist, så han vet hvordan ting gjøres - og er dyktig til det.

Problemet var vel aldri nettsiden eller informasjonen som legges ut der - men at selveste justisministeren gikk rett i baret, og lot disse tre lobbyistene få fritt frem når en ny lov skulle utformes. Blant annet fikk de en saksbehandler i Justisdepartementet så "med" seg, at Norsk Kennel Klub klaget over denne ansatte og hans kontakt til de tre.

Disse tre er en part i en sak med flere sider - og som part har de rett til å bli hørt. Men det har de ANDRE partene også. Og når en lov skal utformes, forutsettes det jo på en måte i tillegg at SAKKYNDIGE kanskje skal tillegges størst vekt - men det var en hard kamp for å nå frem. Faginstanser av ulike slag påpekte både det ene og det andre, og de fleste var blant annet imot et raseforbud - uten at det fikk særlig omtale.

Justisminister Dørum, gjenvalgslysten som han sikkert var, skulle muligens vise sitt "menneskelige ansikt" så til de grader - at de tre fikk uforholdsmessig stor plass i prosessen rundt, og fordi de har sine ytterst tragiske historier, så var det jo ikke "lov" å kritisere dem.

Nevnes bør det forøvrig at NKK til og med æret en av de tre, som selv er hundeoppdretter, og det til tross for at vedkommende var med på - i mine øyne - å skade hunders kår i Norge. Jeg satt ringside, og likte det dårlig. Dengang følte vel mange hundeeiere at "nå var det slutt", nå skulle hvem som helst få slå ihjel en hvilken som helst hund de innbilte at de følte seg truet av. Raseforbudet kom jo hakk i hæl, takket være at hundebitt-folkene fikk pisket opp stemningen - og kortene blandet. Det var jo aldri en eneste "kamphund" i nærheten av noen av de tre tragiske bakgrunnssakene, men likevel ble de og deres medhjelpere "eksperter" på farlige hunder rund baut.

Men noen LOT dem slippe til - også i lovprosessen, og det er DET som er det største problemet. For jeg skjønner hvorfor disse tre kjemper for det de oppfatter som "sin sak" - det er lov å prøve, det er lov å hevde sitt - men de ble kjapt gjort til "eksperter" på det meste om hunder som beit - uansettt årsak, omstendighet etc. Folk som prøvde å lobbe FOR hund ble møtt av innvendinger som "jeg er far selv" og så videre, mens motparten var uangripelige og knapt fikk et kritisk spørsmål - uansett hvor mystiske påstander de kom med (mener å huske at for eksempel en av dem uttalte noe om at hunder ble blodtørstige av å spise rått kjøtt, uten at jeg finner det igjen, under en rettssak).

Uten sammenligning utover det at alle har mistet et barn på tragisk vis, så synes jeg at det er en tydelig forskjell på måten hundebitt-folkene jobber sammenlignet med arbeidet som de pårørende til den ene av to jentene som ble drept i Baneheia har gjort - gjennom å lage Stine Sofies Stiftelse.

(http://www.nettavisen.no/innenriks/article1087935.ece)

Blant annet sier moren: – Men vi er ikke opptatt av hevn og straff. Vi er opptatt av verdier. Gjennom våre historier og vårt arbeid vil vi skape en bedre fremtid for barn. Stine Sofies Stiftelse handler mest om de barna som fortsatt lever.

(http://www.frelsesarmeen.no/pages/side.aspx?nr=5134)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...