Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsstrikk av hund?


jaktlykke

Recommended Posts

Jeg har samla pelsen til Aika gjennom flere år nå og i kveld veide jeg den til rundt 2,5 kg :) Jeg har funnet ei side på nettet av ei dame som spinner garn av hundeull iblanda litt merino, og jeg har lyst å få brukt ulla til noe fornuftig.

Jeg kan ikke strikke - jeg kan overhodet INGENTING om slikt - og derfor må jeg spørre dere:

En helt vanlig genser str. M, uten mønster eller annet avansert - hvor mange garnnøster må man beregne? Det koster jo en smuuule å få spunnet dette og det er for dumt å sende 2,5 kg dersom det kun går med 500 g liksom. (Jeg har som sagt IKKE peiling på dette i tilfelle jeg spør veldig dumt nå :) )

Anyone?

Og dersom jeg har lagt denne tråden på feil sted så pliiis flytt den moderator!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... må jo le litt.. Hvem i all verden sparer på pelsen til hunden sin? :P

Men altså, hvis du har lyst til å bruke den til noe fornuftig og er usikker på hvor mye 2.5 kg. pels blir i mengde, så ville jeg egentlig bare ha satt mål av meg til å lage et skjerf eller noe jeg da.

Men når det er sagt, er ikke faren ved regn og ting strikket av hundepels ensbetydende som å gå rundt og lukte våt hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg samler også på pelsen til Shira.

Har tenkt å få noen til å spinne også. (hvis jeg ikke kan lure mor) Ho har spunnet litt pels og strikket en snodig sokk. He he

Det jeg har høst er at det ikke lukter våt hund når tøyet blir vått.

Har surfet litt på nettet og fant denne siden som kankje kan hjelpe deg Trykk her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Altså trenger jeg rundt 1 kg for en genser.

Hundeullen blir blandet med sau pga fettet i sistnevnte. Dermed blir garnet sterkere. Og nei - det lukter IKKE våt hund dersom det blir vått. Det skal derimot være svært varmt og behagelig å ha på.

Jeg er kanskje tullete som har samla på ulla i åresvis, men jeg har sett de nydeligste klesplagg på messer mm og tenkte at hvorfor ikke? Aika røyter som en tulling og det kunne jo vært en artig idè å prøvd å få "nyttiggjort" henne :brr:

Så nå skal det bli noe utav prosjektet mitt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var liten samlet jeg på hundehårene til to av mine avdøde hunder (døde i 2007). Jeg syntes det var veldig gøy å lage diverse ting, og en dag i mangel av bomull så laget jeg noen puter med hundehår inni. Det fungerte helt fint det :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia..

Om du vil kan eg høre m Mamma hvordan hun gjorde når hun fikk laga garn av tibben hennes sitt hår..

Tror hun har en venninde som spinner. Og hun gjør det billigt og tror eg.. Skal ikke si noe sikkert men, kan jo fprhøre meg om du vil?

Eg har hvertfall en lue som er vannvittig god og varm om vinteren, som er av Tibbe hår.. Knall herlige altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...