Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg af opdrætter


Tina

Recommended Posts

Skrevet

Hejsa til alle :).

Tænkte på hvordan i udvælger opdrætter når i køber valp?

Altså hvilke ting kigger i på og hvilke kriterier skal opfyldes? Ville i købe fra staldopdræt, eller skal det være stueopdræt...etc.

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det kommer ann på rasen.. Er det en siberian husky så kan det godt være kenneloppdrett, så lenge jeg er hundre prosent sikker på at valpen har fått være mye inne sammen med menneskene osv. Jeg ser på hvordan personen virker, om de høres seriøse ut (i tlf), om de vil jeg skal stille spørsmål er det et godt tegn. Stiller de krav er det også bra. Jeg ser også på om foreldre er øyenlyst/røntget (kommer jo ann på rasen), og om det er et krav at jeg skal gjøre det.. Jeg vil gjerne ha andres erfaringer, så om de har attester er det flott. Så er det om foreldrene virker rolige og vennlgie og alt sånt.

Skrevet

Stueoppdrett er en selvfølge. Det er viktig at foreldrene er friske og at de fungerer godt. Viktig at oppdretter er koselig og hjelpsom. Viktig at oppdretter vet hva de driver med, har kunnskaper om linjene de bruker og om avl og rasen generelt. Viktig at foreldredyrene har bra eksteriør, og gjerne at de har gitt bra avkom tidligere. Bra utstillingsresultater er heller ikke å forakte, da jeg driver med utstilling. Mentaltest kunne jo også vært noe, men det er ikke vanlig på min rase. Hmm, kommer ikke på så mye mer jeg, det handler liksom om hva slags feeling du får.

Skrevet
Hejsa til alle :).

Tænkte på hvordan i udvælger opdrætter når i køber valp?

Altså hvilke ting kigger i på og hvilke kriterier skal opfyldes? Ville i købe fra staldopdræt, eller skal det være stueopdræt...etc.

For meg er det viktigste at jeg får en god dialog både med oppdretter og dens hunder. Er hundene urasepreget og har dårlig gemytt, vil jeg ikke ha valper derfra. En "Stueoppdretter" som, du kaller det så fint ;) vil nok få mye mer positivt pregede valper enn en som driver sitt oppdrett med egne "hundehus". Stuehunder vil jo fortere bli vant til lyder som støvsuger, ringeklokke, folk/unger som kommer og går i huset. (Er selv stueoppdretter)

Skrevet

Det viktigste for meg er at jeg får en god tone med personen. De må være Hyggelige, og være interessert i meg som kjøper. At de virker seriøse og tar meg på alvor er bare bra.

De må være voksne mennesker som har drevet med hund lenge. At vi får god kontakt en stund før valpene kommer er bra. Jeg er ikke så nøye på om det er litt "ukjente" kenneler eller mer populære kennel, (ikke masseproduksjon!) men det er positivt hvis de har hatt kull før. Men som sagt det aller viktigste er å få god kontakt som holdes slik at man føler seg trygg og vet at man kan får hjelp hvis man lurer på noe. Også lenge etter valpene er levert. Noe jeg syns er viktig også, er at oppdretter bruker mye tid på valpene. Sosialiserer og kjører bil og diverse. Det var vår veldig flink til. Hun tok seg fri fra jobb de 2 mnd valpene var i hus.

Det er viktig å følge magefølelsen. Føles det litt rart, så la være! :)

Alt dette jeg navnte over har jeg funnet i min oppdretter, som jeg er storfornøyd med.

Skrevet

Ville bare legge til at for meg betyr ikke alder på oppdretter noe. Det er andre ting som betyr mer for meg :) Det er stor forskjell på liten, men god erfaring og lang, men dårlig erfaring. Men selvfølgelig kan det være en trygghet med en erfaren oppdretter, da du lettere kan sjekke ut tidligere avlsarbeid.

Skrevet

Hvad med sådan noget som...(tja nu ved jeg ikke hvad det hedder i Norge) om kennelen har DKK-mærket eller har gennemgået DKK's opdrætteruddannelse. Betyder det noget for jer? Ville i købe en hund i en kennel der ikke er tilknyttet DKK/NKK?

Skrevet

vi kjøpte hund fra uregistrert kennel, de var ikke registrert før dette kullet, da dette var tispas første.

så ja, jeg bryr meg ikke stort om hunden kommer fra registrert kennel eller ikke. det jeg kunne ønsket meg var kennelnavn på hunden, men siden det følger med kun visst moren har det, ble det ikke det på oss. :)

Skrevet
Hvad med sådan noget som...(tja nu ved jeg ikke hvad det hedder i Norge) om kennelen har DKK-mærket eller har gennemgået DKK's opdrætteruddannelse. Betyder det noget for jer? Ville i købe en hund i en kennel der ikke er tilknyttet DKK/NKK?

Alle oppdrettere som har kennelnavn MÅ være medlem av Norsk Kennel Klub.

Skrevet

skal jeg velge en japaner oppdretter her i landet så blir det enkelt (Kennel Freddygården), men i utlandet blir det vannskligere siden jeg ikke kjenner oppdrettere i utlandet.

skal vi ha oss ny samojede såblir det heller ikke såvannskelig verken her eller i sverige(har sett meg ut noen ja), men så er det jo ikke sikkert at vi skal ha flere store hunder i hus heller da. har lurt på om vi bare skal fortsette med japanerene og holde oss til dem. :wink:

Skrevet
skal jeg velge en japaner oppdretter her i landet så blir det enkelt (Kennel Freddygården), men i utlandet blir det vannskligere siden jeg ikke kjenner oppdrettere i utlandet.

skal vi ha oss ny samojede såblir det heller ikke såvannskelig verken her eller i sverige(har sett meg ut noen ja), men så er det jo ikke sikkert at vi skal ha flere store hunder i hus heller da. har lurt på om vi bare skal fortsette med japanerene og holde oss til dem. :wink:

Laila (Freddygården) er ihvertfall en veldig seriøs oppdretter :)

Skrevet

Jeg ser selvfølgelig på hundene de har oppdrettet. Hva de har oppnådd på utstilling osv (siden jeg nå er på jakt etter utst hund)

Om hundene har et bra gemytt og hvordan selve oppdretteren er. For meg er det veldig viktig at oppdretteren er der for meg og kan gi meg svar og råd på veien.

Skrevet
Jeg ser selvfølgelig på hundene de har oppdrettet. Hva de har oppnådd på utstilling osv (siden jeg nå er på jakt etter utst hund)

Om hundene har et bra gemytt og hvordan selve oppdretteren er. For meg er det veldig viktig at oppdretteren er der for meg og kan gi meg svar og råd på veien.

Håper du får tak i en utstillingshund med bra gemytt. Ta tiden til hjelp :)

Jeg vet at det er mange oppdrettere (akkurat som meg) som beholder den beste tispa selv. Dette både pga av utstilling, men også videre avl

Skrevet

Håper du får tak i en utstillingshund med bra gemytt. Ta tiden til hjelp :)

Jeg vet at det er mange oppdrettere (akkurat som meg) som beholder den beste tispa selv. Dette både pga av utstilling, men også videre avl

Jeg tror jeg har funnet en oppdretter som både er særiøs og ærlig.

Håper det er tilfellet eller så gir jeg opp rasen snart...Det er så utrolig mange som ikke er det man tror.

Men jeg har ikke hastverk så jeg ser tiden an om mitt intrykk av denne oppdretteren er riktig ;)

Skrevet

Jeg forlanger at valpenes foreldre er mentaltestet, og har bestått kravene til raseklubben. Det med mentaltesting er ikke så vanlig med små raser da, så der er jeg ikke så sikker på om jeg er så streng. Valpene skal ha vokst opp i innemiljø med sosialisering og gode omgivelser fra første stund. Jeg kjøper ikke valp etter det jeg mener er klikker vrak, jeg vil ha fra en god og stabil hund som tåler å bli tatt i. Gjemyttet og bruks egenskapene er det aller viktigste jeg ser på. Jeg forlanger å kunne følge med på oppveksten fra første stund, derfor ville jeg aldri funnet på å kjøpe valp fra oppdretter som bor langt borte. Jeg syns også det er seriøst at oppdretter stiller krav til kjøper. Jeg liker oppdrettere som driver med noe med hundene sine, ikke bare sluntrer rundt.. Det at valpenes foreldre har vist at de er gode i forskjellige sporter er også en selvfølge. Jeg må også kunne hilse på moren til valpene og ta kontakt med den som har faren for å vite nøyaktig hvordan foreldrene er. Høflighet hos oppdretter er også et stort pluss :)

Skrevet
Jeg forlanger at valpenes foreldre er mentaltestet, og har bestått kravene til raseklubben. Det med mentaltesting er ikke så vanlig med små raser da, så der er jeg ikke så sikker på om jeg er så streng. Valpene skal ha vokst opp i innemiljø med sosialisering og gode omgivelser fra første stund. Jeg kjøper ikke valp etter det jeg mener er klikker vrak, jeg vil ha fra en god og stabil hund som tåler å bli tatt i. Gjemyttet og bruks egenskapene er det aller viktigste jeg ser på. Jeg forlanger å kunne følge med på oppveksten fra første stund, derfor ville jeg aldri funnet på å kjøpe valp fra oppdretter som bor langt borte. Jeg syns også det er seriøst at oppdretter stiller krav til kjøper. Jeg liker oppdrettere som driver med noe med hundene sine, ikke bare sluntrer rundt.. Det at valpenes foreldre har vist at de er gode i forskjellige sporter er også en selvfølge. Jeg må også kunne hilse på moren til valpene og ta kontakt med den som har faren for å vite nøyaktig hvordan foreldrene er. Høflighet hos oppdretter er også et stort pluss ;)

Her må jeg bare spørre deg om noe Astrid: Disse kravene du stiller til valg av valp og oppdretter ;) Det som slo meg er det du kaller "klikkervrak":D Hva mener du med det? En annen ting jeg lurer på er det jeg leste i en annen tråd, nemlig det at 2. premiehunder blir godkjent som avlshunder! I vår rase har vi strengere regler. Alle tisper må ha minst en førstepremie og hannhunder må ha minst CK for å bli godkjent som avlshanne. I ekstriørringen blir jo også gemyttet kommentert. Iallefall når det gjelder Sheltie. Sheltien blir ikke ofte mentaltestet :) Det at du vil følge valpen i oppveksten synes jeg er veldig positivt. Mine valpekjøpere får lov til å besøke mor og valper fra valpene er 2,5 til 3 uker. Grunnen til at de ikke får komme før, er pga da dier de moren oftere og at øynene ikke har åpnet seg helt. Vil ikke ha sollys/daglys inn i valperommet i den perioden.

Skrevet

Og det er på grunn av akkurat slike innlegg at du får så mye pepper (mobbing) på andre tråder...

Skrevet
Og det er på grunn av akkurat slike innlegg at du får så mye pepper (mobbing) på andre tråder...

jeg sier bare min personlige mening. det syns jeg ikke burde være noe problem for dem. men som sagt, jeg skal ikke uttale meg mye om klikker her på forumet mer. :)

Skrevet

jeg sier bare min personlige mening. det syns jeg ikke burde være noe problem for dem. men som sagt, jeg skal ikke uttale meg mye om klikker her på forumet mer. :)

Det er jaggu på tide i så tilfelle!! (denne klarte jeg IKKE å holde igjen) ;)

Skrevet

Det er jaggu på tide i så tilfelle!! (denne klarte jeg IKKE å holde igjen) ;)

du nå har jeg sagt ifra fler ganger. Kan du gi deg snart! jeg syns at sånn som dere holder på er mobbing! nå ber jeg dere til og med om å la vær!

Skrevet

du nå har jeg sagt ifra fler ganger. Kan du gi deg snart! jeg syns at sånn som dere holder på er mobbing! nå ber jeg dere til og med om å la vær!

Så du kan si din personlige mening... men Ricco får ikke lov til det? og hun sa det til og med med et smil om munnen! :)

Skrevet

du nå har jeg sagt ifra fler ganger. Kan du gi deg snart! jeg syns at sånn som dere holder på er mobbing! nå ber jeg dere til og med om å la vær!

Vicky: Jada, det har du for så i neste innlegg å komme tilbake med den samme (for meg) ensporede bemerkning: Klikkertrening er dumt, for lett eller... Men får håpe du ser det nå, at folk må få ha den frihet å finne ut SELV hvilken treningmetode de vil ha på sin hund. Dette har jeg prøvd å skrevet til deg mange ganger før, men det virker som om du ikke vil se det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...