Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg af opdrætter


Tina

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Det kommer ann på rasen.. Er det en siberian husky så kan det godt være kenneloppdrett, så lenge jeg er hundre prosent sikker på at valpen har fått være mye inne sammen med menneskene osv. Jeg ser på hvordan personen virker, om de høres seriøse ut (i tlf), om de vil jeg skal stille spørsmål er det et godt tegn. Stiller de krav er det også bra. Jeg ser også på om foreldre er øyenlyst/røntget (kommer jo ann på rasen), og om det er et krav at jeg skal gjøre det.. Jeg vil gjerne ha andres erfaringer, så om de har attester er det flott. Så er det om foreldrene virker rolige og vennlgie og alt sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stueoppdrett er en selvfølge. Det er viktig at foreldrene er friske og at de fungerer godt. Viktig at oppdretter er koselig og hjelpsom. Viktig at oppdretter vet hva de driver med, har kunnskaper om linjene de bruker og om avl og rasen generelt. Viktig at foreldredyrene har bra eksteriør, og gjerne at de har gitt bra avkom tidligere. Bra utstillingsresultater er heller ikke å forakte, da jeg driver med utstilling. Mentaltest kunne jo også vært noe, men det er ikke vanlig på min rase. Hmm, kommer ikke på så mye mer jeg, det handler liksom om hva slags feeling du får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hejsa til alle :).

Tænkte på hvordan i udvælger opdrætter når i køber valp?

Altså hvilke ting kigger i på og hvilke kriterier skal opfyldes? Ville i købe fra staldopdræt, eller skal det være stueopdræt...etc.

For meg er det viktigste at jeg får en god dialog både med oppdretter og dens hunder. Er hundene urasepreget og har dårlig gemytt, vil jeg ikke ha valper derfra. En "Stueoppdretter" som, du kaller det så fint ;) vil nok få mye mer positivt pregede valper enn en som driver sitt oppdrett med egne "hundehus". Stuehunder vil jo fortere bli vant til lyder som støvsuger, ringeklokke, folk/unger som kommer og går i huset. (Er selv stueoppdretter)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg er at jeg får en god tone med personen. De må være Hyggelige, og være interessert i meg som kjøper. At de virker seriøse og tar meg på alvor er bare bra.

De må være voksne mennesker som har drevet med hund lenge. At vi får god kontakt en stund før valpene kommer er bra. Jeg er ikke så nøye på om det er litt "ukjente" kenneler eller mer populære kennel, (ikke masseproduksjon!) men det er positivt hvis de har hatt kull før. Men som sagt det aller viktigste er å få god kontakt som holdes slik at man føler seg trygg og vet at man kan får hjelp hvis man lurer på noe. Også lenge etter valpene er levert. Noe jeg syns er viktig også, er at oppdretter bruker mye tid på valpene. Sosialiserer og kjører bil og diverse. Det var vår veldig flink til. Hun tok seg fri fra jobb de 2 mnd valpene var i hus.

Det er viktig å følge magefølelsen. Føles det litt rart, så la være! :)

Alt dette jeg navnte over har jeg funnet i min oppdretter, som jeg er storfornøyd med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare legge til at for meg betyr ikke alder på oppdretter noe. Det er andre ting som betyr mer for meg :) Det er stor forskjell på liten, men god erfaring og lang, men dårlig erfaring. Men selvfølgelig kan det være en trygghet med en erfaren oppdretter, da du lettere kan sjekke ut tidligere avlsarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi kjøpte hund fra uregistrert kennel, de var ikke registrert før dette kullet, da dette var tispas første.

så ja, jeg bryr meg ikke stort om hunden kommer fra registrert kennel eller ikke. det jeg kunne ønsket meg var kennelnavn på hunden, men siden det følger med kun visst moren har det, ble det ikke det på oss. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvad med sådan noget som...(tja nu ved jeg ikke hvad det hedder i Norge) om kennelen har DKK-mærket eller har gennemgået DKK's opdrætteruddannelse. Betyder det noget for jer? Ville i købe en hund i en kennel der ikke er tilknyttet DKK/NKK?

Alle oppdrettere som har kennelnavn MÅ være medlem av Norsk Kennel Klub.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal jeg velge en japaner oppdretter her i landet så blir det enkelt (Kennel Freddygården), men i utlandet blir det vannskligere siden jeg ikke kjenner oppdrettere i utlandet.

skal vi ha oss ny samojede såblir det heller ikke såvannskelig verken her eller i sverige(har sett meg ut noen ja), men så er det jo ikke sikkert at vi skal ha flere store hunder i hus heller da. har lurt på om vi bare skal fortsette med japanerene og holde oss til dem. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal jeg velge en japaner oppdretter her i landet så blir det enkelt (Kennel Freddygården), men i utlandet blir det vannskligere siden jeg ikke kjenner oppdrettere i utlandet.

skal vi ha oss ny samojede såblir det heller ikke såvannskelig verken her eller i sverige(har sett meg ut noen ja), men så er det jo ikke sikkert at vi skal ha flere store hunder i hus heller da. har lurt på om vi bare skal fortsette med japanerene og holde oss til dem. :wink:

Laila (Freddygården) er ihvertfall en veldig seriøs oppdretter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser selvfølgelig på hundene de har oppdrettet. Hva de har oppnådd på utstilling osv (siden jeg nå er på jakt etter utst hund)

Om hundene har et bra gemytt og hvordan selve oppdretteren er. For meg er det veldig viktig at oppdretteren er der for meg og kan gi meg svar og råd på veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser selvfølgelig på hundene de har oppdrettet. Hva de har oppnådd på utstilling osv (siden jeg nå er på jakt etter utst hund)

Om hundene har et bra gemytt og hvordan selve oppdretteren er. For meg er det veldig viktig at oppdretteren er der for meg og kan gi meg svar og råd på veien.

Håper du får tak i en utstillingshund med bra gemytt. Ta tiden til hjelp :)

Jeg vet at det er mange oppdrettere (akkurat som meg) som beholder den beste tispa selv. Dette både pga av utstilling, men også videre avl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du får tak i en utstillingshund med bra gemytt. Ta tiden til hjelp :)

Jeg vet at det er mange oppdrettere (akkurat som meg) som beholder den beste tispa selv. Dette både pga av utstilling, men også videre avl

Jeg tror jeg har funnet en oppdretter som både er særiøs og ærlig.

Håper det er tilfellet eller så gir jeg opp rasen snart...Det er så utrolig mange som ikke er det man tror.

Men jeg har ikke hastverk så jeg ser tiden an om mitt intrykk av denne oppdretteren er riktig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forlanger at valpenes foreldre er mentaltestet, og har bestått kravene til raseklubben. Det med mentaltesting er ikke så vanlig med små raser da, så der er jeg ikke så sikker på om jeg er så streng. Valpene skal ha vokst opp i innemiljø med sosialisering og gode omgivelser fra første stund. Jeg kjøper ikke valp etter det jeg mener er klikker vrak, jeg vil ha fra en god og stabil hund som tåler å bli tatt i. Gjemyttet og bruks egenskapene er det aller viktigste jeg ser på. Jeg forlanger å kunne følge med på oppveksten fra første stund, derfor ville jeg aldri funnet på å kjøpe valp fra oppdretter som bor langt borte. Jeg syns også det er seriøst at oppdretter stiller krav til kjøper. Jeg liker oppdrettere som driver med noe med hundene sine, ikke bare sluntrer rundt.. Det at valpenes foreldre har vist at de er gode i forskjellige sporter er også en selvfølge. Jeg må også kunne hilse på moren til valpene og ta kontakt med den som har faren for å vite nøyaktig hvordan foreldrene er. Høflighet hos oppdretter er også et stort pluss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forlanger at valpenes foreldre er mentaltestet, og har bestått kravene til raseklubben. Det med mentaltesting er ikke så vanlig med små raser da, så der er jeg ikke så sikker på om jeg er så streng. Valpene skal ha vokst opp i innemiljø med sosialisering og gode omgivelser fra første stund. Jeg kjøper ikke valp etter det jeg mener er klikker vrak, jeg vil ha fra en god og stabil hund som tåler å bli tatt i. Gjemyttet og bruks egenskapene er det aller viktigste jeg ser på. Jeg forlanger å kunne følge med på oppveksten fra første stund, derfor ville jeg aldri funnet på å kjøpe valp fra oppdretter som bor langt borte. Jeg syns også det er seriøst at oppdretter stiller krav til kjøper. Jeg liker oppdrettere som driver med noe med hundene sine, ikke bare sluntrer rundt.. Det at valpenes foreldre har vist at de er gode i forskjellige sporter er også en selvfølge. Jeg må også kunne hilse på moren til valpene og ta kontakt med den som har faren for å vite nøyaktig hvordan foreldrene er. Høflighet hos oppdretter er også et stort pluss ;)

Her må jeg bare spørre deg om noe Astrid: Disse kravene du stiller til valg av valp og oppdretter ;) Det som slo meg er det du kaller "klikkervrak":D Hva mener du med det? En annen ting jeg lurer på er det jeg leste i en annen tråd, nemlig det at 2. premiehunder blir godkjent som avlshunder! I vår rase har vi strengere regler. Alle tisper må ha minst en førstepremie og hannhunder må ha minst CK for å bli godkjent som avlshanne. I ekstriørringen blir jo også gemyttet kommentert. Iallefall når det gjelder Sheltie. Sheltien blir ikke ofte mentaltestet :) Det at du vil følge valpen i oppveksten synes jeg er veldig positivt. Mine valpekjøpere får lov til å besøke mor og valper fra valpene er 2,5 til 3 uker. Grunnen til at de ikke får komme før, er pga da dier de moren oftere og at øynene ikke har åpnet seg helt. Vil ikke ha sollys/daglys inn i valperommet i den perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er på grunn av akkurat slike innlegg at du får så mye pepper (mobbing) på andre tråder...

jeg sier bare min personlige mening. det syns jeg ikke burde være noe problem for dem. men som sagt, jeg skal ikke uttale meg mye om klikker her på forumet mer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sier bare min personlige mening. det syns jeg ikke burde være noe problem for dem. men som sagt, jeg skal ikke uttale meg mye om klikker her på forumet mer. :)

Det er jaggu på tide i så tilfelle!! (denne klarte jeg IKKE å holde igjen) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jaggu på tide i så tilfelle!! (denne klarte jeg IKKE å holde igjen) ;)

du nå har jeg sagt ifra fler ganger. Kan du gi deg snart! jeg syns at sånn som dere holder på er mobbing! nå ber jeg dere til og med om å la vær!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du nå har jeg sagt ifra fler ganger. Kan du gi deg snart! jeg syns at sånn som dere holder på er mobbing! nå ber jeg dere til og med om å la vær!

Så du kan si din personlige mening... men Ricco får ikke lov til det? og hun sa det til og med med et smil om munnen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du nå har jeg sagt ifra fler ganger. Kan du gi deg snart! jeg syns at sånn som dere holder på er mobbing! nå ber jeg dere til og med om å la vær!

Vicky: Jada, det har du for så i neste innlegg å komme tilbake med den samme (for meg) ensporede bemerkning: Klikkertrening er dumt, for lett eller... Men får håpe du ser det nå, at folk må få ha den frihet å finne ut SELV hvilken treningmetode de vil ha på sin hund. Dette har jeg prøvd å skrevet til deg mange ganger før, men det virker som om du ikke vil se det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...