Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg af opdrætter


Tina

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Det kommer ann på rasen.. Er det en siberian husky så kan det godt være kenneloppdrett, så lenge jeg er hundre prosent sikker på at valpen har fått være mye inne sammen med menneskene osv. Jeg ser på hvordan personen virker, om de høres seriøse ut (i tlf), om de vil jeg skal stille spørsmål er det et godt tegn. Stiller de krav er det også bra. Jeg ser også på om foreldre er øyenlyst/røntget (kommer jo ann på rasen), og om det er et krav at jeg skal gjøre det.. Jeg vil gjerne ha andres erfaringer, så om de har attester er det flott. Så er det om foreldrene virker rolige og vennlgie og alt sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stueoppdrett er en selvfølge. Det er viktig at foreldrene er friske og at de fungerer godt. Viktig at oppdretter er koselig og hjelpsom. Viktig at oppdretter vet hva de driver med, har kunnskaper om linjene de bruker og om avl og rasen generelt. Viktig at foreldredyrene har bra eksteriør, og gjerne at de har gitt bra avkom tidligere. Bra utstillingsresultater er heller ikke å forakte, da jeg driver med utstilling. Mentaltest kunne jo også vært noe, men det er ikke vanlig på min rase. Hmm, kommer ikke på så mye mer jeg, det handler liksom om hva slags feeling du får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hejsa til alle :).

Tænkte på hvordan i udvælger opdrætter når i køber valp?

Altså hvilke ting kigger i på og hvilke kriterier skal opfyldes? Ville i købe fra staldopdræt, eller skal det være stueopdræt...etc.

For meg er det viktigste at jeg får en god dialog både med oppdretter og dens hunder. Er hundene urasepreget og har dårlig gemytt, vil jeg ikke ha valper derfra. En "Stueoppdretter" som, du kaller det så fint ;) vil nok få mye mer positivt pregede valper enn en som driver sitt oppdrett med egne "hundehus". Stuehunder vil jo fortere bli vant til lyder som støvsuger, ringeklokke, folk/unger som kommer og går i huset. (Er selv stueoppdretter)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg er at jeg får en god tone med personen. De må være Hyggelige, og være interessert i meg som kjøper. At de virker seriøse og tar meg på alvor er bare bra.

De må være voksne mennesker som har drevet med hund lenge. At vi får god kontakt en stund før valpene kommer er bra. Jeg er ikke så nøye på om det er litt "ukjente" kenneler eller mer populære kennel, (ikke masseproduksjon!) men det er positivt hvis de har hatt kull før. Men som sagt det aller viktigste er å få god kontakt som holdes slik at man føler seg trygg og vet at man kan får hjelp hvis man lurer på noe. Også lenge etter valpene er levert. Noe jeg syns er viktig også, er at oppdretter bruker mye tid på valpene. Sosialiserer og kjører bil og diverse. Det var vår veldig flink til. Hun tok seg fri fra jobb de 2 mnd valpene var i hus.

Det er viktig å følge magefølelsen. Føles det litt rart, så la være! :)

Alt dette jeg navnte over har jeg funnet i min oppdretter, som jeg er storfornøyd med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare legge til at for meg betyr ikke alder på oppdretter noe. Det er andre ting som betyr mer for meg :) Det er stor forskjell på liten, men god erfaring og lang, men dårlig erfaring. Men selvfølgelig kan det være en trygghet med en erfaren oppdretter, da du lettere kan sjekke ut tidligere avlsarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi kjøpte hund fra uregistrert kennel, de var ikke registrert før dette kullet, da dette var tispas første.

så ja, jeg bryr meg ikke stort om hunden kommer fra registrert kennel eller ikke. det jeg kunne ønsket meg var kennelnavn på hunden, men siden det følger med kun visst moren har det, ble det ikke det på oss. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvad med sådan noget som...(tja nu ved jeg ikke hvad det hedder i Norge) om kennelen har DKK-mærket eller har gennemgået DKK's opdrætteruddannelse. Betyder det noget for jer? Ville i købe en hund i en kennel der ikke er tilknyttet DKK/NKK?

Alle oppdrettere som har kennelnavn MÅ være medlem av Norsk Kennel Klub.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal jeg velge en japaner oppdretter her i landet så blir det enkelt (Kennel Freddygården), men i utlandet blir det vannskligere siden jeg ikke kjenner oppdrettere i utlandet.

skal vi ha oss ny samojede såblir det heller ikke såvannskelig verken her eller i sverige(har sett meg ut noen ja), men så er det jo ikke sikkert at vi skal ha flere store hunder i hus heller da. har lurt på om vi bare skal fortsette med japanerene og holde oss til dem. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal jeg velge en japaner oppdretter her i landet så blir det enkelt (Kennel Freddygården), men i utlandet blir det vannskligere siden jeg ikke kjenner oppdrettere i utlandet.

skal vi ha oss ny samojede såblir det heller ikke såvannskelig verken her eller i sverige(har sett meg ut noen ja), men så er det jo ikke sikkert at vi skal ha flere store hunder i hus heller da. har lurt på om vi bare skal fortsette med japanerene og holde oss til dem. :wink:

Laila (Freddygården) er ihvertfall en veldig seriøs oppdretter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser selvfølgelig på hundene de har oppdrettet. Hva de har oppnådd på utstilling osv (siden jeg nå er på jakt etter utst hund)

Om hundene har et bra gemytt og hvordan selve oppdretteren er. For meg er det veldig viktig at oppdretteren er der for meg og kan gi meg svar og råd på veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser selvfølgelig på hundene de har oppdrettet. Hva de har oppnådd på utstilling osv (siden jeg nå er på jakt etter utst hund)

Om hundene har et bra gemytt og hvordan selve oppdretteren er. For meg er det veldig viktig at oppdretteren er der for meg og kan gi meg svar og råd på veien.

Håper du får tak i en utstillingshund med bra gemytt. Ta tiden til hjelp :)

Jeg vet at det er mange oppdrettere (akkurat som meg) som beholder den beste tispa selv. Dette både pga av utstilling, men også videre avl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du får tak i en utstillingshund med bra gemytt. Ta tiden til hjelp :)

Jeg vet at det er mange oppdrettere (akkurat som meg) som beholder den beste tispa selv. Dette både pga av utstilling, men også videre avl

Jeg tror jeg har funnet en oppdretter som både er særiøs og ærlig.

Håper det er tilfellet eller så gir jeg opp rasen snart...Det er så utrolig mange som ikke er det man tror.

Men jeg har ikke hastverk så jeg ser tiden an om mitt intrykk av denne oppdretteren er riktig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forlanger at valpenes foreldre er mentaltestet, og har bestått kravene til raseklubben. Det med mentaltesting er ikke så vanlig med små raser da, så der er jeg ikke så sikker på om jeg er så streng. Valpene skal ha vokst opp i innemiljø med sosialisering og gode omgivelser fra første stund. Jeg kjøper ikke valp etter det jeg mener er klikker vrak, jeg vil ha fra en god og stabil hund som tåler å bli tatt i. Gjemyttet og bruks egenskapene er det aller viktigste jeg ser på. Jeg forlanger å kunne følge med på oppveksten fra første stund, derfor ville jeg aldri funnet på å kjøpe valp fra oppdretter som bor langt borte. Jeg syns også det er seriøst at oppdretter stiller krav til kjøper. Jeg liker oppdrettere som driver med noe med hundene sine, ikke bare sluntrer rundt.. Det at valpenes foreldre har vist at de er gode i forskjellige sporter er også en selvfølge. Jeg må også kunne hilse på moren til valpene og ta kontakt med den som har faren for å vite nøyaktig hvordan foreldrene er. Høflighet hos oppdretter er også et stort pluss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forlanger at valpenes foreldre er mentaltestet, og har bestått kravene til raseklubben. Det med mentaltesting er ikke så vanlig med små raser da, så der er jeg ikke så sikker på om jeg er så streng. Valpene skal ha vokst opp i innemiljø med sosialisering og gode omgivelser fra første stund. Jeg kjøper ikke valp etter det jeg mener er klikker vrak, jeg vil ha fra en god og stabil hund som tåler å bli tatt i. Gjemyttet og bruks egenskapene er det aller viktigste jeg ser på. Jeg forlanger å kunne følge med på oppveksten fra første stund, derfor ville jeg aldri funnet på å kjøpe valp fra oppdretter som bor langt borte. Jeg syns også det er seriøst at oppdretter stiller krav til kjøper. Jeg liker oppdrettere som driver med noe med hundene sine, ikke bare sluntrer rundt.. Det at valpenes foreldre har vist at de er gode i forskjellige sporter er også en selvfølge. Jeg må også kunne hilse på moren til valpene og ta kontakt med den som har faren for å vite nøyaktig hvordan foreldrene er. Høflighet hos oppdretter er også et stort pluss ;)

Her må jeg bare spørre deg om noe Astrid: Disse kravene du stiller til valg av valp og oppdretter ;) Det som slo meg er det du kaller "klikkervrak":D Hva mener du med det? En annen ting jeg lurer på er det jeg leste i en annen tråd, nemlig det at 2. premiehunder blir godkjent som avlshunder! I vår rase har vi strengere regler. Alle tisper må ha minst en førstepremie og hannhunder må ha minst CK for å bli godkjent som avlshanne. I ekstriørringen blir jo også gemyttet kommentert. Iallefall når det gjelder Sheltie. Sheltien blir ikke ofte mentaltestet :) Det at du vil følge valpen i oppveksten synes jeg er veldig positivt. Mine valpekjøpere får lov til å besøke mor og valper fra valpene er 2,5 til 3 uker. Grunnen til at de ikke får komme før, er pga da dier de moren oftere og at øynene ikke har åpnet seg helt. Vil ikke ha sollys/daglys inn i valperommet i den perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er på grunn av akkurat slike innlegg at du får så mye pepper (mobbing) på andre tråder...

jeg sier bare min personlige mening. det syns jeg ikke burde være noe problem for dem. men som sagt, jeg skal ikke uttale meg mye om klikker her på forumet mer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sier bare min personlige mening. det syns jeg ikke burde være noe problem for dem. men som sagt, jeg skal ikke uttale meg mye om klikker her på forumet mer. :)

Det er jaggu på tide i så tilfelle!! (denne klarte jeg IKKE å holde igjen) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jaggu på tide i så tilfelle!! (denne klarte jeg IKKE å holde igjen) ;)

du nå har jeg sagt ifra fler ganger. Kan du gi deg snart! jeg syns at sånn som dere holder på er mobbing! nå ber jeg dere til og med om å la vær!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du nå har jeg sagt ifra fler ganger. Kan du gi deg snart! jeg syns at sånn som dere holder på er mobbing! nå ber jeg dere til og med om å la vær!

Så du kan si din personlige mening... men Ricco får ikke lov til det? og hun sa det til og med med et smil om munnen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du nå har jeg sagt ifra fler ganger. Kan du gi deg snart! jeg syns at sånn som dere holder på er mobbing! nå ber jeg dere til og med om å la vær!

Vicky: Jada, det har du for så i neste innlegg å komme tilbake med den samme (for meg) ensporede bemerkning: Klikkertrening er dumt, for lett eller... Men får håpe du ser det nå, at folk må få ha den frihet å finne ut SELV hvilken treningmetode de vil ha på sin hund. Dette har jeg prøvd å skrevet til deg mange ganger før, men det virker som om du ikke vil se det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...