Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyelysing


Recommended Posts

Skrevet

Dersom det finnes sykdom på rasen som utvikles sent så vil jeg tro det er lurt med en sjekk eller flere. På min rase finnes det PRA, og derfor anbefales det å øyelyse ved 1, 4 og 7 års alder for å avdekke PRA-tilfeller, og i tillegg få viktige blodprøver av PRA-hunder for videre forskning der de prøver å kartlegge PRA-genet. PRA utvikles først når hunden er voksen, fra 3-4 års alder og opp. Dersom det ikke finnes slike sykdommer på rasen vil jeg tro det ikke er nødvendig.

Skrevet
Dersom det finnes sykdom på rasen som utvikles sent så vil jeg tro det er lurt med en sjekk eller flere. På min rase finnes det PRA, og derfor anbefales det å øyelyse ved 1, 4 og 7 års alder for å avdekke PRA-tilfeller, og i tillegg få viktige blodprøver av PRA-hunder for videre forskning der de prøver å kartlegge PRA-genet. PRA utvikles først når hunden er voksen, fra 3-4 års alder og opp. Dersom det ikke finnes slike sykdommer på rasen vil jeg tro det ikke er nødvendig.

Er det kun PRA som kan avdekkes ved øyelysing? Hva med de forskjellige formene for stær, bla? Eller andre øyesykdommer?

Til trådstarter så vil jeg si at øyelysing kan gjøres av flere grunner:

  1. Hvis hunden skal brukes i avl (og det er en anbefaling/krav fra raseklubben)
  2. Hvis du mistenker noe selv (kanskje ikke det første man gjør, men der kommer jo dyrlegen inn i bildet)
  3. For oppdretters skyld; da vet h*n at hunden er fri/syk og kan planlegge avlen sin videre ut fra dette. Handler om kombinasjoner av foreldre osv. (Fx bør vel ikke en hund som har en søster/bror med PRA brukes i avl, eller hva sier du Caroline som har litt mer peiling?)

Jeg har ikke øyelyst selv enda, så jeg skal vel ikke snakke så høyt, men planen er å gjøre det en gang det passer slik på utstilling.. :closedeyes:

Skrevet

Selvfølgelig lyser man for mer, men det er sykdommene som finnes på sheltie jeg er mest kjent med. Katarakt, stær, colobom mm. kan også oppdages i voksen alder.

For oppdretters skyld; da vet h*n at hunden er fri/syk og kan planlegge avlen sin videre ut fra dette. Handler om kombinasjoner av foreldre osv. (Fx bør vel ikke en hund som har en søster/bror med PRA brukes i avl, eller hva sier du Caroline som har litt mer peiling?)

Jepp, på sheltie skal de faktisk ikke ha bærere innenfor 5 ledd på begge sider av stamtavlen engang. Har man en hund med én kjent bærer innenfor 5 ledd skal den da pares med en helt uten kjente bærere. Selvsagt lurt å se forbi 5 ledd også.

Med bærer menes mor, far eller kullsøsken til en PRA-hund som selv ikke har utviklet/er sjekket med PRA. Det finnes desverre ingen gentest på sheltie enda, men de jobber med det. Det største problemet er at folk holder det skjult om hundene har PRA og ikke leverer inn blodprøver <_< Hurra for rasens beste liksom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...