Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærattest på utstilling


Peers

Recommended Posts

Ja, tittelen sier vel det meste.

Jeg lurer på hvordan man går fram når man skal levere veterinærattest for å forklare "skavanker" på hunden på utstilling. Skal den leveres til ringsekretæren for man går inn før bedømmelse, eller er det en annen måte det skal gjøres på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt den til ringsekretær før jeg skal inn. Men da Vida stilte, så tok bare handleren med seg attesten og viste den når hu var til enkeltbedømming. Men han kjente dommeren, så blir kanskje anerledes da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har med originalen + en kopi. Og så sier du ifra til ringsekretæren litt før bedømmelsen om at du har en vet. attest for ... (hva det nå er). Hvis ringsekr. vil ha den - så gir du denne kopien.

HVIS dommeren virker som om at han/hun "bryr" seg om problemet (evt. sier noe) - så sier du bare at du har levert en vet.attest til ringsekretæren.

Eller du KAN gjøre dommeren oppmerksom på det idet du går frem for individuell bedømmelse. Men personlig så synes jeg ikke det er noen som helst vits å gjøre dommere klar over evt "ting" på forhånd, da.. Hvis de har en dårlig ringsekretær, OG ikke greier å oppdage det selv - neivel, synd for dem, liksom..

Men jeg følger med som en "hauk", da - slik at HVIS dommeren begynner å skravle om dette i forbindelse med skriving av kritikken så gjør jeg de begge oppmerksom på attesten min, da..

Men slike vet.attester pleier jo å bli ganske ignorert, da - hvis dommeren kan SE at det er en midlertidig feil, så er jo det greit, liksom.. (f.eks. arr, sår, klippet pels, etc)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med på begge deler og, gitt den til ring sekretær, og til dommer ved enkelbedømmelsen!

Jeg skal handle en Dverg Schnauzer i Bergen, som har mistet en tann, og der vil eier at jeg skal vente med å gi vet. attest til enkel bedømmelsen, jeg ville gitt til ringsekretær, så jeg er også interessert i hva dere andre mener..

Jeg tenker at det kanskje er greit å gi den til ringsekretær, ihvertfall, hvis det skulle være språkproblemer eller lignenede, nå er ikke det ett problem for meg i Bergen, men synes at det virker litt ryddigere.. :)

Hva sier dere?

Mener ikke å kuppe tråden, men det er jo det samme spørsmålet.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var skriver på bjerke for ørten år siden, ville ikke dommer høre snakk om attester gitt direkte til han. De skulle til ringsekretær på forhånd. Nå var han amerikaner, så ville jo ikke kunne lest en attest utsedt på norsk, men dog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar begge to. Jeg kan jo nevne hva saken gjelder; Norma ble, som noen vet, bitt av en hund for et par uker siden. Hun fikk betennelse i hele kroppen, og fikk derfor en antibiotikainjeksjon. Den har ført til at hun har fått en skikkelig hevelse i nakken, og halsen hennes ser mye større ut enn den er til vanlig. Tyrenakke... I tillegg har hun mistet litt pels over øyet hvor hun ble bitt, og har en del rifter og "hull" i nesa.

Dette ødelegger for helhetsintrykket, og jeg vil derfor prøve å unngå å bli trukket for noe som egentlig ikke er representantivt for hvordan hun ser ut til vanlig. Greit nok, det er bare valpeshow, men jeg vil gjerne få forklart hvorfor hun ser ut som hun gjør likevel.

Edit: takk for svar alle fire!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok - kanskje litt seint ute jeg da, men det mest ryddige er å legge fram attesten til ringsekretæren før bedømmelsen av rasen starter. Jeg har løpt rundt med veterinærattest på lomma i tre år nå, og det er veldig forskjellig hva ringsekretær ønsker. Noen sier bare jeg skal ta den med inn når jeg kommer i ringen med hunden, andre tar den og legger den på dommerbordet etc. Jeg forsøker å gjøre minst mulig ut av attesten og tenker som Susanne at om dommeren ikke finner feilen selv - eller påpeker den - så er det jo ikke noe poeng å gjøre vedkommende oppmerksom på det iallefall.

Jeg har etterhvert sluttet å gjøre noe med attesten annet enn å ha den på innerlomma når jeg går inni ringen. Er dommeren interessert drar jeg den fram, er vedkommende uinteressert forblir også attesten i lomma :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg som ringsekretær får en attest, sjekker jeg hva den gjelder, og hvis dommeren påpeker "feilen" henviser jeg til attesten. Dommere liker ikke å se attesten pga at de ikke skal ha opplysninger om hvilken hund de bedømmer. I attesten står jo ofte både stamtavlenavn, kallenavn og eier, og mange vil ikke vite dette. Andre dommere legger ikke vekt på attester uansett.

Har selv en hund som fikk en hjørnetann trukket pga skade, men jeg har aldri hatt med attesten på utstilling og ingen dommere har trukket for dette. De spør som regel om tannen var veldig skadet, hvis de bryr seg i det hele tatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er det et veldig enkelt svar på dette spørsmålet, for det står i utstillingsreglene: Alle henvendelser til dommeren skal gå via ringsekretæren. Ergo forteller man ringsekretær at man har en attest, for eksempel før rasen begynner.

Men jeg er veldig enig med de som heller ser an attesten, og har den i lomma - ringsekretæren skal jo uansett være i nærheten når dommeren bedømmer hunden. La dommeren finne ut at det mangler tre tenner, eller at en testikkel er operert bort. Veterinærattest som forklarer at hunden har våteksem og slikt er jo heller ikke så nødvendige, da det er åpenbart at hunden ikke er spedalsk... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...