Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærattest på utstilling


Peers

Recommended Posts

Ja, tittelen sier vel det meste.

Jeg lurer på hvordan man går fram når man skal levere veterinærattest for å forklare "skavanker" på hunden på utstilling. Skal den leveres til ringsekretæren for man går inn før bedømmelse, eller er det en annen måte det skal gjøres på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt den til ringsekretær før jeg skal inn. Men da Vida stilte, så tok bare handleren med seg attesten og viste den når hu var til enkeltbedømming. Men han kjente dommeren, så blir kanskje anerledes da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har med originalen + en kopi. Og så sier du ifra til ringsekretæren litt før bedømmelsen om at du har en vet. attest for ... (hva det nå er). Hvis ringsekr. vil ha den - så gir du denne kopien.

HVIS dommeren virker som om at han/hun "bryr" seg om problemet (evt. sier noe) - så sier du bare at du har levert en vet.attest til ringsekretæren.

Eller du KAN gjøre dommeren oppmerksom på det idet du går frem for individuell bedømmelse. Men personlig så synes jeg ikke det er noen som helst vits å gjøre dommere klar over evt "ting" på forhånd, da.. Hvis de har en dårlig ringsekretær, OG ikke greier å oppdage det selv - neivel, synd for dem, liksom..

Men jeg følger med som en "hauk", da - slik at HVIS dommeren begynner å skravle om dette i forbindelse med skriving av kritikken så gjør jeg de begge oppmerksom på attesten min, da..

Men slike vet.attester pleier jo å bli ganske ignorert, da - hvis dommeren kan SE at det er en midlertidig feil, så er jo det greit, liksom.. (f.eks. arr, sår, klippet pels, etc)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med på begge deler og, gitt den til ring sekretær, og til dommer ved enkelbedømmelsen!

Jeg skal handle en Dverg Schnauzer i Bergen, som har mistet en tann, og der vil eier at jeg skal vente med å gi vet. attest til enkel bedømmelsen, jeg ville gitt til ringsekretær, så jeg er også interessert i hva dere andre mener..

Jeg tenker at det kanskje er greit å gi den til ringsekretær, ihvertfall, hvis det skulle være språkproblemer eller lignenede, nå er ikke det ett problem for meg i Bergen, men synes at det virker litt ryddigere.. :)

Hva sier dere?

Mener ikke å kuppe tråden, men det er jo det samme spørsmålet.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var skriver på bjerke for ørten år siden, ville ikke dommer høre snakk om attester gitt direkte til han. De skulle til ringsekretær på forhånd. Nå var han amerikaner, så ville jo ikke kunne lest en attest utsedt på norsk, men dog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar begge to. Jeg kan jo nevne hva saken gjelder; Norma ble, som noen vet, bitt av en hund for et par uker siden. Hun fikk betennelse i hele kroppen, og fikk derfor en antibiotikainjeksjon. Den har ført til at hun har fått en skikkelig hevelse i nakken, og halsen hennes ser mye større ut enn den er til vanlig. Tyrenakke... I tillegg har hun mistet litt pels over øyet hvor hun ble bitt, og har en del rifter og "hull" i nesa.

Dette ødelegger for helhetsintrykket, og jeg vil derfor prøve å unngå å bli trukket for noe som egentlig ikke er representantivt for hvordan hun ser ut til vanlig. Greit nok, det er bare valpeshow, men jeg vil gjerne få forklart hvorfor hun ser ut som hun gjør likevel.

Edit: takk for svar alle fire!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok - kanskje litt seint ute jeg da, men det mest ryddige er å legge fram attesten til ringsekretæren før bedømmelsen av rasen starter. Jeg har løpt rundt med veterinærattest på lomma i tre år nå, og det er veldig forskjellig hva ringsekretær ønsker. Noen sier bare jeg skal ta den med inn når jeg kommer i ringen med hunden, andre tar den og legger den på dommerbordet etc. Jeg forsøker å gjøre minst mulig ut av attesten og tenker som Susanne at om dommeren ikke finner feilen selv - eller påpeker den - så er det jo ikke noe poeng å gjøre vedkommende oppmerksom på det iallefall.

Jeg har etterhvert sluttet å gjøre noe med attesten annet enn å ha den på innerlomma når jeg går inni ringen. Er dommeren interessert drar jeg den fram, er vedkommende uinteressert forblir også attesten i lomma :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg som ringsekretær får en attest, sjekker jeg hva den gjelder, og hvis dommeren påpeker "feilen" henviser jeg til attesten. Dommere liker ikke å se attesten pga at de ikke skal ha opplysninger om hvilken hund de bedømmer. I attesten står jo ofte både stamtavlenavn, kallenavn og eier, og mange vil ikke vite dette. Andre dommere legger ikke vekt på attester uansett.

Har selv en hund som fikk en hjørnetann trukket pga skade, men jeg har aldri hatt med attesten på utstilling og ingen dommere har trukket for dette. De spør som regel om tannen var veldig skadet, hvis de bryr seg i det hele tatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er det et veldig enkelt svar på dette spørsmålet, for det står i utstillingsreglene: Alle henvendelser til dommeren skal gå via ringsekretæren. Ergo forteller man ringsekretær at man har en attest, for eksempel før rasen begynner.

Men jeg er veldig enig med de som heller ser an attesten, og har den i lomma - ringsekretæren skal jo uansett være i nærheten når dommeren bedømmer hunden. La dommeren finne ut at det mangler tre tenner, eller at en testikkel er operert bort. Veterinærattest som forklarer at hunden har våteksem og slikt er jo heller ikke så nødvendige, da det er åpenbart at hunden ikke er spedalsk... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...