Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærattest på utstilling


Peers

Recommended Posts

Ja, tittelen sier vel det meste.

Jeg lurer på hvordan man går fram når man skal levere veterinærattest for å forklare "skavanker" på hunden på utstilling. Skal den leveres til ringsekretæren for man går inn før bedømmelse, eller er det en annen måte det skal gjøres på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt den til ringsekretær før jeg skal inn. Men da Vida stilte, så tok bare handleren med seg attesten og viste den når hu var til enkeltbedømming. Men han kjente dommeren, så blir kanskje anerledes da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har med originalen + en kopi. Og så sier du ifra til ringsekretæren litt før bedømmelsen om at du har en vet. attest for ... (hva det nå er). Hvis ringsekr. vil ha den - så gir du denne kopien.

HVIS dommeren virker som om at han/hun "bryr" seg om problemet (evt. sier noe) - så sier du bare at du har levert en vet.attest til ringsekretæren.

Eller du KAN gjøre dommeren oppmerksom på det idet du går frem for individuell bedømmelse. Men personlig så synes jeg ikke det er noen som helst vits å gjøre dommere klar over evt "ting" på forhånd, da.. Hvis de har en dårlig ringsekretær, OG ikke greier å oppdage det selv - neivel, synd for dem, liksom..

Men jeg følger med som en "hauk", da - slik at HVIS dommeren begynner å skravle om dette i forbindelse med skriving av kritikken så gjør jeg de begge oppmerksom på attesten min, da..

Men slike vet.attester pleier jo å bli ganske ignorert, da - hvis dommeren kan SE at det er en midlertidig feil, så er jo det greit, liksom.. (f.eks. arr, sår, klippet pels, etc)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med på begge deler og, gitt den til ring sekretær, og til dommer ved enkelbedømmelsen!

Jeg skal handle en Dverg Schnauzer i Bergen, som har mistet en tann, og der vil eier at jeg skal vente med å gi vet. attest til enkel bedømmelsen, jeg ville gitt til ringsekretær, så jeg er også interessert i hva dere andre mener..

Jeg tenker at det kanskje er greit å gi den til ringsekretær, ihvertfall, hvis det skulle være språkproblemer eller lignenede, nå er ikke det ett problem for meg i Bergen, men synes at det virker litt ryddigere.. :)

Hva sier dere?

Mener ikke å kuppe tråden, men det er jo det samme spørsmålet.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var skriver på bjerke for ørten år siden, ville ikke dommer høre snakk om attester gitt direkte til han. De skulle til ringsekretær på forhånd. Nå var han amerikaner, så ville jo ikke kunne lest en attest utsedt på norsk, men dog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar begge to. Jeg kan jo nevne hva saken gjelder; Norma ble, som noen vet, bitt av en hund for et par uker siden. Hun fikk betennelse i hele kroppen, og fikk derfor en antibiotikainjeksjon. Den har ført til at hun har fått en skikkelig hevelse i nakken, og halsen hennes ser mye større ut enn den er til vanlig. Tyrenakke... I tillegg har hun mistet litt pels over øyet hvor hun ble bitt, og har en del rifter og "hull" i nesa.

Dette ødelegger for helhetsintrykket, og jeg vil derfor prøve å unngå å bli trukket for noe som egentlig ikke er representantivt for hvordan hun ser ut til vanlig. Greit nok, det er bare valpeshow, men jeg vil gjerne få forklart hvorfor hun ser ut som hun gjør likevel.

Edit: takk for svar alle fire!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok - kanskje litt seint ute jeg da, men det mest ryddige er å legge fram attesten til ringsekretæren før bedømmelsen av rasen starter. Jeg har løpt rundt med veterinærattest på lomma i tre år nå, og det er veldig forskjellig hva ringsekretær ønsker. Noen sier bare jeg skal ta den med inn når jeg kommer i ringen med hunden, andre tar den og legger den på dommerbordet etc. Jeg forsøker å gjøre minst mulig ut av attesten og tenker som Susanne at om dommeren ikke finner feilen selv - eller påpeker den - så er det jo ikke noe poeng å gjøre vedkommende oppmerksom på det iallefall.

Jeg har etterhvert sluttet å gjøre noe med attesten annet enn å ha den på innerlomma når jeg går inni ringen. Er dommeren interessert drar jeg den fram, er vedkommende uinteressert forblir også attesten i lomma :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg som ringsekretær får en attest, sjekker jeg hva den gjelder, og hvis dommeren påpeker "feilen" henviser jeg til attesten. Dommere liker ikke å se attesten pga at de ikke skal ha opplysninger om hvilken hund de bedømmer. I attesten står jo ofte både stamtavlenavn, kallenavn og eier, og mange vil ikke vite dette. Andre dommere legger ikke vekt på attester uansett.

Har selv en hund som fikk en hjørnetann trukket pga skade, men jeg har aldri hatt med attesten på utstilling og ingen dommere har trukket for dette. De spør som regel om tannen var veldig skadet, hvis de bryr seg i det hele tatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er det et veldig enkelt svar på dette spørsmålet, for det står i utstillingsreglene: Alle henvendelser til dommeren skal gå via ringsekretæren. Ergo forteller man ringsekretær at man har en attest, for eksempel før rasen begynner.

Men jeg er veldig enig med de som heller ser an attesten, og har den i lomma - ringsekretæren skal jo uansett være i nærheten når dommeren bedømmer hunden. La dommeren finne ut at det mangler tre tenner, eller at en testikkel er operert bort. Veterinærattest som forklarer at hunden har våteksem og slikt er jo heller ikke så nødvendige, da det er åpenbart at hunden ikke er spedalsk... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg Elsker Helsitar, men bruker nå den fra Hooks pga pris. Ikke så holdbare som de dyre, men gøy med ny vest innimellom  
    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...