Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst?


¤Silje¤

Recommended Posts

Har en hannhund på litt over 10 år som den siste tiden har endret adferden sin til det negative. Han har alltid vært vant med å være alene hjemme en arbeidsdag\skoledag, det har aldri vært noen problemer med dette, han har vært rolig hele tiden mens vi har vært borte, ikke oppført seg forstyrrende i det hele tatt.

Vi har og en tispe på 10 mnd., og det er her problemet ligger. Hver en eneste gang jeg eller sambo skal ut med henne, så tilter hannhunden fullstendig. Hvis jeg eller sambo blir igjen inne så går det stort sett greit, men blir han helt alene så hyler han og bjeffer helt til vi kommer inn igjen. Skjønner ikke helt hvorfor han oppfører seg slik, vi har vært veldig nøye med å ha hundene hver for seg for å unngå slike problemer.

I går f.eks brøt han seg ut av buret mens jeg var ute med tispa og sambo var på jobb. Det er et stålbur så det skal litt til for å få det opp. Han har gjort dette før, så jeg sjekka "låsen" på buret sikkert 10 ganger før jeg gikk ut.

Noen som vet hva det kommer av, hva jeg kan gjøre for å få det tilbake til normalen? Veldig irriterende dette her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden han bryter seg ut av buret så ville jeg vurdert å droppe det. Hvis han er så iherdig så er det en meget stor fare for at han kan skade seg selv i forsøket.

Så, du sier han er 10 år, har dere hatt en full helsesjekk på ham etter at han har begynt å endre adferd? Der tror jeg at jeg ville ha startet uansett. Hvis adferden startet helt samtidig som dere fikk den nye hunden, så ligger det nok her som du sier- men, ofte så overser folk at det faktisk er noe fysisk galt med hunden og tror endringen skyldes andre ting- som f.eks. en ny hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden han bryter seg ut av buret så ville jeg vurdert å droppe det. Hvis han er så iherdig så er det en meget stor fare for at han kan skade seg selv i forsøket.

Så, du sier han er 10 år, har dere hatt en full helsesjekk på ham etter at han har begynt å endre adferd? Der tror jeg at jeg ville ha startet uansett. Hvis adferden startet helt samtidig som dere fikk den nye hunden, så ligger det nok her som du sier- men, ofte så overser folk at det faktisk er noe fysisk galt med hunden og tror endringen skyldes andre ting- som f.eks. en ny hund.

Tror ikke vi kommer til å droppe buret, buret har vi alltid brukt og det er kun de siste to ukene han har gjort dette, 2 ganger. Får heller prøve å finne en løsning slik at han ikke kommer seg ut. Han liker seg godt i buret og logrer med halen og går villig inn dit. Han takler bare ikke det å være alene lengre av en eller annen grunn.

Har ikke hatt full helsesjekk nei, det har gått så raskt de to siste ukene omtrent. Det startet ikke samtidig som vi fikk den nye hunden, vi har hatt henne siden juli 07 og det er som sagt de to siste ukene at han har oppført seg slik. Han virker frisk og rask, men det kan selvfølgelig være noe som vi ikke kan merke som feiler han. Blir nok tur til vet'en om dette gjentar seg. Men han gjør ingenting når han kommer seg ut av buret, ødelegger ingenting, bare legger seg i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det bare er buret han ikke takler, så er det vel ingen grunn til å fortsette med å ha han der? Når han likevel ikke ødelegger noe?

Hva med å prøve å ha han løs nestegang, og se hva som skjer. Kanskje løsningen er så enkel at han rett og slett ikke vil være i bur lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ikke til å droppe buret bare fordi han av en eller annen grunn nå i to uker, av sitt ti år lange liv, ikke "gidder" å ligge i bur. Har hatt han løs før, og det har kun endt opp med ødelagte møbler, matvarer som er rast ut av kjøkkenskapene og søppel overalt. Er kun de gangene han har brutt seg ut at han ikke har ødelagt noe.

Tror rett og slett grunnen til at han holder på slik er fordi han føler seg oversett. Han har fått litt lite oppmerksomhet i det siste pga trening av den andre bikkja, flytting og at sambo har gått over i ny jobb. Han har hatt tendenser før til å ødelegge ting og gjøre ting som han vet er galt når han har fått lite oppmerksomhet.

Det er ikke buret han ikke takler, det er at han takler ikke å være alene lengre. Om så jeg går ut med tispa for en liten tissetur, og han er løs på stua, så hyler og bjeffer han like mye som han gjør i buret når jeg tar henne ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver: "Tror rett og slett grunnen til at han holder på slik er fordi han føler seg oversett. Han har fått litt lite oppmerksomhet i det siste pga trening av den andre bikkja, flytting og at sambo har gått over i ny jobb. Han har hatt tendenser før til å ødelegge ting og gjøre ting som han vet er galt når han har fått lite oppmerksomhet."

Da har du jo svaret selv?

Mer oppmerksomhet, mer trening, etablering av fastere rutiner igjen på det nye stedet kan kanskje virke.

Og siden det hørtes ut som han har ødelagt mye hjemme tidligere når han har ligget uten bur, så har du kanskje en hund som faktisk ikke føler seg TRYGG når han er alene hjemme - trygge hunder over valpestadiet, iallefall alle de vi har hatt i hus her, har aldri hatt behov for å ødelegge noe som helst.

Burbruken har kanskje passivisert hunden sånn at det har gått bra å være alene hjemme. Men når små ting endrer seg - som disse endrede rutinene du skriver om, så kanskje det kan tippe?

Alder har også sitt å si - noen eldre hunder, som kanskje ikke har vært av de mest "bombesikre" i mentaliteten, kan bli mer usikre når alderen melder seg. Har kanskje med kroppslige forandringer å gjøre, at det blir det lille ekstra som gjør at den sikkerheten de har opparbeidet seg ikke "fungerer" lenger.

Så er det dette med den andre hunden: Kanskje den eldste hunden har knyttet seg mer til henne, i takt med de endrede rutinene eller at hun har vært der så lenge. At dere da ALLE sammen forsvinner, kan bli det som får ting til å tippe over - igjen "dråpen" etter øvrige endringer kanskje.

Øk på med trening og rutiner, og se om ikke det gjør terskelen høyere for å reagere igjen - det er nå det jeg ville gjort (pluss at jeg aldri ville hatt en hund i bur som voksen uansett da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kankje han føler at han må passe på tispa?

En hannhund jeg kjenner fikk en enorm papapfølelse da det kom en ny valp i huset.

Er det noe å tenke på eller?

Det kan være, han har alltid vært veldig knyttet til henne, men synes dette her er litt ekstremt :) Men man vet jo aldri.

Du skriver: "Tror rett og slett grunnen til at han holder på slik er fordi han føler seg oversett. Han har fått litt lite oppmerksomhet i det siste pga trening av den andre bikkja, flytting og at sambo har gått over i ny jobb. Han har hatt tendenser før til å ødelegge ting og gjøre ting som han vet er galt når han har fått lite oppmerksomhet."

Da har du jo svaret selv?

Mer oppmerksomhet, mer trening, etablering av fastere rutiner igjen på det nye stedet kan kanskje virke.

Og siden det hørtes ut som han har ødelagt mye hjemme tidligere når han har ligget uten bur, så har du kanskje en hund som faktisk ikke føler seg TRYGG når han er alene hjemme - trygge hunder over valpestadiet, iallefall alle de vi har hatt i hus her, har aldri hatt behov for å ødelegge noe som helst.

Burbruken har kanskje passivisert hunden sånn at det har gått bra å være alene hjemme. Men når små ting endrer seg - som disse endrede rutinene du skriver om, så kanskje det kan tippe?

Alder har også sitt å si - noen eldre hunder, som kanskje ikke har vært av de mest "bombesikre" i mentaliteten, kan bli mer usikre når alderen melder seg. Har kanskje med kroppslige forandringer å gjøre, at det blir det lille ekstra som gjør at den sikkerheten de har opparbeidet seg ikke "fungerer" lenger.

Så er det dette med den andre hunden: Kanskje den eldste hunden har knyttet seg mer til henne, i takt med de endrede rutinene eller at hun har vært der så lenge. At dere da ALLE sammen forsvinner, kan bli det som får ting til å tippe over - igjen "dråpen" etter øvrige endringer kanskje.

Øk på med trening og rutiner, og se om ikke det gjør terskelen høyere for å reagere igjen - det er nå det jeg ville gjort (pluss at jeg aldri ville hatt en hund i bur som voksen uansett da).

Håper at det "bare" er det jeg tror det er i forhold til oppmerksomhet. Vi har bodd på dette stedet, i samme leilighet og faktisk, i 2,5 år tidligere så han er kjent her. Men han trenger jo uansett tid til å falle til ro, og det har han fått.

Blir mer trening med han fremover, hjelper ikke det så vet jeg ikke.. Han har vært mye syk de siste årene, som igjen henger sammen med det at han begynner å dra på årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ti år er jo ikke gammelt i seg selv. Men alder, samt at du skriver at han har vært mye syk, og at han kanskje ikke har vært blant de aller stødigste (?) i forhold til å være alene... det kan jo virke inn.

Noen hunder blir "bedre" når de er eldre over mot gamle, de blir sikrere, mer erfarne, og regner med at de fikser det meste. Andre hunder jeg har kjent, kan bli mer tullete og usikre - uten at det egentlig er noen "grunn". De tåler bare mindre, rett og slett. Så kanskje hunden din er der? Men det er jo synd på ham - at han blir sånn nå.

Du får gjøre det du kan ut fra veterinærsjekk og finne på ting som gjør at han også føler seg ivaretatt, og ikke bare den som må "være igjen" når den unge hunden får være med ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, min ide om å droppe buret har ingenting med hvorvidt bur i seg selv er en god eller dårlig ide. Tanken min var kun at det kan være risikabelt å bruke det mens han "oppfører" seg slik han gjør nå. Med tanke på at det faktisk kan medføre skade på ham selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ti år er jo ikke gammelt i seg selv. Men alder, samt at du skriver at han har vært mye syk, og at han kanskje ikke har vært blant de aller stødigste (?) i forhold til å være alene... det kan jo virke inn.

Noen hunder blir "bedre" når de er eldre over mot gamle, de blir sikrere, mer erfarne, og regner med at de fikser det meste. Andre hunder jeg har kjent, kan bli mer tullete og usikre - uten at det egentlig er noen "grunn". De tåler bare mindre, rett og slett. Så kanskje hunden din er der? Men det er jo synd på ham - at han blir sånn nå.

Du får gjøre det du kan ut fra veterinærsjekk og finne på ting som gjør at han også føler seg ivaretatt, og ikke bare den som må "være igjen" når den unge hunden får være med ut.

Nei 10 år er ikke så gammelt, han har vært en utrolig sprek hund for alderen, men de 2 siste årene har han vært mye plaget, spesielt med magen og tarmsystemet. Det er nok som du sier at enkelte hunder blir mer tullete og usikre med alderen, og at han er en av disse hundene. Får tvinge denne samboeren min, som egentlig er den som eier bikkja, til å være litt mer engasjert når det gjelder hundene, så begge to får nok stimuli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...